Smaltur

Takk for fin turrapport, som jeg kom over da jeg søkte litt på Trillemarka. Tenker litt på en sein høsttur innpå der, rapporten din ga god inspirasjon til det.

Gikk gjennom Børgefjell i august i fjor, fra Susendalen og ned til Namsvatnet. Jeg valgte å trekke opp i høyden da jeg forflyttet meg, og syntes det var overraskende tørt og lettgått terreng i høydedragene, så kan man heller gå ned til vassdragene for leir og fiske. Fottøy avhenger kanskje også av om du planlegger å krysse noen elver, jeg lot det være pga stor vannføring. Brukte høye marsjstøvler, men kunne nok klart meg greit med et par lave hiking-sko som tørker raskt. Fra Susendalen og inn til Tiplingelva var det skikkelig gjørmete, men du skal antagelig ikke opp dit. Kratt en del steder, jeg hadde nytte av å ha med høye gamasjer. Det hjelper jo en del i myra også, hvis du velger lave støvler.

Akkurat nå er det pluss 30, men minus 30 i Nordmarka frister. Flott tur, og herlig å kombinere villmarksliv med pizzaboller fra Kiwi. Takk skal du ha!

Takk for tipset, det skal jeg gjøre. Det blir sommerens beste ferieuke.

Artig å lese turrapporten din fra Sørøya i 2015, Jan Erik. Jeg har lagt inn ei drøy uke på Sørøya nå i sommer, fra 5. august, det blir mitt første møte med naturen og fiskemulighetene der. Godt med inspirasjon, og nå kjenner jeg at jeg begynner å glede meg. Jeg legger ingen stor plan utover å starte nord på øya og vandre sørover i rolig tempo og ta dagene som de kommer.

Alt begynner med en plan. Denne var enkel; starte fra Halsjøen i Våler/Hedmark, laste 2 pulker med mat og utstyr, og ta en dag av gangen med stø kurs mot sola ei ukes tid. Det ble seks dager hvor vi i hovedsak holdt oss i nabolandet, med en del mer snø enn vi hadde bedt om, 30 grader forskjell på dag og natt, åpne myrer i motlyset, åser kledd med barskog så langt vi kunne se, en studie i jakttårn og skogsbilveier, kontakt med velvoksne elger, overnatting i gamle skogsarbeiderkoier og stopp ved gjengrodde finnetorp, og til slutt en sjarmøretappe langs en velbrukt scooterled inn i gamlelandet. Her er en liten rapport i form av et "billedbrev". Haldammen, sør i Halsjøen. Her ble det fløtet tømmer frem til 1981, og tømmeret kom etter hvert ned i Glomma og videre til Borregaards anlegg. Bestefaren min jobbet 50 år som skogsarbeider, han fortalte at det lå så mye tømmer på Halsjøen vinterstid at isen bøyde seg. Årets høydepunkt var da dammen ble åpnet om våren og alt tømmeret skulle nedover elva. Vi skal imidlertid ikke dit, men oppover lia mot Juvberget, ikke helt til topps men opp mot finnetorpet med samme navn. Det er 6-7 km og tar 4 timer i bratt motbakke og med masse nysnø som har kommet i løpet av den siste tida.Vi følger den gamle kjerreveien opp Juvberget, og kjenner hvordan det må ha vært å være hest. Eller boende her oppe, for eksempel på plassen Gunnarshaug som det kun er tufter igjen av. Det er bratt og tungt, men vi finner en god rytme etter hvert. Ingen av oss har mye pulkerfaring, men det er som kjent bare én måte å få erfaring på. Dessuten vet vi at DNT-nøkkelen fungerer i Juvberget, og vi gleder oss til å nyte den første kvelden foran svartovnen på det gamle bruket. Det nærmer seg skumring når vi er framme på tunet på gården Juvberget, den ligger på norsk side av grensa. På Juvberget finner du Finnskogens bratteste partier, og en flott gård som ble ryddet av Liitiainen-slekta rundt 1670. Vi finner etter hvert nøkkelboksen og takker eierne for at de lar deler av huset du ser her, være tilgjengelig med DNT-nøkkel. Kvelden blir god med fyr i ovnen og velfortjent mat. Grensegata er et imponerende syn der den deler skogen i to mot sør. EU til venstre, moderlandet til høyre, ingen passkontroll. Under krigen kunne denne grensa bety liv eller død for nordmenn på flukt. For oss akkurat nå betyr den bedre muligheter for å finne scooterspor. Vi innser at det blir i overkant strabasiøst å dra pulkene i terrenget, så vi trekker over på svensk side. Scootersporet vi finner er langtfra ferskt, men ikke overraskende starter det akkurat ved grensegata. Jeg kjenner at motviljen mot oppmykning av scooterreglene blir en anelse mindre når fremdriften umiddelbart blir bedre. Gapahuker er det mange av på Finnskogen, og de er solid bygd av skogskarer, i kortreiste materialer. Når det er mye snø, er de ekstra gode å finne, ikke minst når det nærmer seg lunsjtid. Dette utmerkede eksemplaret befinner seg ved Hundbäcken på vei sørover mot bygda Järpliden, og passet perfekt for lunsj. Finnskogleden (merket sommerrute) passerer her, det er åpent og fint terreng gjennom furuskogen. Stemningen blir ikke dårligre av at bikkja får tiurer på vingene og at mattermosen er full av varme middagsrester fra gårsdagen. Kursen videre går mot den gamle skogsarbeiderkoia Nolbyholen. Koielivet. Hjemmekoselig inne på Nolbyholen, åpen koie som drives av såkalt Hembygdsförening. Godt med ved og i det hele tatt en fin plass å overnatte, når vi først fikk gravd frem inngangen. Tviler på at det hadde vært folk her på flere måneder. Jeg vekker Anne med Jularbo-vals neste morgen. Siden vi er på skauen har jeg byttet ut goretexjakka med ullgenser denne dagen. Det tar ikke så lang tid før det blir for varmt. Kursen settes mot Järpliden, bygda der Calle Jularbo skrev Livet på Finnskogane og Drømmen om Elin. Vi følger en skogsvei inn mot bygda, jeg liker det ikke helt, ser at det blir for fristende å gå der det er letttgått fremfor å følge myrer og høydedrag. To elger traver 150 meter foran oss på skogsbilveien, så vi får uansett valuta for veivalget. Bikkja bruker nesa mer enn øynene, og enser ikke elgene før han når frem til sporet. Det er mange år siden butikken i Järpliden stengte dørene for godt. Disken og vekta står igjen på innsiden, ellers er det stille i den gamle Jularbo-bygda. Noen har kjørt et ferskt scooterspor sørover langs Finnskogleden. Vi lar oss ikke be to ganger, og henger oss på. Gleden varer kun noen hundre meter, før sporet stopper. Det blir to km over myrene med snø til knes. En fin opplevelse, det går sakte, men kjennes godt. Vi bruker langfeller like så mye som kortfeller. Pulkene veier mellom 20 og 30 kg, i terrenget er det helt greit å ha skikkelig feste. Gapahuken ved Höcklingbäcken blir husvære på vei mot bygda Medskogen. Termometeret viser 18 minus, og det blir en kjapp skitur på morgenkvisten for å riste kulda ut av føttene. Neglespretten slipper taket etter hvert, og mens vi sitter der og koker morgenkaffe kommer endelig sola. Og den holder oss med selskap også de neste dagene. Lav morgensol ved Höcklingbäcken gapahuk. Med vårsola i fjeset og nydelige snødekte åser, blir det en flott dag. Vi finner et bra scooterspor som fører oss til Medskogen, på veien har vi rastet ved en ungfuruskog der en hel flokk elger må ha beitet de siste dagene. De er nok ikke langt unna når vi kommer. Skogsfugl ser vi ikke så mye av, antagelig ligger fugla i dokk etter at det kom 15 cm nysnø første natta. Godværet har satt inn, og vi har hele Finnskogen for oss selv. Det beste med pulk er at man kan ha med mye. Jeg har vært på et par "gramjegerturer", dette er i andre enden av skalaen, med mye god mat, sjokolade, kjeks, solide rasjoner, bacon til frokost hver dag osv. Isbor har vi også med, men det kommer aldri i bruk. Det er mye tømmerdrift på svensk side av Finnskogen, og vi passerer et par tømmerbiler i arbeid. Fristende å gå på skogsbilveien som er oppkjørt frem til hogstfeltene, men med en del grus i veien, sliter det på skiene. Herresokojan, noen har glemt å installere "ring hytta varm". Det blir den etter hvert, selv om vi i starten sliter med å få trekk i ovnen. Når 300 kg støpejernsovn først blir varm, da varer det ei stund. Skillet mellom brennkammeret og askeskuffen er borte, så det blir dobbelt brennkammer. Fersk mat og kaldt øl fra Ica på Bograngen, dette blir ren luksus. Med null måne og ingen andre lyskilder i mils omkrets, blir det en stjernehimmel av de sjeldne over Herreso. Tidlig morgen siste dag, solstrålene sniker seg inn mellom furuleggene. Været har stabilisert seg på iskalde netter og solfylte dager. Bretonen Hero nyter det frie livet på skauen, og vi begynner så smått å tenke på at det skal bli godt å komme ut av de dype skoger også. Siste dagen blir en ren sjarmøretappe i godvær på scooterspor som til slutt ender ved innsjøen Tysken. Der haiker jeg tilbake til bilen (det er en annen historie, som vi ikke skal ta nå...) Prøver meg på en liten omskrivning av et gammelt værtegn. "Når mer enn halve jakttårnet er skjult av snø, da blir det sein vår" Finnskogen vinterstid kan anbefales.Et perfekt scooterspor. På den måten at det går dit vi skal, det sparer oss for masse krefter, og - best av alt - det er helt fritt for scootere. Faktisk møter vi kun 3-4 scootere under hele turen, og med en av scooter-gamlekara fra Skråckarbärget blir det en veldig trivelig prat. Noen fakta: Tur fra 11-16 mars 2018. Overnatting i Juvberget (DNT), Nolbyholen (åpen koie), Höcklingbäcken gapahuk (kjølig), privat stuga på Medskogen, Herreso (åpen koie). Anne og Egil i sin beste alder, puss en sprek breton som fikk slippe kløv pga store snømengder. Proviantering underveis i Bograngen (velutstyrt Ica). Kan også anbefale DNT Finnskogens karthefte med rutebeskrivelser, mye nyttig info. Utstyr: Fischer fjellski med lang- og kortfell, en ombygd barnepulk og en pariserpulk med stivt drag, lett sekk i tillegg. Matlaging på bål/ovn, droppet primus, to solide termoser derav en mattermos, stor bålkjele pluss kaffekjele. Aller viktigst var det å ha med en kraftig spade med langt skaft. Mye åpent terreng, mange skogsbilveier, lett å orientere. Mye finnekultur og historie fra finneinnvandring, krigen, flyktningeruter mm for den som er interessert. Ingen trengsel eller kamp om overnattingsplassene, her er det knapt andre folk på tur vinterstid. Sporsnø hele veien; veldig mye elgspor, hare og rev, ingen som vi med overbevisning kan hevde tilhører ulv eller andre av våre store rovdyr, og relativt lite kontakt med skogsfugl, men tipper de ligger i dokk. Heller ingen orrelyder å høre om morgenen, vi skulle gjerne hatt ei natt ute med fugleleik, men det får bli neste gang. Det samme gjelder isfisket. ----------- Bildene nedenfor her er mer i tilfeldig rekkefølge, men gir noen flere inntrykk fra "Livet på Finnskogane". Forøvrig kan man si mye om Calle Jularbos låter, men når Drømmen om Elin først har festet seg mellom ørene, så må det to elger til før valsetaktene forsvinner. Mye snø. Antagelig hadde det vært lettere å ta alt på ryggen fremfor pulk, men artig å prøve noe vi ikke har så mye erfaring med, og dessuten er det artig å holde seg til den planen man har. Fischer fjellski med kortfell. Angret ikke på at jeg kjøpte nye både kortfeller (Fischer bred type) og langfeller til turen. Blåswixen ble aldri brukt. Konstruksjonsfeil, røyken skal opp mot himmelen, ikke inn i husværet. Bikkja stakk av, mens andre søkte ned mot gulvplankene for å overleve. Vårsola varmer, Finnskogenlivet gir mersmak. Liker du ikke dette, så har du neppe noe på Finnskogen å gjøre. Her er ingen spektakulære topper eller frådende fossestryk, men slake, skogkledde åser, blåner så langt du kan se og en ro som du kun finner på skauen. Velbrukt bolig ledig for ny sesong. Innflyttingsklar, noe rengjøring må påregnes. Utrolig bra hund; klager aldri, er alltid i nærheten, tar den maten og den liggeplassen han får, blir aldri sårbeint. Tar i mot all kos og gode ord med stor takk. Ikke fri for rampestreker, men ber alltid om unnskyldning. Konklusjon: får være med neste gang også. Juvberget, gammel storgård der du kan overnatte med DNT-nøkkel. Inne på Juvberget. Vi fyrte kun i det miste rommet, og lot det store være lager- og pakkeplass.

Ja, man må sette noen spor etter seg!

Tungt ble det i nysnøen, men en veldig flott tur. Finnskogen vinterstid er nydelig, og ingen trengsel. Faktisk så vi ikke andre folk på tur i det hele tatt. Planlegger en snarlig turrapport, men legger ut et par bilder her som en liten forsmak : ))

Da er det et døgn til avmarsj. Meldt en del nedbør, i tillegg til at det allerede er i meste laget med snø, så vi er forberedt på tungt føre. Satser på proviantering i Bograngen på svensk side etter 2-3 dager, så blir det litt mindre å dra på. Det er lenge siden det har vært så mye snø i området som det er nå, vi har med en kraftig spade til leirbruk. Nå kjenner jeg den gode kriblinga i kroppen som alltid kommer når villmarka kaller. Beste følelsen som finnes... Turrapport kommer etter hvert : ))

Er det ikke relativt lite snø i Troms i år? Kanskje mulig å fly til Tromsø og dra på tur langs kysten, Senja hvis man holder seg relativt lavt etc.

Bra turvalg! Jeg hadde mitt første besøk i Børgefjell sist sommer, da jeg gikk fra Kroken i Susendalen (privatskyss inn fra Hattfjelldal, men det går også buss) inn til nasjonalparkgrensa ved Tiplingelva, videre til Kjukkelelva, Gaukarvatnet, Jengelen, Blyvatnet og ned til Storelva for skyss med båt over Namsvatnet. Turen gikk fra 26. juli til 1. august, det var mye snø ennå og stor vannføring, så jeg valgte å holde meg på østsida av Jengelvassdraget hele veien. Blir nok lettere å krysse vassdraget senere på året, som du tenker på. Jeg hadde ei kjempeflott uke, med alt fra skikkelig kaldt og vind og høljaregn til knallsol og vindstille. Jeg valgte å holde meg i høyden da jeg forflyttet meg, og opplevde terrenget som overraskende lettgått. Det var såpass tidlig på sommeren at jeg ikke fikk særlig med fisk i elvene, men fikk derimot fin fisk i et par småvann (3-4 hg) og også i et par av de større vannene (ingen over kiloen, men et par stykker tett på). I de større vannene opplevde jeg at fisken kun tok etter at sola var gått ned. Prøvde en del med mark og kastedupp på dagtid, uten hell, men bedre resultat med litt større skjesluker med en gang sola var gått ned og fisken kommer inn på grunnere vann. Var ganske artig, fisken begynte å vake akkurat samtidig med at sollyset på vannet forsvant. I de små vannene fikk jeg fisk midt på lyse dagen. Overraskende fin og sprek ørret i vann som var kun et par hundre meter fra den ene enden til den andre. Det er bare å glede seg, Andreas! Det er noe spesielt med å oppsøke ekte villmark. Når det ikke er merkede stier, så merker man heller ikke så mye til de andre menneskene som er der. To ganger opplevde jeg F16 i lav høyde rett over hodet, men det får man leve med (men bikkja skvatt skikkelig, jeg også..) Jeg var på en 25 dagers tur fra Umbukta og sørover, der Børgefjell utvilsomt var rosinen i turpølsa! Hadde stor glede av å lese Monsens bok "90 dager i Børgefjell" før turen. Hadde også stor nytte og glede av å ta en hviledag i Hattfjelldal og drikke noen kaffekopper med gamlekara utenfor Coop-kafeen der. Det er noen år siden de var som ivrigst med sekk og fiskestang, men tur- og fisketipsene deres er like gode fremdeles. Slenger ved et par bilder som inspirasjon : )) Monsen har rett i at ingen steder er ørreten så rød i kjøttet som i Børgefjell. Ved Jengelen. Mye snø ennå i slutten av juli.

Har vært på utkikk etter vintertelt lenge. Hadde en plan om å kjøpe Helsport Fjellheimen pro, men så la Helsport ut et Reinsfjell X-Trem2 (nytt men brukt i en fotoreklame) nå i kveld for kr 6.000,-. Så da kom jeg i skade for å gjøre vinterens investering på boligfronten... Liker at det har to innganger (en til bagasje og en til primus og matlaging), er selvstående og at det er passe stort, og relativt lett. Så jeg tror det blir bra, og at det er telt som tåler vintervær. Hvis noen har erfaringer, så hadde det vært artig å høre. Så da er det vel bare å komme seg ut på tur : )) Tipper det blir helårstelt for høyfjellet, men har planer om flere overnattinger ute vinterstid enn det har vært de siste årene. http://www.helsport.no/reinsfjell-x-trem

Kjell Iver, om du vil, så kan du legge inn bildene i teksten. (jeg har ikke redigeringsmulighet på den lenger, tror jeg) Storrosta etter mandag. Dividalen etter onsdag. Havga etter torsdag.

Virkelig et flott område, ønsker deg god tur! Mars/april (kanskje enda senere) er selvsagt sikrere både mtp varmere vær og lengre dager, men det er såpass godt utbygd hyttenett at man sikkert kan gå tidligere også.

Legger ved 3 bilder, ett fra Dividalen i herlig vær, et fra Havga og et fra Storrosta. Fantastisk fin følelse å våkne på Storrosta i godvær, når du har kommet dit i null sikt og ikke aner hvordan det ser ut.