TL

For den sørlige delen: * Lettgått: Saltfjellet * Fiskerikt: Børgefjell * Lite besøkt: Lomsdal / Visten (nasjonalparken ble offisielt åpnet sist fredag) * Ukjent: Fjellområdet vest for Røssvatnet * Tinderikt: Svartisen-området * Karakteristiske fjellprofiler: Helgelandskysten Mange perler også nord for polarsirkelen, men der er jeg skammelig lite kjent

Glitrende turrapport fra "The Stone Maidens"! Bare ideen om å padle på Tormodsvollvatnet nattestid er jo banebrytende. Selv skulle jeg gå Nesnahalvøya på langs denne helga med overnatting nær det høyeste punktet. Men jeg kom ikke lenger enn til utgangspunktet Utskarpen. Grunn: havskodde Blir nok å forsøke meg igjen ved første og beste anledning.

Det har du sikkert rett i. Det var i hvert fall høy vannføring i Ranelva (Stillelva) i går kveld. Tenkte meg videre innover Rundfjelldalen, men kom meg ikke over nevnte elv.

Lange strekninger er nok velegnet til padling, men det finnes også en del småfosser og stryk. Og en stor en - Laksforsen, der Vefsna faller 18 meter. Andre steder du bør være oppmerksom er (fra Mosjøen og oppover) Kvalfors, Fallan (ved Fallmoen) og Fellingfors (like nord for Trofors.). Hvordan forholdene er oppover Austervefsna er jeg mindre kjent med, men fra veien ser det ut som om elva renner stille og mørk nedi noen gjel. Vet at folk i tidligere tider dro elvebåtene sine forbi de vanskelige stedene (nedre del av Vefsna), så det går sikkert an med en kajakk / kano også Hattfjelldalingene har nok, såvidt meg bekjent, aldri brukt båt nedover Vefsna. De gikk "Jamtfjellvegen", en gammel ferdselsvei fra Røssvatnet til Mosjøen. Har du forresten vurdert de to småelvene som renner ut i Leirosen i Leirfjord kommune? Var på en tur i området i går ettermiddag / kveld, og det som slo meg var at Stillelva må da være utmerket til padling, i hvert fall når du kommer høyere opp. Storvatnet ser også spennende ut. Ellers er nedre del av Skjerva ("Skjervo"), byelva i Mosjøen, fin å padle når det er flo sjø. Lykke til med planleggingen.

Denne kan du jo sjekke ut. Mye å oppdage og oppleve www.visithelgeland.com

...mens kuer tydeligvis foretrekker grønne telt. Disse skapningene vekket meg i fire-tida på natta, og syntes det var helt utrooolig spennende med et telt i deres beiteområde. Det verste var da de begynte å gnikke hodene mot teltduken, før jeg var kommet meg ut av soveposen. Kom meg til slutt ut av teltet. Vel nede igjen fra en topptur var teltet borte! Dvs. tråkket ned. Jevnet med jorden. På toppen av kransekaka (les: "Rondeslottet") hadde de lagt igjen sine visittkort, som bare delvis hadde tørket i solsteiken... For å være litt seriøs: Argumentasjonen min for ikke å velge rødt telt er at jeg synes fargen er for skrikende. Slapper rett og slett bedre av blandt duse farger.

Takk for tipset! Ser at de har planer om både å skrive bok og å lage film! Artig med litt fokus på L/V. Planen min er å delta på åpningsarrangementet for den nye nasjonalparken (sannsynligvis på Stavassgården), for så å stikke til fjells rett etterpå.

Flere slike anekdoter burde komme fram i lyset!

Takk for en fortreffelig leseopplevelse! Denne turrapporten fortjener å bli lest nøye og med innlevelse. Måtte se etter i kartboka hvor i Noregs land du befant deg. Gjenkjennelsesfaktoren var høy! Med det mener jeg å si at flere av de småtabbene du gjorde (vading, forlagt sekken, for lite drikke, etc.), har jeg gjort selv. Det som er bra er at du ikke kun serverer "facts", men også formidler tanker, vurderinger, etc. på en troverdig måte. Det siste er, etter min mening, vel så viktig å ta med som det som faktisk skjedde. Er Oksskolten tatt? Hvis ikke gleder jeg meg allerede til rapporten derfra kommer!

Søre Nål så jo helt rå ut, selv om primærfaktoren neppe er særlig høy. Sikkert en minnerik bestigning Innbiller meg at jeg har sett noe lignende fra Sunnmørsalpene, men er ikke sikker.

Etter å ha besteget Breidtinden på øya Tomma på Helgelandskysten, men ikke tatt sjansen på å stå oppreist på selve toppunktet, grunnet graden av "luftighet"; så slo det meg om andre har lignende erfaringer. Navnet "Breidtinden" er i og for seg passende når tinden ses på avstand, men toppen ender i et fryktinngytende stup, og en utstikkende steinblokk utgjør det absolutt høyeste punktet. Var borti toppunktet med skoen, men turte altså ikke å stå oppreist. Kun en gang tidligere har jeg opplevd noe lignende her på Helgeland, og det gjelder Rødøyløva. Nå har jeg riktignok hverken vært på Liatinden eller Trænstaven... Andre eksepsjonelt luftige topper?

Hei Erlend! Jeg har besteget lille Finnkneet fra vest, og det var en krevende tur. Jeg tenker da først og fremst på terrenget, som for det meste består av glattskurt og vegetasjonsløs granitt. Du skriver at du vil starte i Sørfjorden. Det mener jeg er et bedre alternativ enn å starte på Visthus, slik jeg gjorde. Aunskardet innenfor Visthus ser i og for seg spennende ut på kartet, men er fryktelig å ta seg gjennom (mye grovkornet urd, bratte skrenter man må åle seg forbi, osv). På min tur 01.07.2007 nærmet jeg meg de to Finnknean fra sør, og det er ikke noe jeg vil anbefale. På sørsida av store Finnkneet er det et område med flere tverrgående kløfter, som jeg rotet meg borti. Men jeg tror du unngår disse kløftene ved å bestige Finnkneet fra vestsida. Hvis du skulle komme over noen røde T-er, så ikke forsøk å følg dem. T-ene er små og usammenhengende, og det er ofte tilnærmet umulig å se fra den ene T-en til den andre. Ingen Thor Bergesen-merking a la Søstrene med andre ord. (Personlig liker jeg ikke røde T-er i det hele tatt, men det er en annen sak.) Trond

Dette må vel "ods" sitt siktlinjeprogram kunne gi svar på?

Hei! Kjivers første rutebeskrivelse har jeg selv gått seinhøsten 1993 i en bitende kald vind. Når du først kommer deg opp i høyden er det greit å ta seg fram, men før du kommer så langt må du gjennom ei kløft, og denne bør ikke undevurderes. Ser ellers av en gammel turrapport at jeg så ca 35 ryper på denne turen. Sjelden nå til dags

Kan ikke annet enn å smile overbærende av en slik "hypotese." Hvor har du det fra at det har vært mer sult og nød i nord enn i andre deler av landet? For det første ser du bort fra havet som en matressurs. Selvsagt kan ikke vekstsesongen i det nordlige Norge sammenlignes med den vi finner i, la oss si Ukraina eller Kansas. (Tror nok de fleste nordlendinger har stått seg bedre enn en hvilken som helst husmann fra innlands-Norge, når det gjelder mattilfang ned gjennom århundrene.) For folk langs kysten, og da særlig i nord, er det havet og først og fremst havet som har vært viktig. Og hva så med jakt, fangst og sanking? For det andre ser du helt bort fra migrasjon inn og ut av landsdelen. En vesentlig andel av Nord-Norges befolkning har sitt genetiske "opphav" i Sør-Norge. Lofotfisket, mangel på jordbruksland i de store dalførene i Sør-Norge, industrialiseringen i Mo i Rana, Mosjøen, osv. tiltrakk seg horder (holdt på å si bokstavlig talt) av lykkejegere fra sør, og mange ble værende. Mine egne aner kan eksempelvis føres tilbake til Tysnes i Hardanger og Gausdal ved Lillehammer. Og hva så med den massive utvandringen fra landsdelen til Sør-Norge som har foregått i minst et halvt århundre? Er ikke overskuddet av mat like stort der? Beklager, men måtte bare problematisere litt Du er nok ikke den eneste som har denne erfaringen. Det er unektelig mange på bygda (mest unge mennesker, ja) som gir blanke i naturen som omgir dem, og det inbefatter miljøvern og naturvern. Det er dessverre et faktum at mange ikke ser verdien i å ta vare på naturen "for its own sake" , men som derimot ser verdien av raske penger i kraft av utbygginger og ødeleggelser av natur. De få som har motforestillinger blir gjerne stigmatisert på en eller annen måte. Jeg var selv en som valgte å flytte tilbake til mer grisgrendte strøk av landet, etter årevis i Trondheim, og har nok fått bekreftet en del antakelser jeg hadde.

Skisko! Kjipt etter å ha kjørt flere mil i bil. Så da ble det kysten i stedet for

Nydelig turrapport Bildene taler jo sitt tydelige språk, men viktigere (for meg) er at du evner å formidle stemninger gjennom tekst. Kjenner meg igjen når det gjelder litt skrantende form på denne tida av året. Trøsten er at den bruker være bra i august, da det er dags for ukestur. Apropos overnatting på fjelltopper - anbefales på det varmeste under stabile værforhold. Er du heldig finner du et gammelt og ødelagt flysignal (trig.punkt) som du kan lage bål av. Ekstra varm sovepose er også en fordel. Lurer forresten på hva navnet Rondane betyr. Kan det ha noe med "rand" å gjøre?

Ja, veide jo ingenting og tok heller ingen plass, og jeg visste jo om denne datoen. Hadde vel neppe gjort det i dag. Blir jo mer blassert med årene... Det er nok ikke stjerner, men smuss (enten på bildet eller på skanneren)

Nei, det er nok månen som delvis dekker for sola Tatt med et gammeldags speilrefleks gjennom sveiseglass av alle ting

Sol og måne. Kvaliteten er ikke den beste sett med dagens øyne. Men den gang overrasket jeg meg selv med dette bildet

To fjellglade kompiser kommer oppover. I år blir vi ikke å leie hytte, men satser heller på lange dagsturer. Turene vil finne sted fra Saltfjellet i nord til Børgefjell i sør. Ser virkelig fram til å besøke disse ensome fjellområdene, da vinteren for mitt vedkommende ikke har gitt det helt store utbyttet. Før den tid skal jeg imidlertid gå en "referansetur" for meg selv. Egentlig er det snakk om en pingletur på i underkant av 15 km. Men denne turen betyr noe helt spesielt for meg, siden jeg har gått nøyaktig den samme trasseen mellom 15. mars og 15. april hvert eneste år siden 1990. Det er snodig å legge merke til forandringer i alt fra snømengder til rypebestand fra år til år. Et år fikk jeg se fem elger på rekke og rad, mens jeg et annet år ramlet på hodet i en åpen bekk, da jeg skulle hente kaffevatn Det kryr av plasser som det knytter seg helt spesielle minner til. I tillegg er denne turen en god indikator på egen fysisk form. God påske til alle fjellglade!

Takk for denne informasjonen, Vandrefalk. Er ikke så veldig kjent i området, men har da vært på Botntinden, og dermed fått et innblikk i naturkvalitetene i "Svartisen-området." Får vel ta med ei stang da, selv om det er bestigninger av fjelltopper (med og uten navn) som jeg vil prioritere.

Jeg har også tenkt meg innover Blakkådalen en gang utpå seinsommeren. Det jeg lurer på er hvor det er mest hensiktsmessig å sette opp teltet. Formålet med turen er ene og alene å bestige en fire, fem fjelltopper rundt de øvre deler av dalen, gjerne inn mot Svartisen. De variablene jeg først og fremst fokuserer på er fallvind (noe jeg selvsagt vil unngå), tilgang på ferskvatn (kontra brevatn) og terrengets beskaffenhet (er det steinete eller vandrervennlig?) At det er vakkert i tillegg gjør jo heller ikke noe Ser for meg området fra Bogvasselva og nordover som mest aktuelt, men er åpen for forslag. Så - hvor bør teltet stå?

Okstindan er jo definitivt å anbefale De aller fleste toppene er greie å bestige med ski. Breen er normalt sett ingenting å bekymre seg over, i allefall ikke før juli. Men beregn rikelig med tid, mat og ikke minst drikke. Vesttinden kan være grei å begynne med, særlig hvis du starter i Leirskarddalen. Det vestlige Børgefjellet består av en lang rekke avrundede topper, som når opp i en høyde av 1300 - 1700 moh. Skinnfjellet for eksempel. Fra Simskardet eller Tomasvatnet har du veldig mange muligheter. "Geittindmassivet" på vestsida av Røssvatnet og Krutfjellet / Hjartfjelltinden på østsida av innsjøen er også fantastiske områder for toppbestigelser på seinvinteren og våren. Mvh. Trond

Det skal være sikkert og visst. Har inntrykk av at de fleste "skuterkommuner" er ledet av tilårskomne menn, som har opparbeidet seg et stort nettverk med andre tilårskomne menn. Alle impulser utenfra oppleves som en trussel mot "gutteklubben grei"