Hammer

Basecamp vil jeg tro?

La faktisk merke til at det hadde skjedd på mitt også etter en uke i femundsmarka her for ikke lenge siden.

Med "pop" produkt så tenker jeg på produkter og merker som primært er laget for at folk skal se "sporty" og "sunn" ut i by bildet. Ofte så så blir også disse produktene brukt av firmaer som ønsker å assosiere seg med sunnhet og merkevaren. Billig Kina greie er en annen diskusjon.

Hei, En skikkelig god dunjakke er utrolig behagelig å ha med seg på tur på vinteren. Det være seg en dagstur også. Rett og slett for at det er mindre å dra på, man kan enkelt hive på seg jakka utenfor skall jakken ved en kort rast. Helt klart å anbefale. Fikk overtalt fruen i huset til å investere i dette for en del år siden, og hun skjønte plutselig hva jeg mente. Nå trenger det ikke nødvendigvis og være veldig dyr dunjakke for å være en bra dunjakke. Det er mye på outlet og div super tilbud ute til enhver tid. Og det er mange gode, pent brukte dunjakker til salgs også. Se etter jakker hvor mye data er oppgitt om jakken, dunsspenst, etisk dun etc etc. Det finnes dessverre en del "pop" produkter som primært er laget for de som skal vise naboen at man er masse på "tur" og har fænsy "friluftsklær". Har selv noen produkter fra slike produsenter gjennom profilklær mottatt gjennom jobber. Skuffende, spesielt med tanke på pris.

ikke for å spore helt av, men har sett på disse jeg også. Men jeg lurer på tykkelsen, jeg har en Exped 7 som jeg bruker nå, og ser Therm-a-rest er 0.7cm tynnere. Er det noen som har erfaringer med begge to som kan komme med tilbakemelding? Til sammenligning har jeg sett på Exped Synmat UL 7LW denne har rating ganske likt Xlite. Og er da oppgitt til å fungere ned til 3-4 minus grader.

Hei, Hvordan føles det å gå alene på tur i skogen etter mørkets frambrudd? Er det ubehagelig også, eller er det kun etter du har kommet til ro og skal sove i teltet? Redsel får du has på ved å oppsøke problemet, etter flere gode opplevelser så innser kroppen at dette er jo ikke noe å være redd for. Jeg har siden jeg var liten vært ubekvem med å bevege med i skogen når det er mørkt, har hele tiden følt at det er noen rett bak ryggen min. En slik ekkel følelse som sikkert flere her inne kan kjenne seg igjen i. Men etter å ha vært på mange kveldsturer alene i marka med hodelykt så føler jeg ikke på samme redselen lengere. Slet også en periode med og "ligge på vakt" hver natt i telt. Dette har også etter mange ute netter roet seg drastisk ned. Hender seg jeg får tilbake slag en kveld eller to, men da slår fornuften redselen/angsten. Det er litt pussig at kroppen setter seg selv i alarm beredskap "uten grunn" slik at vi blir redde og får angstanfall. Men, er man bevist det, og bruker "riktige" framgangsmåter så klarer man å få has på det meste. Lykke til. Les i de postene som er linket til over her, så får du nok mange gode forslag.

hmm. kanskje jeg skal prøve det på en ukes tur om ikke lenge.

Det er vel også mulig å se lokasjonen en "snap" er sendt i fra. Dog ikke veldig nøyaktig. Hadde en runde med politiet etter en konsert for en tid tilbake hvor en jente ikke kunne gjøre rede for seg, og hadde mange "svarte hull" fra kvelden. Hun manglet noen eiendeler, så vi gikk jeg en runde med politiet på natten rundt på konsertområdet for å finne lokasjonen som snapchat viste hun hadde sendt bilder og meldinger fra. Ikke akkurat noe jeg ville lagt min lit til som nødpeile utstyr.

Fruen her i huset er skikkelig frossen av seg. I fjor høst brukte hun vinterposen min på høsttur. Vi hadde riktig nok noen få blå grader, men jeg sov godt i 3-sesong posen min. Hun er primært med på turer på sommeren, til nød en tur på høsten. Og har investert i Warmpeace Viking 900. Vi har hatt et par netter inn på den blå siden etter hun kjøpte den. Og den har stort sett vært varm til henne (mistenker at de nettene hun har vært litt kjølig er pga. litt lite mat, å ikke bruk av hetten på posen). Den har t-limit på -14, og en t-comfort (som er den du bør forholde deg til) som er -7. Med andre ord, skal du ha en pose du kan bruke litt inn på vinter halvåret, så ville jeg nok sett på en pose som er betydelig varmere. @Sovjetunionen viser for eks til Viking1200 som @Tessatroll har gjort en test av. Sistnevnte er på vei over grønnland nå, og vil tro hun har en og annen tilbakemelding å komme med på varme soveposer etter den turen også. Forøvrig så er min opplevelse av soveposer at dunpose ofte blir "kaldere" når den først blir kald. Det har nok noe med at man begynner å krølle seg sammen når det først begynner og bli kaldt og komprimerer duna enkelte plasser. Utover det, så foretrekker jeg dun. Er jeg på tur i grenseland, så tar jeg med en jervenduk e.l. som sikkerhet. På vintertur med pulk, så utgjør ikke denne noe uansett.

Brukte du lang tid?

Så vidt jeg kan skjønne. (husker ikke detaljert åssen de ser ut på Hilleberg og Fjellreven) Etterhvert som teltet begynner og "legge" seg så vil bardunen sakte glid nedover på festet til den til slutt står å butter i teltduken i nedre innfesting (pga.av nedre del av teltet vil være nærmere teltpluggen en øvre del). Da har man mistet barduneringsfeste i øvre del av teltet, og teltet vil da legge seg lettere.

Morro lesing. Krangling på hvorvidt duken holder tett for vær og vind, og at den er glatt. Henviser til vindtest der stengene kollapser, og duken inkl. bardunfester holder like godt. Jeg skal innrømme at jeg også har et slikt SL telt, kun brukt det noen få netter og har nada bakgrunn for å mene verken det ene eller det andre. Dog ikke hatt noe problem med glatt bundduk. Har hatt en natt i særs skrått terreng. Men jeg har bitt meg merke i at Helsport oftere bruker to bardun fester i duken hvor det er festet en bardun med løkke som man da fester i bakken. Etter og jobbet med konstruksjonsteknikk for mange år siden, så sitter jeg på litt kunnskaper om kraftfordeling på og i konstruksjoner samt litt forskning hjemme i kveld, så kan jeg ikke skjønne annet enn at akkurat denne konstruksjonen ikke akkurat gjør underverker for å holde et telt oppreist ved sterk vind. Ser denne løsningen også er på SL teltet mitt. Noe jeg absolutt ikke er bekvem med. Apropos Helsport teltet i vindtesten linket til over her la seg ned ved 60km/t. Så finnes det ikke bardunfeste i øvre del av teltet, som ville ha stabilisert det betraktelig. Er ikke imponert, men er betydelig mer skuffet over Rogen, som har en mer selvstående konstruksjon. Forøvrig så er Reinsfjell 2 SL vindstabilt til 90km/t, og kollapser ved 110km/t. test gjort av outdoor magazine, lik de som er linket til over her. står stabil ved full storm, kollapser da i overgangen sterk storm til orkan.

innterteltet er på hele tiden. har ikke footprint. pakker teltet i posen som følger med. Har stengene og pluggene for seg selv i den posen som var med.

Har aldri klart å finne den outlet greia på siden deres jeg. Forøvrig så synes jeg det er en elendig hjemmeside. Fant outleten hehehe

Enig! Har flere "top notch" jakker som skal være såkalte "pustende og vanntette". Skal innrømme at det ofte hender seg at jeg står å funderer på om jakken er blitt våt fra ut siden, eller fra innsiden. Vurderer faktisk å ha med slikt oljehyre på en tur i høst i stede for å bruke de der "pustene og vanntette" klærne.

Takk for fine tilbakemeldinger

Etter en diskusjon på Praten i fjor vår/sommer, ble det ymtet fram fra flere at det hadde vært hyggelig med et treff ikke bare for voksne, men også barn. Etter litt diskusjon ble det @Imp som var så heldig å bli "tvunget" til å være primus motor for dette første Fjellforum barnetreffet, som ble arrangert i Rondane i september i fjor. Og det ble umiddelbart en suksess, på tross av at det ikke var flere enn fem barn påmeldt, så var det liten tvil om at alle hadde en fin helg og fått nye turvenner (seks voksne meldte sin ankomst). Det ble ytret et ønske om å følge opp dette treffet ganske umiddelbart. Og 25 -27 August 2017 var datoene som ble fastsatt. Det ble bestemt at årets tur skulle legges til Storrvatnet i Dovrefjell. Ikke langt unna Haverdalssætra. Storrvatnet er et vann som er demmet opp og som ligger ca. en kilometer i fra veien inn til Haverdalsseter. Ca. 5 timer fra Oslo, 4 timer fra Trondheim og en 3-4 timer fra sunnmøre/møre. Med andre ord, en plass hvor mange kan komme til. Fredag ble bilen pakket med turutstyr, bamser, sekker, en 2-åring, en 5-åring, fruen i huset og undertegnede. I godt driv sørover fra Trondheim ble far sulten, og insisterte på en stopp på Støren for en matbit. Der tok far en titt i bagasjerommet ettersom han hadde en litt uggen følelse på at noe manglet. For de av dere som fulgte litt med i tråden for barnetreffet i fjor, så husker dere kanskje at far og datter ble sendt på tur med familiens gamle bil (Den andre bilen ventet på reg.reim skifte, og ble anbefalt å ikke dra på langtur). Den gamle bilen ville også ha ny reg.reim fant den ut. Så da tok den å røk reg.reimen sin. Konklusjonen ble da full stopp, og timene gikk. Men vi kom oss på tur! (og motoren berget). Denne gange skulle det heller ikke gå som planlagt. Etter sommerens "langtur" hadde ikke stangen og pluggene til lavvoen blitt pakket i posen (jeg velger å si at dette er mor sitt ansvar). Så, nå var vi på Støren med lavvo, uten stang og plugger! Skulle vi snu og kjøre tilbake til Trondheim og havne mitt rush, vei arbeid osv? Og komme fram til Storrvatnet lang ut på kvelden/natten, eller var det andre muligheter? Far fikk fylt på litt blodsukker, mens mor tok noen telefoner til ymse Lavvo utsalgssteder på veien ned til Dovre. Dessverre lite hell! Måtte vi virkelig snu og kjøre hjem igjen? Grøseth Sport AS vet dere! Der var det en kar som mente det var for ille at turen skulle bli ødelagt av en manglende lavvo stang! "Kom innom så skal dere få låne en lavvo i helgen!" ..... Hørte vi riktig!? Skulle vi få låne en lavvo i fra en butikk? Vi kjørte til Oppdal, og innom G-sport og fikk lånt en Lavvo. Ikke skulle de ha en krone for det heller. Virkelig en snill sjel som var på jobb denne helgen! Da var det bare å komme seg ned til Dovre og svinge av opp mot Haverdalsseter. Turen gikk fint nå. (bortsett fra litt krangling i baksetet om hvem som skulle se på dvd, og hvem som skulle se på Ipad.) Etterhvert som vi kjørte opp lia, ble kranglingen mindre, og det var mer å se på for ungene. I det vi kjørte gjennom den nye bommen som holder på å monteres, så var det jaggu "Hippie Kyr" som stod og så dumt på oss. Langhåra karer og fruer med store fine horn. 2-åringen ble begeistret for de store sau/kuene som stod ved veien der. Var slettes ikke sikker på om de sa "mø!" eller om de sa "bææ". Vi kjørte videre innover fjellet på støvete grusveier. Fjellet var fylt med jegere som stod med kikkerter for å se etter rein. Vinden hadde snudd noen dager tidligere, så reinen var på flytting nordover. Vi svingte innom den bemannede bomstasjonen på fjellet og kjøpte et fiskekort i samme slengen. En hyggelig eldre herremann som kunne fortelle at det stort sett var lite folk i dette området, men under jakten er det mye folk i fjellet. Dette var det lite tvil om, ganske så befolket område. Vi kjørte forbi flere større camper med jegere. Vi skulle heldigvis lengre inn enn det jegerne hadde lov til å kjøre. Vel framme ved avtalt parkering, hadde @Elisabethsk og ungene allerede parkert og var i gang med å tømme bilen for utstyr. Vi var vel på plass ved parkeringen i 19:30 tiden. Like etterpå kom @David S.susende også. Han hadde vært i område i mange timer allerede og sett seg rundt. Vi viste at @Rolf_E og kompisen med sine to barn kom til å ankomme en del senere på kvelden. Sekkene ble pakket og 7 stk begynte å labbe avgårde fra parkeringen. Et virkelig fint skue i det vi kom over kammen og fikk se Storrvatnet. Etterhvert kom skumringen, og i samme draget var vi kommet fram til det vi mente var en fin leirplass med god plass til flere telt. Vi gikk over demning, fikk vandret over "elven" og la oss til på sør øst siden av vannet. Det ble litt bal å få satt opp en lavvo på "steingrunn" som man heller aldri hadde sett før. Det hjalp heller ikke og ha to særs sure og trøtte unger som krevde sitt. Men far fikk assistanse av David S. så ble det omsider mulig å få lagt ungene. Ikke lenge etter kom det fire skikkelser ruslende ut av mørket, det var @Rolf_E og kompisen med sine unger som kom ruslende i 23-tiden. De fikk satt opp sine telt, og ungene la seg til å sove ganske fort. Dette var deres første tur på fjellet! David.S, Elisabethsk og undertegnede tok en ekstra tur til bilen for å hente litt ved og de tingene vi ikke fikk med inn på første tur. Det blir fort litt utstyr når man har med seg unger på tur, spesielt når mor i huset går med bæremeis med minstemann. Ikke veldig lenge etter andre runde, tok også de voksne følge inn i drømmeland. Det var en skikkelig kald natt, tydelig at sommeren er på hell, og det var kald og rå luft fra nord som kom drivende. Lørdags morgen stod vi opp til strålende solskinn. Det var ikke en sky på himmelen! Og for et flott område! Etter en natt et lite stykke inn på den blå delen av graderstokken tinte rim rask av teltduker, og vi kjente at solen varmet godt. Man er gjerne opp 2-3 time tidligere når man er på tur med unger, enn hva far normalt sett ville ha vært på tur alene. Men det er godt å få med seg morgen solen. Det er et magisk fint lys tidlig på morgenen. Bare så synd at et utpreget "B"-menneske som far i huset er (forsåvidt resten av familien også), så sjeldent får med seg disse stundene. Det ble anlagt et felles frokostområde mellom teltene. Duften av Egg og bacon spredde seg raskt over området. Kaffe ble kokt, og en lang frokost ble fortært. Ungene hadde en kjapp hilse runde, før de var over alle hauger og utforsket alle krinkler og kroker. Aldersspennet på denne turen var fra en kar som fylte 2-år like over helgen, til en kar på 11 år. De voksne slappet av på "kjøkkenet" og nøt solen og fjellet med opp til flere kopper kaffe. Far hadde observert en utedo ved hytten som lå i den sørlige enden av Storrvatnet. Det var en jeger som var innlosjert der som det ble slått av en prat med. Han hadde en litt sen oppstart denne morgenen. Jobbet som lærer, og hadde hatt en skoleklasse på tur i området tidligere i uken, nå var han på jakt. En hyggelig herremann med mye lokal kunnskap om området- Han fortalte blant annet om flere fangstgroper som ligger opp i området. Far fikk tildelt kart, og instruksjoner om hvor vi kunne finne de, og hvilke som var godt bevart. Utedoen, den fikk vi også bruke. Datteren i huset var ikke så fornøyd med akkurat det. Hun liker ikke utedo, foretrekker å gjøre sitt bak en stein, eller i skogen. Ja ja, hun om det. Vi andre var iallfall fornøyd med tilgang på do. I tillegg så hadde det dukket opp et skikkelig eventyr med å lete opp fangstgroper. Både barn og voksne monterte fiskestenger. Far hadde fått informasjon om at vannet var overbefolket av Røye, men at denne skulle være vanskelig å få på stang. Tidligere i uken hadde det blir tatt opp i mot 100 røyer på tre garn. Vi så svært lite til det at vannet var overbefolket av fisk. Nå øker jo ikke unger som løper rundt å hoyer og kaster stein i vannet akkurat sjansen for å få fisk. Gleder meg til den dagen de kaster en stein rett i hue på en stor og fin ørret! Har det noen gang skjedd egentlig? Eldgammel fangstmetode? Vel, vi fikk iallfall bekreftet at Røyen var vanskelig å få på stang. Så det stemte godt! Etter mye leking, fisking og avslapping ble det inntatt lunsj, samtidig som de eldste ungene fikk forklart og øvd litt på bruk av kart og kompass. Deretter pakket vi 2-åringen, litt vann og kjeks/sjokolade i bæremeisen. Så var det å følge kompass kurs mot den store fangstgraven som skulle være mer eller mindre helt inntakt. De eldste gutta sprang først med kompass og kart, mens resten fulgte like etter. Litt leting ble det før vi omsider gikk oss på den store gropa. 17x2 meter og 2 meter dyp. Her ble det forklart litt om hvordan disse ble brukt i gamledager, vi prøvde å se om vi fant "skyttergravene" hvor fangstmennene stod bak. Så bars det videre opp i lia for å finne noen av de mindre fangstgravene. Dette var jo like spennende for de voksne som for barna. Vi stod mer eller mindre på gravene uten å se de. Men når vi først fant de, var det veldig enkelt å se hvor de lå. Etter en litt lengre rast ved to av de små fangstgravene, var ungene fast bestemt på at de skulle opp på toppen av fjellet vi var ved. Vi klatret opp steinura. Og hva finner vi der? Enda en "skatt" Her ligger det beinrester etter hva som trolig har vært en rein engang i tiden. De neste timene inneholdt mye snakk om de beinrestene, og dyret som hadde død. Ikke lenge etterpå så fant vi en helt inntakt (dessverre tom) øl, eller brusboks som var veldig mange tiår gammel. Far liker egentlig ikke å finne spor etter folk i fjellet, men denne var det faktisk litt sjarm over. Når steinura endelig var beseiret og toppen var i sikte ble vi belønnet med virkelig god utsikt. Snøhetta reiser seg i horisonten, og det var klart fint vær i alle retninger. Men nå var det tydelig at det hadde vært en strabasiøs tur for de små føttene som var med. De voksne begynte også å kjenne på hungeren etter middag. Kompassene ble stilt inn mot leir, og vi gikk tilbake for å begynne og lage mat, ordne klart bål og ikke minst finne fram lørdags godteriet. Det ble en skikkelig kosekveld. Ungene ville absolutt ikke at dagen skulle ende, men til slutt så hadde alle krøpet i soveposene sine og sovnet raskt. De voksne samlet seg rundt bålet og nøt stillheten. Det er utrolig koselig med unger på tur, men det er jaggu godt når de har lagt seg også! Litt fisking ble det også ut på kvelden. En stoooor hvit stein hvor det poppet fram unger. en etter enn Søndag startet med sol fra klar himmel, men med en litt sur vind. Rolf_E og kompisen var godt i gang med å pakke sammen i det far krøp ut av lavvoen. De hadde en lang kjøretur foran seg. Vi takket for turen! Resten av turfølge begynte etterhvert å samle seg på "kjøkkenet" og på nytt la duften av Egg og Bacon seg som et teppe over Storrvatnet. Stort sett bare slaraffen liv i dag. Ungene leket og fisket, mens de voksne slappet av, pakket og fisket litt. Fruen i huset tok en runde med den lille sekken til bilen, mens vi andre slappet av. Det var blitt betydelig mindre folk i fjellet i dag enn det var i går. Tydelig at mange jegere har fulgt etter dyrene. Vi så vel ikke en sjel i dag (bortsett fra naboene vi hadde fått i løpet av lørdag) før godt utpå dagen når det kom et turfølge gående opp i fra Haverdalsseter. I 14 tiden ble camp revet og vi begynte å rusle tilbake til bilen. Det å ha med unger på tur gjør at man må være forberedt på det meste. Enkelte kan slå seg helt vrang, nekte å gå, de kan bli syke, og et eventyrlystent barn kan fort skade seg. Denne gangen fikk vi et astmaanfall i turfølget like før vi skulle til å vandre tilbake til bilen. Heldigvis er man jo forberedt og barn fikk medisin, mens de voksne tok sekk og vekt. Da gikk jo turen likevel fint. Det er virkelig morro å se at de andre ungene også tar i et tak om nødvendig. En storebror som virkelig imponerte, med tung sekk dro han fra alle og var førstemann til bilen, mens en ny turvenn slo følge med vennen sin som ble syk. Når vi var kommet fram til bilen hadde medisin gjort sitt og alle var i godt gammelt slag igjen. Bilene ble pakket, og det ble sagt hadet og takk for turen denne gang. Snuten ble vendt mot sivilisasjonen og mange nye minner, opplevelser og venner ble skapt. 5-åringen sovnet fort i bilen. Første kommentar når hun våknet etter en liten time "Kan vi dra på tur med disse familien igjen snart? neste helg kanskje?". Og mandag kveld hørtes det fra soverommet til dattera som lekte med dukkene sine " .... vi skal på fjelltur skjønner du, da må vi ha på ordentlig klær når vi skal gå i fjellet ...". Tror verken far eller andre trenger doktorgrad i barnepsykologi for å skjønne at dette har vært en suveren helg! Full klaff med trivelig selskap, godt vær, spennende og fint område. Takk for Turen! håper flere har anledning til å bli med neste gang. Litt bilder:

Ser ut til at værgudene er på din side ved en tur til for eks. Glittertind. Kan jo snu mange ganger før helgen, men pr.nå så er det sol og lite vind. Bare for å kaste ut et forslag.

Chairkit til Exped er en gode som er med bestandig på tur. Brukes som "laken" på madrassen. Veldig genialt om man bli værfast i teltet. Behagelig å reise opp ryggen og lese bok, lage mat eller bare å sitte å slappe av. et must for meg når jeg er på tur iallfall. Blir fort ødelagt i kroppen om jeg ikke har denne luksusen. Ikke noe å tvile på, bare å handle.

Har ikke brukt denne mange ganger. Men de få gangene jeg har brukt den, så har jeg fyrt som i en vanlig ovn. Tent opp med fliser og fylt på med større etterhvert som det har blitt en fin glodhaug. Da blir ovnen rødglødende til slutt Desto høyere pipe du har, desto mindre sjanse for glør som kommer ut av pipen. Forøvrig så er det vel en "netting kopp" på enden av pipen som tar det meste av glør. Ovnen holder ikke lenge på varmen. Så når det slukner ut, så blir det fort kaldt.

Bumper opp denne igjen. Er vel ikke så veldig lenge til nå. Fin mulighet for både barn og voksne og få ny turvenner.

Enig! Minst mulig å dra på, minst mulig søppel. Har bestandig med en skvett "wilderness wash" just in case, både som håndvask, kroppsvask og oppvask. Men stort sett så er det mose å vann her i gården også.

Da er turen gjennomført. Og vi endte med å bruke tøybleier på minstemann på dagtid, og engangsbleier på nettene. Han reagerte ikke noe på tøybleier kontra engangsbleier, så det var bare greit. Når sekkene var som tyngst delte jeg og en kompis på å bære han på skuldrene. Når vi fikk spist opp litt vekt så fikk han henge i bæresele på mor som da hadde en ganske lett sekk, så det ikke skulle bli for tungt. Var en fin løsning. Ellers så fikk vi alle 4 sesongene med vær. Men alle var stort sett tørre, og varme. Avsluttet 6 dager med 3 knallfine varme sommerdager med bading i iskalde fjellvann og annet kos. Minstemann startet stort sett dagen med å si "ut!". Så dette livet falt i smak. Og far sin sekk var noe så meningsløs tung, egentlig hele turen. pussig nok! (Takk til sterke kompiser som hjelper til å får løftet den å ryggen). Men veldig fin "første langtur" for familien. Dattera i huset var furten for at far og en annen kar på forumet stakk på topptur i Sunndal en dag etter vi kom hjem fra turen. Hun mente det var urettferdig at far dro på tur uten henne. Det tyder vel på at det å være på tur er kjempe stas

Forøvrig, så har vel de fleste unger et godt utvalg med klær til slikt bruk fra barnehagen. Behovene er nok ikke noe annerledes bare for at de skal være med far eller mor opp i fjellet.

5-åringen i huset her har en Lundhags turbukse som brukes mye, ellers så går det i ymse skallklær, og dongri "turskjørtet" med Hello Kitty på baklommen. Har også en vindtett fleece jakke hun har brukt litt, men ender stort sett opp med ull og skall. 2-åringen i hus bruker stort sett noe HH bukser, eller regnbukse. Er det skikkelig tørt og fint så går det stort sett i joggebukse. Skalljakke og/eller Regnjakke.