TL

Prøvde å få til noen bilder av årets solformørkelse under en skitur. Det viste seg at det tynne skylaget som dekket himmelen fungerte som et bedre "filter" enn sveiseglasset jeg også eksperimenterte med. Ser at formørkelsen i august 1999 også er nevnt ovenfor. Legger ved et bilde av denne også. Den gang befant jeg meg ved Stor-Kjukkelen i Børgefjell.

Bildet er vel kjøpt fra scandiwall.com. Mener det kommer ganske klart fram. http://www.scandiwall.se/canvastavlor/motiv/skandinaviska-parlor/fjall-lappland-1

Den 222 år gamle Kongeveien over Filefjell er blitt kåret til Norges vakreste vei. Har noen gått eller syklet den? Kunne hatt lyst til å gå denne når den er ferdig restaurert til neste år.

34 graders temperaturøkning på to dager på indre Helgeland. Fra gnistrende "julekortstemning" til en riktig så våt sorti... Dessverre ingen bilder av elendigheten

Lønsdal jernbanestasjon er et ypperlig utgangspunkt. Like sør for stasjonen er det undergang under sporene med tanke på fjellvandrere. Semska (ved to grønne vokterboliger) er minst like bra, men er usikker på om p-plassene blir brøytet på denne tida av året.

Absolutt ingen blomsterkjenner, men to av de sortene jeg blir glad av å se er hvitveisen og blåklokka. Hvitveisen er et slags symbol på at sommeren er i anmarsj, mens blåklokka utpreger seg med sin distingverte form.

Da er helga for evaluering av turåret 2014 og planlegging av turåret 2015 snart over, og ei fin liste med turideer er ferdig utarbeidet. Satser på å besøke alle de tre nasjonalparkene i "kjerneområdet" for friluftslivet mitt: Børgefjell, Saltfjellet og Lomsdal-Visten Fjelløyer som Vega og Træna ute i havgapet vil forhåpentligvis få besøk, og da helst med telting så vel som bestigninger Et knippe obskure og lite tilgjengelige fjelltopper vil også bli oppsøkt Satser dessuten på å videreføre konseptet med nattevandringer i den lyse årstida Noen solide bålturer må også til Kort sagt - varierte turer i kjente og mindre kjente trakter

Bra initiativ! Forslag til månedlig utfordring: Skrive og publisere en turrapport fra et lite omtalt / neglisjert område. Minst 10 bilder / minst 20 linjer tekst.

Interessant at stadig flere (også sørpå) begynner å rette et kritisk blikk mot denne næringa. En skal ikke mange år tilbake i tid, før man ble stemplet som både det ene og andre om en tok bladet fra munnen. Tror nok Gal Krokfot er inne på noe vesentlig. Samtidig er nok bildet ikke fullstendig svart-hvitt. Det er vel særlig Finnmarksvidda som er under press, slik jeg har oppfattet det.

Dette var triste greier, Dag. Liker sjøl å ferdes langs disse gamle stiene, der jeg vet det har fredes folk før meg gjennom mange generasjoner. Tidligere i høst gikk jeg "Gamle Stavassvei" - en drøyt seks km lang og smal sti til en for lengst avfolket fjellgård i utkanten av Lomsdal/Visten NP. Nei, dette var en trist sorti for Gruvearbeiderstien.

En viss justering av kontrast, høylys, hvitbalanse (særlig skannede bilder) og fargemetning synes jeg ofte høyner kvaliteten på bildet, dersom dette ikke overdrives. Men med en gang bildet begynner å se unaturlig ut, blir det et eller annet parodisk over det, synes jeg. Det kan selvsagt være morsomt for effektenes skyld, men jeg henger meg ofte opp i nettopp effektene da, og ikke motivet / komposisjonen som sådan. (Å tone ned farger og kontrast har etter min mening ofte en vel så dramatisk virkning som å "skarpe opp" - særlig i tåkefylte, karrige landskap). Et bilde er jo uansett en subjektiv tolkning av virkeligheten, og noe fasit finnes ikke.

Ja, det er mange stedsnavn i Norge som begynner med ross- / røss. Norges nest største innsjø f.eks. Men hesten var vel temmet lenge før vikingtiden?? Beklager til TS for digresjonen...

Nå som samtlige 467 turrapporter fra 1990 til oktober 2014 er publisert på det store internettet, gjør man seg jo visse refleksjoner. Har det vært verdt å bruke så mye tid på dette ganske så omfattende arbeidet. Tjaaa er vel svaret. En annen ting jeg har reflektert litt over er alle de menneskene som jeg har fått gleden av å være på tur i lag med. Stort sett har det vært venner og bekjente, men innimellom helt andre. For mitt vedkommende så tror jeg vi må tilbake til 1990 for å finne det mest spesielle turfølget - året da jeg begynte å "samle" på turer, i form av rapportskriving. Som 17-åring fikk jeg da anledning til å være med en liten gruppe norske veteraner fra andre verdenskrig "på gjengrodde stier". En tilårskommen polakk var for øvrig hovedpersonen i følget, da vi lette etter noen inskripsjoner han hadde gjort i 1945. Hva er ditt mest spesielle turfølge / turmøte? (med "spesiell" så mener jeg det i ordets beste forstand)

Herlig rapport En annen forskjell er mangelen på T-merkede stier og turistforeningshytter. Noen enkle krypinn eksisterer dog.

Interessant tema. Det med forskjellig tempo har jeg aldri sett på som noe stort problem. Hvis målet er å være sammen absolutt hele tida, fra begynnelse til slutt, så kan det nok oppstå gnisninger. Men har man staket ut en plan for turen på forhånd, som begge / alle er enige i, så synes jeg det er mye viktigere med kvalitetstid sammen enn å gå i flokk og følge absolutt hele tida. Faktisk synes jeg det kan være litt befriende å gå litt hver for seg, for så å ta en solid pause i lag. Men det er klart, det fordrer at turdeltakerne er enige i et slikt fritt opplegg.

Dag, ja det er ingen tvil om at det er Storfinnkneet (Store Finnkneet) vi ser nærmest. Jeg mener også at det noe lavere Litlfinnkneet (Lille Finnkneet) er det som stikker opp bak, på midten av bildet. Store Finnkneet + Lille Finnkneet = Finnknean Kanskje du tenker på Finnknefjellan, som er fjelltraktene sør for disse to toppene?

De syv elger, med Finnknean kneisende bak Har sett både fire og fem elger på rekke og rad, men aldri syv !

Rundt Veggen og Veggfloget på "yttersida" av Lofoten i lag med min onkel.

Hvis dere trivdes i Børgefjell, kan jeg anbefale Lomsdal-Visten NP på vestsida av E6, også kalt "det gjemte landet". Noe røffere terreng, men også mer variert og med adskillig større muligheter for bålbrenning. Trauste og godslige topper (opp mot 1300 moh.), er det dessuten nok av. Stikkord: fjord / granskog / snaufjell. Mest av det siste.

På min første telttur alene tilbake i 1990, presterte jeg å glemme posen med mat. Heldigvis hadde jeg noen knekkebrød (uten pålegg) i en sidelomme på sekken, som ble inntatt sammen med et par kopper halvlunkent vann utpå kveldingen. Snakk om bratt læringskurve! Ellers har jeg mistet alt fra kompaktkamera til bilnøkler, selv om det begynner å bli lenge siden de helt store brølerne.

Mørket virker begrensende på friluftslivet i den forstand at jeg liker å gå om natta Liker å ha den friheten at jeg kan starte og avslutte en tur når jeg måtte ønske, og det varer ofte godt utpå ettermiddagen / kvelden før jeg omsider setter meg i bilen og kjører til et eller annet utgangspunkt. Slik har det i hvert fall vært de siste somrene. Det har hendt seg at augustmørket har gjort det uforsvarlig å bevege seg i berglendt fjellterreng, og at jeg dermed har måttet sette meg ned i steinura et par timer i påvente av lysere forhold. Men mørket er ikke bare til irritasjon, det kan også være vakkert med stjernehimmel, måneskinn og nordlys.

Og kommer de med påskriften "Det ville ekstra" ?

Mulig at du finner det du lurer på i denne tråden: http://www.fjellforum.no/topic/17068-film-fra-fjorårets-tinderangel-i-nord-norge/?hl=liatinden#entry54843

Vestre Laupskardet er nok det beste utgangspunktet fra Fiplingdalen (nordenden av nedre Fiplingvatnet). Her har jeg selv gått på ski oppover. Det er ei drøy fjellside å ta seg oppover innerst i skardet, men ikke vanskelig på noen måte. Simskardet / Golverskardet skal også være mulig, etter det jeg har lest, men det er utvilsomt en lengre vei. Susendalen er, som du nevner, også et mulig utgangspunkt. Da blir det vel austre Laupskardet som er aktuelt, og så bestigning fra nord. Men kortest (og enklest?) tror jeg er førstnevnte alternativ.

Flott turrapport fra velkjente fjelltrakter, Kjell Iver