Vrimmel

Evt går det an å kjøpe amerikanske støvler. Amerikanske nasjonalpark-rangere og skogbrannmenn sverger til slike. Svært slitesterke sydd med beksøm, men det koster fort 5000+ for et par.

Kan du ikke bare kjøpe Skarven 1.0 hvis du ikke vil bruke 3000? Den første utgaven er fortsatt en svært god fjellsko. Det er ikke voldsomme ting som har skjedd på fjellskofronten de siste årene, og spesifikasjonene er omtrent de samme. Jeg klarer ikke å se noen forskjell annet enn at de har brukt lys søm.

Det er nok feil sko for din fot. Mange moderne produsenter av tekniske sko tar ikke hensyn til variasjoner i fotfasong. De bruker vanligvis en skolest som passer en stor andel av befolkningen for å spare penger på produksjon, og de virker lite interesserte i å tilby flere varianter. Et minimum burde være å tilby sko i forskjellige skobredder, selv om det hadde vært hyggelig med minst en håndfull forskjellige skolester. Variasjoner i fotfasong er også en av grunnene til at man bør ta utstyrstester av sko med en klype salt, og være varsom med å kjøpe skipakker som har en bestemt skisko. Hvor god en sko er i bruk kan variere enormt fra person til person.

Ultralettpakking passer best til noen spesifikke varianter for tur. Det er fantastisk om man går alene eller kun pakker for seg selv, og fokuset med turen er å gå langt eller i tungt terreng. Men ikke alle turer trenger å være av den typen. Man trenger ikke alltid gå veldig langt. Noen ganger er koselig å kun dra et kort stykke og sette opp en base hvor man har det ekstra komfortabelt med litt unødvendig luksus, spesielt om man som trådstarter pakker for flere. Ikke alle er like fjellvante som folk her på forumet. Mange trenger litt ekstra for lære å trives ute i naturen.

Jeg tviler på at Rimmen er så hjelpesløs som hun spiller i TV-programmet. Hun spiller god gammeldags fnisete, dum og blond. Unge menn lar seg lett lure av slike jenter.

100 år siden er jo rundt første verdenskrig. Her er noen eksempler på militærsko fra den gangen. Hva en vanlig person har råd til kan variere, men et par gode støvler ville ikke vært langt unna vanlig alfa m77 militærstøvel i bruk.

Jeg tror de fleste menn vil være uenige med deg der.

De gjorde det kanskje litt vanskelig med skoene han fikk. Piggsko har eksistert i flere tusen år og gir betydelig bedre grep enn en glatt lærsåle. Disse skoene er en reproduksjon av et funn gjort i Danmark som datert til rundt år 0-200:

Har vi noe lignende dette i Norge? Jeg tenker generelt på fosser som renner inn små, dype basseng med lite strøm i pene omgivelser som er fine å bade i. God badetemperatur på sommeren er et pluss. I Norge er nok dette litt mye å be om, men helst ikke direkteutløp fra isbre. Her er et eksempel fra USA:

Lundhags kan være litt som et terningkast om man får gode støvler eller ikke. Noen støvler er tilnærmet vantette (med impregnering), mens andre lekker som en sil uansett hva man gjør. Noen sko varer i flerfoldige år, mens andre ødelegges etter kort tid. Er man heldig og får et velfungerende par som også passer foten, så er det fantastiske støvler.

Det trenger ikke være en konspirasjonsteori for å stemme. Bias som er en grunnleggende menneskelig egenskap. Vi mennesker har en utrolig evne til å unnskylde, bortforklare eller ignorere negative standpunkter til personer man har et godt forhold til uten at man selv innser det.

Måten man vinner slike saker på er penger, advokater, eller politisk innflytelse. Å melde seg inn i småforeninger er hyggelig og kanskje bedre enn ingenting, men hvor ofte får de saken sin igjennom? Jeg kan ikke huske på noen eksempler.

Jeg bruker ofte høye støvler. Ikke fordi jeg trenger ankelstøtte, men det å gå med lave sko i våt, gjørmete myr som det er mye av i Midt-Norge er ikke spesielt artig.

Det var nok ikke det Fugelli mente, men det er sikkert en god ide.

Jeg ser på de slik: Fjellheimen: Velg dette hvis vekt er viktigste prioritet. Jeg har dette selv, men det er fordi jeg noen ganger kan finne på å bruke det sommerstid og skal bære det på vinteren. Skråvegger og snø er en litt dårlig kombinasjon, men teltet har veldig god lufting, og får lite kondens sammenlignet med mange andre telt. Det har også barduner for å holde opp skråveggen som en del andre skråveggtelt ikke har, noe som minsker problemet betydelig. Særlig hvis man bruker dette solo kan man legge seg litt skrått eller midt i teltet og få ekstra liggelengde. Svea: Beste løsninger for uvær og lange turer. 3 forskjellige innganger, best lagringsplass, svært god sovelengde. Hvis man er flere på tur er denne best. Svalbard: Høyeste sovekomfort da kuppelfasong gir litt mindre blafring i duken og god liggeplass. Høyeste takhøyde i midten, samtidig som du kan være sikker på at dette er reell takhøyde da tunnellteltveggen noen ganger kan bue seg litt innover. Som et dedikert vintertelt ville jeg valgt enten svea eller svalbard. Hvis jeg skulle valgt et av teltene til soloturer så ville jeg valgt svalbard, men hvis du skal telte mye sammen med flere så er det greit å ha svea. Begge er egentlig gode telt og vil utføre jobben tilstrekkelig.

Evnen til fuktighet å "gjemme seg" som du beskriver er svært begrenset. Når den når metningspunktet som er svært lavt vil det være følbar fuktighet. Hvis jeg tar på soveposen, komprimerer den og ikke kjenner noe fuktighet så er den i mine øyne tørr eller holder så lite fuktighet at det ikke er av betydning. Hvis vi snakker om mange kuldegrader der fukten fryser før den kan transporteres ut så kan jeg være delvis enig i det du sier. Men dette fungerer utmerket så lenge stoffet i jakken er over pluss.

Dette er ikke min erfaring. Jeg har brukt skalljakketrikset ved flere anledninger og alltid vært helt tørr. Jeg testet også en gang med plastpose rundt føttene for å se om det gjorde samme nytten. Da fikk jeg en lignende effekt av det du beskriver. Det hadde lagt seg kondens inntil plasten, noe som også fuktet soveposen. Jeg tok så av plastposen og byttet den med skalljakka. Etter det var jeg helt tørr og den resterende fukten på soveposen som hadde kommet fra plastposen (ikke store mengder) tørket også. Pussig at du skal oppleve kondens. Har du en skalljakke som puster dårlig?

Pakk fotenden av soveposen inn i skalljakka, så vil posen helt tørr igjennom natten.

Det er ikke normalt sett farlig å drikke destillert vann. Men det forutsetter at maten man får i seg inneholder nok salt. Problemer kan oppstå i kombinasjonen av fysisk aktivitet der man svetter over flere timer og tapper kroppen for elektryolytter, som for eksempel lang fjelltur med oppakning og samtidig drikker destillert vann som "vanner ut" de resterende elektrolyttene i kroppen. Hvor stort problemet er kan være litt individuelt. Noen svetter mer enn andre. Uten elektrolytter/salter i blodet så vil man ikke klare å holde på vannet. Nyrene vil registrere at kroppen tappes for elektrolytter for så å skille ut vannet som urin for å hindre at konsentrasjonen i blodet blir utvannet. Det er viktig å få i seg nok vann, men å finne vann i Norge er ikke den store utfordringen.

Den der hadde jeg bare brukt dersom det ikke var noen mulighet for å få tak i rent vann. Vannet som ender opp i flasken er tilnærmet destillert vann. Det vil si vann uten elektrolytter. Å drikke dette samtidig som man er fysisk aktiv og også svetter ut elektrolytter er en ren invitasjon til å få elektrolyttforstyrrelser som kan føre til slapphet, muskelsvakhet, kramper og i alvorlige tilfeller hjerterytmeforstyrrelser. Idealsituasjonen for dette må være om man skulle være dersom man er strandet på en liten tropisk øde øy uten ferskvannskilder, og kan blande det med saltvann, men til turbruk så kan jeg ikke se den store nytten.

Mener du en vannflaske? I såfall så er dette midt i blinken for meg. Jeg ville ikke dratt på tur uten. Dessverre er dette noe jeg allerede har.

Heldekkende undertøy er et alternativ til soveposeliner da de har mye av den samme effekten. Det er ikke bare pga svette og hudavfall, men undertøy har også mindre friksjon mot soveposenstoffet enn hud, og sliter mindre på stoffet. Dette er vel kanskje mer viktig for oss som lette soveposer med litt tynne stoffer enn om man har en mer solid variant.

Med tanke på levetiden til en sovepose så bør man enten ha heldekkende undertøy på seg eller bruke en soveposeliner. Langarmet undertøy kombinert med stilongs og sokker gir etter min erfaring en svært tydelig effekt på varmen sammenlignet med kun truse og t-skjorte. Dersom det er nødvendig med mer enn dette så trenger man en bedre sovepose eller i det minste en tilstrekkelig soveposeliner. Man bør ha litt slingringsmonn på temperaturen i soveposen dersom værmeldingen skulle slå feil.

Så på Rapala UR EVO-isborene og la merke til at den kommer i to varianter. Lurer på om noen av dere har en formening av hvilket som er best. Et med metallbor: Og en lettere variant med et udefinert komposittmateriale som ut ifra bildene ser litt plastaktig ut for meg, uten at jeg kan si noe definitivt. Men sporene er jo litt fancy.

Dyneema X Gridstop. Vanligvis bare forkortet til Dyneema.