Mase

Til asghegg: Dine vurderinger med tanke på størrelse Lavvulight vs Hex 3 er riktige. Bestilte et fra USA, og førsteinntrykket er at grunnflaten bare er 1/3 av Lavvuligten’s. Vekten på duken er under 800 g.; jeg vil bruke det på solo-turer. Harald

Enig i thpaulsen sine vurderinger. Kjøpte Marmot Helium fra USA i fjor. Sovet i den i ca 20 netter vår, sommer og høst i Nord-Norge og Nord-Sverige. Kona, som har en syntetisk pose som skal være varmere (Kompakt Super, -12 C), insisterer på at Helium’en er varmere, slik at jeg ikke får ha den i fred når nettene blir kalde. Jeg har versjonen med kort glidelås. Har ikke opplevd at det var for varmt, men så var det ikke spesielt varmt på de turene jeg var på i fjor. Jeg bruker en kombinasjon av InsulMat luftmadrass og cellfoam liggeunderlag, mener at luftmadrassen virker svalende, siden lufta i denne vil ha en temp tilnærmet bakketemp/lufttemp og ikke nærmere kroppstemp som i f. eks. termarest. Har to ganger våknet av kulde, har da lagt cellfoam underlaget oppå luftmadrassen og blitt varm i løpet av 10 min. Har to utgaver av Insulmat, en hel lengde, vekt 615 g., og en ¾ lengde 375 g. Begge er 6 cm tjukke og veldig behagelig å ligge på. Inspirert av en tråd her i forumet, har jeg nå kjøpt et Artiach Light Plus på 200 g. (Alle vekter veid av meg). Kombinasjonene blir lettere, mer behagelig og mer anvendelig enn f. eks. Thermarest, og det utvider bruksområdet til varme poser. Gjør ikke samme feilen som meg om du bestiller fra USA. Måtte bruke JetCarrier, og fikk bakoversveis da regningen på frakten kom. Volumet på posen ble beregnet til 79 liter. Posen ble sendt i oppbevaringstrekket! Be butikken om å pakke posen i ”tur” trekket før de sender. Harald

Det er en flott tur dere legger opp til! Har tidligere planlagt tilsvarende tur, men ikke gjennomført den enda. Planla da å følge Goldinjavri’ene og va opp Badasjohka, og følge Akkanasjohka ned til Vouttasjavri. Andre som har gjort tilsvarende tur er http://www.numedal.net/default.aspx?ArticleID=61421&MenuID=5803 . Jeg vet ikke hvordan vannstanden var i juli 2006 da denne turen ble gjennomført, men de hadde tydeligvis lite vann øverst i Akkanas. I aug. 2002 padla jeg ned Karasjokka fra Boulzajavri, og tok en avstikker opp Akkanasjohka. Vannstanden var da høyere enn ”normal” juli-vannstand. Jeg har lagt ut noen klipp som gir et inntrykk av elva, snudde ca 2 km nedenfor 400 - meterskoten (35 W 380336 7654863). Fra ca 2:30 min i filmen og ut er på Akkanasjohka, . Denne delen er grei å padle, også med mye mindre vann enn i 2002. Videre nedover Karasjohka: Tidligere lå det en padleguide for Karasjokka på friluftsliv.no , men jeg kan ikke finne den nå. Mulig at et spørsmål i forumet der kan gi svar på om denne eksisterer fortsatt. Øystein Køhn har også en guide i boka ”Hundre padleperler”. Ta gjerne kontakt hvis dere har spørsmål. Harald

Ja

Både Gautelis og Sitas er store og vindutsatte vann, der det er lett å bli liggende værfast. Begge er regulert, og jeg oppfatter begge som ”transportetapper” til mer uberørt natur, selv om det finnes mange fine plasser å slå leir langs begge. Fra Gautelis/Vannaks er det mulig med litt vading/lining å komme seg opp til Vanasjavri på Svensk side, ellers kreves det bæring (eller avanserte kunnskaper om lining/elvepaddling) for å komme seg videre på andre vann. På begge vannene kan du se målet for padlingen opptil flere mil framme i horisonten, slik at man føler at framdriften blir minimal i perioder; lite velegnet for barn vil jeg tro. Vassejavri- området ser jo ut som et drømmeområde for padling med barn (jeg har bare vært her om vinteren), mange små vann med bukter og øyer, kupert terreng med muligheter for ”toppturer” på kveldene, le for vind (og mye mygg!). Det kan jo også gjøres som en rundtur ved f. eks. å starte i vest enden av Vassejavri, padle via småvann og Bajit Njuorajavri til Vadvetjåkka Nasjonalpark og returnere til Loktajavri. Mange korte bære-ettapper forutsetter litt disiplin med pakking. Muligheter for dagstur til fots i nasjonalparken. Midt mellom Vassejavri og Loktajavri ligger Gearggevaggi (Kjerkevaggi), en dal overstrødd med gigantiske steinblokker og Trollvannet innerst, visstnok Sveriges klareste innsjø, der det skal være mulig å se bunnen på 36 meters dyp. Svenskene valfarter hit, og dette blir også ansett for å være en tur egnet spesielt godt for barn. Harald

Jeg kjøpte min direkte fra Alaska, men båten min var på tilbud; lavere pris fordi det var sølt et pulver på den, slik at den måtte vaskes før bruk. Det legges fra tid til annen ut tilbud på eldre modeller osv. på nettsidene deres. Jeg vet ikke hvilke avtaler produsenten har med den norske importøren, mulig at kjøpere fra Norge som bestiller en båt til ordinær pris blir henvist dit. Servicen i Alaska var upåklagelig, rask og personlig. Tror frakten kom på 40 $, i tillegg kom 25 % mva og et fortollingsgebyr. Harald

Se https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=11405 for mer om Skjomen. Var på Skjomenfjellet for 3 uker siden, det var da ekstremt lite snø i forhold til normalen, isen var ca. 1 m 650 moh. Isen på Sitas og Gautelis er vanligvis gått i begynnelsen av juli, har sjøl opplevd is på Pauro i august, men dette avhenger selvfølgelig av været framover. Harald

Se også http://www.kanotguiden.se/index.htm

At beregning av vannmotstand er en ”omtrentlig” vitenskap har John Dowd i sin bok ”Sea-kayaking” et eksempel på. Under testing av en America’s Cup seilbåt i vanntank, viste det seg at den hadde minst motstand når den ble kjørt baklengs gjennom vannet, selv med ror og kjøl påmontert.

Bytt ut Brenner (Primus MicronStove), 69 g, 630 NOK Drivstoff (100g gassboks) 198 g, 60 NOK Med Bushbuddy Ultra, 145 g, 120 Canadiske dollars 122 gram spart, kok så mye vann du orker (forutsatt under ”vedgrensa”, i Nordland og Troms ca 850 moh).

Takk for tips. Har vært på sportsbutikk og fått bytta ut spenna til Berganssekken med en bedre spenne. Bergans bruker billig kopier av spenner laget i Korea følge ekspeditøren. Sealinesekken har fastsydde spenner med en annen dimensjon, får prøve tipsene til agno her. Harald

Har aldri hatt problemer med å få fyr, det er mye lettere enn å tenne bål. Bruker never og småkvister til å starte varmen, fyller på med tjukkere kvister etter hvert. Når det først er fyr, brenner så å si hva som helst. Har hørt om ett tilfelle der det var vanskelig/umulig å få fyr, det var i Nord-Canada etter langvarig regnvær og flom (ekstremvær). Ovnen er utsatt for vind, jeg bruker en gammelt MSR aluminiumsvindskjerm. Den egner seg nok ikke i et vanlig telt, den avgir for mye røyk til det, spesielt hvis veden er våt, slik at all koking må skje utendørs. I Lavvulight’en går det greit med døra åpen, røyken ligger i høyde med overkant av døra. Ideelt sett skal slike ovner fylles med ved og så tennes på på toppen, slik at varmen brenner nedover i vedhaugen. Hvis du da bruker tørt brensel, vil den ikke avgi mye røyk. Bushbuddyen er imidlertid for liten til dette, det er nødvendig å etterfylle ved for å koke opp 1 liter vann. En mulighet er å ta med seg Esbit-tabletter, legge disse på den sammenbrettede vindskjermen og bruke grytestativet på Bushbuddyen, og bruke dette inne i teltet hvis været blir dårlig, og ellers basere sg på koking utendørs. Har prøvd dette ut i høyfjellet enkelte ganger, koketida blir lengre enn med vedfyring, men akseptabel som backup. Den er laget av tynne stålplater/folier, og må behandles med en viss varsomhet. Min (en eldre modell enn de som vises på nettet) passer perfekt inne i en Eagle titan gryte på ca 1,8 liter. Får da en kompakt modul med kokeapparat, gryte, bitteliten steikepanne (og brensel) på 550 gram. På hjemmesiden står det 1 quart (= 0,95 liter) på 8 - 9 minutter. Dette er under ideelle forhold, vil tro at 10 – 12 minutter er mer reelt.

Har de siste åra brukt en Bushbuddy. Min veier 340 gram, erstatter helt primus/kokeapparat, og delvis bål. Suveren til å varme opp en Helsport Lavvuligt, men blir nok litt for sped til å erstatte bål utendørs. Etter en våt dag samler jeg på et øyeblikk kvist og smågreiner til å fyre i timevis, og blir tørr uansett vær. Ideen til denne ovnen er ”stjålet” fra ideelle organisasjoner som har brukt enorme resurser til å utvikle ovner med lite brenselsforbruk og lite avgasser i utviklingsland. Den har dobbeltsidig vegg, slik at luft blir varmet opp og sluppet ut øverst i brennkammeret, der gasser fra forbrenningen blir antent på nytt, helt tilsvarende rentbrennende ovner innendørs. Til koking er tidsforbruket litt høyere enn en primus, men mye raskere enn rødspritapperat, inklusive tid til vedsanking. Vekten er altså tilvarende en primus, vekt av brensel er null, bortsett fra litt never til oppfyring. Når turen går så høyt at det er vanskelig å finne ved, er det bare å ta med en neve kvist. Ovnen etterlater ingen spor, den er helt kald på undersiden, og også lett å flytte, f. eks inn i lavvoen når det kommer en regnskur. Harald

Likningen til Mayhassen gjelder nok for et gitt volum av vann, under flom øker volumet enormt og min opplevelse er at hastigheten på vannet øker mye mens arealet av tverrsnittet av elva øker litt, slik at hastigheten er den dominerende komponenten som gjør at vannføringa øker. Egen erfaring med økt vannføring: Brukte kano med påhengsmotor opp Lainio- og Tavvaetno i Sverige i aug 2003, med ekstremt lav vannføring ble det til at jeg måtte va nesten halvparten av elva oppover fordi propellen slo nedi. Hastigheten på strømmen var da ikke et problem. I et forsøk på å få en mer behagelig tur oppover, gjentok jeg eksperimentet i juni i 2006. Jeg havnet da i den mest ekstreme vårflommen, og mange steder der jeg hadde kjørt oppover 3 år tidligere uten problem, var strømmen nå så rask at kanoen sto stille eller så vidt seg framover. Resultatet var at jeg måtte va like mye dette året. Partier som tidligere framsto som stilleflytende, hadde nå ofte rask glattstrøm. Hvorfor det er slik kan heller ikke jeg svare på, innbiller meg at det har noe med mindre friksjon å gjøre. Jeg har også en følelse av at når vannstanden i ei elv øker, øker den mest i stilleflytende partier, mens det i stryk ofte er mindre økning i høyde/areal, mens farten på strømmen øker mer her. Harald

Jeg kjøpte meg to nye sekker i fjor, en Bergans Viking og en Sealline Pro Pack. Begge er gode å bære, men når vekta blir tung glir hoftebeltet gradvis ut, slik at sekken stadig må ”hepses” opp og beltet strammes inn. Jeg har opplevd dette problemet før med andre sekker, men i mindre grad. Ser ikke bort fra at en viss antydning til anlegg av mage er med på å øke problemet. Mulige løsninger som jeg ser for meg, i stigende arbeidsomfang: Smøre inn beltet med et stoff som øker friksjonen, gummiere spenna, sy inn sømmer/stoff på beltet for å øke friksjonen, bytte ut spenna. Det hadde vært kjekt å få tilbakemelding på andres erfaringer med forsøk på å løse dette problemet, både positive og negative. Harald

Har ligget en 30 – 40 netter i teltet, også mange med regn. Kan bare huske en gang at kondens var plagsomt, våknet stadig av småskvett i ansiktet. Denne natta lå jeg på steinete underlag slik at det var vankelig å stramme duken, samtidig som det blåste en del. Veggene er såpass bratte at kondensen stort sett renner ned uten å dryppe. Nå skal det sies at jeg i mange år har brukt endukstelt, slik at jeg ikke stiller så store krav. I tillegg ligger jeg som oftest alene, slik at jeg kan plassere meg der det er minst fare for drypp, og unngår kontakt med duken. Bruker også i myggsesongen heldekkende myggnetting som henges øverst i stanga, dette tar muligens av for en del drypp. Jeg har faktisk aldri brukt primus i teltet, bruker som nevnt over en vedovn, og denne varmer så godt at den tørker ut kondens. Har også tørket klær i lavvuen i regnvær, dette fungerer men klærne lukter surved etterpå!

Hvis du velger å kjøpe en Lavvulight, kan kanskje dette tipset være greit: Jeg har prøvd ut en ”stormkonfigurasjon” hjemme, det har enda ikke vært behov for å bruke denne på tur. Bruker ¾ av stanga (på bildet ¾ deler av ei 4-delt åre), fester en plugg i pluggfestet ovenfor døra og resten av pluggene i de nederste bardunfestene. Det burde være mulig for 2 personer å holde seg tørr med et slikt oppsett.

Jeg har brukt lavvuen i ca. liten kuling, duken blafrer godt i denne vinden. Den tåler nok sterkere vind, men for meg ville det føles utrygt. To tilsvarende telt, som med dagens dollarkurs vil være minst halvparten så billige som lavvuligten er Golite Hex 3 (Shangri la 3) og Moutain Hardware Kiva. Begge disse har omtrent samme grunnflate som Lavvulight , men er bare 3/4 så høye, slik at vindfanget er mye mindre. Effektiv flatemål vil være litt mindre pga teltveggen blir mindre bratt. Sjøl ville jeg i dag ha valgt hex 3 pga den ekstremt lave vekta, duken veier rundt 800 gram.

Jeg har brukt en Lavvulight på alle mine solo kano- og packraftingturer de siste to åra, og også som tilflukt fra mygg (har egen myggdør) og uvær på turer sammen med kona. Til begge disse formålene fungerer det utmerket. Bruker en Bushbuddy til å fyre med. Må da ha døra helt åpen for å bli kvitt all røyken, ventilasjonen i toppen er for dårlig til dette. Til tross for dette blir det fort varmt og trivelig med dette opplegget. Det tåler mindre vind enn et tunneltelt, slik at det noen ganger har vært nødvendig å bruke tid på å finne le. Vekten på duken var oppgitt til 1,2 kg, min veide 1,5.

Jeg går ut fra at du mener Cunojohka opp til Cuonojavri. Det finnes noen få, korte stilleflytende partier, resten, mellom 70 og 90 % må bæres, både opp og ned. Harald

Denne tråden har inspirert meg til sjøl å overveie å ta turen ned Stabburselva, men da i en Alpackaraft. Har lånt Stein P. Aasheims ”Stein P.s reiser i Norge”, det er i denne boka turen ned Stabburselva beskrives. Lite matnyttig om selve padlinga, men mange spektakulære bilder. Lånte også ”Norges nasjonalparker. Stabbursdalen, Øvre Passvik og Øvre Anarjohka” av Leif Ryvarden. Her er det også mange bilder, og beskrivelse av elva. Blant annet sies det her at det går an å gå langs elva hele veien gjennom det som beskrives som ”elvekløfta” eller ”canyonen”. Her veksler elva mellom lange loner og korte stryk. Denne kløfta er 4 km lang, og i følge kartet er det mellom 6 og 7 km mellom kote 120 og kote 100, som også innbefatter elvekløfta. Det burde derfor gå forholdsvis greit å komme seg fra Njahkjohka og ned. Disse har også gått langs elva fra Njahkjohka til Stabbursnes: http://home.no.net/oddare/oddareh/stabbur.htm . Partiet overfor Njahkjohka er det som blir beskrevet som med loddrette vegger (dette er altså ikke det samme som canyonen eller elvekløfta, som starter 3-4 km lenger nede). Jeg vet ikke hvor langt opp det strekker seg, men tipper ikke mer enn 2-3 km. Terrenget her er meget ulendt, legger med et foto fra turen jeg gikk i 1989. Jeg krysset Stabburselva ved Njahkjohka, og bildet er fra slutten av juv-partiet, nedenfor var elva stilleflytende med lette stryk og lave elvebredder så lang jeg kunne se. Det virkelig vanskelige partiet synes da å være mellom kote 300 og kote 140, en strekning på ca 1 mil. Hvis dere velger å prøve dere på dette partiet framfor å gå/paddle mot Sennalandet, regn da med å bruke veldig lang tid på dette strekket i forhold til øverst i elva, og regn med mye bæring. Artikkelen som jeg nevnte tidligere, ligger også ute på nettet: http://www.turliv.no/stabburselva.htm

Det er ikke en enkel elv dere har valgt å padle. Øverste del (den som renner nordover) tror jeg er storslagen og relativt lettpadlet. Fra kote 300 blir elva brattere, regn med over 1 mil med lining og bæring herfra. For mange år siden gikk jeg fra Njahkagorzi og ca 2 mil opover Stabburselva (rundt svingen der elva svinger østover). Njahkagorzi er en skikkelig canyon, med en foss på ca 20 meters fall. Ovenfor canyonen synes jeg å huske at elva var sammenhengende stryk med mye stein i bort i mot 1 mil. Stein P Aasheim har skrevet om denne turen, han tok den sammen med Ulvang-brødrene. Tror boka heter noe sånt som ”Eventyrlige reiser”, den finnes kanskje på biblioteket? De brukte elvekajakk. Her beskriver han en teknikk som han kaller Ullvangmetoden, dvs å padle utfor strykene med dødsforakt, for så å svømme siste del av stryket. Jeg har også en artikkel som er skrevet av padlere fra Tromsø som gjennomførte den samme turen, de brukte også elvekajakk. De opplevde en sein vårflom + mye regn, og beskriver elva som mye vankeligere og mer utfordrende enn de forventet. Jeg kan skanne inn denne artikkelen og sende deg hvis du er interessert. Begge disse turene startet på Suossjavri, og de padlet Iesjokka opp til Iesjavri. Denne elva har stort sett 2 modi, enten stilleflytende partier som er lett å padle mot, eller markerte stryk som må vades eller bæres. Har sjøl padlet opp denne elva 4 ganger, har da hatt 3 bæringer på til sammen 2 km, og vadet 8 stryk på til sammen ca 5-6 km. 2 av disse strykene er vankelige å va, hvis dere velger å bære disse vil total bæring komme opp i 4,5 km. Uansettet må det være et bedre alternativ å padle elva framfor å bære hele veien inn. Vi bruker ca 2 lange dager på å komme opp til Iesjavri. Må bare si meg enig med Fiskeren i forhold til fisket i disse traktene. Harald

Her er en vurdering av forskjellige material:

OK, det blir vel mellom 1,2 og 1,5 mil. Jeg vurderte sjøl den samme turen for noen år tilbake, fant da ut at ruta gjennom Cuhchavaggi fra Huvkijavri var den som innbar minst bæring. Jeg har gått denne strekningen, bortsett fra Tjaktajåkka nedenfor Singistugorna, og det meste av elvene kan padles eller lines. Jeg leste en beskrivelse av den ruta du tenker på på et svensk forum for elvepadlere (kajakk), og her virket det som om elvene var krevende å padle. Når jeg nå ser på flybilder på http://kartor.eniro.se/ , ser jeg at elva ned mot Teausajure har lange stille partier avbrutt av korte, kraftig fall. Det kan derfor virke som om disse to rutene har omtrent like mye bæring, likevel er vel sannsynligvis ”din” rute raskest. Men dette kan du jo selv vurdere. Jeg slo fra meg tanken på denne turen pga. all bæringen, som ikke var forenelig med mine krav til komfort på kanotur. Jeg vil likevel i høyeste grad anbefale deg å gjennomføre dine planer, hvis du har ork til å bære. I 2004 gjennomførte jeg en tur fra Kaitum og helt inn til øverste Kaitumjaure. Brukt en Ally 17 fot og en 2 hk Honda. Måtte vade og dra kanoen ca 1,5 mil + 3 korte lempinger, nedover slapp jeg unna med bare lininig. Fantastisk natur og fiske! Har lagt ut noen bilder her: http://s222.photobucket.com/albums/dd174/higesund/Kaitum2004/ Jeg har en padleguide for Kaitumelven, send en PM om du er interessert. Harald

Fra Storvannet opp til Isvannet er det en høydeforskjell på 700 m. Det virker på meg som en svært anstrengende start på en 14 dagers kanotur. Hvis du har bil vil jeg heller anbefale anleggsveien opp fra Skjomen. På Gautelis kan du padle inn til Haukajure på Svensk side men lite eller ingen bæring. Det er også en fin avstikker opp til nedre og øvre Tjårvejaure med korte bæringer. I løpet av ei uke skulle du rekke over alt dette hvis du ikke er alt for opptatt av fiske. Fra Haukajure er det mulig med mye bæring (1 mil?) å komme seg over til Kaitumsjøerna og derifra ned til Kaitum. Denne turen krever imidlertid mye kunnskap om elvepaddling og lining for at den ikke skal bli for anstrengede. Alternativt (eller i tillegg til Gautelisturen) kan du via Rarkajaure og noen hundre meters bæring komme deg til Sitasjaure, evt. bruke tralle 3 km fra bommen ved Kjårdajavvre over til Sitasjaure. Fra Sitas kan du via Martijaure komme deg opp til Paurojaure på norsk side med til sammen under 2 km bæring. Evt. kan du avslutte turen fra Sitas via Geitvannet/Isvannet ned til Storvannet når du har spist det mest av provianten og har mindre å bære på. Jeg har padlet fra Sitas opp til Geitvannet og retur en gang, og det meste av elvene mellom vannene må bæres uansett med/motstrøm. Naturen rundt Frostisen er fantastisk og kan forsvare anstrengelsene med denne turen. Vær ops på at isen på Pauro og Isvannet ofte ligger til langt ut i juli/august. Harald