Bandog

Om du har muligheter for å legge turen litt til rette for valpen, kan dette bli en kjempefin tur for dere begge. Lange dagsetapper kan være en utfordring som bl.a kan løses med å bære valpen. (som både du og andre har vært inne på) Valper er ikke alltid så flinke til å gi uttrykk for at de er slitne, så der må man være oppmerksom. Legger valpen seg ned og ikke vil gå lenger, er det ofte et tegn på at man har gått langt over grensen. Men dette er også litt rase/personlighetsavhengig. Studier antyder også en sammenheng mellom for store belastninger i valpealder og leddproblemer senere i livet om hunden er predisponert for dette. Selv lar jeg vanligvis valpene være med på forholdsvis lange turer fra ca 12-ukers alder uten at det har gitt andre konsekvenser enn hunder i veldig god form som er gode på problemløsning og tar seg usedvanlig godt frem i allslags terreng. Men det er altså ikke anbefalt å gjøre det. Jeg ville tatt sommerturen, men tilrettelagt så langt som mulig, og vært noe oppmerksom på når det er nok for valpen.

Det er vel ikke så veldig underlig. Vi er alle forskjellige, og jeg holder meg fint tørr på beina i flere dager med gore-tex sko. Kroppen derimot, og særlig overkroppen, er søkk blaut omtrent fra turstart og hele turen samme hva jeg har på meg. Under tvil foretrekker jeg likevel at jeg blir våt innenfra i stedet for utenfra når det regner. Så i slike værforhold blir det oftest gore-tex der også

Jeg hadde bl.a et Panasonic DMC-LX7 i noen år. Jeg var veldig fornøyd med dette kameraet, og om man ikke trenger søker, anbefales det på det varmeste. Selv kommer jeg antakelig ikke til å kjøpe et slikt igjen. nettopp på grunn av mangelen på søker. Jeg hadde også foretrukket noe mer zoom, men det er ikke like viktig. Det er mulig å kjøpe søker som ekstrautstyr, og til overpris, så jeg har ikke avskrevet det helt. Men jeg er på utkikk etter noe lignende som det du er.

Jeg kjøpte denne jakka i fjor, og hadde den frem til den brant opp for litt over en måned siden. I løpet av tiden jeg hadde den, var den mye brukt på kortere turer, men har ikke fått de helt store utfordringene på verken vær eller langtidsbruk med ryggsekk. Men altså, jeg likte jakka godt. Den er verken vind eller vanntett, og ville ikke vært førstevalget mitt under slike forhold. Jeg opplevde ikke at passformen endret seg selv om den var våt. Hetten er vel det man kan si, noe overdimensjonert for en slik jakke. Men bevares, den er knall god. Jeg likte jakken så godt at jeg var villig til å betale overpris (Kr. 3500) for å få den igjen i samme farge.

Er for så vidt enig i at det er liten vits i å se noe før man uttaler seg. I alle fall om man har bestemt seg for hva man vil uttale på forhånd uansett. Men hetsjakt med hund og avslutning med spyd, er det som er vanlig på villsvinjakt. (i USA er det riktignok skytevåpen som helst blir brukt) å bruke pitbull, (om det da er APBT som er ment) er ikke vanlig. Selv om mange av dem også har det som skal til for at de kan brukes. Jeg har heller ikke sett programmet, men uttaler meg gjerne om at jeg ikke synes at jakt og tv underholdning er forenelig for min del.

Ikke svar på spørsmålet ditt, men en anerkjennelse av at den Lundhags buksa er en veldig god bukse. Ved siden av Fjellreven buksene mine, absolutt blant mine favoritter. Den er dessuten veldig pen i rødt. (har dessverre bare i sort og blå selv) Softshell har jeg ingen erfaring med.

Jeg er nok et eksempel på en årsak til å pakke lett. Dette har aldri vært en sak for meg tidligere, da jeg heller brukte å kombinere turer og treningsøkter med å ha med meg vektskiver i sekken for å gjøre den tyngre. Men så skjedde det da at jeg på sensommeren/høsten 2014 ble overrasket av ekstremvær og orkan høyt oppe i fjellet. Både jeg og hundene ble da kastet rundt av vinden temmelig mange ganger før vi fant et brukbart ly. Hundene kom fra det med ubehaget, men jeg fikk noen varige skader, i tillegg til en forverring av en lungesykdom som jeg allerede hadde. Resultatet av dette er at jeg ikke lenger kan bære noe særlig, for tiden ingenting. Men med fokus på å pakke lett, håper jeg å igjen kunne ta fjellturer av en lengde og varighet som krever at jeg har med meg noe utstyr. Jeg finner derfor denne tråden veldig interessant

Jeg synes denne virker serdeles interessant, og har allerede begynt å tråle gjennom butikker på nettet for å få kjøpt hele dvden. Må si at det var litt trist og dramatisk da sulten fikk ham til å woke Svein. Det ble felt en liten tåre da. Jeg gleder meg veldig til å få se resten.

De fleste anerkjente produsenter lager tørrfor av høy kvalitet. Ja så lenge man sammenligner med andre tørrfor altså. Det kan naturligvis ikke måle seg med råforet "vom". (tidligere vom og hundemat) Til og med våtfor som er varmebehandlet, som Norwegian Polar, vil stille i en helt annen klasse enn tørrfor. Det er likevel noen merker som skiller seg positivt ut, og som ikke inneholder korn. Et av disse (få) er Kingsmoor. Jeg har alltid en sekk Kingsmoor stående slik at jeg fremdeles vet at jeg forer med kvalitet, også i tilfelle jeg av en eller annen grunn ikke kan fore med råfor. Når det er sagt. Du vil ikke gjøre noen skade på hunden om du i en kortere periode gir for kjøpt på dagligvarebutikken eller labb fra felleskjøpet.

Det går helt fint

Ja de som bortforklarer skal jeg ikke uttale meg om, men de finnes helt sikkert. Men det andre her kan jeg jo si noen ord om. Enhver hunderase som utsettes for mishandling vil kunne bite, og i ytterste konsekvens drepe. At dette skjer så sjelden sier en god del om hvor langt inne bitehemmingen mot mennesker sitter hos hunder. Ikke bare de med kamphundgener, men alle raser og mixer. At tiligere kamphundraser som APBT er spesielt utsatt for mishandling, må være lov å delvis skylde på medias fremstilling av disse. Når de kommer inn i "lugubre" miljøer og det forventes at disse skal være skarpe, voktende aggressive hunder, blir frustrasjonen stor når det vises at dette ikke stemmer. Og selv om disse eierne oftest mangler grunnleggende både interesse for hund, og kunnskap om hund, kjenner de til hva som skjer når hunden utsettes for brutal mishandling. Hunden vil som regel først bli passiv og apatisk, og om mishandlingen fortsetter, vil den forsvare seg med å angripe. I miljøer der det er viktigere med en aggressiv hund, enn en hund som kan kontrolleres, er dette en vanlig fremgangsmåte. Ikke bare på de små APBT, men også på større og kraftigere hunderaser. Jeg sa forøvrig ikke at APBT aldri biter mennesker. Det blir som å tolke det at en rase som gjennom generasjoner er selektivt avlet for gjeting av sauer, alltid fungerer som sauegjeter helt av seg selv. De gjør ikke alltid det. Ellers var vel måten man tidligere utelukket avl på gjeterhunder som ikke hadde det i seg å gjete, den samme som måten å utelukke at kamphunder som bet mennesker i kampens hete fra avl den samme. De ble skutt. Og ingen annen type hund har noengang vært så bevist og konsekvent avlet på bitehemming mot mennesker som kamphundrasene. Rottweiler er forøvrig ikke en kamphundrase. Den har aldri vært avlet som det, og har aldri hatt de nødvendige egenskapene, det som ofte blir kalt "gameness." Rottweileren er en gårdshund/kveghund. I norge er den blitt litt mye selskapshund, og det er vanskelig å finne de som har det i seg å bli noe annet. Men bevares, de finnes for de som vet hvor de skal lete. Flotte hunder det også. Utgangspunktet for hundehold må være at det er trygt for alle. At det skal føles trygt for alle er helt urealistisk uten at man samtidig skal påtvinge alle som er redde for hund terapi. At man som hundeeier gjør det man kan for at det også skal føles trygt, er en annen sak. Og det har jeg inntrykk av at de fleste også gjør.

Om man tenker på den renrasede Amerikansk pit bull terrier, har slike statistikker liten verdi. Man bruker som regel betegnelsen pitbull. Denne betegnelsen inneholder alle raser med et visst utseende, fra små staffer til svære st. bernhard hunder, og alle typer mixer med et snev av lignende utseende. Av og til havner Schæferhunder også under denne betegnelsen selv om de har et helt annet utseende, kun fordi endel oppatter de som skumle. Amerikansk Pitbull terrier utgjør en veldig stor del av hundebestanden i USA. Når man bruker betegnelsen pitbull, gjelder det naturligvis nesten de fleste hunder der. i tillegg er det slik at selv om det i motsetning til i Norge er gjort forsøk på å føre statistikker. Er de heller ikke der regnet for så veldig pålitelige. Jeg tror likevel statistikken som er presentert her viser et realistisk bilde. Det er i alle fall slik det bør være, på samme måte som det i Norge bør være Schæferhunden som topper en eventuell statistikk. Når det er sagt, skal eiere av tidligere kamphunder være veldig oppmerksomme når det gjelder aggresjon mot andre hunder. Hundeaggressivitet er jo som kjent i hovedsak arvelig, (selv om det selvsagt også kan være lært adferd) og de som skaffer en slik hund, bør etter min mening ha som utgangspunkt at valpen vokser opp til å bli hundeaggressiv (særlig samkjønnsaggressiv) i 2-3 årsalderen, om ikke før. Så kan de heller glede seg over at den eventuelt ikke blir det. Dette krever at eier av slike hunder tar et mye større ansvar enn andre i omgang med andre hunder. Sammtidig bør man være klar over at "Kamphund" er et kvalitetsstempel for en hundetype som under århundrer er avlet for å aldri bite mennesker. Få, om noen, hundetyper har gjennomgått denne kraftige seleksjonen. Resultatet er gjennomgående en hund som besitter stor menneskekjærlighet og ikke egner seg som vakthund. Forbudet i Norge mot enkelte raser, er det absolutt mest idiotiske som er gjort innen lov og hund i Norge. Det har ingen positive effekter, men mange negative. Bla. eksploderte antallet fra de 17 familiehundene som var før forbudet, til flere hundere (uoffisiell telling) bare et år etter forbudet. Tror ikke de fleste av de hundene kom til genuint hundeinteresserte familier. Hundeforbudet mot APBT kom ellers som en følge av at man var redd for at de muligens kunne bli brukt i hundekamper. De har aldri blitt regnet som farlige for mennesker. Heldigvis er det mye som tyder på at dette med raseforbud blir tatt ut av loven. (noe som også dessverre vil føre til noen problemer som må løses på et vis)

Har en Alano Español, 3 Amerikansk Bulldog og en liten Cairn Terrier Flotte og nærmest uslitelige turkamerater som tar seg frem nesten samme hvor utilgjengelig det måtte være. Lille Cairn terrieren må likevel finne seg i å bli hjemme på de lengste og/eller mest krevende turene.

Min erfaring er ikke at folk er negative til hundene. Det hender at noen sier at de er redde hunder, og spør om jeg kan ta dem i bånd. Da gjør jeg selvsagt det, selv om de ikke går bort for å hilse uten tillatelse uansett. (Vanligvis setter jeg bånd på dem uansett om jeg ser at det kommer noen, for ikke å skape utrygghet) Jeg synes egentlig at jeg opplevde mer negativitet for 20 30 år siden, uten at det var så ille da heller. Det kan selvsagt ha med at jeg hadde andre raser på den tiden, og også i kombinasjon med at jeg var yngre. Angående at golden retriever topper bitestatistikken så stemmer ikke det. Det er aldri ført noen (troverdig) bitestatistikk i Norge. Min erfaring fra da jeg jobbet profesjonelt med "problemhunder", er likevel at om det fantes en slik statistikk, ville de vært godt representert. Og det ville forbause meg mye om de ikke hadde vært også, siden de sammen med bl.a raser som, norsk elghund, schæferhund, engelsk setter... m. fl. er av de hundene det er mest av. Golden har i tillegg av mange blitt sett på som en rase som er særdeles menneske/barnevennlig, og nærmest ikke i stand til å bite. Dette har ført til mye uforsiktighet rundt rasen. Schæferhunden er nok likevel den som biter mest. Noe annet ville vært helt unaturlig, siden det er så mange flere av dem enn noen andre raser. Om man tar det prosentvis utifra hvor mange som finnes av rasen, vil jeg tro at det er lite rasespesifikke ulikheter når det gjelder hundebitt. Eller, rasene som har bakgrunn som kamphundraser er nok av naturlige årsaker kraftig underrepresentert. (og enkelte miniatyrraser overrepresentert) Så vil jeg avslutte med å si at det ikke er ok å utsette noen som ikke ønsker det for å måtte hilse på ivrige menneskekjære hunder. Ja selvsagt ikke de som er mindre menneskekjære heller Men de blir vel stort sett passet bedre på. Det er heller ikke ok å få ufine kommentarer slengt etter seg, av folk som ikke deler interessen og kjærligheten til hunder.