aleks

Kanotur i går. Hadde Lundevatn (Agder/Rogaland) helt for meg selv.

Her er forøvrig egenskapene for posen. Fyllet i posen er «polyester hollowfiber». Noen som vet om dette har noe betydning for varigheten på posen? Og hva er «hollowfiber» oversatt til norsk? Hul fiber?

Takk for alle svar. Den er nå vasket på 40 grader og blitt kjørt i trommel noen runder, så nå blir neste utenatt litt ekstra spennende.

Hei. Jeg har en gammel Ajungilak-pose jeg fikk av foreldrene mine da jeg var liten. Jeg er nå 33 år, så jeg vil anta at den er rundt 15-20 år gammel. Det jeg mistenker er at den har blitt mindre effektiv mot kulda med årene. Det er kanskje ikke så rart når den i alle år har ligget nedstappet som en ball i kompresjonstrekket. Jeg har nå googlet meg frem til at det er fy-fy. Jeg fryser lett i denne posen, men jeg husker godt flere turer hvor jeg var god og varm i den. Finnes det noen måte å «reparere» posen på? Holder det å ta den ut av kompresjonstrekket og la den henge/ligge før neste tur? Bør den vaskes og tørkes som når man vasker en dunjakke? Eller bør jeg kjøpe ny?

I dag gikk turen fra Koppang til Storsjøen i Rendalen. Fantastisk tur i skogen som her i Østerdalen jo er gigantisk. Storsjøen er for øvrig en av de dypeste innsjøene vi har her med 309 meter på det dypeste. Fant noe bjørneskit også.

@Bokhylla Hei. Jeg har en finsk lapphund. Hun fyller 9 år nå i november, og er verdens beste turkamerat. Vi bor i Oslo i leilighet, og det går kjempefint, men det beste hadde jo vært å ha hus med hage. Samtidig, er man flink og går mye tur med hunden spiller det jo egentlig ingen rolle hvordan/hvor man bor. Vi har en balkong hun ligger mye på. Stortrives der, og der bjeffer hun nesten aldri. Kun når hun ser katter. Hun elsker å jage katter. Det med bjeffing er kompliserte greier med min hund. Så lenge jeg er hjemme med henne bjeffer hun ikke så mye, men om min samboer er alene hjemme med henne bjeffer hun mer. Bare sambo starter å lage middag starter bjeffingen, for da skjønner hun at jeg snart kommer hjem. Smart, ja, men utrolig irriterende at det er måten hun velger å glede seg på. Akkurat det har blitt en så stor utfordring at hun nå er på ferie hos mine foreldre da sambo og jeg ble foreldre i juli. Bjeffingen vekker ungen når hun sover, feks, så det ble ikke levbart. Ikke er hun glad i barn heller, men det er jo svært individuelt, og har garantert ikke noe med rasen å gjøre. Noen sånne "jeg tror jeg hørte en lyd-bjeffing" er det også. I leiligheten vår bjeffer hun noe helt vanvittig når det ringer på. Hun er jo bare utrolig gira på å se hvem som kommer på besøk, men det er samtidig utrolig frustrerende. Hun bjeffer aldri på tur. Aldri. Ikke på andre hunder eller mennesker. Bjeffer kun hjemme. Min konklusjon er at det er kjempefint med finsk lapphund. Hun er stille, avslappet og rolig, og på tur er hun aktiv og lydig. Jeg har hun løs når det er lov (ikke gjeterinstinkt på min hund, men noe jakt), og i bånd drar hun ingenting. Pelsstell er veldig enkelt, men det er svært viktig å gjøre det slik at pelsen blir luftig så den får den funksjonen den skal ha. Holde på varmen om vinteren og kjøle ned om sommeren. De har vanvittig mye pels. Jeg kunne skrevet og skrevet om akkurat min finske lapphund. Jeg vet om andre finske lapphunder som elsker barn og ikke bjeffer, så det er jo mange individuelle forskjeller.

Tur til Grønkampen i Rendalen med utsikt til Rondane og Sølen. Nydelig vær, men mye vind.

Takk. Ja, det er ikke noe gøy, og som du sier er det så trist at man spør seg selv hvorfor man har hund. Det blir mye selvpining fremover ved å se på bilder, men da ser man jo alt det fine man har gjort sammen.

Sara og jeg gikk vår siste tur i dag tidlig.

Tur til Grønkampen i Rendalen i dag. Kjørte fra Koppang og parkerte på Stor-Elvdal-siden. Fantastisk vær og en helt utrolig flott utsikt. Toppen er på 969 moh.

Rakk en kort fjelltur før jobb i morgen. Mjåvasstølen med Reineskarvet i bakgrunnen.

Det ble topptur til Sølen på fredag, og det var ikke måte på hvor heldig jeg var med været. Sol fra skyfri himmel hele dagen, 30 varmegrader og tilnærmet vindstille, til og med på toppen. Fantastisk.

Det blir nyttårsaften til fjells i Ål i år. De neste dagene kommer mildværet med 30 meter per sekund i høyfjellet her. Da vi kom opp i går var det minus 20 grader. Kontraster! Men, i kveld var det, som i går, fint vær og stjerneklart.

Viktig å benytte seg av de siste dagene uten snø i Oslomarka. Da ble det tur til Barlindåsen lørdag. Utrolig flott vær. Tåka lå tykk over Maridalsvannet og innover Maridalen. Her ser vi fra Barlindåsen mot Oslo. Fra Barlindåsen mot det jeg tror er Øyungskollen. Maridalsvannet bader i tåke.

Magisk solnedgang over Nordmarka og Maridalsvannet i går kveld!