Mayhassen

Så kult at dere fikk bra vær på toppdagen da!! Fortjent det etter en slik reise.

Maribu sto der fremdeles i jula, men det er vel meninga at den skal rives. I løpet av sommeren fortsetter vel forsvaret med sin tilbaketrekking/opprydding, hva dette får av konsekvenser for bua og veien ut dit vet jeg ikke, men er nok der fortsatt ville jeg tro.

Flott at du slenger innom med noen slike anbefalinger essem, fortsett med det!

vent et par dager til så er porten åpen igjen..

Jeg og Håvard målte jo her også med snø, var vel ca 14 ganger vi målte, 50/50 ble 9m og 10m, litt glad for at det ikke ble en topp slik at pf30-folka ikke får enda et knusende argument mot oss pf10'ere

litt fyldigere info om veien i år (restriksjoner etc): http://www.forsvarsbygg.no/newsread/news.asp?docid=10874

1.juli

Jeg lever med en indre ro ang. disse toppene

Uten å ha sett den ryggen nå ville jjeg ikke hatt betenkligheter ang snø, dette er nok smeltet bort for en stund siden. Det er minst en bekk du "må" vade over, vadested er t-merka. Veien vet jeg ikke så mye om, men det er nå uansett ikke så langt å gå fra en av fonnene som sperrer veien.

hehe.. På tide med noen flere smørbrød i heimen snart oyvindbr? (ps. legg merke til at håvard fortsatt er i total fornektelse ang. de grå hårene...)

Sykkel fra Hjerkinn inn til Snøheim, så til fots opp til toppen.

men svarte f... skulle ikke dere oppom Aust for Austre Glittertindoksle da??? Dra opp igjen! Gleder meg å se at dere fikk bekreftet den ene toppen på det flotte hestbreamassivet

Beste fiskestedet i Norge er vel kanskje Bugårdsdammen i Sandefjord, her får gjedde garantert! Eller så er mer naturlige vann som Goksjø, Åsrum, etc alle fine tryte- og gjedde-vann.

God tur sier jeg bare Dette fikser du og bikja veldig bra. ' Det finnes flust av teltplasser innover, snøen begynner på rundt 1500m. Leirungstjønne er ikke trygt å gå på lenger, men ellers er snøfeltene som ligger der fine og faste å gå på. Sent på dagen er det bare litt slushi oppå, men ikke noe råttent av større grad, veldig behagelig! Ned fra Austre er det bare å utnytte seg av behagelige snørenner som fortsatt ligger på plass.

Takk!! Det er vel Nørdre, men du må så å si oppom Nestnørdre også før man tar seg ned. Man skriver en søknad og filosoferer over livet, kun iført en nettingboxer Det gav mersmak, selv om det nesten er slemt å dra opp nesten hele dalen med tung sekk, men jeg syns toppen var verdt det, og det tror jeg hun også syns! Håvard: Du sier "bare vent, bare vent", men til stadighet finner jeg at jeg må bære mer og mer for deg.. vann, telt, ja, og noen ganger f... meg hele deg også Jeg tror nok det skyldes de grå hårene jeg observerte på deg, som du sikkert nå har kamuflert Kanskje på tide å finne noen jevnaldrende å gå på tur med???

Det burde du Bjarne, ta en tur bortom Buchards tind også, løs og plagsom, men morsom. Ser jeg glemte å nevne dette i rapporten, men for de som er interessert: Første meterne klyver man på en egg som er løs, dette er løst, sagi er fast, denne er løs. Man kommer så opp til noen større blokker og man får noen hylle/renne- systemer på venstre side, disse tar man seg lett opp, graden er nok 2-3 veien oppgjennom.

Hehe, kjært barn har mange navn.. avfallskverna, grisen, eller "komposten min"

Sorry å måtte skuffe deg Bjørn Even, det var jo planen, men jeg måtte slå i hjel noen dager i fjellet og da ble det på denne måten.. Får se om ikke neste rapport blir mer Mayhassen-stil Klyvinga opp til midtre, vel, sagi og uranos er nok enklere vanskelig å sammenligne direkte mot noe annet, men kanskje hammeren opp til Midtre Tverråtind eller noe sånt jpn: som jeg skrev startet snøen på 1500m

Røff start Jeg og Jorunn trasket oppover en noe dyster Leirungsdal. Regntunge skyer, skitne smeltebekker og tung myr var det som fulgte oss oppover, Munken så stadig ned på oss, og det føltes ut som vi aldri kom forbi den. Oppe på rundt 1500m tråkket vi i motbakke på snø, regnet hadde blitt kjølt ned til sludd og klokka var ti. Jeg lurer på om jeg ikke oppfattet et par hint om at dette ikke var så staselig med tung sekk og alt det der, jeg fikk hvertfall et veldig ærlig smil da jeg sa at vi setter opp teltet her (3,5km før det planlagte stedet på bandet). Det finnes ingen sjarm med å tråkke i et dalføre med tung sekk, vi var begge spente på hva morgendagens fuktige 20mm på yr.no ville bringe. Vel, det startet med at jeg i min iver vekte Jorunn kl 0500; se, se da, Kalvehøgde Jorunn! ikke den store responsen, men den ble nok litt bedre etter et par timers søvn til. Frokosten ble inntatt i gjeve omgivelser i sol fra blå himmel.' Sin første 2000m Ikke lenge etter vi hadde forlatt teltet kom vi til den første faren, kanskje den største på denne turen, det foregikk noe ala slik: Jorunn (på hardangerdialekt): Se her ja Øyvind: Hva? J: Her er det rester fra de tyskerne du fortalte om Ø: Å? få se! J: Er det ikke farlig da? Ø: Neida (i troen på at det var bare noe skrapmetall), løft det opp så jeg får se da (noe utolmodig).. J: Ja, men sikker på at ikke "sånn derre" er farlig? Ø: Hva er det da? (går litt tilbake) Ø: Oida, Nei, den skal man ikke ta i nei.. Det var en hel granat på str med ei halvlitersflaske Med alle lemmer i behold gikk vi så videre mot toppen, slet oss oppover en bre, så ei lita sistekneik før vi sto der! På 2288moh, nærmere bestemt Austre Leirungstind. Knutsholet var fabelaktig, og vi begge nøt utsikten. Vi skilte så lag, jeg gikk frem og tilbake til Nørdre Skarvflytind, men ho gikk ned igjen. Turen ut til Nørdre gikk kjapt, med artig klyving opp til Midtre. Ned igjen valgte jeg en noe mer traverserende variant fra vest mot øst på ganske tydelige hylleformasjoner. Litt solo Etter en tårevåt farvel fra min side, gikk Jorunn mot bilen igjen, og jeg mot Vestre Leirungstind, nok en dag i knusende blåfarge fra oven! Opp mot Vestre var det gøy, og spennende; for en gang skyld på lenge hadde jeg ikke lest om toppene spesielt før turen. Dette resulterte i at jeg selvfølgelig mistet normalleia, og snart passerte et rapellfeste... back in buisness kanskje? Kom opp på noen sva under selve topphammeren, utsatt, men ikke vanskelig. Jeg var derimot veldig spent på veien videre, det var jo en ikke så ubetydelig hammer i veien, men jeg så også en kamin i toppblokka som kunne bli utveien opp. Siden denne ikke var stor nok til både meg og sekken gikk jeg for sikkerhet skyld ned til rapellslynga og løsnet denne, tenkte den kunne brukes til å heise sekken opp etter meg. Vel, jeg slapp nå heldigvis denne kaminen, jeg så nemlig et par hyller rett til venstre for denne som jeg snek meg oppom. Toppen var fabelaktig, men hadde ikke roa til å stå stille veldig lenge, Søre Knutsholstind så for fristende ut. Oppom en liten topp var det på tide å finne frem klatrefingrene trodde jeg. Det hele så veldig spenstig ut, men når man begynte å klyve, ja så var det bare klyving som ikke var vanskelig, det hele løste seg veldig greit opp. Videre mot Store så det også ganske skummelt ut, men her også løste alt seg veldig fint. Det å følge eggen helt til topps var bare morsomt, fast og fint fjell med masse gode tak hele veien. Unngår man renner og "tråkk" er dette en flott klyvetur som alle fjellvante burde ta, inkludert Søre. Jeg gikk tilbake samme vei, med unntak av en noe plagsom omgåelse av Vestre. Dette er forøvrig en omgåelse jeg ikke hadde valgt en gang til, tror jeg tapte både energi og tid på dette. Mat, mat mat og mere mat Etter en hviledag sitter jeg noe utålmodig og venter på Håvard. På dette tidspunktet var jeg rimelig solbrent etter å ha startet på den fjerde(!) dagen med skyfri himmel! Eneste var at jeg hadde glemt igjen 4stk frokostporsjoner og jeg hadde spurt han karen som kom traskende opp dalen, om han ikke kunne være en engel å ta med et brød og noe pålegg + et par poser med tørr pasta. Når dusten kommer midt på dagen, begynner han å tømme sekken; et brød, to brød, tre brød, fire brød! Pålegg, pålegg pålegg, karbonader, remulade, fersk(!) pasta ferdig i middagsposer, mer karbonader, majones, enda flere karbiser og saft. Herregud for en dust! Dette sa jeg til han med et stort glis, hvor remulade og karbonade var på vei inn i kjeften, nam nam!! Vi slet oss videre til vi fant en teltplass nede i Svartdalen, rett vest for Store. Søre nål og noen andre Dagens, turens og årets store spenningspunkt skulle sjekkes ut. Håvard hadde med klatresko, noe jeg hadde glemt og jeg var endelig klar for å sjekke ut denne nåla! Når vi nærmet oss toppen begynte jeg å bli rimelig spent, la nesten ikke merke til et par nåler på veien, hadde et mål hvor alt fokuset lå. Forøvrig ganske sikker på at det ikke er 4 nåler også, men det er nå så, noen med laser får sjekke det. Håvard lå litt bak, og jeg orket ikke å vente på svasko, dette var for fristende. Opp gikk det, med cruxet helt i starten, et lite opptak som var litt kronglete med ok fingertak. herfra var det egentlig ikke mer problemer, over en egg bort over til et sva jeg har hørt mye om, men som virkelig var oppskrytt, så opp på selve toppen, enkelt og greit med bøttetak overalt. Fra sør ser nåla ganske ubetydelig ut fra skaret og Håvard var nok litt overasket når jeg sa at jeg sto på toppen. Deilig! Ned igjen var ganske hårete ved cruxet, det er litt overheng her og man ser ikke noen fottak, og det tok litt tid før jeg var på trygg grunn igjen, men jeg kom meg ned og det føltes herlig! Ikke før jeg hadde fått skrytt halveis av min bragd til Håvard blir jeg pokkern meg ta bedt om å komme meg opp igjen, denne gang med et tau som jeg skulle feste til ei blokk der oppe. Jaja, opp igjen, festet tauet og sikret slabbedasken opp, sikret er egentlig litt feil, jeg måtte nermest dra han opp over cruxet Nesten så man burde sette noen av hans bestigninger i tvil, dette, og det faktum at jeg måtte bære vannet hans opp Veoskaret litt tidligere i år.. hmm, men jeg fikk jo betalt i masse mat, så jeg skal ikke klage eller nevne dette så mange ganger til Jeg avslutter med dette, for de to neste dagene er ikke det store å skrive om, og det ble litt langt.. Ja, forresten, jeg hadde 6 dager med sol på denne turen, sykt!

Stilig, hva vil du si vanskelighetsgraden på klatringen var? Takk for bilder og en inspirasjon til et turalternativ!

Det er jeg Bare du får bekreftet et par 9-metringer for meg nå du

Kjør på, dette klarer dere fint. Skulle gjerne anbefalt teltplass på Spiterstulen, men det gjør jeg ikke pga hva jeg syns om folka som driver der, har ingenting med underlaget å gjøre.. Det er jo dette stedet som er naturlig å gå opp så sant dere ikke vil på bre. Er dere i normal form skal dere ikke bekymre dere for å komme til topps! Styggehøe og Spiterhøe er to andre topper dere kan vurdere fra samme teltplass, fine topper. Styggehøe kan kanskje se litt skummel ut, men det løser seg oppover.

Det var nok mine spor, og mitt telt dere så ja En fin tur og morsom sak opp/ned fra Midtre, rett på er det som dere nevner spesielt et punkt, men hvis dere traverser fra vest mot øst nedover finnes det et hyllesystem (2 tipper jeg) som ikke er annet enn litt utsatt. Jeg prøvde forresten å rope på dere fra Søre Kn.tind etter jeg hadde pratet med Atomsilda som sa dere var der borte Det gjomet Sooooooooondre i de flotte veggene til Leirungstindene

Finn et grunt vann som er godt kalket i heia di, dykk ned til bunn, ta med deg litt av bunnen opp igjen (en fin "kalkleireblanding") og smør inn kroppen. Man blir litt stiv når det tørker, men da påfører man bare mer. Smøre gjerne inn hele kroppen og fly rundt naken mens du lager noen brummelyder og håpe på at det kommer noen din vei..

Flotte forhold der oppe, snø er det nok av i Svartdalen en stund til, men det lar seg fint gjøre til fots, truger kan være kjekt.