Mase

Nei, men det er lett å få teltet til å stå stramt uten. Jeg har også med et par slike på tur i tilfelle hard vind, men det har hittil ikke vært behov for dem.

Jeg padlet ned Stabburselva i fjor, se https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=13605 og http://s222.photobucket.com/albums/dd174/higesund/Stabbursdalen08/ . Vakrest natur og lettest tilgang til elva er det etter min mening fra Lombolaene og opp til noen kilometer forbi Njahkagorzi, og fra Suoppasluobbal og opp til Båkkusjåkka. Det er mulig å gå langs sørsiden av elva opp til forbi Njahkagorzi, og på begge sider fra Suoppasluobbal og opp til Båkkusjåkka. Langs resten av elva er det enten bratt eller mye vegetasjon, slik at det kreves litt innsats for å komme til. Et problem i Stabbursdalen er å krysse elva. På ettersommeren og høsten med liten vannføring lar det seg gjøre enkelte steder, med normal sommervannføring må du regne med at det først er mulig opp mot Stabbursdalvannene. Elvestubben mellom Stabbursdalsvannene vil jeg tro er mulig å va selv med høy vannstand. Brua som på enkelte kart er avmerket ovenfor Njahkagorzi eksisterer ikke lenger. Uansett hvilken side du velger å følge er det fin natur og muligheter for godt fiske. Litt nede på denne siden http://fishing-norway.com/index.php?side=Rusltat&idv=23 er mange tips om fiske i Stabbursdalen (på engelsk). Her er også en link med med bilder fra en som jeg traff på tur i fjor: http://www.lemmivarre.net/ymse/ravna_stabb_08.ppt Harald

http://kartor.eniro.se/ Jeg syns det er enklest å venstreklikke og velge zoom inn eller zoom ut i kontekstmenyen som dukker opp. Zooming kan også styres nede i venstre hjørnet, men du får da ofte ikke nøyaktig det kartutsnittet du forventer. Oppe til høyre kan du velge mellom kart, flyfoto eller hybrid. Alt sammen ganske detaljert over hele Sverige. Harald

Jeg har også til tider mange poser med rester av tørrmelk (Viking helmelkpulver) liggende i matboden. Disse oppbevares rullet sammen i sin originale embalasje, alså ikke helt luft-tett. Har et par ganger opplevd at det har luktet sur melk av posene når jeg skulle ta de med på tur. Dette er poser som har ligget åpne i over ett år, og sannsynligvis over to år. Min konklusjon har også vært at så lenge det ikke lukter surt, er melka fullt brukbar, selv om den har vært oppbevart åpnet mye lenger enn til holdbarhetsdatoen.

Carl Emil Pettersen, mest kjent som eier av Colin Archer skjøyta ”Rundø”, krysset over gønlandsisen på 70 eller 80 tallet alene. Han utvikla sjøl et patent der varetrekket på pulken kunne reises som telt, og selve pulken fungerte som underlag. Husker ikke om det var i en artikkel eller bok dette er beskrevet. Din pulk blir vel likevel for kort som seng! Sjøl har jeg brukt delbare kajakkårer som midtstang i en Golight Shangri La 3 og en Helsport Lavvulight på sommeren. Lavvulighten er ca 2 m høy. Jeg ville være skeptisk til å bruke dette på vinteren, med fare for raske værforandringer og vansker med å finne le/alternative overnattingsmuligheter i snøkov og mørke hvis vinden øker på. Midstanga i lavvoer er gjerne det første som ryker i hard vind. Harald

Har Børgefjell T2 Camp SL. Dette teltet har blitt mye brukt, også på vinteren. Det mangler stormklaffer, slik at det kanskje ikke tåler det mest ekstreme været. I tillegg var aluminiumslegeringen som Helsport brukte tidlig på 90-tallet svakere enn dagens; jeg har opplevd 2 ganger at stengene har knekt. Ville likevel ikke hatt noen betenkligheter med å bruke dette teltet på vinteren i dag, kanskje bortsett fra i høyfjellet. Kjekt at det er plass til pulken inne i forteltet. Harald

Ja takk, begge deler. Pakker i vanntette sekker og bruker en 4 m lang stropp (Thule, til å spenne fast last på takstativ) som jeg trer løst gjennom reimene på sekkene og rundt tverrstag i kanoen. Sekkene kan da tas ut av kanoen ved velt, slik at det blir lettere å tømme kanoen for vann og re-entre.

Denne er betimelig:

F. eks. http://www.undervegs.no/norsk/kakurs.html Harald

Det stemmer at det kan komme gnister. I tillegg detter avbrente kvister som stikker ut av ovnen ned ved siden og blir liggende og ulme. Dette gjelder helst når jeg bruker ovnen til oppvarming og fyrer over tid. Jeg tar det ikke så nøye med å knekke de tjukkeste kvistene, og hiver gjerne en liten neve kvist på toppen. Kvistene som detter ned er det bare å legge tilbake i ovnene. Likevel er faren for å antenne skogbrann mye mindre enn ved bål, der det som oftest er røtter og lyng som tar fyr. Jeg vil tro at Norske myndigheter ikke vil ha innsigelser mot å bruke ovnen i sommerhalvåret, men man må selvfølgelig ta hensyn og være forsiktig i de tørreste periodene. Det gjelder jo også for andre kokeapparater. I USA er ovner som bruker ved forbudt i enkelte områder, men jeg har inntrykk av at forbudet mer er for å spare vegetasjonen i tett beferdede områder enn for å hindre brann. I det forrige innlegget glemte jeg å nevne hansker, det er et must for å knekke kvist, ta opp ulmende kvister og for å tømme ovnen for aske. Jeg bruker noen gamle lærhansker til dette. Spesielt under raster vil det være nødvendig å tømme ovnen før den slukker for å få en rask avkjøling, fordi ulminga varer i lang tid. Jeg tømmer restene ut i vann.

Jeg har padlet en 15 foter i 14 år, mest alene. Deretter en 17 foter i 7 år. Har stort sett hatt en 14 dagers tur og en 7 dagers tur i sesongen, pluss en del helgeturer etc. For meg virker det som om du har kommet fram til to fornuftige alternativer, enten 16,5 foteren eller 17 foteren. Som du ser av alle svarene du har fått, er det egentlig umulig å være sikker på at du velger det alternativet som vil passe best på sikt. Uansett får du en god kano. Min erfaring som nybegynner i 15 foteren var at den var grei å manøvrere med 2 om bord, men nærmest umulig å padle alene. Den samme erfaringen har jeg registrert hos de som har begynt med en 16,5 foter. Min løsning var å lage en kjøl, som jeg brukte på når jeg padlet alene på flatt vann. Etter noen års padling ble teknikken såpass god at jeg etter hvert kunne kutte ut kjølen. Min anbefaling blir derfor at du velger 17 foteren, den er mye lettere å padle alene enn 16,5 foteren. Alternativet er å velge 16,5 foteren, og samtidig melde seg på padlekurs, slik at du raskest mulig lærer teknikken som skal til. Et padlekurs er uansett en god ide. 17 foteren kan også takle til dels grov elv, jeg har padlet opptil klasse 3 stryk, sitter da litt bak midten med bagasjen foran, også mot midten, slik at tyngden skaper et spring i kanoen. De fleste turer jeg har vært på, også klassiske ruter i Sverige, Finland og Norge, består som oftest av 70 – 90 % stille vann, slik at hvitvannsegenskapene til kanoen egentlig betyr lite. Det er likevel slik at marginene blir mindre med en 17 foter enn med en 16,5 foter hvis du velger å padle de vanskeligste strykene; manøvrering går seinere og krever mere kraft, strømskiller merkes bedre, feilvurderinger får lett mer alvorlige konsekvenser osv. 17 foteren føltes helt i begynnelsen mye mer ”rank” enn 15 foteren. Kona, som har vært med på mange turer i begge kanoene, kommenterte den første halvtimen i 17 foteren at den var ustødig. Siden har jeg ikke hørt noen klager på det. Begynnerstabiliteten i 17 foteren er altså mindre enn i 16, 5 foteren, men jeg vil anta at sluttstabiliteten er omtrenet lik, men bedre for 17 foteren i dårlig vær og med vann innabords. Jeg har aldri veltet i noen av kanoene, bortsett fra i elv som følge av kollisjon med stein eller trær(”sweepers”). Jeg står og staker i 17 foteren, både motstrøms og medstrøms, og bruker også en 2 hk påhengsmotor av og til. Jeg vil anbefale løst sete som kan flyttes etter forskjellig padlebehov. Forandring av tyngdepunktet i kano er noe av det viktigste du kan lære deg for å takle padling under forskjellige forhold og i vind. Harald

-For å koke 1 liter vann vil jeg anslå at vedforbruket er i størrelsesorden 1/10 del i forhold til bruk av bål, det samme med tidsforbruket. -Mye lettere å fyre opp. -Forholdet til ved blir et helt annet, før sagde jeg ved, nå knekker jeg kvister. -Ved gamle bålplasser er det som regel nok å samle opp tynne kvister og rester fra tidligere bål for å koke seg mat; kvister som er så små og unnselig at det ikke er bryet vært å hive på et vanlig bål. Det følgende er delvis kopi av det jeg tidligere har skrevet om Bushbuddy’en her på forumet: Har de siste 2 åra brukt en Bushbuddy på alle mine soloturer, til sammen ansalagsvis 40 døgn. Den erstatter helt primus/kokeapparat, og delvis bål. Suveren til å varme opp små lavvoer, har brukt den i en Helsport Lavvuligt og en modifisert GoLite ShangriLa 3 med hjemmelaget røykljore i toppen. Etter en våt dag samler jeg på et øyeblikk kvist og smågreiner til å fyre i timevis, og blir tørr uansett vær. Til koking er tidsforbruket litt høyere enn en primus, men mye raskere enn rødspritapperat, inklusive tid til vedsanking. Vekten er altså tilvarende en primus, vekt av brensel er null, bortsett fra litt never til oppfyring. Når turen går så høyt at det er vanskelig å finne ved, er det bare å ta med en neve kvist. Ideen til denne ovnen er ”stjålet” fra ideelle organisasjoner som har brukt enorme resurser til å utvikle ovner med lite brenselsforbruk og lite avgasser i utviklingsland. Den har dobbeltsidig vegg, slik at luft blir varmet opp og sluppet ut øverst i brennkammeret, der gasser fra forbrenningen blir antent på nytt, helt tilsvarende rentbrennende ovner innendørs. Ideelt sett skal slike ovner fylles med ved og så tennes på på toppen, slik at varmen brenner nedover i vedhaugen. Hvis du da bruker tørt brensel, vil den ikke avgi mye røyk. Jeg har prøvd en annen slik ovn laget av Paul Wendelbo, http://www.hedon.info/ImprovedCookstovesInUganda . Denne er enda mer brenselsgjerrig enn Bushbuddy’en, og brenner helt uten røyk i over en time når tørt brensel benyttes. Ulempen med denne ovnen er at det er bortimot umulig å etterfylle ved, i tillegg til at den er stor og tung, slik at den ikke er så godt egnet til vanlig turbruk. Bushbuddyen er for liten til å fyres fra toppen, det er nødvendig å etterfylle ved for å koke opp 1 liter vann. Jeg bruker never og småkvister til å starte varmen, fyller på med tjukkere kvister etter hvert. Når det først er fyr, brenner så å si hva som helst. Den egner seg ikke i et vanlig telt, den avgir for mye røyk til det, spesielt hvis veden er våt, slik at all koking må skje utendørs. I Lavvulight’en går det greit med døra åpen, røyken ligger i høyde med overkant av døra. En mulighet er å ta med seg Esbit-tabletter, legge disse på den sammenbrettede vindskjermen og benytte grytestativet på Bushbuddyen, og bruke dette inne i teltet hvis været blir dårlig, og ellers basere sg på koking utendørs. Har prøvd dette ut i høyfjellet enkelte ganger, koketida med Esbit blir lengre enn med vedfyring, men er akseptabel som backup. Ovnen etterlater ingen spor, den er helt kald på undersiden, og også lett å flytte, f. eks inn i lavvoen når det kommer en regnskur. Har hørt om ett tilfelle der det var vanskelig/umulig å få fyr, det var i Nord-Canada etter langvarig regnvær og flom (ekstremvær). Sjøl måtte jeg jukse litt en gang sist sommer og bruke en Esbit tablett for å få fyr, dette var etter en lang og klissvåt dag der jeg måtte sanke ved og never vha hodelykt, og ikke orket å gå ut og samle mer never etter å ha etablert meg i lavvoen. Når det først tok fyr, brant det greit. Ovnen er utsatt for vind, jeg bruker en gammelt MSR aluminiumsvindskjerm. Den er laget av tynne stålplater/folier, og må behandles med en viss varsomhet. Min (en eldre modell enn de som vises på nettet) veier 340 gram og passer perfekt inne i en Eagle titan gryte på ca 1,8 liter. Får da en kompakt modul med kokeapparat, gryte, bitteliten steikepanne (og brensel) på 550 gram. Bruk av en Bushbuddy forutsetter litt planlegging, man må gjerne ha med opptenningsmateriale og noen ganger ved. Den avgir også røyk og sot, og krever etterfylling av ved under matlaging. For mange vil nok disse ulempene veie mer enn fordelene; det er mulig at man må være et ekte ”bålmenneske ” for virkelig å sette pris på denne ovnen. Harald

Jeg startet på ettermiddagen den 8/9, og avsluttet på kvelden den 11/9. Overnattet ved Garasjavri, Rostojavri og Ravdojavri. Jeg vil tro at det sjelden legger seg snø i dette området i september. Nattefrost må du nok regne med. Uansett er det aldri mer enn en (lang) dagsmarsj ned til sivilisasjonen fra rutenettet til turistforeningen. Harald

Jeg var også i indre Troms i september. Hadde nydelig vær, og gikk stort sett og bare nøyt storslagen natur. Det er lett å gå også utenfor stiene. Fisk er det i de fleste vannene og elvene, men den kan av og til være vanskelig å få, spesielt der det er langgrunt. Noen bilder fra turen kan du se her: http://s222.photobucket.com/albums/dd174/higesund/Indre%20Troms%2008/?albumview=grid Harald

Vær obs på at det kan oppstå vanninntregning ved stanga. Jeg gjorde noe tilsvarende på et gammelt Helsport Gore-Tex telt. Teltet ble mye mer vindstabilt, men inntregning av vann i regnvær gjorde at jeg måtte kutte ut ekstrastanga. Årsaken var sannsynlig vis press/kuldebro mot den pustende duken fra stanga. Harald

Nei, dessverre, det vet jeg ikke. Syns også at det er interessant og matnyttig å lære seg samiske uttrykk på terrengformasjoner osv. når jeg ferdes i samiske områder, dette gir ofte verdifulle tilleggsopplysninger i tillegg til de rent kartografiske. Ja, spesielt siden et velrettet hagelskudd synes å være en av de få tingene som kan klare å punktere båten.

Min årvisse solotur gikk denne gangen fra Skoganvarre i Porsanger via Iesjavvre ned Stabbursdalselva. Jeg har lenge ønsket å padle denne elva med allykano, men ulendt terreng og stort fall med potensielt mange bæringer har gjort at jeg har vært litt avventende. En diskusjon her på forumet nørte opp om dette ønsket. Ved å bruke packraft blir konsekvensene av mange og kronglete bæringer mye mindre, slik at jeg valgte å bruke den framfor allykano. Packraften fyller mange av mine kriterier for en avslappet fisketur; en kan dorge og fiske fra båten, og ved å følge vannveien kommer en til alle de gode fiskeplassene. I tillegg kan en ha med mye vekt (god mat og drikke), uten at en trenger å slite underveis, bortsett fra på eventuelle bæringer inn til starten av padlingen. Startsted ble mest valgt ut fra logistiske hensyn. Jeg la igjen sekken på campingplassen i Skoganvarre, kjørte bilen til Stabbursnes og syklet tilbake. Alternative starsteder som jeg vurderte var padling opp Iesjohka med start på Sousjavvri eller start ved Jotka. Start på disse stedene innebærer mye kortere bæring, men forutsetter bruk av buss og taxi og lang reisetid, opptil et døgn. Det virker som om jeg prikka inn godværet i Porsanger med millimeterpresisjon. Hadde bare en halv dag med skikkelig ”vått” regnvær, og temperatur rundt 15 grader. Fisket var upåklagelig, spiste fisk opptil 2 ganger om dagen. Andre som tenker på å padle Stabbursdalselva, kan bruke min rutebeskrivelse og bilder fra http://s222.photobucket.com/albums/dd174/higesund/Stabbursdalen08/. Ruta er basert på GPS-plot, slik at den er temmelig riktig med tanke på antall bæringer, mens plassering og lengde på bæringene er litt mer omtrentlig pga liten målestokk på kartet. Hvit farge indikerer bæring, svart padling. Ved å relatere dato og tidspunkt for bildene (legg til 12 timer og 35 min, klokka på kameraet viste feil tid) med ruta, kan de som er virkelig interessert få et ganske godt inntrykk av elva. En kort beskrivelse basert på M711kartserien: Lett bæring forbi de første strykene etter nedre Stabbursdalsvann. Fra vann merket 360 og 1,5 km til oval øy et sammenhengende, grunt og kaotisk stryk, fall bortimot 10 m. Med vannstanden jeg opplevde, ble det mye vading og sleping, med høy vannstand vil dette kunne bli et vanskelig stryk, kanskje opp mot kl 3. Tett vegetasjon, eventuell bæring må bli rundt hele stryket. Videre 3 km med kortere, enklere stryk med rolige partier inni mellom. 2 eller 3 terskler på 1,5 til 2 meter, lempet forbi en av disse. De siste km fram til sammenløpet med elva fra Soulojavri grusbunn og lette stryk. Fra Soulojåkka til Båkkusjåkka helt flat elv! Fra Båkkusjåkka til kote 300 friske stryk kl 2. Lempet forbi en terskel. Bar forbi et stryk kl 4-5? Lite vegetasjon, bæringer forholdsvis enkle. Fra kote 300 til Suoppasluobbal: Fosser avbrutt av nesten helt stille partier. Lite vegeasjon, enkelt å bære Fra Suoppasluobbal til Njakkagorzi (kote 140) går elva inn i en nesten sammenhengende canyon med bratte og stedvis loddrette sider. Også her veksler elva mellom voldsomme stryk og fosser som (for meg) er utenkelig å padle, og lange, stille partier med noen kl 1 stryk. Mange av bæringene innbar mye opp og ned langs de bratte sidene, mens noen få kunne gjøres nede i canyonen. Jeg gjennomførte alle bæringene unntatt en med packraften oppblåst på ryggsekken. Selv om det var bratt og ulendt, var det aldri snakk om klatring. Fra Njakkagorzi til 3 km ovenfor Stabbursfossen lett padling kl 1 og 2. Strykene blir gradvis vanskeligere, en bæring der elva svinger øst/nord-øst, og bæring forbi Stabbursfossen og strykene ovenfor. Fra Stabbursfossen til lombolaene sammenhengende grunne stryk med mye stein. Fra lomolaene til havet fartsfylt padling kl 1 og 2. Jeg padlet stort sett bare opp til kl 2 stryk. Elvas karakter med mange voldsomme stryk og fosser forutsetter imidlertid stor aktsomhet, og en viss erfaring med padling i elv er etter min mening en forutsetning for å padle denne elva. Totalt hadde jeg 24 bæringer fra Stabbursdalsvannet og ned. Total lengde på bæringene har jeg ikke regnet på, men det må minst være 1 mil, kanskje 1,5. Vekten på sekken (med båt) var nede i ca 20 kg da jeg begynte på canyonen, slik at bæringene mer fortonte seg som avveksling fra padlinga enn slitsomme bæringer. Å padle denne elva med allykano lar seg nok gjøre, men vil utvilsomt innebære mye slit. En fin tur for ei langhelg med vakker natur, fiske og frisk padling med packraft må være å starte på Sennalandet og gå inn til svingen der elva svinger østover og padle ned til havet. Jeg lovte å si litt om utstyret jeg bruker til folk jeg møtte på turen: Sekken med alt utstyr (inklusive Alpackaraft, åre og vest, vanlig turutstyr, mp3 spiller, nødpeilesender, reparasjonsutstyr, fiskeutstyr, kamera, dagstursekk) før jeg stappa i mat og drikke veide 15 kg. Sekk Sealline Pro veier 2,9 kg; sovepose Marmot Helium 0,9 kg; 2 liggeunderlag 0,8 kg, telt GoLite Hex 3 + myggnetting 1,1 kg (bruker åra som stang), Alpackaraft + åre + vest 3,8 kg, vedovn Bushbuddy 0,34 kg; Eagle titanium kjele + Trangia micro ca 0,4 kg; ekstra klesskift ca 1 kg, vadebukse travellight 0,6 kg Jeg brute bare 1 par sko, Alfa Cumulus lave fjellsko, disse ble også brukt som vadesko. Bruker sealzskin på lengre bæringer, ullsokker + goretexsokker i leir. Teltet har jeg sydd om (skamfert sier kona) slik at luftelukene kan åpnes til røykljore som i en lavvo når jeg bruker Bushbuddyen i teltet. Får da varme til opptørking og kos på kalde kvelder. Med dette utstyret har jeg det meget komfortabelt på tur, holder varmen og kan kokkelere så mye jeg vil. Alpackaraften imponerer mer og mer. Store delene av de elvene jeg padlet på denne turen har innebåret mye grunnstøting, rugling og staking for å komme løs, og sleping av båten over steiner. Det er ikke antydning til lekkasje etter to sesonger med hard bruk. Alt i alt var dette en storslagen og variert tur, fra følelsen av” høyfjells” havpadling på Iesjavvre til conyoneering light i deler av elva, og mye variert elvepadling. Til packrafting virker Stabbursdalelva å være idell, jeg kommer helt sikkert til å gjennomfører flere turer her. Harald

Har akkurat kommet hjem etter å ha packraftet hele Stabbursdalselva. En storslagen naturopplevelse, men konklusjonen er at dette definitivt ikke er en nybegynnerelv med Allykano. Elva er veldig grunn i partier nå, krever gode kunnskaper både i å lese elva for (om mulig) å finne nok vann til å padle/fløte, og også kunnskap i å manøvrere mellom steiner. Enkelte stryk er også lange, slik at en må kunne vurdere strømmen og se seg ut bakevjer for å kunne stoppe. Har ikke tallet, men har sikkert båret forbi minst 40 fosser og stryk. Noen av disse er direkte farlige, de kommer plutselig på og har voldsom kraft og opptil 5 m loddrett fallhøyde. Jeg håper at dere velger å ikke gjennomføre denne turen nå, ta den heller om noen år når dere har høstet mer erfaring. Skal komme tilbake med bilder og beskrivelse av elva om ei uke eller to håper jeg. Harald

Har padlet ruta du antyder et par ganger. Krysset Namsvatnet på det smaleste, der det er under 1 km bredt. Dvs at dere vil bruke under et kvarter padling over. Hvis været og vinden i utgangspunktet er OK, burde ikke dette innebære stor risiko. En av turene måtte vi returnere langs den østlige og sørlige bredden pga sterk vind, dette innebærer noen ekstra km med padling. Selve bæringene er anstrengende, men er ikke verre enn f. eks. bæringer i Femundsmarka, som regnes som ideell for kanopadling. Det er en stor fordel med lett kano. Bæringer i luftlinje: Namsvatnet – Djupvassflya: 700 m, stigning 100m. Den tyngste bæringa på turen. Padlinga kan begynne i stilleflytende elv rett ovenfor fossen. Djupvassflya – Djupvatnet: 700 m i nordvestlig retning til sør-enden av Djupvannet. Elva kan ikke padles/vas, heller ikke nedover. Djupvannet – vann 617: Mye av elva kan vas, 2-3 korte lempinger. Vann 617 – Blyvannet: 400 m. Blyvannet – Jengelvatnet: 150m nederst i elva, resten av elva kan vas/padles. Fra Jengelvatnet er det bare 1 m høydeforskjell til Jengelskardvatnet, lett å va kanoen om nok vann i elvene. På begynnelsen av 90 tallet gikk det båtrute over Namsvatnet, regner med at denne eksisterer fortsatt. Greit hvis dere velger å bruke bellyboat. Uansett, god tur! Harald

Kona kjøpte Haglöfs Track Q (Link til test) i fjor høst, fikk de for kr 1000,- på salg. På en 6-dagers tur i Trollheimen i begynnelsen av juli i år påstod hun at hun aldri har vært så tørr og bekvem på føttene før. Hun insisterte også på at hun ble tørr på beina etter å ha fått vann i skoene etter en vading! Harald

Desverre et ganske vanlig problem. Se http://www.padleforbundet.no/forum/index.php?topic=1150.0 og http://www.padleforbundet.no/forum/index.php?topic=511.0 . Sjøl har jeg merket bedring etter å ha endret stretching-teknikken, se bilde 5:4 på http://www.ryggochmuskelakuten.se/system/visa.asp?FID=397&HID=350&HSID=4460&ActMenu=4473 . Viktig å ha stor vinkel i kneet for å tøye de riktige muskler og ledd. Harald

Har et gammelt svensk kart der kanoruter er tegnet inn. Hvis det er slik at det er umulig å få tak i nyere kart med kanorutene inntegnet, kan jeg skanne inn og maile området du nevner. Send i så fall en PM. Et tips: Over halve elva fra Hån syd for Käringsjön og til Rogen kan padles/taues. Kjekt med alternativ rute dersom dere planlegger en rundtur. Harald

Bruker Sanyo Ni-Mh 2700mAh (oppladbare), har ikke målt, men er sikker på at de varer langt over 18 timer. Har også kjøpt Sanyo Eneloop, 2000 mAh. Disse varer ikke så lange som de over, til gjengjeld lader de seg sakte ut, slik at ladningen holder i månedsvis. Harald

Knebøy på treningsstudio og bevissthet på gradvis økning av belastning etter pauser i trening/turer har hjulpet meg. Virkelig forbedring kom etter at jeg begynte å bruke balansebrett. Knebøy med en fot på brettet uten støtte gjør at ledd og sener får god og dynamisk belastning i alle retninger. Harald

Her er noen linker fra erfaringer med Pakboats: http://www.pakboats.com/folding-canoe-50.htm Samme turen som over på tysk, flere bilder: http://home.arcor.de/canadier-gps-info/c-lappland03-1.htm Se også https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8885&highlight=pakboat https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=7830&highlight=pakboat Sjøl har jeg brukt Ally i snart 20 år, og er veldig fornøyd med den.