Mase

Flott at flere får opp øynene for packraften, det er i mine øyne virkelig en unik farkost. Sjøl begynte jeg med en Yukon Yak, men valgte å gå over til en Denali Llama da jeg oppgraderte til en båt med spraydekk. Etter forslagene på hjemmesidene til Alpackaraft, er egentlig Yukon Yak passende til meg, jeg er 82 kg og 178 høy, men jeg opplevde den som så trang at føttene dovnet bort etter en halvtimes tid, slik at jeg stadig måtte forandre padlestilling. Med Denali Llama’en kan jeg padle i timevis uten problemer. Jeg har inntrykk av at de foreslåtte målene til produsenten er mest myntet på hvitvannspadling der det er om å gjøre å sitte ”fast” i båten, og at det legges mindre vekt på flatvannspadling. Oppdriften til en Denali Llama burde holde lenge til dine 95 kg + tung oppakning, så hvis du ikke er altfor lang/lang i beina, burde det være et godt valg. Uttapping av lufta er gjort på under minuttet, oppumping på under 5 min, og i tillegg må du bruke litt tid på å spenne av og på sekken. Hvis det er lite vind og ikke så tett vegetasjon, kan du bære båten oppblåst på ryggsekken, du slipper da både utapping, oppumping og ompakking. Ser for øvrig at du i en annen tråd planlegger en tur i Femundsmarka. Etter min mening må en packraft egne seg svært godt i dette området, jeg har i flere år tenkt på å ta en tur her. En annen storslagen packraftingtur jeg ser for meg, er inspirert av tips fra deg her på forumet: Starte i Madirjavri og følge rekken av vann nord for Stabbursdalen for så å bære ned til Stabbursdalselva via Bastinjavri og følge elva tilbake til utgangspunktet. Harald

Takk for hyggelig tilbakemelding! Jeg bruker et Golite Shangri-La 3 telt/shelter, og bruker 3/4 av åra som midtstang. Jeg har også en Helsport Lavvulight, her passer hele åra som midtstang. Åra er 210 cm lang og 4-delt. Begge teltene blir diskutert i denne tråden https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=12185&highlight=lavvulight (Shangri-La 3 het Hex 3 tidligere).

Vest har jeg alltid på, også på flatt vann når jeg padler alene. Jeg har nå kjøpt en oppblåsbar vest, og kan regulere luftmengden etter padleforholdene; mye luft og stor oppdrift i stryk, og mindre luft og mer bekvemt på flatt vann. Hjelmen bruker jeg bare i strie stryk. På flatt vann bruker jeg åretau, og jeg har også vurdert å binde meg sjøl fast til båten i sterk vind, uten at jeg har følt at det har vært nødvendig hittil. Det skal tross alt mye til å velte på flatt vann. De eneste gangene jeg har vært i nærheten er i surf, og da er en jo likevel på vei til å bli blåst på land. I strie stryk bruker jeg ikke åretau, vil unngå risikoen for å bli viklet inn i tauet. Ellers gjelder det å være bevisst at en er alene, og prøve å ikke ta unødige sjanser. Jeg har også med en nødpeilesender, den gjør det enklere for de hjemme å godta at jeg drar på alenetur. Den gir også meg en trygghetsfølese, spesielt på dagsturer der det meste av utstyr og mat ligger igjen i leiren.

Flott og innholdsrik side! Kommer til å studere denne nærmere ved tid og stunder. Harald

Den nye via ferrata'en åpner 22. mai; http://www.helenorge.no/cgi-bin/helenorge/imaker?id=107323 Flere linker: http://www.opplevodda.com/tyssoviaferrata-himmelstigen-til-trolltunga-preikestolen/ http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=566274 Muligheter for basehopp vet jeg ingenting om.

Det siste punktumet i linken må fjernes, så virker den: http://www.wildsnow.com/tips/skin_tail_fix.html Her er en framgangsmåte for å fjerne gammelt lim: http://www.kammeret.no/portal/prosjekter/96-vedlikehold-av-skifeller-framgangsmate-med-bilder Jeg hadde mye skitt i det lille av lim som var igjen på mine feller, slik at jeg valgte å fjerne det gamle før jeg la på nytt. Sjøl brukte jeg klisterfjerner og skrape, og lot fellene tørke over natta før jeg la på nytt lim. Resultatet ble bra. Hvis fellene er forholdsvis reine under, vil jeg tro det går greit å legge det nye limet oppå det gamle.

Det trenger ikke bli veldig ille, men ta likevel høyde for at det kan bli for jævlig. Støtter det forrige innlegget, bortsett fra det med vind. I nord finnes det myggarter som er mye mindre ømfintlig for vind enn de i sørnorge, slik at det enkelte ganger skal ganske mye vind til for å unngå dem. I tillegg til mygghatt og myggmiddel, sats på mygg- og knott-tette klær, sko og hansker, og mulighet for å tette rundt ankler og håndledd for å få det behagelig på kveldene. Kjøp gjerne myggolje i Finland, her var det i alle fall før EU tillatt med høyere konsentrasjoner av aktiv substans enn i Norge.

Takk for tilbakemelding. Satser på å sjekke ut disse neste vinter.

Finner ingenting om disse fellene på Madshus sine internettsider. Hvor er det mulig å få tak i de? Kan f. eks. menigmann få kjøpt de i sportsbutikker?

Her er en prototype på en wood-gas-stove som genererer elektrisitet til sin egen vifte. En Bushbuddy for de utålmodige. Det kan virke som om en komersiell modell er rett rundt hjørnet. Ulemper jeg kan se i forhold til en Bushbuddy er større vekt, flere deler som kan gå i stykker og en irriterende summelyd å dømme etter demonstrasjonsvideoen. Fordeler er raskere matlaging, lettere å holde igang varme med fersk ved og kansje mindre røykutvikling. Link: http://www.biolitestove.com/Camp_Stove.html Harald

Prøv et søk f. eks på "valg kano", link oppe til venstre på siden, det gir 24 treff, her er noen få : https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=6299&highlight=valg+kano https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=14109&highlight=valg+kano Harald

Det hele kostet ca. kr 1500,-, inkludert to såler; en mellom skall og innersko og en formbar inne i innerskoen. Den siste utblokkingen fikk jeg gratis, fikk tilbud om det hvis jeg ikke ble fornøyd med den første. Utblokkingene var ganske ekstreme og på en vanskelig plass på innsiden av fotbuen.

De fleste skofabrikker bruker samme skall til 2 forskjellige størrelser, se f. eks. nederst på denne siden. Uten at jeg på noen måte er spesialist på dette området, vil jeg tro at du har fått riktig størrelse. Etter å ha gått i støvlene i noen timer vil du sette pris på litt bevegelighet i tærne og at presset ikke er for stort. Jeg har sjøl kjøpt telemarkutstyr på MX-sport i Tromsø i år, og har samme opplevelse som du: Utrolig god service og fagkunnskap. Jeg er ekstremt plattfot, og etter oppbygging med innersåler og to runder med ekstrem utblokking av skallet samt oppvarming og tilpassing av innersko har jeg for første gang på 10 år kunnet gå på topptur uten at føttene dovner bort. Stor takk til Sture for den jobben han har gjort! Harald

Ja, jeg har bare fått røye her

Isen går som oftest i begynnelsen av juni på Sitas. Når det gjelder Mattajavri og Kåbtåjaure, vet jeg ikke, men det er sannsynligvis ikke lenge etter. Pauro er litt spesielt, det ligger inne i ei gryte omgitt av isbreer. Vil anbefale at dere padler her også hvis dere har tid (og hvis isen har gått), det er bare noen hundre meters bæring fra Kåbtå.

I tilfelle du ikke har sett den, det finnes en turrapport her. Ett alternativ er jo å starte og avslutte turen i Ritsem og gjøre som Monsen og kompani og vade/padle oppover Valdajåhkå. Det bør være forholdsvis enkelt å komme opp til kote 480, dvs over halveis opp elva, for så å ta med telt og utstyr og tilbringe 2-3 dager lenger oppe i dalen. Vil også da anbefale en dagstur nedover canyonen i Hellemobotn. På denne måten vil dere jo oppleve den nedre delen av elva både oppover og nedover i kano.

Veien er helt sikkert åpen i juli. Verre kan det være med isforholdene, har opplevd at isen fortsatt har ligget på Pauro (vannet overfor Kåbtåjaure) i begynnelsen av august, men dette er uvanlig. Har aldri fått fisk på dorg i Sitas, men det skader jo ikke å prøve når dere likevel padler. Harald

Monsen-effekten gjør seg tydeligvis igjen gjeldende Tar for meg spørsmålene dine ett for ett. a) Stien fra Hellemobotn til Svenskegrensa er DNT-merket Greit og greit. Det er 570 meters stigning. Enkelte steder er det muret opp trappetrinn med stein, andre steder er det temmelig bratte svaberg som sannsynligvis blir glatte og vanskelige i regnvær og med tung bør. Regn med at dere må bære i to vendinger. c) Alt er relativt. Jeg syns den var mye lettere å padle med packraft enn hva jeg hadde fryktet. Problemet jeg hadde var liten vannføring i slutten av august, bar derfor enkelte plasser der det ble mye grunnstøtning. Du kan se bilder fra min tur her: http://picasaweb.google.com/higesund/SkjomenHellemobotnMedPackraft# . Bildene kan også vises i Google Earth, se linken til høyre. Det er 3 stryk som må bæres; ett rett etter grensepasseringen, ett før samløpet med Skajdejåhkå og ett rett etter 500 meters koten. Det siste kommer pluselig og det kan være vaskelig å rekke land hvis uoppmerksom. Jeg padlet ikke helt ned til Akkajaure, men etter kartet å dømme og motstrømspadlingen i ”Ingen grenser” er denne siste delen ganske stilleflytende, bortsett fra et siste stryk helt på slutten. Disse padlet også Valdajåhkå, i mye større vannføring enn jeg opplevde: . De overdriver kansksje vansklighetene en smule, men elva virker unektelig farligere med denne vannstanden enn hva jeg opplevde. Her er enda en link til noen som har båret opp fra Hellemobotn og padlet Valdejåhka, du må klikke på bildene for å bla framover: http://www.funktionelldesign.se/galleri/narvik_tornio.asp . d) Fiske er best i siste halvdel av elva. e) Det går buss fra Ritsem, på motsatt side av Akkajure. Dette krever enten en 1,5 km kryssing av Akkajure eller en omvei på 25 – 30 km. f) Vanskelig å si. g) Lantmäteriet Fjällkartan BD7 Sitasjaure - Akkajaure dekker hele området, også på norsk side fra Hellemobotn. h) 25 km ca. Det blir mye og anstrengede bæring for kort og kanskje vanskelig padling. Naturen er storslagen, så jeg vil anbefale en tur i dette området, men kanskje heller til fots hele veien? Harald

Du kan bruke http://gis.ngi.no/skredkart/ til å finne trygge ruter i vinterfjellet. Jeg er ikke kjent i det området du skal ut i, men en printscreen av skredkartet viser at det bør være mulig å finne en sikker rute her nesten uansett skredfare. Det er uhyre sjeldent at det går skred i hellning mindre enn 25 grader. På kartet er 27-30 grader er merket gult, brattere enn 30 grader rødt og mulige (teoretiske) utløpsområder for snøskred er rødprikket.

Det er mulig du har sett dette før, men sender likevel noen linker som beskriver deler av turen dere har tenkt å ta: http://www.friluftsliv.no/node/174 http://home.online.no/~skstorvi/kano98.html http://www.overkjolen.com/index.html Harald

http://www.orust-kajak.se/produkter/OKskarvstycke.html For ordens skyld, jeg vil fraråde å sende kredittkortinformasjon og personnummer i web-butikken til Orust siden denne ikke er sikker/kryptert. Harald

Turen gikk med fly fra Garggoluobbal (omtrent midtveis mellom Kautokeino og Karasjokk med bil, flygeren heter Bueng) til Buolzajavri, derfra en liten tur oppover vassdraget i nasjonalparken, og så ned til Assebakte ca 1,5 mil nord for Karasjokk. På vei nedover hadde jeg en avstikker oppover Akkanasjokka. Første delen av turen kan du se her: . Tror jeg totalt brukte 13 dager. Masejokka har jeg padlet mange ganger opp og ned, fra der gamleveien krysser elva. Energikrevende paddling, vading og bæring motstrøms, flott og forholdsvis enkel tur ned (Nicket mitt er inspirert av disse turene). Fin røye øverst i vassdraget. Iesjokka fra Suossjavri til Iesjavri og retur 4 ganger, krevende energimessig og teknisk både oppover og nedover. Padlet en gang ned i vassdraget vest for Iesjavri, dette krever høy vannstand. Laks, ørret, harr og røye. Raisjavri til Kautokeino via Balsefielma og Kautokeinoelven. Mye bæring til Raggasjavri, derifra sammenhengende tidvis krevende padling til Kautokeino. Elvene går gjennom et gigantisk våtmarksområde som nå vistnok er blitt naturreservat. Vanskelig å finne leirplasser på lange strekninger, mye fugl å se. Hvitfisk, det skal finnes stor sik i Vuohcetjavri. Har også i ungdommelig overmot hatt en tur fra Stuorajavri ved Kautokeino, øst til Masejokka, opp på Kvænangsvidda og ned Choalbmejokka og Njivlojokka. Det var lite vann i elvene, og en tur som i utgangspunktet hadde mange og lang bæringer utviklet seg etterhvert til milevis med bæringer. Enkelte dager bar jeg mere enn jeg padlet. Et av målene med turen var å komme seg opp på Kvænagsvidda med båt for å kunne fiske i de langgrunne vannene. Da jeg endelig kom opp, blåste det så mye at jeg ikke hadde sjangs å padle mot vinden, måtte gå langs strendene og line kanoen. Det ble lite fisk på denne turen!

Her er noen linker til turbeskrivelser med ganske mange bilder fra området: Høsttur og vintertur

Det ser ut som en kano fra Packboats.

Det er Karasjokka fra Vuottasluoppal til Assebakti. Stort sett er alle vanskelige stryk er med på videoen, det er mye rolig elv og lette stryk i mellom disse. Bæringer: 100 m mellom Vuottasjavri og Vuottaluoppal, 700 m ved Lailafossen (Denne kan padles, men ca halvparten av de jeg har snakket med som har gjort det, har veltet), 200 m ved Suorpmogorzi, 1 km ved hullfossen og 50 m ved fallet i Storfossen. Antall bæringer har for mitt vedkommende vært konstant fra førsten turen som relativt nybegynner til den 6. turen som vises på filmen. Ett unntak var ett år med ekstremt stor vannføring, da det var nødvendig med langt flere bæringer. Mange av strykene som jeg padler nå, tauet/linet jeg ned som nybegynner. Det er nok stor sjanse for å treffe folk langs elva, spesielt i juni/juli, men i forhold til Femundsmarka er det forsvinnende lite folk. Turen på filmen var i august, og på 14 dager traff jeg folk bare 2 ganger. Vil absolutt anbefale en tur ned Karasjokka, det er en storslagen "ferd" fra viddelanskap og ned gjennom en stadig mer frodig dal, med masse vakker natur. Harald