Heriks

Jeg hentet det fra artikkelen: "Hårkammen, sysakene og sylen har han sjølv skore ut i bein, matbollane i tre er hola ut med glør og oppbevaringsboksane lagar han av dyreskinn eller samansauma never. I det heile nyttar han mange teknikkar henta frå steinalderen" Ikke noe galt med det altså, og gamle teknikker er bra og man ser jo at veldig mye av det de lagde før i tida har vesentlig bedre holdbarhet enn det som lages i dag. Poenget mitt var bare at jeg personlig er glad for at verden har gått litt fremover, det er vesentlig enklere å leve i dag. Selv om vi helt sikkert har tapt noe på veien, men så er vel noe kommet til også

Absolutt imponerende, det er nok ingen tvil om at det er mange kunnskaper vi har mistet på veien, jeg er også enig i ganske mye av det som står i artikkelen. Likevel, jeg må bare si .. helt tilbake til steinalderen frister ikke, jeg skal være så ærlig at jeg innrømmer det. Det må jo være en gylden middelvei her et sted. Men hver sin lyst

Høres ut som en god ide Bruk fagfolk hvis du har dem i nærheten. Kjøper du en kvalitetshagle får du solgt den igjen om det viser seg at interessen er forbigående. Ta godt vare på den så. Når det gjelder skudd ... Hobbyer koster penger, er ikke mer å si om saken

Jeg har vel ikke de helt store rådene å komme med når det gjelder hvilket merke du skal gå for, da jeg kjøpte hagle for halvannet år siden tenkte jeg som så at det billigste utstyret er det du bare trenger å kjøpe en gang så jeg ga 10 000 for en brukt Beretta. Jeg hadde da som utgangspunkt at jeg skulle skyte lerduer 2 - 3 ganger i uka i sesongen. - Kjøp kaliber 12, dette er ammunisjon de selger rundt om på skytebanene (joda noen har kaliber 20 også, men ALLE har 12, kaliber 12 koster også litt mindre enn kaliber 20 ... merkes når man begynner å telle skuddene i 100 og 1000) - Jeg ser du skriver at du ikke skal ha typisk jentehagle, like greit å venne seg til rekyl og tyngde det samme. Skal du skyte mye lerduer vil du etterhvert synes at litt mer vekt og lengde er bra. På den annen side, skal du først og fremst bære den på jakt dag etter dag så vil du sannsynligvis ikke synes noe særlig om ekstra vekt - Det kan være greit å få litt hjelp om man er uerfaren, det er tross alt veldig viktig at hagla passer deg. Jeg kjøpte min lokalt så vi møttes på skytebanen og en av de erfarne skytterne der hjalp meg å vurdere om det var vel anvendte penger og at hagla passet meg. Det er også mye mulig at noen på den lokale skytebanen vet om noe som skal selges. Mye god hjelp å hente på skytebanene rundt omkring! Ellers velkommen som skytter! Er grådig artig ser du, man blir fort bitt av basillen

Kanskje ikke crazy, eller særlig spektakulært, obskurt eller veldig bortgjemt men visuelt har jeg veldig sansen for Dønnamann

Skal vel oppgis med mva. men mva spesifiseres alltid, så totalprisen burde da være 7400 også er det spesifisert at 1850 av dette er mva.

Gårsdagens tur ble en "bli bedre kjent i nærområde" tur, 17 km på skogsbilvegene i Bogeråsen, innom vannene Bogerfløyta og Bogersjøen. Rett ut døra og 5 minutter gange så er man i skogen, selv om jeg bor klask pladask midt i sentrum. Det sier vel kanskje mest om Kongsvinger som by Gjennom et boligfelt og ut i skogen. Skigruppa tilrettelegger sitteplasser/bålplasser og tydeligvis også utedoer midt ute i skogen. Grana blomstrer i år Det bare er noe med vann, fint å avkjøle bena i Bogersjøen men er nok en stund til det er badetemperatur.

Jeg sitter og følger min InReach Explorer på worldwide shipmentracking fra UPS, egentlig ganske fasinerende. South Portland 1. juni, ankommet Oslo i dag via Manchester (US), Philadelhia (US) Köln, Glostrup --> Oslo. Til helt riktig estimert tid. Så får vi se da, om de klarer å få den det siste lille stykket fra Oslo og til meg i Kongsvinger, men det burde jo gå greit. Da skal jeg også tilbringe helga med å fikle edit: og akkurat når jeg skriver dette tikker det inn melding fra sjåføren om å avtale tid for levering, får den levert på døra på jobb. MEGET fornøyd! :D

Både svarthalespove og vipe er arter som hovedsakelig hekker på dyrket mark (intensivt drevet) i Norge. Med andre ord, hadde det ikke vært jordbruk hadde det heller ikke vært vipe og svarthalespove. Men ja, landbruket har noe av skylda for at bestanden går tilbake, det er fordi landbruket som de fleste andre næringer endres over tid. Mer effektivisering, maskinell drift osv. med andre ord, mer ekstensivt landbruk, hvor man drev i mindre skala, hadde tid til å beskytte redene ved spredning av gjødsel osv. osv var bedre for disse artene enn dagens store maskiner hvor det handler om å få ting unna. Men så kan man jo på en måte ikke kreve at bøndene skal holde på ineffektive og utdaterte driftsmåter heller. Det ble som sagt prøvd med restriksjoner på slått i forbindelse med hekkingen til Svarthalespoven men det ble det vel en slutt på. Ellers ble vel det første hekkingen av svarthalespove registrert i landet i 1955 så noen stor utbredelse har det vel aldri vært snakk om. Bønder retter seg etter det som er lønnsomt, og landbrukspolitikk virker det. Så man kan fint styre produksjonen til en bestemt del av landet. Det er allerede gjennomført med korn/melk hvor vi produserer melk i dalene og korn på flatbygdene (kanaliseringspolitikk). Det er fordi tilskuddsordningene er innrettet slik at dette er det som lønner seg best. Så i teorien kan man legge om tilskuddene slik at det ikke lønner seg å ha sau i Hedmark, og ikke gris i 3. etasjen på låvene i Rogaland så vil produksjonen på sikt endre seg. Om dette er lurt, nja .. jeg tror vel det er noen andre hensyn som må tas også, så jeg tror ikke det kommer til å skje med det første Dette ble bra off-topic, skal prøve å ikke dra det videre ut i noen lengre landbruksdiskusjon

Ettermiddagstur til Rafjellet I dag ble det en ettermiddagstur til Rafjellet. Rafjellet er Kongsvingers høyeste topp 576 meter over havet, og turen er enkel og grei. En fin ettermiddagstur. Bilen parkerer man ved Sveivenkoia og derfra er det to mulige veier å ta seg til toppen av Rafjellet (eller ta det som en runde) . Jeg har bare gått den «korte bratte» som riktignok er kort, men så veldig bratt er den nå ikke. Uansett, 1,6 km fra der stien starter + noen hundre meter på skogsbilveg først. Det blir vel ca. 2 km hver vei. Er man av typen som mener turen er ødelagt om man ser et hogstfelt er ikke denne turen noe for deg, for det er hogd mye her. Ellers er det fortsatt mye vann i skogen så det er greit med noe vanntett på bena enn så lenge i alle fall. Gjennom et svært hogstfelt, opp ei lita kneik hvor man nesten kan få litt «gammelskogfølelse» og så er man på toppen. Her har Hokåsen utmarkslag satt opp ei hytte som står åpen til fri benyttelse. Har aldri kommet så langt at jeg har sovet der, ta med fyrstikker og godt liggeunderlag (kun sengebrisker) Det står på planen en gang … Branntårn og hytte Ellers er det et gammelt branntårn på toppen. Det var i bruk frem til 1977 og er i metall, solid og med gode stigtrinn. All klatring på eget ansvar, men utsikten fra toppen er upåklagelig. Her kan man se milevis utover Glåmdalen og innover Finnskogene. Skog så langt øyet kan se, er det noe vi har nok av i Hedmark er det trær ... Retur samme veg, eller man kan ta den andre veien ned igjen så har man fått en fin runde. I dag rakk jeg akkurat turen mellom 2 regnskurer og fikk en flott regnbue som belønning

Gjør ikke det hos meg, eller prikkene forsvinner men blir store lyseblå felter i stedet (etter at man har trykket på "Vis norgeskortet i kart" Det er en popup så har du noe som blokkerer popups virker det vel ikke.)

Hvis denne linken virker: oversikt i kartet fra Inatur.no

Har akkurat trykket "confirm" på en bestilling av InReach explorer fra Delorme .. så da er det bare å vente i spenning og håpe den dukker opp i posten. Det pleier å funke Kan jo være greit å ha mulighet til å komme i kontakt med omverden selv om man ikke skulle ha mobilsignaler, og ser ut som den kan brukes til litt planlegging og logging og slikt også. Kjekt for meg som liker tekniske dupeditter

Hovinfjellet i Ullensaker Skal man ut for å nyte naturens fred og ro, dra et annet sted. Nå trenger man vel ikke være rakettforsker for å skjønne at et turområde som ligger kliss oppi landets hovedflyplass, E6 og toglinja mellom Oslo og Eidsvoll ikke akkurat er støyfritt, men det er rimelig konstant bakgrunnsstøy der. Ikke det mest spennende turterrenget, men lettgått om ikke annet Det er grusvei hele veien, omtrent rullestolvennlig (hvis man kommer seg gjennom bommen), eller man kan ta "Høydestien" Det er i alle fall en sti (ganske våt sådan). På toppen er det laget gapahuk og bålplass. Utsikt over et svært hogstfelt. Ingen stor eller krevende tur, men ble da litt frisk luft i dag også. Det skal visstnok være bra med både vilt, bær og sopp i området. Så ut som det kan bli et bra blåbærår om vekstforholdene slår til. Av dyreliv var det kun en stålorm som ville vise seg frem i dag.

Dagens tur gikk til høyeste toppen i Akershus, Fjellsjøkampen i Hurdal 812 moh. Fridag og pent vær, det må utnyttes til en tur. Tenkte at det var på tide å avlegge FJELLSJØKAMPEN I HURDAL et besøk. Det er ikke mer enn en time å kjøre hjemmfra, og jeg har vært i Hurdal noen ganger før så visste i det minste hvor jeg skulle denne gangen. Er ikke så ofte jeg har selskap på turene mine, men denne gangen fikk jeg jammen med mor på tur. Sånn midt på formiddagen en gang var sekken pakket og vi var klar for tur. Turen til Fjellsjøkampen starter ved Gjødingsseter. Det er bomvei, og denne gangen var ikke myntene med! Men det løste seg jo fint for her nyttet det ikke å komme med mynter likevel, og ikke kort heller. Men har du ikke med mobiltelefon med på tur her ligger du dårlig an i bommen (men det er vel ingen som reiser på tur uten telefon i dag uansett). Her må man sende tekstmelding nemlig for å registrere at man passerer bommen, så får du melding tilbake med konto- og kidnummer for betaling av bomavgift kr. 40,- (så gjelder det å huske å betale den da, ellers er purregebyret større enn avgifta) Vel, opp veien kjører vi … og veien blir smalere og smalere og smalere, til vi tror den skal stoppe på en tun. Men visst kan man kjøre gjennom her også, og blir veien smalere nå er det sti. Men når vi begynner å tro at nå er vi på ville veier, vi må ha gått glipp av et skilt, da kommer vi til parkeringsplassen ved en ny bom. Så da er det bare å knyte på seg fjellstøvlene, sele på bikkja og lempe sekken på ryggen. Ut på tur, aldri sur! Vi følger Gjødingsætervegen rundt en sving og ikke mange metrene senere er det skiltet opp til Fjellsjøkampen. Her kan man velge om man vil gå den lange og slake (5,7 km) eller bratte og korte (2,6 km). Vi skulle jo på tur, så vi bestemte oss for å gå rundt. Altså, den lange slake veien opp og den korte bratte veien ned. Bare å fortsette bortover skogsbilvegen, hvor langt kan det være 1,5 – 2 km kanskje. Veien går langs med Fjellsjøen så vi må ned til denne og kikke oss rundt. Skal visstnok være fint å fiske der, men det får vel heller bli en annen gang. Etter hvert tar stien av opp i skogen. Stien er tydelig og godt merket med blått hele veien. Fjellsjøen Godt merket Det er veldig vått i skogen om dagen! Mye vann som skal ned i lavere terreng og dette har i stor grad valgt stiene som letteste nedfartsveg. Her må man ha vanntett fottøy! Stien går jevnt oppover, mye av området er naturreservat. Mathiesen Eidsvold Værk som er grunneier i område vernet i 1962 ca 170 mål på privat initiativ, området ble offentlig verket i 1983 og utvidet i 2008. I dag er dekker naturreservatet 5029 dekar og består av et stort område med gammelskog med dets naturlige økosystem, naturtyper og arter. Her er det mye gamle krokete trær! Noe av område nærmer seg urskog, og det er et rikt dyreliv. Vi så store mengder møkk etter skogsfugl, for ikke så snakke om elg (men at det er elg i Hurdal overrasker vel ingen) Snø, var det forbausende mye av. Mye mer enn jeg hadde forventet, noen steder var den råtten. Men for det meste gikk det greit å gå på den, men noe tyngre enn å gå på snøfri mark. Vel, opp til toppen kom vi og for en utsikt! Eller det vil si, går man opp i utsiktstårnet som er bygget har man en fantastisk utsikt i alle retninger, går man ikke opp i utkikkstårnet ser man bare trær. Det er vel knapt nok et fjell i Sørnorge man ikke kan skimte fra denne toppen. En kvikklunsj på toppen så var vi klar for en kort(ere) tur ned til bilen igjen. Det var ikke noe mindre vått ned denne veien, og i tillegg var det veldig mye stein i stien. Legg til en hund som ikke trekker i oppoverbakken, men til gjengjeld veldig bra i nedoverbakker så har man lagt grunnlaget for å gå grundig på trynet. Klarte heldigvis å holde meg på bena hele veien, men det var med et nødskrik til tider. Etter 2,6 km med våt, steinete nedoverbakke var vi nede på Gjødingsetervegen igjen, og alt som gjenstod var noen meter tilbake til bilen. Kort oppsummert: Fin tur, helt greit å ta det som en runde, men veldig vått. Mer snø enn jeg forventet, fantastisk utsikt. Vel verdt turen, men det er sannsynligvis enda bedre når det er tørt og uten snø.

Jeg har ikke noen konkrete anbefalinger å komme med, og du må selvfølgelig vurdere ut i fra hvordan turer du skal på. Jeg tror jeg hadde valgt ett som veier litt mindre om jeg skulle bære det med meg, sekken pleier å bli tung nok likevel.

Det bør du sjekke med kursholder, i min lokalforening måtte vi ordne bok selv.

Du er kanskje på jakt etter ei brukt bok, men skulle du ikke finne en kjøper du boka i nettbutikken til NJFF. Har gode erfaringer med alt jeg har bestilt derifra, ganske raske er de også Når det gjelder linker er de eneste jeg vil gå god for at det som ligger ute er riktig, materiellet som ligger ute på NJFF sine sider om jegerprøven og www.jegerproveeksamen.no som er miljødirektoratet sin side om jegerprøven. Her finner du en prøveeksamen som er "up to date"

Kommer jo litt an på hvor glad man er i folk og hvor mye man liker å stå til tjeneste for andre, men ellers vil jeg tenke vertskap/jobb på turisthytte er en mulighet.

Crispi har jeg ingen erfaring med men jeg er veldig godt fornøyd med mine Alfa Tinde støvler, har brukt dem mer eller mindre året rundt de siste 3-4 årene. Man begynner jo å se at de er brukt men fortsatt vanntette og med godt mønster under. Med en runde impregnering i ny og ne er de bedre enn nye (slipper å gå de inn på nytt). Jeg synes de har god støtte, men de må gås inn, de er stive i starten. edit: Er jo ikke mye vits å anbefale noe det ikke ser ut til at man får tak i lenger, med mindre man bruke str. 36 og kan kjøpe de på restesalg hos magasinet.

Har satt kursen mot Numedal denne helga, det gjør jeg forsåvidt ganske ofte så ikke noe nytt i det. Det er vel ikke å overdrive å si at jeg ikke er noen racer på ski, selv om jeg skal innrømme at jeg i det minste tok dem ut av boden i år. Uansett, jeg foretrekker å gå på bena og har et svært godt forhold til fjellstøvlene mine. Etter et raskt blikk ut av vinduet i dag, på snødekte topper konkluderte jeg ganske kjapt med at det blir nok ingen topptur til fots i disse traktene denne helga. Jaja, søket etter alternativer var i gang. Ut.no blir flittig brukt, sommer som vinter. Vel, om vinteren mest til å drømme om turene jeg kan tenke meg å ta til sommeren men men. Jeg hadde nå surfet innom Vrågåvarden ved en eller annen anledning og satt opp den på lista mi over turer i Numedal. Så da var det bare å pakke sekken, laste bikkja i bilen og sette kursen fra Veggli til Rollag. Sjekka at jeg hadde penger til bommen og dro avgårde. Var forberedt på en enkel tur på 2,3 km hver vei fra parkeringen og opp til Vrågåvarden. Lett som en plett Vel, det var jo en strek i regninga. Men når jeg hadde kommet så langt da, så syntes jeg jo ikke at jeg kunne reise tilbake uten å gå tur. Så jeg tenkte som så at jeg fikk parkere ved bommen og gå oppover. Skulle det vise seg å være uoverkommelig langt å gå inn til den nevnte parkeringen så var det jo ikke verre enn at man kunne snu. Så jeg satte avgårde oppetter grusvegen med friskt mot. Litt oppi vegen møtte jeg en annen turgåer på vei ned og joda, hun hadde ikke vært på varden i dag men hun hadde nå passert parkeringsplassen så det var fullt mulig å gå dit. Hun var ikke helt sikker på hvordan stien opp til varden var for det var deler av den som lå neasols som hun sa ... eller i skyggen som jeg ville sagt. Men hun konkluderte med at jeg hadde jo gode sko så det var bare å prøve. Jeg takka pent og fortsatte oppover. Om noen skulle lure, det er 2,6 km sammenhengende oppoverbakke fra bommen og inn til nevnte parkeringsplass. Ikke vet jeg om det er normalt med salmevers på skogsbilvegene i Numedal, men passerte i alle fall et på vegen opp. Skjønte grunnen til at det var stengt veg også, for det var noen temmelig myke partier enkelte steder. men bikkja var storfornøyd med å finne en snøflekk. Vel, kom frem til den mye omtalte parkeringsplassen hvor turen egentlig skulle starte. Måtte lese litt på infoskiltet før jeg fortsatte. "Vær oppmerksom på at det er hulder i området" Hulder i område og drage som sover under varden, jaja .. jeg bestemte meg for å ta sjansen. Fortsatte opp en ny grusveg noen hundre meter til, så bare det opp i skogen. Riktignok ikke mange meterne før jeg var fremme på Fløtterudsetra. Der var det nytt infoskilt og litt krigshistorie som stod for tur. Fløtterudsetra var slippsted under krigen og i dag finner man et krigsminnemerke og rester av containere som ble sluppet der under krigen. Bak låven på Fløtterudsetra går stien videre opp til Vrågåvarden. Stort sett god sti, merket med gule merker på trærne. Mulig det skyldes at jeg er uoppmerksom, men jeg måtte snu et par ganger og rykke tilbake til forrige gule merke da jeg ikke kunne se noen videre. Ikke joggeskoføre, det var nokså vått noen steder men fjellskoa holdt vannet ute så det gikk fint. Bare noen få steder med snø i stien. Det var riktignok et sted jeg stod med myr opp til et kne, foten holdt seg tørr .. men buksa er ikke helt vanntett selv om den har fått seg noen runder med impregering den også. Men det var nok ikke langt unna, for det hadde tørket innen jeg kom meg til varden. Et siste lite bratt stykke så var man oppe på varden. Varden er en av de få restaurerte trevardene i landet og er et unikt kulturminne. Man vet ikke når den er reist, men vardene i Sigdal brant i 1807 så det er grunn til å tro at også Vrågåvarden brant da, men det finnes ikke dokumentasjon på det. Like før varden kommer man til et skilt påskrevet "utsikt" Dette virker omtrent som en magnet på meg, så på vei ned igjen fra varden måtte jeg en liten tur bortom der. Det var ikke lange stykket, og det var virkelig utsikt der! Så var det i grunnen bare å ta samme vegen ned igjen, vel med unntak av at jeg sørga for å ikke plumpe i myra denne gangen. Vegen var mye kortere ned enn opp, vel .. det skulle man i alle fall tro for brått stod jeg nede på setra igjen. Og deretter var det bare å følge grusvegen ned til bilen igjen. Er ikke helt sikker på hvordan det gikk til, men min lille lette tur som skulle være under 5 km ble til 13. Uansett en fin tur, til og med bikkja var fornøyd og har tilbrakt resten av kvelden på sofaen.

http://www.fjellforum.no/gallery/image/3450-/ Sara, 2,5 år BC/Golden retriver blanding. Finfin turkamerat

Følger denne, bestilte GSI Bugaboo Backpacker fra NJFF butikken i går og er også på jakt etter brenner

Steder som forhandler utstyr til landbruk/skogbruk www.bole.no f.eks, ser båtavdelingen hos clas ohlson har, men det er bare 10 meter så blir vel kanskje i korteste laget.

Interessant tema for mestergradsoppgave, du må gjerne publisere link/tittel når du har fått levert den