Hardy

Sånn her http://www.skittfiske.no/Avdelinger/friluftsliv/Stekepanner/Frisport/Frisport-Stekepanne-med-kobberbunn-20cm-150402-p0000133733

Vi tok ikke mer ørret enn vi spiste fortløpende iløpet av turen nei, gjedde spiser jeg ikke. Vi var faktisk så heldige at vi traff kanonbett på slutten av turen og fikk den storfangsten siste kvelden. Derfor kunne vi ta alle de fiskene med hjem til fryseboksen. Ingenting er så godt utover høsten og vinteren som å ha sjølfisket ørret til middag! Da slipper man blaut og smakløs oppdrettslaks. Du har gode poenger med gjedda vs ørreten. Jeg er likevel ikke bekymret for ørretstammen i det aktuelle vatnet, der har det vært tatt mang en storfangst av ørret av bra størrelse opp igjennom årene og fisket i vatnet er like godt den dag i dag. For å balansere uttaket mellom ørret og gjedde så ofret vi alle gjeddene til jerven og reven. Når jeg får tak i ei gjedde så har den gjedda spist sin siste ørret for å si det sånn.... Det ble bra mange gjedder pr. ørret der inne.

Selvfølgelig er det innafor! Viktig tema! Jeg har vanligvis med meg ei lerke med Jäger og ei med whisky eller konjakk. Nå har jeg fått ei ny lerke. Den vurderer jeg å fylle med Mintu. Da skal jeg ta med noen poser rett i koppen kakao også så blir det Mintukakao. Brennevin er også flott sånn at man kan koke karsk. Ingenting er så godt som god karsk på tur! Et sitat fra Mikkjel Fønhus for å understreke viktigheta av å ha med dram på tur:

Eventyrlig ørretfiske og fantastisk kanotur

Det funker fint for meg uten at jeg har logget inn der på noen måte. Ellers så har du dette da: https://artskart.artsdatabanken.no/FaneArtSok.aspx Der kan du søke på hver enkelt art og få det opp i kartet

Å finne gode fiskevatn kan systematiseres veldig hvis man virkelig vil gå inn for det, det er virkelig en vitenskap. Min definisjon av gode fiskevann er 1: ørret-/røyevann med MYE fisk og snittstørrelse rundt kiloen, samt godt potensial for større fisk opp mot ihvertfall 3-4+ kg. Eller 2: Muligheter for kjempestor fisk 4-7+ kg. Den typen vatn får man sjelden mye fisk, men kanskje en storing. Den sikreste måten å finne gode vatn er selvfølgelig å få nyss i tidligere storfangster. Alle gode fiskevatn har likevel en ting til felles: Veldig god næringstilgang til fisken slik at den kan vokse seg stor fort. Gyteforhold spiller også en stor rolle, fiskebestanden må ikke bli for stor i forhold til mattilgangen. Jeg kan garantert skrive ei masteravhandling om gode fiskevatn, men jeg har ikke tid til å skrive noe mer nå. Ett siste tips: Det er lenge til isen går på de beste fiskevannene i Norge...

Et tips hvis du skulle få problemer med for mye gjedde: Fisk opp all gjedda og mat reven! Så skal du se at ørreten kommer fram fra skjulestedene sine når de lokale gjeddene er eliminert! Jeg har god erfaring med dette.

Det beste innlegget på fjellforum på lange tider

Det er ei ganske spesiell mening i friluftslivssammenheng å være motstander av jakt ja... Har du aldri kjent sitringa i kroppen når et kull liryper flakser opp av vierkjerrene? Eller følt på spenninga når du jakter på en rev i sporsnø? Eller kjent blodet koke når du prøver å snike deg innpå skuddhold på noen fjellryper som du har oppdaget på ei fjellhylle et stykke unna? Eller gledet deg som en unge på julaften når du sniker deg ut på ski i grålysninga for å sjekke rypesnarene? Jakt/fiske/fangst/sanking er, blir, har alltid vært og vil alltid være grunnpilarene i friluftsliv, nemlig muligheten mennesket har til å være en del av naturen og livnære seg av den, derav friluftsLIV. Å gå på jakt/fiske er jo i utgangspunktet forutsetninga for at man etterpå skal kunne sette et måltid til livs. Å gå på jakt er en like naturlig ting å gjøre for et menneske som å bli født, spise, drikke, ha sex, ha behov for varme, dø. Når man går på tur i naturen uten å drive med jakt/fiske/fangst/sanking så tar man ikke del i naturen og økosystemet. Da er man bare en observatør! Det er ikke friluftsliv, da er man på sidelinja av naturen. Hvis mennesket slutter å gå på jakt så taper mennesket det lille som er igjen av de grunnleggende menneskelige ferdighetene som var nødvendig for å overleve i naturen ved tidenes morgen. Det hadde vært ganske tragisk... Men veidemannsliv er nok pr dags dato en bedre definisjon av overstående enn friluftsliv... DNT og sportsbransjen gjør jo et solid stykke arbeid for å få alle slags rare utendørsaktiviteter inn under friluftslivsdefinisjonen...

Flott med en brannfakkel som denne! Jeg er forøvrig helt enig i definisjonen din: Som utdyping til denne definisjonen vil jeg legge til at i min definisjon for friluftsliv inngår det i den overstående definisjonen at friluftsliv er å leve i takt med og av naturen. Når man driver fiske, jakt, sanking og fangst gjør man det. Begrepet friluftsliv bør i sin helhet helt klart reserveres for det som blir omtalt som "enkelt friluftsliv". En aktivitet er ikke nødvendigvis friluftsliv bare fordi den foregår ute i naturen. Ekstremsport er feks IKKE friluftsliv. Ekstremsport er ekstremsport. Når man bedriver ekstremsport bruker man naturen som sparringspartner (feks når man kjører på ski eller sykkel ned ei stupbratt fjellside) og man søker ikke å leve med og av naturen. Ingen aktiviteter som går ut på å "overvinne naturen" kan defineres som friluftsliv. Friluftsliv er å leve med og av naturen. Men i dagens samfunn har kast og bruk kulturen og sportsbutikkene vannet ut begrepet friluftsliv til å omhandle nesten alle slags utendørsaktiviteter mellom himmel og jord. For å beskrive for folk flest hva jeg og larka mener er friluftsliv så vil det nok være mer treffende for oss å bruke begrepet "enkelt friluftsliv" eller "veidemannsliv". Dette er jo i bunn og grunn bare en definisjon av et begrep...

Artikkelforfatteren har helt klart veldig mange meget gode poenger! Meget velskrevet artikkel. Jeg har lenge savnet en artikkel av den typen, en artikkel som slår et slag for det enkle friluftslivet og gleden av å være i ett med naturen og oppleve roen og stillheten, snarere enn å skulle "overvinne" naturen og å bare søke opplevelser som fart og spenning.

Hvorfor ikke bare trene litt mer generelt? Så slipper man unna hysteriet om å på død og liv ha lettest mulig utstyr. Da kan man uten problemer bære med seg gode, varme og komfortable klær, telt og soveposer, nok sluker til å slippe å være redd for å miste alle, nok parafin til å ha gang i primusen hele tida, god og velsmakende mat og for ikke å snakke om noen pils og diverse former for dram!

Det blir akkurat det samme å dra til Svalbard for en Tromsøværing som å dra til Finnmark for en søring feks. Hvilken ekstra skade mener du man gjør på en skitur på Svalbard kontra Finnmarksvidda Bjarne? Så lenge man bare legger sine egne skispor fra seg så gjør man ikke noen som helst større skade hvis man går på ski på Svalbard kontra Finnmarksvidda. Hvis debatten skal dreie seg om CO2 utslipp i forbindelse med flytrafikk så er det meningsløst å diskutere Svalbard isolert. Hvis man plutselig ikke skal få fly til Svalbard av hensyn til miljøet så kan man følgelig heller ikke fly til Syden... Men jeg mener at CO2 utslipp i forbindelse med flyturen til Svalbard er en avsporing av debatten, da debatten dreier seg om hvordan man skal trå fram på tur på Svalbard for å unngå å skade den sårbare arktiske naturen.

Gruvedrifta på Svalbard er hjørnesteinsbedriften for samfunnet på Svalbard og det er veldig viktig for Norges suverenitet i arktisk å holde gruvedrifta på Svalbard i gang. Hvis Norge trekker seg ut fra Svalbard så kommer nok Russerne og tar over. Dette er geopolitikk og det dreier seg ikke om ren/uren energi i det hele tatt. De relativt beskjedne kullvolumene som utvinnes på Svalbard og som blir fyrt i kullkraftverk på kontinentet vil bli erstattet av kull fra andre gruver dersom produksjonen på Svalbard avsluttes. Nedleggelse av kullproduksjon på Svalbard vil følgelig ikke bidra til reduserte globale CO2 utslipp, det vil bare svekke Norges posisjon i arktis og det ville vært svært uheldig for nasjonen vår. Når det gjelder skiturer på Svalbard så blir det voldsomt hysterisk å påstå at det er en stor miljøtrussel. Dersom man oppfører seg ordentlig, slik som man skal og bør i naturen så etterlater man ingenting mer enn skisporene sine etter en skitur på Svalbard. Sånn sett spiller liten rolle om skituren går til Svalbard eller Hardangervidda. Å ta fly for å komme seg til Svalbard er akkurat det samme som å ta fly for å komme seg til en hvilken som helst annen plass i verden. Hvis man plutselig skal påstå at det er galt å ta fly til Svalbard så skulle man jo tro at det vil være galt for en Tromsøværing å ta fly til Oslo også... Avstanden blir jo omtrent den samme. Personlig har jeg også planer om å oppleve den eksotiske naturen på Svalbard, og det blir nok en flott opplevelse

Jeg har alltid med grovsalt på tur. Hvis det er mulig å oppdrive snø er det helt klart å foretrekke som lagringsplass for fisken, da kan du bruke mindre salt. Myr er jo nevnt tidligere, salt fisken og pakk den helt tett før du begraver den i myra. Hvis du kun salter fisken og legger den rett i sekken så må du bruke veldig mye salt og den holder seg bare noen få dager. Da blir det som å spise spekefisk. Dette gjør jeg bare i nødstilfeller. Hvis du har med en god del salt og får lagret fisken tilfredsstillende så kan du fiske masse i mange dager og fylle opp frysern Det er ingenting som er så flott når vinteren kommer som å en fryser full av sjølfisket ørret og røye! Det var en smart tanke å lage en dam å ha fisken i. Ei ruse kan evt gjøre jobben!