ArveS

Har Hubba Hubba NX, og har mye positivt å si mht vekt og ventilasjon som også gjelder tremannsutgaven. Antar at denne også kan settes opp med yttertelt først, selv om det er litt plundrete. Det negative må være at teltet er luftig på grensen til trekkfullt. Tenker dere bruke det på eksponerte steder eller i fjellet ville jeg foretrukket noe lunere.

Hei Fjellforumere Jeg har et sterkt ønske om å komme på telttur over tregrensen igjen før det blir vinter. Utfordringen er å finne en egnet rute. I sommer gikk jeg Finse-Raggsteindalen-Haugastøl og det var en bra rute. Har vurdert Finse-Krekkja-Haugastøl men forstår det slik at det er flere elver som bør krysses med bro. Og broene er etter det jeg forsto på Finsehytta tatt inn for høsten... Jeg vil gjerne forsøke å få inn en tur til, og kriteriene er over tregrensen på mesteparten av ruten mulig å gå uten krevende elvekryssinger (planlegger å gå alene) bør kunne gjøres på 2 overnattinger (ikke et absolutt krav) bør kunne nås - helst med kollektivtransport fra Oslo - på 4 timer (har bil, men deler den med resten av familien) Så om dere kjenner til områder som egner seg - si fra! Er i brukbar form og har utstyret i orden (hvilken førtiåring har ikke det). På forhånd takk! -Arve

Det er flere ting her som jeg vil gripe tak i: Der er vi enige. Og derfor er det viktig å avgrense hva som er OK og hva som ikke er OK. Her argumenterer du mot deg selv mht vekt. Enten er den vesentlig tyngre, eller ikke. At du ikke forstår at ekstra motorkraft vil føre til mer slitasje er rart, men OK, la meg konkretisere: med motor vil du oftere havne i spinn-situasjoner fordi det tar lenger tid før du går tom for krefter i bratte motbakker på sti med motor vil du i de fleste situasjoner ha høyere fart og dermed slite mer på stien når du bremser eller svinger Jeg håper ikke at du egentlig mener dette? Her tror jeg du undervurderer utfordringene grovt. Det kommer mange fulldempede e-sykler som kommer til å gjøre det mer attraktivt å e-sykle på stier. Disse grove tunge syklene gjør det mulig å sykle enda raskere nedover (mer slitasje og konflikter med gående). Å tro at reglene ikke vil bli satt under press, bare fordi du synes de er rimelige i dag, er naivt. Det er selvsagt leit at dette medfører at noen brukere aldri kommer seg ut på stier, rett og slett fordi de ikke har styrke/utholdehet til det. Men jeg synes dette er en akseptabel pris for å unngå tyngre motorisert ferdsel på stier i marka og vidden. Husk at om ti-tyve år er alt elmotorer (enten batteri- eller hydrogenbrenselscelle).

Er nok ikke helt enig med verken det eller @Haakon , når det kommer til ferdsel i utmark og på sti. En el-sykkel er tyngre, beveger seg raskere og har mer "motorkraft" enn en vanlig sykkel som drives fremover med muskelkraft. Så alt annet likt vil en el-sykkel slite mer. I en situasjon der turgåere alt er i konflikt med syklister ønsker jeg ikke noe som sliter mer, kommer raskere på andre samtidig som de gjør det enklere for flere å komme lenger inn i marka. Så er det avgrensningen. Sier vi nei til el-sykler på sti er det lett å trekke opp en grense mot alt som er motorisert. Sier vi ja til el-sykler med max 250W, max 25 km/t og krav til eget pådrag på kranken har vi ikke lengre prinsipielle argumenter mot de som vil ha 750 W elsykler med max 50 km/t uten eget pådrag. Da blir det bare gradsforskyvninger. Britene har et uttrykk: It's the thin edge of a wedge...

Jeg vil tro at Bamse underst gir bedre beskyttelse mot skader fra bakken og bedre liggekomfort, siden Bamse ikke "gir" like mye som et oppblåsbart. Isolasjonsevnen blir totalt sett lik.

Nå var du ikke meg du spurte men jeg opplever ikke skliing på Synmat UL-duken. Den er også overraskende behagelig mot hud.

Høres ut som en grotesk - for ikke å si kriminell og amoralsk - oppskrift.

Jeg er veldig enig i det første du skriver. Og det dette koker ned til er at konstruksjonene de misliker (høyt yttertelt, mesh i inntertelt, oppsett av innertelt først) gir egenskaper som kanskje passer for mange; god ventilasjon og stramt innertelt. At disse valgene gjør teltene mindre egnet for oppsett i kuling og regn er greit å bemerke, men å kategorisere dem som "dårlige" blir for lettvint. Jeg satte opp mitt amerikanske telt med ytter først, i frisk bris, 6-7 grader og regn, ca 1500 m over havet og i ganske nedkjølt tilstand i sommer. Knusktørt innertelt, og ja, det var luftig, men ikke værre enn at natten gikk greit i en dunpose med komforttemperatur -1. Jeg synes også de har med uvanlig mange Helsport Fjellheimen...

Jeg opplever ikke at dette er et problem. Har lest at noen finner det irriterende under skigåing, men jeg har litt vanskelig for å se for meg at det skal bli noe problem. <selvskryt>Nå skal det nevnes at jeg har brede skuldre og smale hofter... </selvskryt>

Hei. Det var ikke meningen å starte en meningsløs tråd. Men som Nimrad skriver lurer jeg på om det etter forummedlemmenes vurdering er slik at telt som ikke oppfyller de forhåndsdefinerte kravene, kan avskrives fra den bruken det her er snakk om. Tonen her er litt frisk her nå, det er jeg enig i.

Hei, nei jeg tror egentlig at det er akkurat dette. Det virker som om det er enighet om at DNT legger til grunn at telt MÅ ha både heldekkende innertelt (dvs uten mesh) og yttertelt ned til bakken for at det skal kunne brukes i norske forhold. De BØR også kunne settes opp i ett, i alle fall bør de kunne settes opp "yttertelt først". Og det virker som om du er enig med dem, og er villig til å betale i form av ekstra bæring. Så jeg forsøker vel egentlig å finne ut om det er konsensus rundt dette eller ikke, gitt bruksområder i norske høyfjell fra mai til oktober.

Det var egentlig dette jeg lurte mest på: når telt fra f.eks. Exped, Hilleberg og Terra Nova får betegnelsen "dårlig" med kantglippe for lufting og netting uten tett duk som viktigste begrunnelse - er disse teltene lite egnet til norsk tresesongs-bruk?

Hei Ja, jeg mener denne testen som DNT har gjennomført. Jeg ser det i andre tråder blir slått vittigheter om at DNT kanskje er sponset av Helsport, og at det også bemerkes at det er vanskelig å vite hvilke konklusjoner som blir trukket på bakgrunn av praktisk erfaring og hva som er synsing. Det er i alle fall åpenbart at de ikke liker opptrukket yttertelt, og at de ikke liker mesh, og at de I HVERT FALL ikke liker å sette opp innerteltet først. Jeg har jo akkurat kommet i gang med telting igjen, etter en lang pause. Men hva mener dere, som til stadighet er på telttur? Er forskjellen mellom typisk nordiske (tett innertelt, duk ned til bakken) og utenlandske (mye mer mesh, ventilasjon langs bakken) så stor som DNTs testere skal ha det til? Og... kjør debatt!!!

Det tror jeg på Men det hadde vært interessant om noen hadde lab-eksperimenter på om rekkefølgen liggeunderlagene ligger i spiller noen rolle.

R-verdier på underlagene kan du legge sammen. Det utgjør ingen forskjell hvilken rekkefølge du legger dem i, annet enn for komforten. Varmen må gjennom begge underlagene og ned i bakken for at du skal bli kaldere. Det er noe varmetap fra underlag til luft også men det er nesten betydningsløst.

For de som måtte ha interesse fikk jeg testet ut teltet i litt mer realistisk "sommervær" i slutten av juli. Foranledningen var en tur fra Finse til Raggsteindalen. Planen var å campe et stykke etter Kyrkjedørsvatni, en var kommet litt lavere i terrenget. Dessverre kom jeg til å bli ganske våt og kald under forseringen av en elv, så tiden jeg hadde tilgjengelig for å finne teltplass (for å komme ut av regnet og vinden og få skiftet på tørt tøy) ble litt knappere en forutsatt. Jeg fant heldigvis en lovende plass etter ca. en kilometer, dvs. ikke for vått på bakken, ganske flatt, i ly for vinden (det var frisk bris fra sør/øst, ca 7 grader og jevnt regn). Det gikk heldigvis greit å sette teltet opp med ytterteltet først (på tross av vinden), eneste mangel her er at ytterteltet ikke har gode pluggfester (dette har jeg ordnet med litt barduneringsline). Jeg vil anta ytterteltet var oppe på ca fem minutter, og at innerteltet tok ytterligere fem (inkludert litt inn og ut av teltet for å stramme barduner og yttertelt). Når innerteltet endelig var oppe kunne jeg begynne å få oversikt over hva som var tørt (undertøy, lue og sokker i ull, fleecejakke), delvis tørt (dunjakke og dunsovepose samt Synmat UL7) og kliss vått (goretex bukse og jakke, ulltrøye og Fjørå bukse, sokker og støvler jeg hadde på meg). Fikk testet om det går an å fyre opp en MSR Whisperlite i forteltet uten å brenne alt ned (på grensen om du kjenner brenneren din godt), og fikk dermed spist en pose Real og drukket litt solbærtoddy. Gjennom natten merket jeg tydelig trekk gjennom teltet, særlig fordi ventilene på ytterteltet kun har enkel borrelåslukking som blir for svak når bardunene er spent opp et stykke fra teltet. Her ser jeg for meg en mod med mer borrelås eller noe knappeløsning. Forslag mottas med takk. Frostrøyk fra pusten var i tydelig bevegelse, men jeg holdt meg altså varm nok i en pose med komfortgrense -1, selv om den var litt våt i hode- og fotenden. Det blåste hele natten, nok til at jeg våknet flere ganger, men ut over litt bevegelse i vestibulene så jeg lite til det inne. HHNX har få barduneringspunkter og kun en hovedstang, men jeg hadde ikke følelsen av at det var fare på færde. Dagen etter hadde vinden snudd og blåste inn døråpningen i det forteltet jeg hadde brukt som inngang kvelden før. Da var det fint å kunne bruke den andre døren som lå litt mer i le. En plugg hadde løsnet, men det hadde mer med jordsmonnet og manglende sikring fra min side å gjøre. Og da jeg skulle bryte leir var det fint å kunne pakke ned innerteltet først (tørt) og kunne ta overteltet til slutt (det var fortsatt relativt vått). Overteltet stopper 5-10 cm over bakken, men en kan regulere det litt lavere ved å slakke på den ene siden og stramme på den andre. Det er også mulig å bardunere innvendig fra innerteltets løkke til bakken på innsiden av teltet. Jeg tenker derfor det fortsatt får passere som "brukbart" til norsk sommerfjell.

Stor forskjell er det absolutt - men jeg tenkte egentlig på de som virker veldig oppsatte på å få alt inn i en <50L sekk heller enn en ≈ 60/65L. Det var det som var utgangspunktet for posten min. Som jeg skrev i forrige post så virker det jo som om du har landet på et kompromiss, du også. Det er jeg jo helt enig i. Jeg er kanskje mer typen som bruker både belte og bukseseler i situasjoner som potensielt kan bli veldig ubehagelige eller farlige. Men som du skriver: Og det er jeg jo også helt enig i. Ser den, men ofte vil en kunne ta med det absolutt tyngste utstyret, eller det dyreste, eller noe en ikke klarer seg uten, og slik lette sekken for noen akkurat nok til at det er hjelp. Om noen ikke kan bære noenting spørs det som de klarer å gå i det hele tatt. Synes diskusjonen har vært nyttig, og du konkluderer jo greit; Det tror jeg også.

Den sammenligningen forstår jeg, men kost/nytte forholdet er jo et helt annet mht sekk og fjellturer. Det handler om å spare maksimalt en tusenlapp og et kilo, mot ulempe/risiko ved å ikke kunne hjelpe noen i turfølget eller noen du treffer tilfeldig som VIRKELIG trenger hjelp. Eller å kunne bryte leir på fem minutter fordi uvær er på vei. Det er vel her de fleste av oss er, og noen valg må en gjøre. Jeg har en romslig sekk til 2-3 dager på tur alene med telt på sommerstid, men tror jeg sliter mer vinterstid.

Hvis 85L alltid er for lite, tror jeg du har rett i det

Øh... nei, det er jo ikke det jeg skriver heller. Jeg bare lurer på hva gevinsten er, når du selv skriver at du trenger litt ekstra tid til pakking? Jeg ser jo poenget i at behovet ikke har oppstått ennå mht å måtte ta med mer ned fra fjellet enn du bar opp. Men de fleste har jo (heller) ikke så veldig bruk for førstehjelpssettet på de fleste turer. Før de plutselig har. Men det kan jo være andre fordeler som jeg ikke ser? Bærekomfort, bedre balanse, mindre vindfang, hva vet jeg?

Holder på med å pakke sekken for et par dager fra Finse og østover. Er ikke kommet til maten ennå, men ser at det blir omtrent fullt i en 65-liters sekk. Utstyr- og klesvalg må betegnes som kompakt og moderne, alt går inni sekken, unntatt et Therm-a-Rest Ridge Rest. Jeg forstår at jeg sikkert ville klart å pine det ned på 55 liter om jeg måtte, og kanskje også klart å skvise alt inn i en 45-l med litt mer nøktern brenner/kjele-løsning og teltet på utsiden. Men jeg forstår ikke helt hvorfor det skulle være et mål. Å få ned "ledig plass" så mye ville krevd betydelig mer pakketid og ville redusert fleksibiliteten betraktelig, i situasjoner som at en må rive leir og pakke seg avgårde fort (pga vær eller annet) at en må kle av seg mer enn planlagt (ved varmere vær enn antatt) at en må bære noe av lasset for en turkamerat, eller noen en kommer tilfeldig over at en må pakke alternativt pga vått utstyr Er det kun for å komme ned i sekkestørrelse, og dermed spare vekt der også? Så, kjør debatt!

Det er en interessant avveiing, absolutt. Jeg valgte "lettvektsvarianten" Hubba Hubba NX som har noen cm glippe nederst på ytterduken, og ganske mye mesh i innerteltet, men skulle jo selvsagt ønske at det var like tett og lunt (og sterkt) som en Allak, som er ganske identisk mht plass i inner- og yttertelt. Det nok vesentlig kaldere og mindre solid enn en Allak, men jeg får en del ekstra stash i sekken for de 1200-ish grammene jeg sparer på teltvekt.

Nei, men så var utvalget steiner ganske begrenset på toppen... Fant en eller to litt mindre, men siden jeg ikke orket å plukke bort maurlarver fra de andre ble det heller litt sleping.

Tenkte å oppdatere denne da jeg har hatt et par tre netter i det nå. Slo det opp på Kikut-toppen bak Kikutstua i går kveld, og ettersom det var meldt regn utpå dagen satte jeg opp ytterteltet først, akkurat som prøveoppsettet. Og denne morgenen begynte det også å bøtte ned på morgenen, akkurat i det jeg skulle bryte leir. Da var det veldig praktisk å kunne pakke ned alt, innertelt inkludert, i sekken før en rev leir og pakket ned ytterteltet. Bildet er fra prosessen underveis, det er svært god plass under ytterteltet når innerteltet er tatt ned. Dette vil forenkle matlaging i et fortelt også. A propos matlaging - jeg fant raskt ut at siden forrige tur (pinsen) hadde både mygg og knott samlet seg i stort antall, kun til min ære. Det var dessverre ingen sol eller vind som muliggjorde kokkelering utendørs, så dermed måtte jeg ta alt inne i (det knottsikre) innerteltet. Fant en svær stein som jeg slepte med meg et par hundre meter for å kunne ha et stødig og brannsikkert underlag for whisperlite'n, og trakk pusten en ekstra gang da jeg fyrte opp bensinen for å forvarme. For å si det sånn - dette føltes ikke 100 % trygt og det er vel derfor alle "offisielle" råd er å ikke gjøre det. Men må man, så må man, og meshen i innerteltet holdt fint stand. Bensin føles mer eksplosivt, men min opplevelse er at det er mer forutsigbare flammer av bensin enn av parafin/lampeolje. Det kan godt hende jeg fortsetter å lage mat helt inne i innerteltet om jeg av vær- eller knotthensyn ikke kan sitte med åpent fortelt. Plassmessig står nok inntrykket seg - det er helt OK for to som kjenner hverandre og når utstyrsmengden er begrenset. Når jeg måtte trekke inn med alt pikk og pakk var tomannsteltet egentlig fullt (se film). Så da vet jeg hva jeg trenger av plass, og den Soulo'en jeg dagdrømmer om blir aldri min. Neste challenge for teltet blir et par overnattinger et sted i nærheten av Finse sent i juli. Blir spent på hvor plagsom vinden oppleves da. IMG_5472.m4v

Imponerende lett sekk til å romme så mye