-
Innlegg
82 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
3
Innholdstype
Profiler
Forum
Artikler
Intervju
Støttemedlem?
Community Map
Innlegg skrevet av Andrea Owe
-
-
Ved Kobberhaugstjern har jeg ligget selv, der tror jeg det skal gå fint, Bjordammen og Ringerikstjern har jeg ikke fått sjekket ut enda, var derfor jeg spurte her, men har tenkt til å stikke opp å se før turen ja. Har valgt Bjordammen i stedet for Skjennungen, da det ligger litt mer skjermet. Angående Ringerikstjern og snøkanoner hadde jeg ikke tenkt på, så der må jeg kanskje revurdere. Hørtes ikke så trivelig ut. Vi skal gå på beina ja, og det er mye alternative traseer i dette området. Jeg kjenner til formen til alle som kommer og de er godt forberedt angående avstander, terreng, klær, sko og utstyr. Å ta banen til Frognerseteren er et alternativ jeg vurderer ja, gjør det ofte selv, så det ser jeg litt ann på klokka.
Takk for tilbud om tarp Sender deg en pm
-
Takk for link!
Ja jeg har vært litt i tvil om jeg skal velge denne lavvoen, eller gå for flere telt som var originalplanen, da jeg ikke er vandt til lavvo. Har dog undersøkt så godt jeg kan og tror det vil fungere helt fint. Vet hvordan det fungerer med lufting, bål osv, og skal selvfølgelig teste den først. Bål inne i lavvoen er ikke et must, det ser jeg ann etter plass, forhold og ønske. Ovn vil jeg ikke ha.
Når det gjelder ved har jeg aldri hatt problemer med å finne nok ved noe sted i Nordmarka.
Utstyret som er nevnt over er kun det som mangler + det som evnt kunne vært fint å ha ekstra av.
-
Ja hvis det er greit for deg kan jeg se ann litt hva annet som kommer opp her, kjempesnilt av deg å tilby uansett
-
Torø: Fantastisk! Men, jeg har ikke bil så det er litt vanskelig for meg å hente det, evnt sendes? Kløven tror jeg kan være litt for stor for min, kan den reguleres litt i str?
tronn: bra du sa, hadde ikke tenkt så langt enda. må sjekke hva slags plugger som følger med lavvoen, til mitt telt har jeg bare v-plugger.
- 1
-
Ja det er det da, vanskelig å forutse været på denne tiden. Har en svær billigpresenning jeg kan ta med i tilfelle og lage et hull i midten av den for bål.
Takk Blir spennende
-
Kjære snille FF-folkSom noen av dere vet har jeg satt i gang et prosjekt hvor jeg skal ha med meg en del elever og lærere fra akademiet her i Den Haag, Nederland, ut på telttur i den norske villmark. For å gjøre dette så billig som mulig for disse fattige intetanende studentene, prøver jeg å skaffe så mye som mulig av utstyret uten store utgifter.Jeg vil derfor spørre dere om noen kunne tenke seg å låne bort noe utstyr for å hjelpe meg å gjennomføre dette prosjektet.Turen vil være fra 11-14 desember i Nordmarka. Jeg holder til i Oslo, så det enkleste er selvfølgelig om jeg får lånt det jeg mangler av FF-folk i Oslo, så jeg kan hente det selv.Det jeg mangler er:viktigst:-
2 soveposer (varme nok)-76 hodelykterevnt:-1 tarp-21 kjele- 1-2 brennere- 1-2 fiskestengerSom noen av dere vet var jeg så uheldig å miste kløven på forige langtur. Jeg har bestilt ny, men dette er den mest hektiske tiden av året for snille Jan på Seleverkstedet, så jeg vet ikke om jeg får den i tide. Er det noen som har en togo-kløv i str M jeg kunne lånt akkurat disse dagene? Vil selvfølgelig behandle den veldig pent. (vet det er litt snevert å be om akkurat togo-kløven, men dethadde vært best da det er den både jeg og bikkja kjenner og er komfortable med.)Jeg har prøvd å legge opp en litt enkel rute da jeg skal ha med meg en gjeng svært uerfarne folk. Her er planen:Torsdag: jeg henter dem på gardermoen på morgenen og tar dem med til meg hvor vi pakker om sekkene i min hage for å fordele mat og utstyr. Herfra går vi rett inn i Nordmarka (Midtstuen) med avreise forhåpentligvis 14.00. Slår leir ved Bjordammen.Fredag: kort etappe opp til Kobberhaugstjernet for å ha tid til å være i leiren, fiske etc.Lørdag: RingerikstjernSøndag: tilbake til meg og rekke fly fra Gardermoen 19.00Så, høres dette ut som en ålreight rute? Noen erfaringer med Bjordammen og Ringerikstjern angående leirplasser og fisking?Skal ha en 8-manns lavvo + mitt eget telt. (vi blir trolig 9 stk)Hva tror dere om bunn eller ikke i lavvo på denne tiden? Er ikke vant til lavvo selv.Hvis noen vil låne meg utstyr kan jeg kontaktes enten her eller på email [email protected] eller tlf +47 98 41 58 31Setter veldig stor pris på all hjelp!Andrea -
aaah hehe, sorry
-
er det en huskyvalp med kløv på? eller er det jeg som ser helt feil?
-
Kjempetommel opp til foreldre som tar med ungene på tur! Veldig bra!
-
går det ikke ann å få tak en line som flyter eller no? Og at den kanskje ikke er så lang, slik at sjansene for surring er små + hun lærer og holde seg i nærheten av deg. Så kan du ha den festet rundt magen eller no, så du slipper å holde i båndet som medfører rykk og napp fra dine svømmetak.
Har aldri prøvd no sånt, bare tenker løst her i mangel på kreativitet i de andre forslagene...
-
- Populært innlegg
- Populært innlegg
Nå har jeg fulgt med på denne tråden fra start og klart å dy meg fra å svare hele veien, i håp om at ts var ironisk og at det hele var et forsøk på en dårlig spøk, men dette blir for dumt. At du ikke liker hunder, helt greit, det er din personlige mening og de har vi alle, men med mindre du kun har brødsmuler i barken nekter jeg å tro at du følger så lite med i samfunnsbildet at du ikke har fått med deg hvilken effekt kjæledyr har på mennesker når det kommer til fysisk og psykisk helse. Så kan du jo tenke over om fysisk og psykisk helse har en sammenheng med nytteverdi.. Å koble matkrisen i verden opp mot hundehold er så absurd at der vet jeg ikke hva jeg skal si engang.
Og sist, men ikke minst; hvorfor i all verden starte en slik tråd, som ikke en gang er et forsøk på en debatt, kun ytring av egen mening og mangel på kunnskap, på et forum hvor en stor andel av deltagerne har hund.
- 11
-
på dagsturer/treningsturer brukes jeg som oftest bare rumpetaska som er bak på kjørebeltet, ellers
en sekk jeg ikke husker merket på på 35l, som også brukes til og fra jobb, handling etc.
en lundhags 65l brukes på overnattingsturer både korte og lange, får plass til det meste i den, men har nå kjøpt
en fjellreven kajka 100l som jeg ikke har prøvd enda som jeg regner med blir den nye sekken på langturer.
-
Hehe herlig
-
Skulle til a foresla vikerfjell ja, men det nevnte du jo selv. hvis du kjorer bil er det ikke saa langt da, da kan du til og med kjore et stykke inn i skogen og komme deg opp pa fjellet ganske umiddelbart. bare a dra tidlig
-
-
Larsdx: Ja det hadde nok godt helt fint. Hadde jo trolig blitt enda mer spennende og opplevelsesrikt også. Jaja, neste gang skal jeg ikke la bekymrede der hjemme påvirke den avgjørelsen hehe
KI: Ja det syns jeg og. Biologen fant nok masse lemen,hehe, jeg hadde tross alt støtt på minst en per meter gjennom hele turen, men det var visst en veldig vanskelig jobb å skulle kartlegge bestanden, noe jeg forstår veldig godt. Men for en arbeidsplass da!
-
Rayun: jeg blir alltid ekstra tiltrukket av det som ikke er så vanlig synes det er ekstra spennende og lærerikt å dra på tur på litt utfordrende tider av året Dessuten vil jeg være ute Hele året og kjenne på kroppen og sinnet hvordan årstidene skifter, da kan jeg ikke hjemme meg under teppet i sofan fordi værmeldingen er litt ustabil
Hei Tronn Morsomt at du nevner joikakakene, for det var nemlig et lite eksperiment mot meg selv. Var mange år siden jeg sist hadde spist joikakaker og hadde da en utrolig dårlig opplevelse, men har lenge vært overbevist om at det egentlig er kjempegodt og garantert noe jeg liker. Det fikk jeg bekreftet på Kjeldebu! Hehe, skal sies at jeg er ganske altetende og det meste smaker enda bedre på tur.
Når det gjelder lettpakking er jeg klar over det og er ikke blandt de som har med masse unødvendig i sekken, tvert imot, men jeg har litt for tungt utstyr kombinert med at jeg kun veier 50kg selv. Så jeg har en liste over lettere utstyr jeg skal investere i nå, det står bare på økonomien i perioder
- 2
-
Takk Nemlig bare tull å planlegge for mye hehe
-
- Populært innlegg
- Populært innlegg
Hardangervidda september/oktober 2014
En erfaring rikere på det å ha respekt for fjellværet og årstider.
Langtur på Hardangervidda. Lope og jeg drar avgårde med toget fra Oslo S 08.00 på morgenen etter avreise hjemmefra i en fantastisk rød soloppgang. På perrongen blir vi omringet av fotograferende turister som aldri har sett en hund med kløv før. Mye oppmerksomhet for morgentrøtte to-og firbeinte, hehe. Togturen til Finse er nydelig og Lope er som alltid veldig flink til å kjøre kollektivt. Vi ankommer Finse rundt 12.30 og begynner å gå. Det regner, blåser litt og er tåke oppe i fjellet, men vi smiler bredt begge to. Første utfordring blir brua fra Finse stasjon og over mot jøkulen... Der fossa nemlig vannet no salig og Lope fant det skummelt. Det gikk da til slutt for det. Neste utfordring er sommerbruer som er tatt inn. Dette var jeg forsåvidt forberedt på, men vi brukte fryktelig lang tid på å finne et sted å vade denne første elva da det var mye vannføring. Vi kom derfor ikke særlig langt denne første dagen, et stykke rundt jøkulen på østsiden. Men det gjør ingen verdens ting. Jeg bryr meg svært lite om hvor langt man kommer, hvor fort man har prestert å gå diverse distanser osv, jeg er ute for å være ute og kan like godt være innenfor samme kartrute i en uke. (Jeg synes for eksempel dette kappløpet som pågår hvor det er om å gjøre å gå Norge på langs på kortest mulig tid er helt meningsløst. Jeg har tenkt til å gjøre et prosjekt hvor jeg går Norge på langs på lengst mulig tid. Eller kanskje jeg ikke går Norge på langs i det hele tatt..) Det skal også sies at jeg egentlig hadde en alt for tung sekk, i forhold til at jeg er en ganske spinkel jente, og at det derfor ikke gikk særlig fort. Vi slår leir med utsikt opp mot den mektige jøkulen hvor det buldrer og braker. Herlig.
Lope har aldri vært inne i teltet før og jeg hadde egentlig ingen planer om det denne gangen heller. Ikke fordi jeg egentlig har noe i mot det, men hun klarer seg godt ute, har større bevegelsesfrihet og jeg slipper all møkka som da blir dratt inn i teltet. Denne gangen tenkte jeg meg dermed litt om. Hadde det ikke egentlig vært veldig koselig om hun lå her inne med meg? Det er bare oss to, er det ikke hyggeligere om vi er sammen? Hun hadde tross alt vært utrolig flink til både å vade med kløven og til å drepe lemen... Jeg inviterte Lope inn og hun skjønte pent lite. Skal jeg inn der? Dette var jo nesten litt skummelt. Jeg måtte føre henne inn. Men så fort hun skjønte at hun skulle få lov til å ligge der inne i varmen var det gjort. Hun ble med ett et slakt over beina mine. Flink til å breie seg er ho og. (På den annen side har dette ført til at ho i ettertid selvfølgelig har begynt å forvente at hun alltid skal inn i teltet..)
Turen videre går fint, dog er det mye krevende terreng i begynnelsen av dette området og det går treigt med oss. Vi er tross alt ute seint på året så mye vann i elvene og en del snø gjør framkomsten en del hardere enn sommerstid. Jeg prøver så langt det er mulig å la Lope klare seg selv, så hun ikke skal forvente min hjelp hele tiden. Et par steder må jeg likevel hjelpe henne da det rett og slett blir for krevende med 8 kilos kløv. Det blir en natt til i telt på veien nedover.
Det er lov å være klisje på tur. Det er tross alt en grunn til at noe blir klisje..
Jeg hadde egentlig ingen planer om å benytte meg av noen av hyttene på denne turen, men etter at det meste hadde blitt gjennomvått bestemte jeg at vi skulle unne oss en tørke/hviledag på Kjeldebu. Jeg møtte to mennesker på denne turen, en kar som var ute å lette etter de siste sauene, disse sauene tror jeg forøvrig jeg fant dagen etter jeg hadde møtt ham, og en kar som fiska i elva nedenfor Kjeldebu.
Brua over til Kjeldebu er ikke akkurat hundevennlig så jeg gikk over og venta på at Lope skulle finne ut av dette selv. Tror jeg lå i lyngen i omtrent en halvtime og moret meg med å se henne tenke så det knakte i barken. Mye løping fram og tilbake, mye lyd, og testing av sikre veier over elva, før hun til slutt kastet seg i det og svømte over. Polarhunder er jo ikke akkurat kjent for å være glad i vann, så dette er noe vi trener på. Sprekkeferdig av stolthet kom hun opp på andre sida og tok noen rakkettrunder i lyngen. Hytta fikk vi for oss selv og jeg mesket meg på joikakaker og diverse etter å ha raidet matboden. Jeg bestemte at vi skulle ha en hel hviledag dagen etter, dermed to netter på hytta. Det skulle vise seg å bli tre. Her ble vi nemlig sittende værfast. Det var jo forsåvidt godt at vi satt værfaste her og ikke i teltet, men nå fikk jeg beskjed om at et skikkelig væromslag var på vei. Mobilen bruker jeg svært lite på tur, ikke hadde jeg dekning heller, men et siste krampetak fra batteriet etter oppvarming mellom hendene gjorde at jeg fikk mottatt denne værmeldingen før mobilen døde. Hadde forøvrig allerede kjempet en tapper kamp mot aggregatet jeg mot all forventning fant på utedassen, men den var tørst og jeg hadde intet å tilby..
Jaha, jeg hadde jo mye større planer for turen enn at jeg skulle gi meg nå, men sannheten var at vintern var rett rundt hjørnet og jeg risikerte å bli sittende fast for godt om jeg ikke kom meg ut av fjellet nå. Jeg hadde tydeligvis undervurdert avstandene i dette området, eller overvurdert min hurtighet/bærekapasitet. Jeg må si at når det er lagt opp til at avstanden Finse – Kjeldebu er en helt overkommelig dagsmarsj, er ikke det medberegnet tung sekk og dårlig vær. Jeg tør påstå at jeg er i temmelig god form. Jeg hadde jo egentlig planlagt å komme meg helt sør til Blåvarden hvor jeg så skulle vende nesen nordover igjen og ta sørsiden opp mot Ustaoset. Slik ble det altså ikke. I ettertid føler jeg at jeg egentlig fikk dekket en veldig liten del av vidda, men igjen, det er vel egentlig ikke så viktig.
(det er desverre mangelfullt med bilder fra de siste dagene, da kameraet gikk tom for batteri..)
Så, da dagen kom for å komme seg ned fra fjellet var det meldt forholdsvis rolig på morgenen før vinden og snøen skulle komme utover dagen og fortsette de neste dagene. Planen ble derfor å gå over fjellet og ned til Dyranut ved R7 hvor jeg skulle prøve å haike til Haugastøl. Jeg hadde jo ingen mulighet for å sette på alarm, så jeg satset på å våkne til dagslyset. Lys var det derimot dårlig med morgenen etter og jeg våknet ikke før 08.00. Vasking av hytta i racerfart og avmarsj. Dette skulle vise seg å bli en fantastisk fin tur over fjellet, sett bort i fra stresset med å komme meg ned før uværet slo til. Jeg hadde lagt igjen mye tørrvarer og lignende på hytta så sekken var betraktelig lettere, kombinert med tidspresset tilbakela jeg denne avstanden på meget kort tid hehe. Det blåste opp så og si i det jeg vandret ned mot Dyranut som jeg visste var stengt. Jeg sjekket alikevel alle dører om det skulle være et rom som sto åpent for nødsituasjoner, det var det ikke. Jeg haiket i omtrent to timer før jeg fikk napp. Mange syns det var fryktelig morsomt at jeg sto der med tommelen ut, og vinket og smilte ivert til meg. Det hele var en litt merkelig situasjon da jeg ikke akkurat følte det var noen nød der og da, været var tross alt fortsatt overkommelig, og å haike er jo ikke noe man gjør på daglig basis. Følte meg i det hele tatt ganske tåpelig og hadde mest lyst til å bare fortsette å gå og finne en fin leir.
Etter disse to timene stoppet da til slutt en svært hyggelig mann. Jeg følte meg litt til bry der jeg sto med søle til opp i armhulene og pekte bort på lasset med ryggsekk, bikkje og kløv, som jeg så fint hadde plassert litt utenfor synsvidde for bilene.. Alt like vått og grisete. Særlig godt luktet jeg nok heller ikke. Han trodde nok først det bare var meg og jeg så ansiktet hans dra seg litt i det han så lasset mitt. Han tok oss likevel med i sin superene leide jobb-bil. Det viste seg at han var biolog og var på jobb i området for å ta vannprøver, angående lemenåret, i et førsøk på å prøve å kartlegge bestanden. Dette var jo superinteressant og jeg ble med på hans videre ferd før vi endte opp i Haugastøl. Vi hadde en meget hyggelig tur over vidda, og mens jeg tvilte på om jeg hadde tatt det rette valget ved å bryte turen, fikk jeg det snart bekreftet da himmelen skiftet til svart akkurat der jeg hadde gått bare et par timer før.
Så kom vinteren i fjellet.
Den ene dagen med skikkelig fint vær var hviledagen.
Så, det var enda en humpete turraport fra meg, men sånn er jeg, det er morro når ting går litt på skeis. Fantastisk hadde vi det uansett
Andrea
- 29
-
Skal det være skitur? Altså kun steder hvor snøen har lagt seg? Hvis ikke hva med Finnskogen, Vikerfjell, Femundsmarka, Valdres (har jo kommet snø, men ikke så mye at det har lagt seg tror jeg)
-
Kjell Iver - Takk ja det er jo av feilene man lærer, og for min del setter jeg like mye pris på dem, det gjør turene mer spennende og man lærer seg å være fleksibel og å kunne ta ting på sparket. Jeg planlegger med vilje ikke for mye på forhånd, da blir det mye mer spennende underveis
Takk for tips om pipebrann! Det visste jeg ikke
- 1
-
- Populært innlegg
- Populært innlegg
Vikerfjell
En tur som overhodet ikke gikk som planlagt. Avreise fredag 17 oktober.
Dette skulle være en litt mer kosetur, da jeg og min beste venn fra barndommen Thea begge hadde bursdag underveis. Planen var at Thea og min samboer Snorre skulle være med på starten, så skulle jeg fortsette alene. Snorre skulle være med i helgen bare, mens Thea skulle bli til onsdag. Dette medførte en del gnaging på hjernebarken for min del i planleggingsfasen, hvordan disse to skulle komme seg hjem på respektive tidspunkter, samtidig som vi skulle komme oss videre. Det var derfor planlagt å ikke bevege seg for lange distanser de første dagene. Avreisedagen kommer og Snorre viser seg å ha blitt syk. Vi blir derfor enige om at han skal prøve å komme seg i løpet av fredagen og komme etter på lørdag. Thea og jeg drar avgårde fredag morgen. Da ingen av oss har prestert å ta lappen enda, blir det buss til Hønefoss og så lokalbuss videre til Sokna, da det ikke er lov å ha med hund på ekspressbussene. Været er grått og vått, men humøret er på topp. Vi får mye oppmerksomhet i Hønefoss om at det er snø i fjellet nå osv. Det visste vi dog og jeg hadde til og med pakket spade for sikkerhets skyld. Første dagen går superfint, selv om det er litt kjedelig å gå så mye på vei for å komme oss inn i skogen. Slår leir ved Sognevatnet og får tent superbål med en gang.
På kvelden får jeg melding av Snorre. Han har blitt mye dårligere og tror det er best å holde senga. Han er lei seg og jeg forstår. Verre er det når jeg innser at jeg har pakket nesten all maten i Snorre sin sekk. Okey, ny plan, vi har mat til tirsdag, så får jeg dra hjem med Thea da, med mindre vi får masse fisk. Lørdag våkner jeg til bursdagsang av Thea. Jeg har foreslått at vi kan feire bursdagene våre på Tjuvenborgkoia som en skikkelig luksus, et forslag som blir tatt imot med stor entusiasme. Vi setter dermed kursen dit. Underveis har jeg prøvd å velge en litt spennende vei, da det fortsatt er mye grusveier i området som jeg syns er kjedelig å gå på. Stien vi følger forsvinner derimot ut i et stort hogstfelt og vi surrer en stund i området. Dog får vi se kong elg på nært hold spankulere over den fossende elva som om det var en sølepytt. Vi kommer oss på kurs igjen før neste utfordring venter. Undervurdering av stigningen opp til hytta! Vi tar altså veien forbi Tjuvenborgen og Hestebrenna. Denne ruta vil jeg ikke kalle gåsti men fjellklatring. På vei opp rekker det å bli bekmørkt og hodelykter må fram. Denne ruta er sikkert fantastisk i dagslys med utsikt og uten sekk, men med tunge sekker, regn/snø, tåke og mørke ble dette en smule skummelt. Enkelte steder må vi løfte opp sekkene og bikkja. Vi kommer oss dog opp, men det er lenger igjen til hytta enn vi tror. Vi må lete etter hvert neste blåmerke med lykta og vi er nå gjennomvåte og iskalde. Jeg begynner faktisk å bli temmelig nedkjølt. Vi kunne ha slått leir. Men, på veien mellom Tjuvenborg og Hestebrenna klarer Lope å miste kløven. Hun har sikkert satt seg fast i noe og har måttet åle seg ut av kløven for å komme seg løs. Greit nok, bedre det enn at bikkja er borte. Vi lyser litt rundt men har ikke sjangs til å finne kløven nå. Derimot blir det nå enda mer kritisk å finne hytta, for kjøkkenent lå nemlig i kløven. Vi vurderer likevel sterkt flere ganger å slå opp teltet, men jeg er fast bestemt på å finne hytta når vi har null mulighet for varme eller matlaging. I slike situasjoner gjelder det å holde hodet kaldt og jeg vil påstå i ettertid at jeg klarte det forholdsvis bra. Vi finner da hytta til slutt, men vi kunne likegodt gått rett forbi den. Vi sto en meter fra hytteveggen uten å se hytta.
Thea var nok lettere forvirret etter marsjen, for det første hun utbrøt når vi kom inn var «radio!», mens jeg kun hadde tankene på oppvarming da jeg nå ikke hadde det særlig bra temperaturmessig. Det ble da satt igang fyring både i peisen og i ovnen. Peisen viste seg da og være tett (uansett hvilken vei man stilte spjelet) og hytta ble dermed røyklagt i samklang med den velfungerende brannalarmen. Vi måtte da slukke peisen og fokusere på ovnen. Dette gikk bra helt til vi skulle legge oss. Da fikk vi nemlig pipebrann. Røret inne så ut som det skulle eksplodere og i pipa ute lyste det vakkert. Vi kunne ikke akkurat hoppe i posen nå. Vi anså pipebrannen som mild nok til å vente å se om den roet seg. Det gjorde den. Dog er det her et par ting jeg skal gi videre beskjed om til driverne av hytta, for her må det renses. Alt dette skjedde altså i løpet av min bursdag hehe. Vi sov som gråstein.
noen syns det var for vått på bakken...
Søndag, Thea sin bursdag. Fortsatt regn og tåke, ut å lete etter kløven. Vi hadde merket stedet hvor den var blitt borte. Dette er Togo-kløven fra seleverkstedet så den sklir jo vakkert i ett med skogens farger. Jeg hadde festa et orange reflekshalsbånd på toppen, men den kunne jo likegodt ligge vendt ned. Hele dagen gikk med til klatring opp og ned i dette bratte terrenget, uten hell. Når mørket igjen kom sivende måtte vi gi oss og jeg aksepterte at kløven var tapt.
Mandag, bedre vær! Det hadde klarnet opp og solen tittet forsiktig fram. Vi vasket oss ut av hytta og satte kursen mot Nedre Kollsjø. Det fristet lite å ta samme veien ned fjellet. Jeg hadde jo egentlig tenkt meg mye lenger, over høgfjell osv, men dette var jo nå ikke mulig. Dette ble en nydelig tur. Fantastisk utsikt, bedre fordelig av vekta i sekkene og en bikkje som var storfornøyd med å slippe og bære noe mer resten av turen.
Vi fant en drømmeleirplass ved Nedre Kollsjø og fikk igang et kjempebål. Dette var skogen på sitt beste. Solnedgangen speilte seg i det blikkstille vannet, føtter og støvler tørket rundt bålet og roen senket seg som den skal. Vi fiska litt uten hell før mørket senket seg. Jeg er ikke akkurat superproff på fiskinga enda og utstyret er nokså enkelt, men jeg har da trua likevel. Det eneste irriterende denne kvelden var at Lope tygde selen sin.
Det ble en perfekt kveld og jeg kunne ikke hatt det bedre enn i et slikt øyeblikk. Det er dette det handler om.
Tirsdag morgen og avreise. Regn og tåke igjen. Hadde planlagt å stå opp tidlig og fiske, men det var bare å pakke og komme seg avgårde. Vi skulle rekke en buss fra Sokna 16.20 så vi hadde god tid, men det ønsket vi også å ha. Mye vei-gåing denne siste etappen og det tar på bein og knær. Lope hadde startet turen med sele og kløv og returnerte «naken» hehe. Vel framme i Sokna hadde vi en del tid å slå ihjel og bestemte oss for et skikkelig måltid på den lokale kroa Rustad’s drevet av Håvard Rustad. Her ble det ståhei. Før vi hadde rukket å sette foten innafor døren kom Rustad selv ut og tok oss imot. Hele bygda hadde nemlig fått med seg at vi var på tur i området. Den fantastisk snille mannen spanderte dermed en nydelig middag på oss! Dette var jo helt fantastisk da vi hadde klart oss på temmelig lite mat de siste dagene, og ble en suveren avslutning på en ellers litt humpete tur.
Vi så desverre (andrea) / heldigvis (thea) verken bjørn eller ulv på turen.
- Andrea
- 16
-
Jeg, eller rettere sagt bikkja, mistet hele kløven nylig under en litt dramatisk nattetappe i Vikerfjell. I den lå blant annet kjøkkenet..hehe. Lette hele dagen etter, men har akseptert den som tapt. Hadde alikevel blitt utrolig glad om den kom til rette, men tror sjangsene for at noen finner den er svært små
- 2
-
Haha! Herlig Overhodet ikke noe behov for papir, du finner det du trenger i naturen blader, mose, snø etc.
Lån av utstyr til turprosjekt
In Telt og lavvo
Skrevet
Angående fiske; ja det må selvfølgelig sees ann, poenget her er egentlig bare at det er morro for dem å prøve seg om det skulle være mulig.
Telt: jeg tror foreløpig at det skal gå fint med lavvoen, må få sjekka den ut først, men blir det telt i stedet sier jeg ja takk til tilbudet ditt
Hodelykten sier jeg ja takk til, kjempe fint Trenger ikke noe voldsomme greier, mest for når folk må på do osv..
Brenner: ja gass kan bli litt vanskelig på denne tiden :/