Gå til innhold
  • Bli medlem

bjojor

Aktiv medlem
  • Innlegg

    104
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av bjojor

  1. Usikker faktisk, vil anta det er sistnevnte. Jeg har ikke hatt noen støvel med supergaiter før denne, men til vinterbruk er det helt sjef, 100% tørr etter lange dager i våte fosser! Til sommerbruk blir det for varmt, da bruker jeg heller noe som La Sportiva Trango Cube eller lærstøvler, avhengig av turen.
  2. Jeg har Salewa Pro Gaiter, som vel er samme som Vertical Pro bare med supergaiter. Knallfin den, har brukt den på alt fra lange turer i Jotunheimen, via isklatring til Elbrus i Russland. Gode og varme, og muligheten til å stive av sålen funker overraskende bra (selv om jeg stort sett har den stående i "climb" da jeg primært bruker den til isklatring om dagen. Litt upresis til klyving på stein da sålen er svært høy pga avstiversystemet, men helt legendariske på snø! På Pro Gaiter er snøresystemet suspekt puslete, men ser mye bedre ut på Vertical Pro. Men har ikke klart å ødelegge det ennå. Jeg vil anta Gaiter Pro er vesentlig varmere enn Vertical Pro. Alt i alt godt fornøyd!
  3. Leirdalen er vel stengt for vinteren? En mulighet er jo å starte fra Spiterstulen og gå opp på østsiden av Søre Bukkeholstinden (evt langs Bukkeholsbekken) og ta toppene en etter en fra breen. Så kan man ta returen over Tverråbreen. Alle veier er jo dog definitivt skredutsatte. Men det er kanskje å gå traversen som er ønskelig heller enn å gå rundt de smaleste partiene via breen?
  4. Har du sjekket på Peakbook? Er endel turrapporter fra toppene vinterstid der, men primært kun skiturer fra Spiterstulen og Geitsætre med retur samme vei. Tenkte du helt fra Søre og til Nørre Bukkehøe/Svarthammeren? Ser ut som en frisk og fin tur det
  5. De har gjort endel arbeid ved stølen der, og lagt om stien slik at den ikke starter inne blant hyttene der. Men DNT-hytta er der den så vidt jeg vet, hyttesiden på ut.no ble oppdatert i sommer, så antar det som står der stemmer.
  6. Greit å være oppmerksom på at det ikke nødvendigvis brøytes samme dag dersom det kommer mye snø, spesielt ikke utenom høysesonger og helger, er noen km med skogsvei de samme traktorene skal rekke over, og steder med fastboende prioriteres først. Går evt an å ringe på hos gården ved bommen, det var de som tok manuelt betalt før det kom automatisk bom, så de kan nok i alle fall gi et korrekt svar dersom det er fare for stort snøfall.
  7. Det er en bom der man tar av fra 287 omtrent ved Robøle/Bråten Gard, 50kr (sist jeg var innom), tar kort. Det er ikke betalingsparkering videre innover så vidt jeg vet. Kan parkere ved Yddin Fjellstogo (ikke åpen) og litt lenger inn ved Selstølen (litt nord for Yddin). Lenger inn brøytes vanligvis ikke veien, men det er ganske flatt terreng inn til f.eks. Storeskag (DNThytte, selvbetjent). https://www.ut.no/hytte/3.2496/ Har ikke vært der i høst, så vet ikke snøforhold. Gravfjell og Kjølafjell er fine småtopper for fjellski, Skaget (toppen) er en god dagstur.
  8. I korte trekk; Ja, det går helt fint såfremt du velger tur etter forhold og kunnskap/erfaring. Det meste blir litt tyngre og tar litt mer tid på vinteren. Jeg vokste opp utenfor løypene med vanlige langrennski, og hadde ikke brukt feller før for inntil 4-5 år siden. Det var aldri noe hinder for toppturer, selv om det nok ble endel fiskebein. Det er ikke verre enn at du prøver, da kanskje første tur ikke altfor langt unna hytte eller bilen, slik at du har mulighet til en trygg retrett dersom været skulle bli verre enn du liker, eller noe annet skulle skje. Du bygger fort erfaring på sånne turer, og finner ut hva du mangler og hva du har for mye av. Så tar du det bare derfra. Blir du kald koker du opp en liter vann og heller det i en flaske med en ullsokk utenpå, så hiver du den i soveposen. (I en flaske som tåler kokende vann vel og merke). Det kan jo være en idé å ta første turen like under tregrensen, det er mer ly blant trær enn på snaufjellet. Husk at vanlig gassbrenner ikke fungerer like godt når det blir svært kaldt, og brenneren er noe av det viktigst du har med deg siden du stort sett må koke snø for å få drikkevann. God tur!
  9. https://www.climbing247.no/no/mammut-element-barryvox-package-lavinpaket.html Ville sjekket ut denne, har samme søker selv, den er knallfin. Mammut har riktignok kommet med ny serie søkere, så sikkert mulig å finne disse enda rimeligere på outlet om man ikke har hastverk.
  10. Går fint å stå på ski på breen på Glittertind, der har det vært folk på ski siden i sommer. Men man må bære skiene et godt stykke fra Glitterheim, og man må sykle/gå inn dit, så anmarsj/skikjøringsforholdet er ganske høyt.
  11. Jeg har hatt Arcterxy Alpha SL med i sekken på det meste av turer de siste 2-3 årene som overtrekksbukse/regnbukse. Veier 350g eller noe, full zipper på siden (hvilket for meg er et must for en overtrekksbukse). Den har tålt alt fra klatring til skikjøring, og er foreløpig uten en skramme. Normalt synes jeg så dyr bukse er overkill siden den jo er i sekken 90 prosent av tiden (klarer ikke gå med skall med mindre jeg vet det bøtter ned), men har vært uvurderlig på f.eks. klaring der vi har blitt overrasket av regn. Med litt trening kan man få den på uten å ta av klatreselen. Sitter som et skudd og har aldri vært plaget av noe lyd fra den. Om du liker å starte turen i skall og kun ha det som bukse ville jeg sett etter noe kraftigere kanskje.
  12. Tauet tåler svært mye, det er kroppen din som ikke tåler fall i statisk tau. Men om du kun skal bruke det som "løpeline" slik at du ikke kan gå så langt at du har mulighet til å falle over kanten funker jo hva som helst. Da trenger du jo heller ikke fruen til å gi deg tau så lenge du ikke lager linen for lang? Jeg ville fortsatt brukt dynamisk tau eller droppet tau helt. Mange klatreklubber gjør forresten enkle jobber som krever tausikring som dugnadsjobber, ville sjekket om noe slikt finnes rundt om. Statisk tau er som navnet tilsier statisk, så du kan tenke på det slik: Ville du sikret deg i en tilsvarende situasjon med wire eller med kjetting? Selv et fall på en halvmeter i sele med statisk tau kan gi store skader, selv om det høres rart ut.
  13. Statisk tau skal aldri (!) brukes til sikring der det er fallpotensiale med mindre du har shockabsorber i lanyarden. Om hun skal sikre deg bør vanlig dynamisk klatretau benyttes. Litt uklart hva behovet er når du sier det kun skal hindre deg i å falle over kanten, det høres vel ut som at det her kan forekomme et fall dersom du faller utenfor? Eller er tanken å henge i stramt tau hele tiden? Om tauet skal gli frem og tilbake over mønet på taket bør du sørge for å beskytte det godt akkurat over kanten! Jeg ville nok også foretrukket å sikre meg selv i en sånn situasjon, med tanke på at du stiller spørsmålet her antar jeg at hverken du eller fruen har så mye klatreerfaring? Da sitter nok ikke refleksene helt øverst i ryggmargen, og det er lett å miste konsentrasjonen om man står lenge å sikrer. Uten å overdramatisere det som høres ut som en ganske enkel operasjon bør du ha tenkt gjennom hvordan du kommer deg opp/ned dersom du sikrer deg selv og faller. Å henge lenge i sele kan medføre hengetraume, og det er absolutt ikke noe du ønsker. Jeg vil også anta fruen setter pris på å slippe å stå som passiv tilskuer til hjelpen kommer dersom det skulle komme til det.
  14. Enig med overstående. uten å ha lest hele avhandlingen vil jeg anta det i stor grad her er fokusert på stavgang på jevn grunn (asfalt, enkle stier/skogsveier), de understreker jo også "flatt terreng" i linken. Jeg vil også tro det har større effekt i grov ur ol. der man bruker staven som et "tredje ben" for ikke å måtte hoppe ned fra sten til sten, men heller senke seg litt roligere ved hjelp av staven. Jeg har kun prøvd staver på noen få turer siste året nettopp for å avlaste kneet, og for meg kjennes det ut som om det har en effekt i fjellterreng. Men det kan selvsagt være placebo, og jeg har jo på de samme turene forsøkt litt ulike såler, støttestrømpe mm. som jo kan være den egentlig årsaken til en (innbilt) bedring.
  15. Det holder evig lenge å kun binde seg inn med et av tauene. Når du faller på halvtau er det jo i teorien kun et av tauene du faller på dersom du klipper annenhver, selv om det andre tauet i praksis kanskje tar noe av belastningen. Så ja, et klatretau (uansett om det er halv, tvilling eller heltau) vil være svært langt unna bruddstyrke i en normal klatresituasjon der du binder deg inn med kun ett tau, hoften din ryker lenge før tauet ryker for å si det på en annen måte. Når du sikrer førstemann har du jo også bremsen i selen, så du vil med din kroppsvekt absorbere svært mye av kreftene fra et førstemannsfall. I tillegg står jo du som regel noe under standplass, så du blir jo i en slik situasjon trukket oppover, typisk i retning av der du er bundet inn. Dermed påfører du ikke tauet du er bundet inn med spesielt mye krefter. Men dermed må du selvsagt være obs på at standplassen kan tåle drag oppover, spesielt dersom du har standplass tett på deg, regner med dere gikk gjennom det på kurset. Petzl har mye god informasjon og FAQs på sine sider om du leter litt, f.eks. : https://petzlsolutions.com/technicalsolutions/half-rope-vs-twin-rope Om du vil nerde litt finner du info om standardene på UIAA sine sider: http://theuiaa.org/safety-standards/
  16. Jeg har byttet ut Exped Downmat 7 LW mot Thermarest Xtherm Large, og er svært fornøyd med det. Minst like varmt og personlig synes jeg det er mer komfortabelt. Vekten er også langt hyggeligere, så da blir det til at det blir med oftere også. Har ligget på våt snø i 4 dager over 4000m rundt 0 grader uten ekstra underlag under, var aldri kaldt selv om jeg til tider hadde svært lite luft i underlaget av komforthensyn. Ikke erfaring med det andre, men om du kun skal ha ett underlag er Xtherm et sikkert valg. Om du aldri skal bruke det i minusgrader funker det sikkert fint med et lettere. Så kan du jo bare ta med ekstra i skumplast om du en sjelden gang skal ut i kaldere vær, da har man jo helst det i backup uansett.
  17. bjojor

    Valg av klatretau

    Du kan fint gå løpende sikringer med et halvtau, sjansen for store ledfall er relativt liten når du går den type terreng man normalt går løpende sikringer. Du faller jo uansett bare på ett av tauene om når du faller på halvtau og klipper et og et tau (med noen unntak). Til enkel tinderangling/ryggtraverser har jeg sjelden med 2 tau da taulengdene og rappelene normalt ikke er så lange. I kuppert terreng får du normalt ganske store problemer med å kommunisere dersom du går fulle 60m taulenger med mindre det er gode forhold (lite vind) og fri sikt mellom dere, så ofte blir det til at man kanskje uansett ikke går tauet helt ut. Og hvis ikke det er stor fare for steinsprang som kan kutte tauet går det normalt helt fint å gå med singel tau. Det største problemet slik jeg ser det med et så tynt tau er at de slites svært fort, så blir jo som med det meste annet; må veie opp vekt mot slitestyrke/kostnad. Selv bruker jeg et Beal halvtau rundt 8,5mm et sted og enten gammelt jokertau eller serenity sammen med det ved behov for halvtau, eller om jeg kun har med ett. Men har brukt halvtauet alene flere ganger pga vekt når det bare er snakk om litt enkel sikring og rappeller/bre. Kjøp det du får billigst, men om du ikke har noen andre tau ville jeg sett på et heltau på 9-9,5m og heller doblet med et litt tynnere halvtau ved behov senere. Vekt er viktig, men på den type turer du beskriver lever man fint med 500g mer i sekken, det er vekten av 2 halvstore kammer. Husk at med så tynne tau får du svært lite friksjon i taubremsen, så test litt under kontrollerte forhold slik at dere er vant med hvordan et fall faktisk vil kjennes ut. God tur!
  18. Jeg bruker Atom SL hoody hele året som ytterjakke når det er opphold, helt super jakke om man produserer endel varme. Tynn hette uten isolasjon gir god skydd fra vinden, og isolerer bare med en lue/buff under. Ikke den mest holdbare jakka skal sies, endel sømmer som begynner å kaste inn håndkledet, men den ble nok ikke designet som ytterjakke med fjellsport og rando i tankene.
  19. Sett på peakbook? https://peakbook.org/peakbook-element/409/Stølsmaradalstinden.html Skal være helt grei skuring fra Murane, du kan jo sjekke flere av turrapportene i linken over. Ryggen mot midtre ser svært skarp ut, om du går fra Stølsmaradalstinden tipper jeg du må til pers med en rappel eller to, jeg har bare studert den fra skaret mellom midtre og store Ringstinden. På vinterstid er det vel å gå inn Ringsdalen, og gå fra Ringsskar og opp østrenna mellom søraustre og store Stølsmaradalstind. Sikkert mulig å ta seg opp her sommerstid om man har breutstyr også.
  20. Det bør gå med god margin! Er svært lettgått opp til høyeste punkt i dalen, og derfra er det bare å lange ut til bratta begynner nedmot Gjendebu. kan lønne seg å gå helt bort til Torfinnsbu når man går av båten så man kommer rett inn på den rødmerkede stien, det går et tråkk langs elva også, men det er litt mer kronglete.
  21. Ser ikke ut til at det er topokart, uten at jeg har fått forsøkt å legge det inn på gps-en. Det er endel forumtråder rundt om på nettet som henviser til noen døde linker, så vil tro at det finnes noen som har lastet ned disse i sin tid, eller som har de liggende på en gammel GPS.
  22. Hepp, Er på jakt etter topografisk kart til Garmin GPS (.iso-fil) over Kaukasusområdet, men klarer ikke finne noen gode på nett. Har funnet et vektorkart, men det gir helt feil høyder da det tar utgangspunkt i laveste punkt på kartfilen, og det er ikke ved 0moh. Relative høyder er nok riktige, men det er ikke spesielt godt det kartet, så jeg skulle gjerne ha funnet noe bedre. Så jeg lurer på om noen som har vært i området har en god kartfil de kunne sende meg?
  23. Jeg har et Spidersett, men sliter med å få den til å brenne rent som multifuel, så har gitt opp det litt. Jeg vil nok si at den er i svakeste laget effektmessig til å være en fullverdig vinterbrenner, vi snakker vel en 1500-2000W. Går mye tid til å smelte snø om man kun har denne. Men helt genialt sett til de øvrige 3 sesongene!
  24. Det er jeg helt enig i, jeg siktet til generelt lovverk for kjørende. Det bør revideres slik at det tar hensyn til, og gir plikter begge parter, uten at man lager spesialregler og kriseløsninger med sykkelveier som krysser gangveier uten skilting, såkalte gang- og sykkelstier osv. Det ender bare med konflikt, og som nevnt tidligere i tråden så kan du ha så rett du vil når du ligger under lastebilen som ikke så deg, det hjelper ikke stort. Pr nå har vi en gjeng kvasimopeder (hybridsykler) som veksler mellom forgjengerfelt, kjørebane, kjøreretninger uten noen omtanke for at verden rundt dem trenger noe forutsigbarhet selv om de i sitt hode er en del av den progressive hippiekulturen nederst på Grünerløkka. (Jeg bor her selv, så da har jeg lov til å kalle dem det). Disse ødelegger for alle flinke syklister som gir tegn, holder seg på rett side av veien, sjekker bak seg før de legger seg ut i kjørefelt osv. Opplæring av syklister i organisert form vil aldri være aktuelt, så det er kun en kulturendring internt hos syklistene som kan bøte på dette. Bilister kan man i det miste frata sertifikatet om de oppfører seg som apekatter. Man kunne dekket det totale budsjettunderskuddet til Hellas ved å stille seg med bøteblokka i en av innfartsårene for sykkel i sentrum en liten formiddag, det er jeg sikker på (i hvertfall nesten). Uten øvrig sammenligning for øvrig: https://www.budstikka.no/asker/nyheter/bleiker/syklist-og-bil-i-krasj/s/5-55-489132
  25. Helt enig i at han som kjørt forbi her burde vært buret inne og fratatt lappen på livstid. Men er greit å drive fartstrening på en offentlig vei der du ligger så tett på bilen foran at du ikke klarer å stoppe ved en bråbrems? Det må jo være en vanskelig avgjørelse å ta på sparket for følgebilsjåføren om det f.eks. kommer en person gående på riktig (venstre) side av veien og det samtidig kommer en bil imot, og du vet at om du bråbremser får du en haug syklister i hekken. Er dette innafor, eller skal man kanskje holde den slags trening til lukkede baner? Det er jo helt klart ulovlig. §5 i forskriften om vegtrafikk sier jo også at kjøretøy skal ligge med en slik avstand at forbikjørende uten fare for at kan legge seg inn mellom kjøretøyene. At dette lovverket ikke er laget med syklister i tankene tror jeg er ubestridt, men da må man heller endre regelverket etterhvert som nye trafikkgrupper vokser og kommer til enn å cherrypicke de plikter og rettigheter som passer en selv, det gjelder begge grupper trafikanter. Jeg tror på samme måte som mange bilister ikke forstår hvor mye skade de kan utrette med bilen så er det også mange syklister/motorsyklister som ikke skjønner hvor sårbare de er før de smeller. Motorsyklister får i hvertfall som regel dette ganske innprentet på førerkortopplæringen. Det er idioter på og i alle typer kjøretøy. Hovedproblemet er en fullstendig fraværende sykkelkultur i Norge. Oslo Sentrum er en vits, der syklister og bilister kriger mot hverandre, og de som taper mest er fotgjengerne. (Og kanskje han syklisten som kjører forbi en lastebil på høyre side ved et lyskryss fordi han har "rett" til det). Men jeg synes det kommer seg, syklistkulturen er under utvikling. Sinte bilister tror jeg dessverre aldri vi blir kvitt, så jeg velger å forholde meg til dem på samme måte som elgen, de kan være rundt enhver sving.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.