Vrimmel

Evt går det an å kjøpe amerikanske støvler. Amerikanske nasjonalpark-rangere og skogbrannmenn sverger til slike. Svært slitesterke sydd med beksøm, men det koster fort 5000+ for et par.

Kan du ikke bare kjøpe Skarven 1.0 hvis du ikke vil bruke 3000? Den første utgaven er fortsatt en svært god fjellsko. Det er ikke voldsomme ting som har skjedd på fjellskofronten de siste årene, og spesifikasjonene er omtrent de samme. Jeg klarer ikke å se noen forskjell annet enn at de har brukt lys søm.

Det er nok feil sko for din fot. Mange moderne produsenter av tekniske sko tar ikke hensyn til variasjoner i fotfasong. De bruker vanligvis en skolest som passer en stor andel av befolkningen for å spare penger på produksjon, og de virker lite interesserte i å tilby flere varianter. Et minimum burde være å tilby sko i forskjellige skobredder, selv om det hadde vært hyggelig med minst en håndfull forskjellige skolester. Variasjoner i fotfasong er også en av grunnene til at man bør ta utstyrstester av sko med en klype salt, og være varsom med å kjøpe skipakker som har en bestemt skisko. Hvor god en sko er i bruk kan variere enormt fra person til person.

Ultralettpakking passer best til noen spesifikke varianter for tur. Det er fantastisk om man går alene eller kun pakker for seg selv, og fokuset med turen er å gå langt eller i tungt terreng. Men ikke alle turer trenger å være av den typen. Man trenger ikke alltid gå veldig langt. Noen ganger er koselig å kun dra et kort stykke og sette opp en base hvor man har det ekstra komfortabelt med litt unødvendig luksus, spesielt om man som trådstarter pakker for flere. Ikke alle er like fjellvante som folk her på forumet. Mange trenger litt ekstra for lære å trives ute i naturen.

Jeg tviler på at Rimmen er så hjelpesløs som hun spiller i TV-programmet. Hun spiller god gammeldags fnisete, dum og blond. Unge menn lar seg lett lure av slike jenter.

100 år siden er jo rundt første verdenskrig. Her er noen eksempler på militærsko fra den gangen. Hva en vanlig person har råd til kan variere, men et par gode støvler ville ikke vært langt unna vanlig alfa m77 militærstøvel i bruk.

Jeg tror de fleste menn vil være uenige med deg der.

De gjorde det kanskje litt vanskelig med skoene han fikk. Piggsko har eksistert i flere tusen år og gir betydelig bedre grep enn en glatt lærsåle. Disse skoene er en reproduksjon av et funn gjort i Danmark som datert til rundt år 0-200:

Har vi noe lignende dette i Norge? Jeg tenker generelt på fosser som renner inn små, dype basseng med lite strøm i pene omgivelser som er fine å bade i. God badetemperatur på sommeren er et pluss. I Norge er nok dette litt mye å be om, men helst ikke direkteutløp fra isbre. Her er et eksempel fra USA:

Lundhags kan være litt som et terningkast om man får gode støvler eller ikke. Noen støvler er tilnærmet vantette (med impregnering), mens andre lekker som en sil uansett hva man gjør. Noen sko varer i flerfoldige år, mens andre ødelegges etter kort tid. Er man heldig og får et velfungerende par som også passer foten, så er det fantastiske støvler.

Det trenger ikke være en konspirasjonsteori for å stemme. Bias som er en grunnleggende menneskelig egenskap. Vi mennesker har en utrolig evne til å unnskylde, bortforklare eller ignorere negative standpunkter til personer man har et godt forhold til uten at man selv innser det.

Måten man vinner slike saker på er penger, advokater, eller politisk innflytelse. Å melde seg inn i småforeninger er hyggelig og kanskje bedre enn ingenting, men hvor ofte får de saken sin igjennom? Jeg kan ikke huske på noen eksempler.

Jeg bruker ofte høye støvler. Ikke fordi jeg trenger ankelstøtte, men det å gå med lave sko i våt, gjørmete myr som det er mye av i Midt-Norge er ikke spesielt artig.

Det var nok ikke det Fugelli mente, men det er sikkert en god ide.

Jeg ser på de slik: Fjellheimen: Velg dette hvis vekt er viktigste prioritet. Jeg har dette selv, men det er fordi jeg noen ganger kan finne på å bruke det sommerstid og skal bære det på vinteren. Skråvegger og snø er en litt dårlig kombinasjon, men teltet har veldig god lufting, og får lite kondens sammenlignet med mange andre telt. Det har også barduner for å holde opp skråveggen som en del andre skråveggtelt ikke har, noe som minsker problemet betydelig. Særlig hvis man bruker dette solo kan man legge seg litt skrått eller midt i teltet og få ekstra liggelengde. Svea: Beste løsninger for uvær og lange turer. 3 forskjellige innganger, best lagringsplass, svært god sovelengde. Hvis man er flere på tur er denne best. Svalbard: Høyeste sovekomfort da kuppelfasong gir litt mindre blafring i duken og god liggeplass. Høyeste takhøyde i midten, samtidig som du kan være sikker på at dette er reell takhøyde da tunnellteltveggen noen ganger kan bue seg litt innover. Som et dedikert vintertelt ville jeg valgt enten svea eller svalbard. Hvis jeg skulle valgt et av teltene til soloturer så ville jeg valgt svalbard, men hvis du skal telte mye sammen med flere så er det greit å ha svea. Begge er egentlig gode telt og vil utføre jobben tilstrekkelig.