Mase

Jeg har brukt en 2 hk motor på en 17 fots ally. Toppfart ca 12 km/t med meg alene og oppakning. Marsjfart blir ca 7-8 km/t, blir levelig støyforhold da. Legger ved en skisse (er ingen tegner dessverre) og et bilde jeg fant i farta. Ved sidemontert motor vil det skvette vann opp i bakenden av kanoen, mere jo fortere du kjører. Jeg taper fast en presenning fra motorfestet og bakover for å unngå dette Harald

For min del er hovedbegrunnelsen for å bruke Bushbuddien å minske vekta på oppakningen mest mulig, dvs at jeg bare unntakelsesvis tar med litt ved for 1-2 dagers forbruk når jeg vet at vedtilgangen er liten dit jeg skal (snaufjell). Ang bruk av grillkull: Jeg går ut fra at Bushbuddien er optimalisert for raskest mulig å koke opp vann (salgsargument). Dvs at luftgjennomstrømningen til bunnen av oven er stor, jmf tilsvarende ovner med batteridrevet vifte som er konkurrenter. Grillkull vil derfor også trolig brenne fort ut i denne ovnene framfor i en lukket grill med bare lufttilgang fra overflaten. Harald

Legger ut bilder og et lite referat fra en tur med packraft ned Kirjasjåkka (Girjasjohka), Vuoktajåkka, Tertojåkka og Kaitumälven. Flere bilder kan finnes her: http://picasaweb.google.com/higesund/MedPackraftFraNikkaluoktaTilKaitum02# Jeg parkerte i Kaitum, tok toget til Kiruna og korresponderende buss til Nikkaluokta. Bussen var nesten full av folk, men alle satte kursen motsatt av meg, mot Kebnekaise og Kungsleden, og jeg så ikke et menneske igjen før et par kilometer fra Kaitum. Været var strålende, stort sett sol og temperaturer rundt 25 grader. De to første elvene er små, og faller i lange strekninger med sammenhengende stryk rundt 10 meter per kilometer. Jeg prøvde derfor å prikke inn vårflommen for å få nok vann i strykene. Etter snøforholdene i Tromsø og Narvik da jeg kjørte over til Sverige, fryktet jeg lenge at jeg var for tidlig ute, og regnet med at jeg måtte grynne i snø på de høyeste partiene (900 moh). Frykten viste seg å være grunnløs, vårløsningen var for lengst ferdig, og vannstanden i elvene var heller foruroligende lav. Det som jeg hadde håpet skulle bli frisk og utfordrende padling i rask elv, ble i stedet en roligere og intens jakt etter å finne de djupeste rennene mellom steinene slik at jeg slapp å gå ut av båten for å fløte. Dette er jo også en utfordring, og jeg følte etter hvert at jeg behersket teknikken som Roman Dial i boka ”Packrafting” betegner som ”Sjøstjerna” eller ”Tubing” til fulle. Denne går ut på å legge bein, albuer og rygg på luftkammeret slik at båten stikker minst mulig djupt, og så vifte litt med åra for å få litt framdrift. Opprinnelig hadde jeg tenkt å padle ned Kirjasjåkka til møtet med Vuoktajåkka, og så ta en gåtur oppover langs Vuoktajåkka og padle ned igjen. Pga den lave vannstanden, og etter hvert flere og flere turer ut av båten for å fløte, valgte jeg å avbryte padlingen i Kirjasjåkka halveis ned og bære over til Vuoktajåkka, som har litt mindre fall. Her slapp jeg unna fløtingen frem til de siste 3 kilometerene før sammenløpet med Kirjasjåkka, der jeg til sammen måtte fløte ca 1 kilometer. Etter sammenløpet mellom disse to elvene heter elva Tertojåkka. Herfra og helt ned til Kaitum var vannstanden høy nok til at padlingen ble slik jeg hadde sett for meg; fartsfyllt og artig. I Kaitumelva var det høy vannstand, og den steig mens jeg var der. Elva drenerer store og høytliggende områder vest for Kebnekaise, og varmen satte fart i snøsmeltinga. Partiet av Kaitumelva fra der Tertojåkka renner ut og ca 12 km oppover, er den delen som faller mest på strekningen fra Kaitumsjøene og ned til Kaitum. Her er det meste av elva klassifisert i klasse 2 og 3, et par stryk i klasse 4, og et par fosser i klasse 5 og 6. For å teste ut min nye packraft med spruttrekk, tok jeg en dagstur oppover denne strekningen, for så å padle ned. Båten svarte virkelig til forventningene. Jeg padlet hele strekningen untatt de to fossene og ett av klasse 4 strykene. Gjennomsnitthastigheten på elva var 8 km/t, toppfart var 15 km/t. Den siste dagen padlet jeg på den store Kaitumälven ned til Kaitum, i alt 32 km. Snittfart var 4,5 km i timen inkludert mange fiskepauser og en god matpause. Da jeg kom fram til Kaitum, følte jeg at jeg gjerne kunne ha fortsatt nye 32 km. Med andre ord en ideell dag med packrafting. Bæringen fra Paittasjärvi til Kirjasjåkka var på 9 km med 400 meters stigning. Fra Kirjasjåkka til Vuoktasjåkka bar jeg ca 4 km. Bæring ellers var noen få meter forbi et lite drop i Vuoktasjåkka, 200 m forbi et stryk et par km før Tertojåkka renner ut i Kaitumälven og de siste 500 m Tertojåkka. Jeg valgte også å bære første 2/3 av Pattokuoika, et av to klasse 3 stryk mellom Tertojåkka og Kaitum, delvis fordi det er et langt stryk på nesten 2 km, slik at et uhell ville kunne resultere i en lang svømmetur, og delvis for å fiske. I tillegg kom bæringen på dagsturen opp Kaitumelven. Jeg fikk mer en nok fisk til mat. Det meste av Tertojåkka er kvotert; dvs at bare et begrenset antall fiskekort selges pr år etter søknad og loddtrekning. Også Kaitumälven fra Lietek og til utløpet av Tertojåkka er kvotert. Her fisket jeg i sideelvene med godt resultat. Et variant av denne turen er å gå forbi Kirjasjåkka og til Tjuonajåkk, evt. å gå og padle via Seidejavri, Gorijavri og Tjuoltajaure til Voulep Kaitumjaure, og padle ned Kaitumelva herfra. Harald

Gratulerer med ny ovn og nytt telt! Den fungerer bra. Den kan plasseres inntil en halv meter fra midtstanga uten at den kommer for nært duken. Har heller ikke fått hull i duken pga glør til tross for mange timer med fyring. Ved å ha døra åpen slik som på bildet over, vil stort sett røyken stige og forsvinne ut av øverste del av døra. Mitt telt er modifisert slik at de grå ventilasjonslukene kan åpnes. Jeg kan da ha døra igjen og fyre slik som i en tradisjonell lavvo, og virkelig få det varmt innendørs. Har den luka som er i mest i le åpen. Det lønner seg å bruke stein på duken for å unngå alt for stor trekk. På den siste turen jeg var på, ble jeg skikkelig våt og kald den første kvelden. Jeg hadde da slått leir så høyt at den eneste veden som var tilgjengelig var fersk dvergbjørk og små vierbusker, fra ca 0,5 cm tjukke og tynnere (Hadde gassapparat med som backup til matlaging). Jeg kuttet opp en haug med dette, med løv og alt, og hadde varme i mange timer. Det ble selvfølgelig mye røyk i perioder, men i ligge- og sittehøyde var det stort sett røykfritt. Harald

Bushbuddien kan jo også koke vann; i tillegg kan du bruke den til mange andre ting, som f. eks. steiking og for lys og varme .

Ja, jeg må vel innrømme at du vant med noen sekunder

Clas Ohlsons presenning: Vekt = 135gr/kvadratmeter => Vekt for presenning: 135gr * 2,4 * 3,5 = 1134 gr

Produsenten av båtene anbefalte tidligere å stappe et oppblåstbart underlag i bunnen av båten. Dette skulle medføre flere fordeler: avvstivnig av båten, isolasjon mot kaldt vann, ekstra flytemiddel, og en viss beskyttelse mot slag fra steiner ved padling i elv. Det kan virke som om de har nedtonet denne anbefalingen i det siste. Jeg har som nevnt klart meg fint uten dette underlaget. Grunnen til at jeg stapper et sammenbettet celleplastunderlag under setet er for å få litt bedre padle-ergonomi. Jeg kunne brukt hva som helst annet for å heve setet. Min gamle båt er ikke utstyrt med ryggstø, slik som dagens båter. I tillegg er utformingen av setet forbedret, så det er mulig at det ikke er nødvendig med slike hjemmegjorte løsninger for å få en behagelig padlestilling. Harald

Jeg vil også gratulere med ny kano! Det er helt riktig som du sier at det er viktig å legge tyngde framme. I kraftig motvind og vind på skrå forfra, og spesielt når en padler alene, vil det faktisk mange ganger lønne seg å fordele vekta slik at kanoen er tyngst foran. Vinden vil da svinge kanoen opp mot vinden slik at du slipper å bruke krefter på å styre kanoen opp mot vinden. Harald

Jeg har brukt ei Eckla kajakktralle til en 17 fots Ally. Legger årer og stake (lange stive ting) nederst og sekkene oppå konsentrert over tralla. Ved lange og ulendte trillinger hender det at kanoen blir litt "salrygget", men dette retter seg ut når den kommer i vannet igjen. Biltema selger ei tralle til 399;- som virker identisk med Eckla. Bruk produktsøk og skriv inn "tralle kano". Harald

Det er gode muligheter for å få fisk i alle vannene i dette området, best i de ikke-regulerte vannene på svensk side. På Gautelis og Sitas er det enklest i elveoser. Det er røye det er snakk om hele veien, og den er som kjent lunefull. Apropos en annen aktuell tråd her på forumet; på svensk side er det Gällivare-kortet som gjelder, http://www.fjallen.nu/fiska/pdf/Gallivarekortet2009_webb.pdf , og det er fiskeforbud i Kaisejaure og Littlejaure som dere sannsynligvis vil padle gjennom. Harald

Jeg vurderer å kjøpe en større båt (Denali Lama) med spruttrekk, og har i den forbindelse vært i kontakt med produsenten i USA. De sier at den norske imortøren nå har enerett på alt salg i Norge, og at de i slutten av April skal sende over en ladning båter. Vi får håpe at importøren snart får opp nettbutikken sin. Harald

Padling og bæring fra Sjomen til Kaitum blir også diskutert her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=11405&highlight=kaitum Harald

Lule elv er en av de mest utbygde elvene i Sverige. Hele strekningen du tenker på å padle er regulert, og vil innebære mest flatt vann og glatt elv, og mye padling på store og vindutsatte vannmagasin. Det er mulig at det er litt strøm enkelte plasser som hjelper på framdriften. Strekningen inneholder også 10-12 kraftverk med til dels enorme demninger, slik at kanotralle vil være til stor hjelp. Første halvdel av turen fil jeg tro gir litt villmarksfølelse. Fra dammen ved Sitas er det vei langs hele vassdraget. Harald

Det stemmer, ja.

Opplever stadig at jeg ikke husker spesifikasjoner på gammelt turutstyr, har derfor prøvd å ta vare på gamle brosjyrer. Bildet er skannet inn fra Ajungilak sin katalog fra 1998.

National Film Board of Canada har lagt ut en mengde filmer på web. Dette er tydeligvis forleløpig en beta-tjeneste, men det ser ut som om det virker veldig greit. Jeg har ikke fått utforske tjenesten, men det virker som om det er en mengde villmarks- og naturfilmer tilgjengelig. Denne linken viser Bill Mason sine filmer. De fire instruksjonsfilmene ”L’aviron … double…” og ”…solo…” finner jeg bare i fransk utgave. Vi som ikke er så stødig i fransk får håpe at den origainale engelske utgaven blir lagt ut etter hvert, de er uansett severdige. Jeg vil også anbefale de andre filmene av Bill Mason, med mye fin natur. Kos dere! Harald

Jeg har et goretex 2 manns Bivuak fra Helsport, kjøpt på begynnelsen av 90-tallet. Det har høyde ca 80 cm og bredde ca 120 cm i hode-enden, det er mye lavere og smalere i fotenden. Det har to stenger som et asymetrisk tunneltelt, vekten er 1,8 kg totalt og det er utrolig vindstabilt. Dette teltet brukte jeg mye alene i en periode, både på sommeren og vinteren. Jeg har aldri blitt våt i teltet, til tross for mange netter med høljeregn. På vinteren fungerer det ypperlig, evt. kondens fryser og legger seg på den porøse innersiden av stoffet. En lett fyring (riskosport pga lite og lavt fortelt) på morningen fjerner kondensen. Har brukt dette teltet lite de siste 10 åra, fordi det er lite og fordi det blir tett på sommeren pga lite utluftningsmuligheter. Harald

Du kan bruke Google søkefelt til omregning mellom enheter og valutakurser. Prøv f. eks "4 oz in ml", "4 oz in grams" og "4 dollars in nok".

Bæringer, også nedstrøms: - Stryket forbi Mollisjohka fjellstue. Venstre side over tunet på fjellstua - Forbi kraftstasjonen nedenfor Molisjohka gård. - Forbi Gorzeguoika. Høyre side på skuterløype. - Resten av strykene kan padles/lines, avhengig av vannstand. Ajoutloubbalguoika er 2 km langt, begynner ganske rolig men blir vanskelig ca halveis. Bør lines hvis dere ikke er vant med elvepadling. Ceakkgoguoika ender med en vanskelig steingrind, må synfares. Legger ved noen bilder som jeg har sendt til andre her på forumet. Bildene beskriver padling motstøms, rødt er vading, grønt bæring og lilla prikker egnede leirplasser. Resten av elva er merket grått (kommunegrense) og kan altså padles motsrøms, dvs. meget rolig vann. Jeg har aldri vært på Stilla-siden av Iesjavre, men vet at det er mulig å kjøre 4-hjultrekker inn herifra, slik at det burde være mulig å bruke tralle.

Min neste tur blir en 4-5 dagers tur i indre Troms med pulk og telt, og hagle eller isbor avhengig av om jeg kommer meg avgårde før jaktida er over. Ellers har jeg et par packraftingturer jeg gjerne skulle ha gjennomført til sommeren. Mest lyst har jeg på å følge svenskegrensa sørover fra Skjomen nesten til Hellemobotnen og så svinge i en bue østover og nordover tilbake til utgangspunktet. Svenskene har i flere år planlagt å regulere mange av vannene i dette grenseområdet, og også bygge en vei over til Tysfjorden. Foreløpig ser det ut som om planene er lagt på is, men man vet aldri. Jeg har vært i dette området på vinteren, og det kunne jo vært artig å se det også om sommeren mens det enda er uberørt.

Jeg har lest et eller annet sted, enten på den amerikanske produsentens eller den norske importørens hjemmeside, at stoffet er så glatt at fiskekroker ikke får tak. Dette vil etter min vurdering også være avhengig av vinkelen kroken treffer stoffet på. Jeg vil tro at en kan være uheldig og punktere stoffet med en stor treblekrok dersom den treffer tilnærmet 90 grader på stoffet og med en viss kraft. Sjøl har jeg fisket mye fra min båt, uten noen "nær punktering opplevelse". Spesielt dorging med lettspinnstanga liggende flatt vinkelrett ut fra fartsretningen har vist seg effektiv. Dette skyldes sansynligvis at den lette vrikkingen fra side til side når du padler, gir sluken en spesielt lokkende gange i vannet. Harald

Imponerende tur dere har tatt! Så også artikkelen i "Villmarksliv", dere har jo utforsket store deler av Finnmarksvidda i løpet av en eneste lang tur. Harald

Oppskrift her . Disse sitter godt på tynn silnylon teltduk. Har også prøvd presenningsklips kjøpt på Biltema, men de ble for grove, slik at duken glei ut.

I brosjyra til Femund Canoe Camp er det flere forslag til turer rundt Femunden. Sjøl hadde jeg min første kanotur på Isteren, en fin opplevelse. Jeg har også lenge hatt lyst til å padle på Sølensjøen, jeg tror det er mulig å kjøre fram til dette vannet. Harald