Mase

Det ser ut som en kano fra Packboats.

Det er Karasjokka fra Vuottasluoppal til Assebakti. Stort sett er alle vanskelige stryk er med på videoen, det er mye rolig elv og lette stryk i mellom disse. Bæringer: 100 m mellom Vuottasjavri og Vuottaluoppal, 700 m ved Lailafossen (Denne kan padles, men ca halvparten av de jeg har snakket med som har gjort det, har veltet), 200 m ved Suorpmogorzi, 1 km ved hullfossen og 50 m ved fallet i Storfossen. Antall bæringer har for mitt vedkommende vært konstant fra førsten turen som relativt nybegynner til den 6. turen som vises på filmen. Ett unntak var ett år med ekstremt stor vannføring, da det var nødvendig med langt flere bæringer. Mange av strykene som jeg padler nå, tauet/linet jeg ned som nybegynner. Det er nok stor sjanse for å treffe folk langs elva, spesielt i juni/juli, men i forhold til Femundsmarka er det forsvinnende lite folk. Turen på filmen var i august, og på 14 dager traff jeg folk bare 2 ganger. Vil absolutt anbefale en tur ned Karasjokka, det er en storslagen "ferd" fra viddelanskap og ned gjennom en stadig mer frodig dal, med masse vakker natur. Harald

På begynnelesen av 80-tallet tror jeg det var, var det en peiode "in" med gule goretexjakker her i Tromsø. Men å gå med disse forpliktet, jo mer slitt og skitten, jo høyere status. Jeg har heldigvis vokst fra å la meg påvirke så mye av motepresset, men har merket det igjen de siste ukene i forbindelse med innkjøp av helt nytt telemarkutstyr. I den forbindelse har jeg surfet litt på Fri Flys sitt forum, og kom tilfeldigvis over en tråd som veldig presist tar opp mote i forhold til gruppe, idoler og massemedia. Det er lenge siden jeg har flirt så godt, men føler meg også litt truffet, siden jeg for første gang har kjøpt meg skihjelm, noe som også blir kommentert. Ett er i hvert fall sikkert, det er håp for ungdommen, som klarer godt å uttrykke seg, selv om jeg har litt problemer med å henge med i terminologien innimellom. Link: Er det "in" med buksen opp i støvlene nå?

Jeg har vurdert andre bindinger, da framforalt BC. Har slått dette fra meg, mest fordi jeg har mange ski med Rottefellabindinger, men også fordi 1. generasjon av BC hadde tendenser til å fryse fast i kaldt vær. Jeg har aldri brukt bindinger med wire, dette fordi jeg liker bevegelsesfriheten som bindinger uten gir. Kjøp Voile med wire, da kan du kanskje hindre sålebrudd, og ihvertfall fortsette turen om det likevel skjer. Som jeg sa i et tidligere innlegg, gikk jeg 6 mil med brukket såletupp vha noen webreimer. Bevegelsen i bindingen ble litt hemmet, men ikke verre ann at jeg valgte å fullføre turen framfor å ta raskest vei til sivilisasjonen.

Med pudderplanker, ntn-bindinger og nye, stive og etterhvert jævlig vonde sko: 2 timer Med fjellski og kona på slep: 1 t og 25 min Svigerbror min som er pensjonist, sportsidiot og maratonløper bruker 1 t og 10 min.

Tror du har rett i dette. Som gammel alpinist begynte jeg med telemark tidlig på 80-tallet, brukte binding uten wire og kjørte helt klart på grensen av hva utstyret var beregnet for. Etter hvert har jeg fått plaststøvler for kjøring i bakke/toppturer, og antall sålebrekk har gått drastisk ned, selv om de fortsatt skjer på "bortoverskoene" av lær, bare antall km blir stort nok. Jeg bruker fortsatt binding uten wire, syns de er lettere å gå med.

Jeg har hatt minst 10 sålebrudd på Asolo-sko de siste 25 åra. Byttet såle på et par Asolo Morgedal seinest i fjor. Bruddene har skjedd på sko med forskjellige såletykkelser, fra 1. til 3. hakket på bindingen. Har bare brukt Rottefella Super Telemark uten wire. Måtte en gang gå 6 mil med brukket tupp, det gikk greit ved hjelp av et par web-reimer over tåpartiet og rundt hælen. For meg har Asolo’s passform som passer mine vanskelig føtter veid opp for disse stadige sålebruddene, og noen har også garantien dekket. Et krav for å få dekket omkostninger på garantien var at skoen var plassert riktig i bindingen, dvs at det ikke var merker etter pinnene utenom hullene i sålen. Vet at også Varg sko hadde mange sålebrudd. Det er mulig at teknologi og sålemateriale har blitt bedre i det siste, har inntrykk av at sålebrudd er mindre vanlig nå enn for noen år siden.

Til Kjølen kjører du over brua til Kvaløya, så til høyre langs sjøen 2-3 km til oppheving av 60-sona, til venstre oppover dalen mot Skulsfjord, stopp på det høyeste punktet. Jeg pleier å stoppe før vannet ved tunnelen. Du er da på 230 moh, det høyeste du kommer med bil i nærheten av tromsø. Hvis du vil gå tur på ski, vil jeg tro at føret er godt over 4-500 moh. med et lag med tørrsnø øverst. Snødybden er godt over en halv meter her, jeg var kanskje litt uklar i det forrige innlegget. Rundt Kjølen kan du gå mange mil på kryss og tvers over 5-600 meter hvis du vil, Kjølen er 790 moh. For telemark/topptur blir Kjølen lite bratt og utfordrende, selv om det var slikt utstyr jeg testa ut i går. Det var likevel en flott tur med silkeføre over 400 m.

Var på Kjølen i går for å teste nytt utstyr. Det var faktisk et lag med 5-10 cm tørr fin snø over 400-500m. Under 400m var det våt snø oppover som hadde begynte å skare seg på vei nedover etter som kulden kom. Regner med at føret nå med kuldegrader er bra over 500m. Veldig lite snø og mye stein, ikke bra for nye ski

Touching the Void sendes på TV2 kl 2320 i kveld.

Med litt tyngde i baugen er det ikke vanskelig å holde kursen. Kunsten er egentlig å ikke stresse; det blir lett til at man tar i for mye. For meg var det gunstig å bruke GPS med fartsangivelse og finne den padlerytmen og kraften som skulle til for å holde marsjfarten. Den lengste sammenhengende padlingen på flatvann som jeg har hatt var på ca 10 km, og i fjor var jeg på en 8-dagers tur som nesten bare bestod av flatvann, med ca 10 mil padling, rute her. Her er forøvrig to som har padlet hundrevis av mil på flattvann med packraft: aktrekking

Hvis du er mye på tur alene, vil jeg uten tvil anbefale packraften framfor Ally’en. Packraften er mye mer anvendelig og lett å ta med på tur. Eksempler på min bruk er dagsturer for fiske, gåing,jogging eller sykling oppover langs elver og padling ned igjen, og fleredagers fjellturer. I packraften takler jeg mer vind, større bølger og vanskeligere stryk enn hva jeg gjør alene i Ally’en. Packraftens padlefart på flatvann er omtrent den samme som når jeg padler alene i min 17 fots flatvanns Ally. Hvis du ofte er på tur sammen med andre, blir valget vanskligere. Prisen på en Ally er jo tilnærmet bare halvparten av 2 packraft’er, og hvis turene har få bæringer, kan du ha mye mer mat og utstyr med ved å bære i 2 vendinger. Padlefart med 2 padlere blir også større enn med packraften. En annen faktor som også bør tas med i vurderingen er at det er mye enklere å lære å padle packraft enn Allykano, spesielt i elv. Packraften tilgir feil mye lettere enn en Ally. Et søk her i forumet på "packraft* or alpacka*" gir 24 treff som gir mye informasjon om packraften (klarer desverre ikke å linke til søkeresultatene) Her er det også et par album som viser hva packraften kan brukes til: http://picasaweb.google.com/trondespen Harald

Valg av Ally-kano blir diskutert her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=14109 og her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=16431 Hvis du ellers bruker søkefunksjonen her på forumet og søker på Ally vil jeg tro at du har lesestoff for mange timer.

Tilgang til drikkevann Muligheter for bålfyring/tilgang på ved

Intervju med Fritz Handel som lager Bushbuddy. Tydeligvis en meget nøysom mann. Blandt nye prosjekter er utvikling av en innebygd termoelektrisk generator som kan brukes til opplading av batterier! Harald

Bildet viser innerste del av Ringedalsvatnet ved Tyssedal/Odda. Jeg må vedkjenne at jeg i min ungdom arbeidet inne på fjellet her med vannkraftutbygging. Det gikk taubane opp ved fossen til venstre, høyden på det første spennet var ca 500 m. Ei av de gamle kokkene på anlegget turte ikke ta banen opp, hun gikk istedet en meget luftig rute til venstre for denne fossen! Harald

Det er bom ved Kjårdavannet, helt oppe til høyre på bilda av ruta øverst på denne sida. Langs anleggsveien etter bommen er det 3 km over til Sitas, det går greit å bruke tralle. Et alternativ er å stoppe 5 km før bommen, padle over Rarkkajavri og bære 1 km ned til Sitas.

Det er fisk i det aller meste av vannene. I Sitas og de andre store vannene står det ofte fisk i elveutløpene. Sårgåjavrre er et kjent storørretvann, men er nå blitt et "undantagsvatten". Dvs at det forpaktes av samer (eller samebyer) som tradisjonelt har fisket i vannet. Jeg har hørt om at det skal kunne gå an å få lov til å fiske, men det forutsetter helst at en kjøper en pakke med overnatting etc.På vei nedover så jeg mange garn i vannet, og det var folk i ei av hyttene ved vannet. På vei oppover så jeg ikke tegn til liv. Den største fiskeopplevelsen på turen hadde jeg forøvrig da jeg seint på kvelden på vei oppover Sårgåjohka endelig fikk en halvannekilos ørret i den absolutt siste lovlige kulpen før selve vannet. Ellers er også Svartijohka kvotert. Fiskeregler finnes her, det er Gällivare komune som gjelder: http://www.fjallen.nu/fiska/kartor.html

2 brødre som har padlet fra sør til nord. Harald

Det lar seg sikkert gjøre, men det blir jo mange og lange bæringer. Terrenget er lett å gå i, bortsett fra den siste bæringa ned til Sårgåjavrre, her var det til gjengjeld nesten uframkommelig pga mange kløfter på tvers og mye buskas. Jeg har også planlagt tur med kano i dette området, og jeg ville valgt å padle sydover i Sitasjaure, opp Mattajavri, over Kåbtåjaure for så å utforske Bovrojavri (Paurojaure). Det er mye fisk i Kåbta og Pauro. Her er en link der denne turen blir beskrevet. Så går det jo an å se om man har tid og lyst til å padle mot Sårgåjavvre. Og på returen kan jo snarveien over Rounas tas. Harald

Fant dette på NBDigital sine nettsider: Det er altså bare svært gamle bøker som kan lastes ned, de nyere må leses på nett. Harald

Oi, her var det mange godbiter! Takk for linken. Harald

… ELLER I SPISSTELT/LAVVO MED DØRA ÅPEN. Jeg forutsetter da at det brukes vanlig ved, og ikke kull/grillkull, og også at en er bevisst farene ved fyring i telt. Jeg vil tro at det da ikke er større fare for kullosforgifning enn med fyring med primus. Brennkammeret i min Bushbuddy er 10 cm i diameter og 5 cm høyt, opp til hullene for oppvarmet luft er høyden 3 cm. Brennkammeret er altså i størrelsesorden en kvart fiskebollboks. Dette for å si litt om proporsjonene; det blir ganske meningsløst å bruke en så liten ovn som varmekilde i timesvis uten behov for å etterfylle ved eller kull. Jeg fylte ovnen opp med grillkull og fyrte opp vha tennveske. Det brant lystig med høy flamme i 15 min, for så å gå over til ulming. Strålevarmen var ikke spesielt sterk etter de første 15 minuttene. Etter en og en halv time ulmet det fremdeles, men stålvarmen var så liten at ovnen var kald utenpå. Konklusjon: Når det fyres med grillkull avgir ovnen lite varme etter at flammen dør ut, men faren for kullosforgiftning overhengende hvis den brukes inne i telt. Ved bruk av ved er det nødvendig å etterfylle ved hvert 5 - 10 minutt. Inne i telt vil mangelfull lufttilførsel medføre stor røykutvikling, slik at dette tvinger fram lufting lenge før det er fare for kullosforgiftning. Ved bruk i min umodifiserte Lavvuligh med døra åpen, ligger røykteppet stort sett i høyde med øverste døråpning. Avhengig av vind og fyring, f. eks at jeg venter for lenge med å legge på ny ved, vil røyken slå ned, og ligge til varmen igjen tar seg opp. Det blir faktisk en slags skorsteinseffekt med dette opplegget også, selv om dette er mye mer utpreget i Shangri-la’en som er modifisert med mulighet for å åpne røykljore i toppen. Det eneste senariet jeg kan se for meg med mulig kullosforgiftning ved bruk av vedfyring i telt med Bushbuddy’en er at en enten pga uvitenhet eller fordi en er staure full, makter å skalke alle luker og legger seg til å sove mens det fortsatt ligger glør igjen i ovnen. Det tar spesielt kort tid fra åpen flamme til det bare er aske igjen i denne ovnen, slik at dette senariet er lite sannsynlig, men likevel vel verdt å ha i mente. Jeg har som regel at jeg alltid tømmer Bushbuddy’en for aske/glør før jeg tar natta, dette er en av fordelene med ovnen kontra bålfyring i lavvo, alle kilder til kullosforgifning kan fjernes. Harald

Takk skal du ha! Harald

Dette havnet visst i kategori der det absolutt ikke hører hjemm. Jeg håper at moderator kan flytte det til Turapporter? Harald