RoyN

Det Mase skriver over her virker fornuftig. Jeg opplever 220 som et minimum på flatt vann i en Explorer 42, men har ikke brukt den i elvestryk og kan ikke uttale meg om det.

Hei! Jeg bruker denne åra i glassfiber som jeg er godt fornøyd med. (Den kosta da riktig nok ca 1000 kr.) Den er 220 lang og det er viktig at den er lang nok siden packrafter er bredere enn kajakker: http://www.westsystem.no/p/13265/tnp-wolferine-padleaare Ellers så er nok dette en enda bedre åre i karbon som jeg vurderer å kjøpe i tillegg: http://www.westsystem.no/p/11950/werner-skagit-padleaare Firedelt åre som er lettere å pakke med seg: https://www.packrafting.com/produkter/padlearer/splat-carbon-padleare/

Jeg har en lignende linerpose men synes de ekstra gradene er temmelig oppskrytt og lett lager kuldebroer istedet. Forvent iallefall ikke mange grader ekstra.

Enig i at denne debatten er veldig polarisert og at det er et problem. Høringsfristen i denne saken er en vits. Særlig når lovteksten kan tolkes svært liberalt ved uttak av ulv som ikke gjør skade. Spørreundersøkelser viser at det er stor (omkring 80%) tilslutning for å ha en levedyktig ulvestamme her til lands. Selv i kommuner med ulv så er det flertall for. Ulv lever ganske uproblematisk ved Oslos grenser i Østmarka hvor tusenvis av mennesker bruker marka. Samtidig så må det være greit å ta folks frykt på alvor og gjøre uttak ved ulv som viser nærgående og uredd adferd over tid.

Hva med Langvann, Askvann, Hauktjern eller på Tonekollen feks? Der er det veldig flott utsikt. Midt inne Østmarka; ved og i naturreservatet er det naturlig nok færre folk, men man skal jo ikke langt bort fra de vanligste veiene før det blir langt færre å se.

Ved Gjerdingen, Katnosa og mellom Vesle og Store Sandungen er det fine teltplasser. Det samme ved Kikut hvor det også er god utsikt! Det er fint mulig å gå denne ruta med en overnatting som MoutainGoat sier. Tror jeg brukte omtrent 15 timer relativt kjapp gåing men da gikk jeg fra Grua. Med to overnattinger så har man god tid til å nyte turen og. Det er relativt godt skiltet i Nordmarka men sikkert lurt å ta med iallefall kart. Endel av ruta går langs tømmerveier i Nordmarka som opplevdes litt monotont for beina mine. Men turen er kjempefin og anbefales. 😉 Vannet underveis er stort sett det samme som tilslutt ender i Maridalsvannet så det går fint å drikke fra vann og større bekker.

Eventuelt så kan du kjøpe en annen pose feks en vår/sommerpose og bruke de utenpå hverandre ved kuldegrader. Da har du større fleksibilitet og kan velge i stedenfor å kun ha en veldig varm sovepose feks. Jeg bruker en tresesong syntetpose (-6) med en lett dunpose(-0) inni som et vinteralternativ.

Denne posen burde jo kunne brukes godt under fem varmegrader, men som du skriver så er det svært individuelt når man begynner å fryse. Så da kan det kanskje være en mulighet å teste en lignede sovepose fra et annet merke for å bruke som referanse? Er jo også viktig å lukke posen godt rundt hals og hode slik at varme ikke unnslipper der. Hvis underlaget ditt er det med en R-verdi på 6 så burde jo det også være varmt nok i massevis.

Denne typen ovner fungerer veldig dårlige i fuktig vær hvor alt brennbart er fuktig. Men er morsomme å bruke ellers. Så jeg tar gjerne med med nødløsning i form av sprit+brenner jeg kan bruke i ovnen i tilfelle rottefelle.

Å kombinere utsyr er en av mine kjepphester og på vinteren fungerer mitt synmat UL-underlag bra i kombinasjon med et mammut bamse underlag. Har brukt denne komboen ned mot 15-20 minus uten å fryse. Det samme med sovepose hvor en tre-sesongs(-6) MH syntetpose brukes sammen med en superlett dunpose som går til null grader.

Jeg er godt fornøyd med min Hennessy Explorer. Bra gjennomført kvalitet og med tarp og myggnetting inkludert. Den får du til en bra pris hos Skitt Fiske: https://www.skittfiske.no/avdelinger/friluftsliv/hengekoyer/hennessy-hammock-explorer-del-a-sym-zip-verdens-kuleste-telt-137938-p0000121349

http://www.clasohlson.com/no/Asaklitt-varmefolie/34-9274 Et billig og superlett alternativ som burde fungere for å beskytte mot glør er et slikt nød/varmeteppe med aluminiumsbelegg.

Miljødiretoratet har avdekket ulovlige gifstoffer i sports og fritidsutstyr. Særlig i produkter produsert utenfor europa og i "kina"produkter virker det som. Kanskje verdt å tenke gjennom om man bestiller mye fra Aliexpress etc: http://www.vg.no/forbruker/helse-og-medisin/fant-ulovlige-og-helsefarlige-giftstoffer-i-sportsutstyr/a/23846829/

Denne tråden og dine svar er preget av mye opportunisme og lite vilje til å finne gode løsninger som ivaretar både gående og syklende. NINA-rapporten snakker om total-mengde slitasje. Og å innføre nye brukergrupper øker selvsagt total-slitasjen. Å holde noen løyper åpne og tilrettelagt for sykling slik det gjøres i bynære områder i Oslo (Østmarka) og i nasjonalparker i USA er en særdeles god måte å differensiere og holde konfliktnivået mellom syklister og gående nede. Hilsen en som gjerne sykler i marka på tilrettelagte steder.

En fornuftig løsning på dette må være større differensiering slik man ser feks i nasjonalparkene i USA. Med bestemte stier i ikke veldig sårbar natur hvor det er tillatt med sykling og andre områder hvor det overhodet ikke er tillatt. Prinsippet man legger til grunn bør uansett være på naturen premisser hvor man etterlater seg minst mulig spor og ikke diverse næringsinteresser slik man får inntrykk av når man hører statssekretæren uttaler seg.

https://www.fjellsport.no/berghaus-yeti-extrem-pro-iii.html?gclid=CjwKEAjws5zABRDqkoOniLqfywESJACjdoiGDA9_A3AErWV7WCUCfL1nf3JbxCNL9wGY2we9d_SAFBoC5WHw_wcB Berghaus Yeti er på nesten halv pris på fjellsport denne uke. Jeg bare nevner det. 😉

Sko bendes og vris konstant når man går. Og vann trekker nok gjennom gore-tex membranen på alle sko gore-tex sko etter noen timer om man går i konstant vått (myr) terreng. Sist erfart med på tur med tre par relativt nye gore-tex sko av forskjellig fabrikat. Derfor velger jo også noen å bruke sko som ikke er vanntette, men som heller tørker fortere. https://www.youtube.com/watch?v=FGQTcQhL08A Men et godt impregnert lærlag utenpå forsinker nok denne prosessen da det tar lengre tid før vannet når fram til gore-tex membranen.

Sony RX100 har nok ikke såå stor forskjell på billedkvalitet fra versjon 1 til 4. De er heller litt forskjellige. Så derfor selges fortsatt versjon 1 og 2 til godt under halv pris av de nyeste. Jeg kjøpt versjon 1 for en rimelig penge og fikk et fortsatt bra kamera for et år siden. Til å fange stjernehimler (dårlig belysning) så er nok RX100 mye bedre enn moblikameraer. (Har tatt flotte bilder av stjernehimler med RX100 versjon 1). Og det har med størrelsen på bildebrikken å gjøre.

Et vanlig Bamse-liggeunderlag og sovepose fungerer helt fint i hengekøye. Glatte, oppblåsbare underlag sklir man som det sies over lettere av. Du må altså ikke nødvendigvis kjøpe dyre underquilter for å bruke i hengekøye som noen hevder. Kombinerer du en sommer- og en tresesongs-pose så har du et godt fleksibelt vinteralternativ også.

Hva med denne: https://www.fjellsport.no/produkter/turutstyr/soveposer/soveposer/mountain-hardwear-hyperlamina-f-r-hyper-blue-reg.html Fås med god rabatt som fjellforum-medlem. Sjekk litt priser rundt omkring. Mountain Hardwear har forresten flere poser med sentrert glidelås.

Felleskjøpet har en svært rimelig poncho med varmereflekterende aluminium på innsiden. Vekten vet jeg ikke noe om. https://www.felleskjopet.no/butikk/jakt-og-friluft/fritidsklaer/poncho-onesize-groenn-50251693/

Googler du MSR + fjellforum så kommer det opp en rekke brukererfaringer på diverse MSR telt. De er nok i andre enden av skalaen- og veldig luftige pga nettingbruk i innerteltet. Et annet poeng er at du gjerne må sette opp innerteltet først - noe som kan være negativt i regnvær.

I noen værtyper med tåke og stillestående luft med temperaturer ned mot null så legger det seg fuktighet på alt av omgivelser. Skulle gjerne likt å vite hvilke telt som motstår dette...

Tøft! Det er mange gamle og flotte laftede hytter rundt omkring så fint av DNT gjør noen annerledes grep iblant. Det varige inngrepet i naturen er knapt merkbart når hyttene står på pilarer. Må være supert å våkne til denne utsikten.

Flere av disse vannene er jo i nedslagsfeltet til Maridalsvannet så hvordan disse vannene skulle være udrikkbare forblir en liten gåte. Man får jo det samme vannet i krana hjemme hvis man bor i Oslo. De større vannene i Nordmarka og Østmarka smaker etter min mening minst like godt som vannet i krana i Oslo og burde være uproblematiske å drikke av. Små putter og myrtjern derimot.