Mayhassen

Mt. Everest er ikke 8,85k, men derimot 8,85km høyt

Hvor får du at dette har noe med høyde å gjøre, derimot et relativt stort tall er det og mange topper og bestige

morten: Hyggelig at du syns jeg er et friskt pust Presentasjonspresset tror jeg ligger mest hos meg selv og ikke i forhold til andre, Jeg er ikke av den personen som bryr meg så mye om hva andre syns om meg, littegranne kanskje, men går absolutt ikke i moteklær og går heller ikke opp på topper for at andre skal bli imponert, littegranne kanksje Når det er sagt må jeg nesten nevne den siste "turen" min igår. Jeg bor altså i en 9etg studentblokk på Gjøvik og ville ut å ta noen bilder, og hvor er bedre enn taket?? Vel, for å komme meg opp må jeg først ut til en brannstige, så klatre til toppen av denne, balansere på toppen av denne mens jeg drar meg opp på taket (god høydeskrekktrening). Jeg ble der oppe og fikk noen fine bilder av byen, jeg ble stående en stund der oppe i telefon etter 00.00 også. Etterhvert kommer det en politibil i retning blokka, DOH! Jeg skjønte vel hva det her gikk i siden at naboblokka er fyllt med pensjonister Jeg krøp sammen i god Ninjastil og ventet spent på hva som skulle skje videre. Hører en gammel dame roper ned til politiet "det er noen på taket der" %&%¤&¤#"%.... Da var det vel like greit å si hei og ønske alle sammen et godt nytt år. De lurte på to ting: 1. Var jeg edru? 2. Hordan i all verden hadde jeg kommet meg opp og klarte jeg å komme ned? Det ser nok ikke lett ut nedenifra bakkenivå i tillegg til at det er jo litt utsatt som vi sier. Jeg kom meg ned i god stil og lurte på om det var greit at jeg ikke klatret helt ned, men smatt inn i vinduet mitt oppe i 8.. Tror de var litt oppgitte og sa det var greit (har ikke hørt noe mer) Så et godt nytt år til alle sammen

Mens noen grubler videre på den til ozzy legger jeg ut en litt enklere vil jeg tro. Hvor står jeg?

Vel, kakepynt eller sukkerbrød, jeg spiser det når jeg har muligheten Jeg prøver å leve i nåtida og ikke tenke så mye på de neste åra, det får holde med noen måneder om gangen, selv om jeg allerede har planlagt flere turetapper til sommeren Joda, jeg husker de gangene jeg koste meg i vinterkulda alene rett utafor døra og trakk tjære i noen store trekk før det var inn igjen og sette seg ned og hoste litt.

Kan nesten føle suget i magan mot slutten der, lurer på hva som skjedde der hvor filmen kutter :D http://jumpcut.com/view/?id=F598677A489611DCB8CE000423CF0184

Hva gjør det vel å "brenne" opp de? Bare ved å lese innlegget ditt minner jo meg om at Norge har mye mer å by på. Har selv lyst på turer i alle norges alper. Svartisen er også et must, samt flere turer til Hardangervidda blir det nok, må jo ikke glemme hvordan det er å kaste med flua Selv om jeg syns fisking er litt plagsomt når jeg ikke kan stå der med sneipen i munnvika og irritere meg over all røyken som kommer i øyet etc Hva betyr forresten "da eg vart vakse kar"-> når du ble voksen?

Det så ut som det var litt mer karrige forhold der du var, men sikkert enklere å bevege seg i.. Ved Tyin lå det 50-100cm med snø, ganske løs hele veien ned til bakken. Når jeg skulle gå tilbake over tyin gikk jeg i 30cm, noe tung og fuktig nysnø! Etter 2km lurte jeg på om jeg i det hele tatt skulle klare å rekke bussen denne dagen, men heldigvis blåste det etterhvert godt opp og fikk pakket snøen slik at jeg brukte mindre tid på de siste 4km enn den første!

Hehe, en annen planet vet jeg da ikke, gjenstår og se hvordan det går på de neste prosjektene, kan bli noen bra dager til sommeren! Jeg må si jeg er spent på om psyken kommer til å holde helt inn, men det for tiden vise. Turen jeg hadde nå var egentlig ganske digg, bare slappe av etc, savner slike turer litt også. Når jeg bodde nede i Vestfold var jeg ofte rundt på mange av åsene der og brant bål sammen med kamerater og slikt, ikke noe toppjag akkurat, jeg har jo ikke brent et eneste bål mens jeg har bodd i Gjøvik! Savner bål! Jeg har heller ikke vært på tur i skogene eller på åsene rundt i området her heller, noe som egentlig er for dumt. Jeg kommer til å kjøre på endel med toppsanking i 08 også, noe annet ville vært selvpining, men jeg må ikke glemme å ta noen koseturer innimellom uten topper også. Legger ved noen bilder til fra turen nå, hadde jo mitt å stri med til tider her også

Turen Det var lagt store planer for Juleturen'07; Basecamp på Uransobreen og med nyinnkjøpte stegjern og isøkser skulle det bli en rå avslutning som sto i stil med resten av turåret. Selv om jeg på forhånd hadde bestemt meg å ta hver topp som en bonus ville jeg naturligvis opp på flest mulig. Dagen for avreise ble til stadighet utsatt, men 22.desember fikk endelig klørna på trugene tatt tak i den 30cm+ tykke isen på Tyin. Klart vær og 15 kalde, perfekt! Jeg gikk de få kilometerne jeg rakk i dagslys før jeg slo opp teltet ca midveis over vannet. Gradestokken krøp under -20 og jeg krøp enda lenger ned i soveposen hvor jeg sov varm og god til neste dag. Lille julaften ble jeg på stedet hvil. Grunnen til at turen hadde blitt utsatt var en kranglete mage og skal jeg gi to råd må det bli følgende: NUMMER 1 Ikke lad opp til en hard vintertur med ei uke med diarè! NUMMER 2 Vær 300% sikker på at du ikke lenger har diarè når du drar fra varm porselen til et knestående luft-toalett i -20°!!! Julaften. Jaja, ut av varm pose, ned med telt å begynne og dra pulken over resten av vannet. Kom meg etter et par timer til nordenden av Tyin og jeg var ganske så kjørt allerede nå, lenge siden jeg har hatt så lite energi i kroppen, dette var jo håpløst! Det skal sies at føret var temmelig tungt også og det tok ikke lang tid før jeg måtte gi opp videre fremgang av ymse årsaker...(bæsj) Jeg innså at hele turen måtte revurderes, det var ikke forsvarlig å bevege meg langt inn i vinterfjellet med den formen jeg var i, dessuten var snøen usannsynlig tung å gå i. Det var gjennomslag så det holdt, noe som ikke lovet bra for snødekte sprekker opp breen. Forsvarlig og fornuftig ( ) som jeg er konstanterte jeg nok en ny topptur for mislykket og konsentrerte meg istedenfor ¨kose meg i det flotte landskapet og bare være på tur. Jeg hadde nå tid til å tenke, lytte på stillheten, koke julegrauten, pynte teltet, høre på vinden, finne mandelen (ja, det var min tur til å finne den i år), knipse litt bilder, lese og sende julehilsner på sms, lese ut boka "hvite drømmer", lage le-vegg, vurdere hvor lang denne oppramsinga skal bli, nyte karibisk gryte på julekvelden, tenne stjerneskudd, bæsje, drikke toddy, studere kart, spise sjokolade, legge planer, slappe av, høre på musikk, varme henda, fyre primus, bæsje, filosofere over alt og ingenting, rable detta, sove! 1.Juledag Da folk flest samler seg nok en kveld til sosiale sammenkomster våkner jeg opp helt aleine i fjellet, ahhh. Været klarnet etterhvert og jeg tilbringte store deler av dagen til å beundre Falketind, opp østveggen må jeg en gang(noen som vet gradering?)! Det var mens jeg satt her jeg begynte å tenke tilbake på året som har gått, og jeg tror for første gang jeg har følt at jeg sitter igjen med noe, faktisk et år som ikke har vært bortkastet, men som har hatt mye mening, ikke værst! Årsrapport Det hele begynte med trugetur over Hardangervidda 20.januar og jeg har forstatt noen av mine beste (og verste) turminner fra den turen. Det var en tur som betydde mye for meg og minner av stormen som kom mens jeg lå i telt ved Hårteigen sitter godt i hukommelsen, sjeldent har jeg vært mer redd i mitt liv. Videre hadde jeg to flotte vårturer, en til Rondane i mars og en til Jotunheimen i april hvor jeg lærte så mangt, blant annet viktigheten av solkrem I juli pakket jeg sekken tung og var i Jotunheimen i 11 dager. Det ble en del våte toppdager, men fikk også 4 dager med knallvær og de husker jeg som det skulle vært idag. Det jeg husker godt var dagen med Svartdalspiggane (særlig ned fra Store) og Mesmogtind og de tre resterende som jeg ikke husker navnet på i farten. Til tross for utallige minner og kule/fine opplevelser var det spesielt en topp; Store Rauddalseggje er for meg noe helt spesielt, denne toppen var på mange måter startskuddet for mitt nåværende prosjekt. Det å klatre opp denne i ettermiddagssola var en fantastisk opplevelse med et enormt adrenalinrush og mestringsfølelse, noe jeg måtte føle igjen! Resultatet ble da, i tillegg en liten kommentar fra Nils på forumet at jeg nå må prøve å bestige alle over 2k uten sikring. Takk Nils Neste turen i august ble derfor preget av denne nye målsetninga og det var duket for ei uke med mange råe, mektige, ufyselig og idiotiske møter med fjellet, denne gang også i Jotunheimen. Nevne de beste opplevelsene må det bli Søre-Midtre Surtningssue, opp langs brefallet til Nestaustre, Midtre Tverråtinden (fabelaktig klyving i morgensola) og Ymmelstinden-> Galdhøpiggen. De verste var ned fra Store Veotind, opp til Skardstind(valgte feil renne) og opp til Søre Bukkeholstinden (trodde en stund det måtte en redningsaksjon til). Under denne katogorien hører vel også løpeturen ned fra Galdhøpiggen med, selv om det var gøy var det rimelig smertefult i etterkant.. Neste turen jeg tok er kanskje den mest spektakulære av dem alle. Området rundt Smørsatbbreen er kanskje noe av det peneste jeg har sett hittils i Jotunheimen. Det blir i hverfall det i mine øyne når sola skinne og jeg klatrer til toppen av Veslebjørn via Bjørneggen, Skeii fra Kalven, Sokse beint på fra bjørneskaret og opp Store Smørstabbtind via blant annet Sauen. Neste ble så i årets første snø på andre siden av Leirdalen. Høydepunktet på denne turen var senga på Leirvassbu (stooor takk til de to brødrene der oppe!) og det å sitte på toppen av Kyrkja i et par timer og se bort på rasrestene ned fra Tverrbytthorna dagen før. Så ble det i 4 påfølgende helger dagsturer alene og to med Askvoll og en med Atomsilda fra forumet her. Turen sammen med Askvoll gikk til reinsheimen og det var mye vind og lite sikt, Askvoll nevnte vel på at det var det verste han hadde vært borti. Så må jeg takke for invitasjonen fra Atomsilda til Hurrungane, det fjellområdet ga meg gåshud for å si det kort og greit. De to siste turene var mer av det mislykkede slaget, først en retur på Søre Smørsatbbtind og nå denne Juleturen. For å oppsumere denne tråden, som jeg har insett for lengst er allerede altfor lang vil jeg bare ta med litt statestikk for året som var. Kom gjerne med deres også og ev. mål. Statestikk turåret '07 To turer til Hardangervidda (jan og juli) Helgetur til Blefjell og Skrimfjella En tur til Rondane (7 topper, 5 nye) Ni turer til Jotunheimen (147 topper (3 av dem dagsturer)) En tur til Reinsheimen (4 topper (dagstur)) Jeg kom meg altså opp på 158 topper i år, tilsammen har jeg nå stått oppe på 182stk, jammen kommer det mye godt ut av å legge tobakken og kvinnfolk på hylla Dette blir jo like mye en skrytetråd som turrapport, men jeg er litt stolt av året som har vært så da får det bli som det står skrevet Godt nytt år og lykke til med alle forsett, gjøremål, toppsankinger, livsnyting og alt det dêrre.. La oss håpe på bra vær i hele 2008

Det er helt riktig Sigbjørn!

www.yr.no

Takk for tilbakemelding, jeg har vært i kontakt med NVE også, meldte ifra om isleggingen selv (så det på webkamera når det frøs på ) Jeg antar at den er trygg nå med den kulda og alt det pene været som har vært nå

Det blir det alltid

Mitt store mål for 2008 må bli Hurrungane! Disse toppene kommer til å bli min største utfordring hittils og jeg er mildt sagt spent på hvordan det kommer til å gå. Det blir nok også noen turer for å plukke litt rester i fint vær der hvor jeg tidligere kun har hatt skodde. Noen langturer har jeg enda ikke planlagt, men det må vel bli en lengre tur med teltet i Jotunheimen i 08 også. En lengre påsketur eller annen vårtur frister også mye, men ingenting planlagt ennå. Uansett før jeg kommer til 08 har jeg en tøff tur som venter rett foran nesa på meg, nemlig ei drøy uke i sørjotunheimen og det er noe jeg ser frem til nå! Skal bli godt å kjenne skikkelig på kulda

http://www.grafikk.no/kunder/tyin.jpg Hva er det vi ser her? Er det Uranostinden i midten?

Den er vinterstengt. Se her for hvilke veier som er åpne http://www.vegvesen.no/trafikk/ For kart kan du se her http://www.gulesider.no/kart Her kan du også planlegge kjøreruten din.

For å være vanskelig er "over 4 siffer"-> 5 siffer, enig?

Intet problem. Jeg gikk her i snøvær i juli, litt glatt på den våte svartlaven og noe løs ur, men ellers helt greit.

HAHA

Noen som vet hvordan det er enklest å komme seg fra Tyinoset og nordover enklest mulig, er det greit å gå langs Tyin? Regner med at Tyin ikke er islagt allerede nå uti desember

Du har vel færre høydemeter fra Leirvassbu og det er enkelt å gå hele veien. Opp til Mjølkedalstinden er som Bjarne sier, ikke vanskelig. Her er det vardet opp til toppen og her kommer de fleste opp. Jeg gikk der i sommer og fikk skikkelig gråvær på toppen, jeg gikk ned igjen i retning Snøholstinden, dette går også greit, men litt bratt. Vet ikke, men kan vel kanskje ligge på samme nivå som Kyrkja. Opp til Snøholstinden er det endel klyvepunkter som er ganske så luftige, men disse kan omgås i nordsiden (vardene viser vei). Ville ikke anbefalt den i vått vær. Da tror jeg har vært ganske etisk og moralsk i mine anbefalinger også

Jeg er ikke et fjell nei..

Er nok ikke det, selv om det finnes de som beveger seg på meg også er nok antallet betraktelig mindre...

nop