Jeg har en dansk svensk gårdshund kjøpt som turkamerat. Er stort sett veldig fornøyd, men er noen få ting jeg vil sette fingeren på. De tåler dårlig kulde og fukt, og må kles på for som fy når man stopper opp. Er kjedelig når man skal overnatte ute om vinteren og må la hunden være hjemme. Har hatt han med i et par minus med variert vær, og det gikk helt fint. Han kryper lett ned i min pose om han ikke synes sin egen er varm nok. Jeg har alltid med dekken, (back on track) selv om sommeren! Setter man seg ned, så går det i ett om han ikke har klær på seg. Jeg antar det er for å holde temperaturen oppe. Med en gang han får klær på, så setter han seg ned for å slappe av. Rasen sliter mye med fryktagressjon, slik at de ofte kjefter på folk og dyr som virker "skumle". Med en gang de har hils så går det stort sett over. Ellers er det en del seperasjonsangst på rasen, noe vi har fått erfare. Det er gørre kjedelig! Eller er jeg veldig fornøyd. Han holder tempoet oppe ved løping, sykling og tur i hardt terreng. Har enda ikke sett et terreng som har satt stopper for han, og har heller aldri sett han så sliten at han har fått nok! Ellers går han løs stort sett over alt og er veldig førerorientert. Han har jaktinnstinkt, men har ikke større radius enn at jeg alltid er et hode foran han. Bærer kløv som en helt også Pelsen er veldig lett å rengjøre. Drar med seg lite skit inn forhold til andre pelstyper. Personlig så kunne jeg tenkt meg en dansk svensk som er litt mindre sosial mot fremmede og med polarpels. Tror jeg aldri blir å finne en sånn hund...