jan_o2

Gir som regel kantene et drag og to regelmessig, og gjerne i kombinasjon med et lag voks. Sistnevnte er ekstra viktig nå når slush-sesongen nærmer seg 🙂 Slik sesongen har vært her i sørvest, med tildels lite snø og avblåste partier, blir det endel bruksmerker. En rift i stålkanten er merkbart under kjøring på fast snø og kan like gjerne fikses med en gang. Som med en kniv er er det enklere å holde kantene skarpe med regelmessig vedlikehold enn å måtte sette dem opp på ny når de har mistet formen helt. Da resulterer det gjerne i at du må fjerne ekstra mye materiale fra stålkanten for å få den rette vinkelen (selv bruker eg 87/0,5 grad på side/basekant på randoskiene). Men for en fjellski kan nok basekanten legges enda litt slakere. Swix har noen enkle filer med mal/anlegg som ikke koster skjorta, og som fungerer helt greit. Kan til og med tas med i sekken på flerdagsturer. Litt lengde på mal/anlegg er til god hjelp for å holde retningen. Skarpe stålkanter (uten rust...) er et must for å trø til litt ekstra i svingen eller i bratte traverser på panserføre!

Hva med Palm sine tørrdrakter? Har vest fra Palm og opplever kvaliteten på den som bra. Prismessig på nivå med Nemo. Forresten noen som kjenner til hvor det er mulig å kjøpe løse latexmansjetter?

To poser her også, begge i ren syntet fra Mountain Hardwear. Robust løsning for den fuktige Velstandslufta! En 3 sesonger som er komfortabel ned til et par-tre blå + en dedikert vinterpose som eventuelt kan suppleres med jervenduk eller et formsydd fleecepledd på de kaldeste dagene. Posene brukes om hverandre året rundt alt etter som.... 2-3 grader og vind i sommerfjellet føles igrunnen like kaldt ut som 2-3 grader og vind i februarnatta ved kysten, så hadde ikke gått langt til fjells med en ren sommerpose. Er det for varmt ligger eg oppå posen og spreller Enig at det kan være litt overkill på de varmeste dagene i lavlandet, men der er heller ikke vekta så kritisk med færre høydemeter å forsere.

Ser eg hadde skrevet litt feil i spørsmålsstillingen, SENDr112, ikke FINDr112 skal det være! Men stort sett samme form, bare endel breiere. FINDr blir for kort og lett for meg uansett. Har lest det meste av reviews som ligger på nettet, uten å bli helt klok 😄Tipper G3 skien er en ski man enten liker eller misliker. Kjørestilen kan passe meg, og vekta frister. Så har egentlig konkludert ganske likt som deg @Terka, G3 er noen knepp bedre på turen opp. Men noe mer traust/kjedelig på vei ned og minst like god og muligens også bedre på variert føre.

Noen som eier eller har erfaring med G3 SENDr112 eller Dynafit Beast108 ski? G3 skien har rocker i tupp, men temmelig tydelig spenn under midtpartiet og en flat bakpart som kan gjøre skien litt tungkjørt. Men likevel ganske stabil for de av oss som liker å kjøre godt fremoverlent. Beast har rocker både foran og bak i tillegg til omvendt spenn, som i mine øyne gjør den til en morsommere ski. Kanskje litt mer flappy på hardt føre, men sannsynligvis endel mer flyt på gode dager. Hadde det ikke vært for vekta ville nok valget vært noe lettere. G3 skien veier inn på 1850 g, mens Beast veier inn på 1950 i maks lengde. Tenker å sette på Dynafit rotation 12 bindinger, Ion 12 er også til vurdering. Men med tanke på min egen vekt holder eg et knepp på Dynafitbindingen som litt mer solid/utprøvd. Skien skal erstatte et par 4frnt renegade med beast bindinger (2x3160), så sparer nok uansett rundt 1,5 kilo totalvekt på byttet i tillegg til litt smalere og kjappere fell. Drømmeoppsettet er laget for den fineste snøen og de dypeste dagene, men tross alt er det flest dager med varierende føre i løpet av vinteren, og mesteparten av tida går med på turen opp.

Klikket på skiene 657 m over havet igår, ved Geitadalstind/Ulvanosa ytterst i Hardangerfjorden. Muligens noen få knepp lavere lenger inn i landet. Men I de mest solfylte sidene er nok grensa helt opp mot 700-750 m.

Får prøve å balansere litt her og anbefale Helsport Reinsfjell 2 som solotelt, iallefall høst, vår og sommer. Men også vinter med noen forbehold. De gangene eg virkelig trenger et vintertelt, over tregrensa, går eg med pulk. Da er hverken vekt eller volum kritisk, og tunnel med stort fortelt en stor fordel. I de andre tilfellene vil et normalt 3-sesongers kuppel kunne fungere. Reinsfjell er mitt mest brukte telt noensinne, får plass på en «5-øring», grei liggelengde og god kvalitet. Alltid en inngang i le for vinden og grei romfølelse. Prøvde de fleste av Hilleberg-teltene på Camp-villmark for en tid tilbake og konkluderte med at samtlige var for korte for meg (196). Alternativet for meg ville da vært Exped Orion 2, som forøvrig er et helt supert telt på lik linje med Reinsfjell. Men så til krempoenget i disse tider; Velg norske produkter og norsk service. Sjeldent har vel forbrukermakten vært større enn nå 😊

Skredsøkeren er både for din egen og andres sikkerhet👌🏼😊 Eg ville nok kjøpt ny og ikke brukt. Både fordi utviklingen har gått veldig fort, de nyeste modellene har stort sett alltid 3 antenner, og for å kjenne «livshistorien» dens godt nok til å stole på den. Om dere er flere på tur kan det være greit med flaggfunksjon som setter markør på funn underveis. Flere søkere som sender innenfor et lite område kan være forvirrende og stjele dyrebar tid. En indikator som viser gjenstående batteritid kan også være greit å ha. Har selv et par skredsøkere, Arva og BCA, som begge ble levert med en enkel sele/skulderrem som plasserer dem like under brystet, der kroppen er på sitt bredeste og enklest å treffe med søkestang. Tettest mulig inntil kroppen!

Finn deg et emne fra en gammel einerbusk (eller brakje som vi sier her....). Litt leting og du kan finne de utroligste former, helt naturlig og seigt/sterkt som bare det. Spikkes rund så du kan tre den oppi røret. Gratis og miljøvennlig er det også 😊

«Svalbard- Et eventyrlig polarliv» Kjell Reidar Hovelsrud har i denne boka samlet utdrag fra et langt og spennende liv som fangstmann, ekspedisjonsleder og stasjonssjef på Svalbard. Spennende og godt skrevet bok fra en tøffing som har turt å følge sine egne drømmer. Sledeturer, båtturer, isbjørnangrep, jakt, fellerøkting og bygging av hytter. Det hele i god Ingstad-stil. Særdeles god lesning 👌🏼 http://www.svalbardpolarliv.com/portfolio-view/gallery-format/

Finn.no og et slag for miljøet ♻️ Kjøpte brukt barnepulk, brukte den 3 sesonger og solgte den på nytt for akkurat samme pris som den ble kjøpt for. Gjør det samme med skiutstyret. Stort sett even steven med salg og kjøp av brukt skiutstyr til barn når du først har kjøpt deg inn på markedet, eventuelt litt penger til posten for frakt 😊 Som det bli bemerket lenger oppe er barnepulken sikret endel mot velt, både med veltebøyler og skjerm. Ville ikke vært foruten noen av delene med såpass dyrebar last!

Om man bare får tint opp sokkene så det går an å få trukket dem på seg er mye gjort

Mat!!😊 (så sant man ikke bedriver glamping eller bushcrafting...) Det enkeltelementet som tar desidert størst plass og veier mest i min sekk er maten. Ofte stort fokus på utstyr og småting der man gjerne kan spare noen gram her og der, men mat blir bare nevnt i en bisetning. Tenk å kunne velge mat med rett næringsinnhold, god mat, nok mat, mat som veier lite og mat som er smart emballert med tanke på miljø og ressursbruk og som man i tillegg kan bli kvitt med underveis på turen? Mat er iallefall for meg den største utfordringen og der potensialet for å spare startvekt er størst!

Slår et slag for brøytestikkene, de fungerer veldig godt til formålet. Fester seg godt til snøen og ødelegger ikke bardunene. Biltema selger pakker, hver med 6 stk stikker, så det er ikke nødvendig å stjele de som står langs veien 👌🏼 Iallefall ikke før de ender opp som nedfallsfrukt i veggrøftene på vårparten engang....

Prøvde en i str. xxl, som normalt ville passet, men denne var både for trang og kort på armene og på ryggen. Opplevdes som veldig små i størrelsen i forhold til tilsvarende jakker fra både Norrøna og Bergans 😬