TL

Enig i at det er frustrerende når været er som det er. En fin trimtur i all slags vær er den langstrakte (og lettgåtte) Åsen på langs. Fram og tilbake blir det ei drøy mil langs godt opparbeidede stier. Utgangspunktet er lett å finne, da det er det svært så iøynefallende Tårnet i Sandnessjøen. Dønnesfjellet ved den over 1000 år gamle gården Dønnes, nord på Dønna, kan kanskje også være verdt å sjekke ut nærmere. Bevertning på toppen.

En ganske gammel en. Vet ikke hvor mye informasjonsverdi den har, men: http://www.helgetur.net/photo_album29.html

I denne saken støtter jeg samene 100 %

Fantastisk! Gjerne flere slike "alternative" naturattraksjoner

Mange "skulpturfjell" langs Helgelandskysten, som flere allerede har nevnt. Her er flere: Hestmannen (Bilde hentet fra peakbook.org) 571 moh. Inngår i sagnet om Nordlandsfjellene Råest er profilen sett fra sørøst eller nordvest Træna (Bilde hentet fra earrangement.no) Trænstaven (t.h.) 338 moh. Går merket sti rundt fjellene på øya Sanna Flere store hellere (bl.a. Kirkehelleren) Lovund (Bilde hentet fra utioyan.no) 623 moh. Fuglefjell med hundretusener av hekkende lunde (lundefugl) Rødøyløva (Bilde hentet fra panoramo.com) 443 moh. Flere små sandstrender rett nedenfor flågene Torghatten (Bilder hentet fra ut.no og nordnorge.com) 258 moh. Fjellet med hull i inngår i sagnet om Nordlandsfjellene Dimensjonene på hullet er: lengde: 160 m / høyde: 35 m / bredde: 20 m Når det gjelder sistnevnte fjell, Torghatten, så var jeg til stede under en minnerik konsert inne i hullet, der kopier av bronselurer fra bronsealderen ble spilt på, under den småskala Pund Hatten-festivalen. Veldig spesielt.

Stemmer også for opplevelser. Det gir varige minner F.eks. billetter for to til Færøyene

Fra en topptur til Værnestinden i Rødøy kommune 30. mai 2015

Hvis dere velger å gå den ruta som Kjell Iver lanserte nå sist, så kan jeg anbefale en tur innom (eller rettere sagt - nedenom) den svært enkle, men sjarmerende Telegrafhytta (ikke hytte i sørnorsk forstand, men ei bu, koie). Foreslo i sin tid dette bortgjemte krypinnet for den vordende forfatteren Marius Nergård Pettersen, som noe seinere ga ut boka Lomsdal-Visten - det gjemte landets villmark, og jaggu hadde han ikke lagt turen innom (se side 150 i nevnte bok).

Yes, the terrain is quite rough, but you seem to know. However, this remote part of Norway is absolutely uniqe and very little known - even among the northerners. In my opinion, the hardest part is the ascent from Tosbotn at sea level. But once that is done, the landscape will slowly appear in all its beauty. I'll try to answer some of your questions: 1) Lomselva river is possible to wade (under normal weather conditions) where the river is at its broadest (next to a private cabin). But I have not done this maneuvre myself - only read about this in trip reports. The bridge over Grunnvasselva river looked like this in 2012. 2) It's not really glaciers, only old snow. Not a problem at all to traverse. But late at summer and in autumn this snow can be uncomfortably hard. Normally not a problem in july, when the snow layer is a bit softer. 3) Equipment? Sorry, I'm not the right guy to ask 4) If I understand you right here, you will walk out of the national park along the Skjørlægda river? It's an ok path, but a bit marshy in the upper areas of this valley. My suggestion is to order a taxi from the taxi central in Mosjøen (before you even begin your trip) to "Sandvikbakken in Eiterådalen" - the place where the path begins / ends. An alternative is to head for Stavassdalen (an old, but abandoned farm, which played a significant role during WW2, i.e. illegal weapon transport from the coast to the interrior Norway). From this place it's an 11 km walk along a primitive road to Trofors railway station. Maybe a bit boring, but logistcally it might make sense. Hope this was meaningful. Best regards.

Et veldig godt spørsmål. Først og fremst - Velfjordskardelva vet jeg ved selvsyn kan ha høy vannføring og være vanskelig å krysse. Er litt usikker på om det er blitt bygget bru over denne, men jeg tviler. Korriger meg gjerne. Hvis elva ikke lar seg passere må du nok ta den litt kjipe veien nedover mot Eiterådalen (Neversletta), der det er bru. Det er likevel ikke snakk om mer enn noen få km ekstra trasking i skogsterreng. Litlskardvatnet ligger for øvrig idyllisk til under Litlskardtinden. Så til spørsmålet ditt - det mest logiske og korteste er nok å gå på sørsida av vatnet (over, eller i nærheten av Vegskardtinden - en temmelig avrundet fjelltopp med noe bratte sider). Men der har jeg aldri gått selv, og kan ikke uttale meg. Derimot har jeg gått den såkalte Sirijordaksla på nordsida av vatnet. Dette er greit terreng, selv om du blir presset skikkelig opp i høyden (like sør for fjelltoppen Vistkjerringa, og videre nedover fjellryggen i vest).

Skal ikke uttale meg for sikkert om priser, men i alle fall er det 11 km langs grusvei fra Trofors stasjon til snuplassen i Stavassdalen (5,5 km til Stavassveiens begynnelse). God skilting i dette krysset som viser vei mot Stavassdalen, og umulig å ta feil. Kan jo være grei oppvarming å gå denne strekningen gjennom granskogen, om man ikke har for mye tidspress. Veien er svært lite trafikkert. Fra snuplassen / p-plassen i Stavassdalen er det hengebru over elva, og deretter et par hundre m til den tidligere nevnte Stavassgården. Grei sti videre innover mot Stavatnet. Ganske nøyaktig på kommunegrensen mellom Grane og Vefsn, et stykke inne i dalføret, ligger for øvrig Stavassetra. Her står det ei lita koie som er ulåst og av helt kurant standard. Vedovn og gassaparat finnes her.

Vel, rutebåten innover Visten går vel fra Tjøtta... Det har kommet fram mye fornuftig informasjon i tråden, bl.a. om terrengforholdene, men ingen grunn til å la seg avskrekke. Et forslag er å hoppe av toget på Trofors stasjon, kommunesenteret i Grane kommune, der du kan gjøre diverse innkjøp bare noen titalls meter fra perrongen. Taxi langs grusvei noen km til den ubebodde Stavassdalen. Den gamle Stavassgården ble restaurert for noen år siden, og her er det også overnattingsmuligheter om dere ønsker en "myk start" på turen - under tak.

Arnøyene i Gildeskål sør for Bodø 16. mai 2015:

Storelva er det bru over, så den er grei. Om Kjukkelelva lar seg krysse i midten av juli, tør jeg ikke si for sikkert. Men det kan være muligheter et stykke ovenfor Jengelvatnet. Det er stort sett i august jeg bruker å være i Børgefjell, da elvene er "snillere". Med unntak Kjukkelelva ser ruta du skisserer grei ut. Kanskje andre har erfaring med å krysse Kjukkelelva såpass tidlig? Uansett - du kommer deg rundt elvene, selv om du kanskje må sette av en dag eller to ekstra.

Spennende turprosjekt! Hvis du kommer fra Djupvatnet og tenker å gå til Øyum (Tomasvatnet?), må Kjukkelelva krysses - ei av Børgefjells største elver. Utpå seinsommeren kan det la seg gjøre, om det da ikke har regnet i dagevis. Under snøsmeltingsperioden ville jeg ikke tatt sjansen. Terrenget er slakt og fint overalt, men fra Orrekvatnet og vestover til Storelva er det fryktelig myrlendt. I våte perioder kan denne strekningen suge krefter. Stien er ellers grei å holde og det er bru over Storelva (som du kanskje vet). I likhet med Kjell Iver har jeg gått en god del i disse fjelltraktene (Børgefjell og Lomsdal-Visten), så det er bare å spørre.

Hva er vel en mer verdig feiring av fedrelandet enn å oppsøke Norges vakre natur?

Bodø og Salten har mye innbydende natur. Har bodd i byen siden 2010 og fått meg noen turer i distriktet. Øyene utenfor kysten kan anbefales, men det er viktig å sette seg godt inn i rutetabellene på forhånd. Legger ved et knippe turrapporter (med kartlenker) som kanskje kan være av interesse: Åselidalen Skautuva Langsanden på Sandhornøya (2 km lang sandstrand) Landegode Hovdsundet Fugløya Børvatnet Bolga - Bolgtinden På nordsida av Bodø er det for øvrig en rekke lett tilgjengelige mindre og større strender med fine teltplasser bak, slik som Austvika, Auvika, Geitvågen og Mjelle.

For meg er det uten tvil Cognac som gjelder på de litt lengre vandreturene der vekta betyr en del. Herlig å nippe til et lite glass edle dråper etter dagens strabaser. Tidligere på sommeren, da jeg gjerne befinner meg ute på øyene, er det forfriskende å runde av en lang natts vandring med et par iskalde pærecider eller Smirnoff Ice utpå morrakvisten, før båten klapper til kai.

Bilder forteller mye, men ikke alt. Historien bør etter min mening også fortelles med ord. Ikke minst hvordan du tenker og vurderer ulike utfordrende situasjoner underveis. Supplerer du en god fortelling med noen velvalgte bilder, tror jeg du er langt på vei. Du kan også vurdere om det er en nisje innen området frilftsliv du kan vektlegge ekstra, slik at leserne assosierer nettopp din blogg med noe spesielt.

Hva med å ta Norge på midten? Med utgangspunkt ved Stekenjokkvegen i Sverige får du gått gjennom to nasjonalparker - Børgefjell og Lomsdal-Visten - for så å ende opp ved terskelen til øyriket Helgelandskysten. Driver faktisk selv å sysler med denne tanken...

Tror nok det er litt i tidligste laget, men fra slutten av mai og utover er det meste av snø borte. Søstrene er ei spesiell fjellrekke med en svært vid utsikt. God tur!

En vesentlig del av turlivet mitt kan nok karakteriseres som tradisjonelt friluftsliv. Men har også sans for å oppsøke gamle vikinggraver, falloser og andre fornminner spredt omkring i terrenget. For ikke å glemme de mange knøttsmå øyene langt til havs, som sikkert ikke vil sortere under kategorien 'friluftsliv' av definisjonspolitiet

Har en lei tendens til å overfylle både ryggsekken og magesekken...

Takk for det. Nyttig info. Røssvatnet ligger jo på nærmere 400 moh., så lever i håpet enn så lenge.

Noen som vet hvordan isforholdene på Røssvatnet er for tida? Ifølge varsom.no er innlandsvannene i Nordland trygge. Men i og med at Røssvatnet er regulert, har jeg en viss skepsis. Tenkte å avlegge Røssvassholmen en visitt