Det er ei ganske spesiell mening i friluftslivssammenheng å være motstander av jakt ja... Har du aldri kjent sitringa i kroppen når et kull liryper flakser opp av vierkjerrene? Eller følt på spenninga når du jakter på en rev i sporsnø? Eller kjent blodet koke når du prøver å snike deg innpå skuddhold på noen fjellryper som du har oppdaget på ei fjellhylle et stykke unna? Eller gledet deg som en unge på julaften når du sniker deg ut på ski i grålysninga for å sjekke rypesnarene?
Jakt/fiske/fangst/sanking er, blir, har alltid vært og vil alltid være grunnpilarene i friluftsliv, nemlig muligheten mennesket har til å være en del av naturen og livnære seg av den, derav friluftsLIV.
Å gå på jakt/fiske er jo i utgangspunktet forutsetninga for at man etterpå skal kunne sette et måltid til livs. Å gå på jakt er en like naturlig ting å gjøre for et menneske som å bli født, spise, drikke, ha sex, ha behov for varme, dø.
Når man går på tur i naturen uten å drive med jakt/fiske/fangst/sanking så tar man ikke del i naturen og økosystemet. Da er man bare en observatør! Det er ikke friluftsliv, da er man på sidelinja av naturen.
Hvis mennesket slutter å gå på jakt så taper mennesket det lille som er igjen av de grunnleggende menneskelige ferdighetene som var nødvendig for å overleve i naturen ved tidenes morgen. Det hadde vært ganske tragisk...
Men veidemannsliv er nok pr dags dato en bedre definisjon av overstående enn friluftsliv... DNT og sportsbransjen gjør jo et solid stykke arbeid for å få alle slags rare utendørsaktiviteter inn under friluftslivsdefinisjonen...