Mase

Har oppbevart en Alpacka packraft i uoppvarmet bod på hytta siden 2007. Den er fortsatt like god som ny

Her er noen lenker som bær være til hjelp :

Det går greit å kjøre vanlig personbil til Cunovuopmi . Ingen bom og som oftest godt vedlikeholdt vei. Oftest er det kjørbart fra begynnelsen av juni, avhengig av om/når kraftselskapet brøyter og snøforhold. I slutten av juni bør det være greit. Turistforeningen bygde ny bru over Steinelva for noen år siden, etter at den gamle bura ble tatt av flom. Nybrua står rett før elva renner ut i Cunojohka og den stod der fortsatt i fjor. Brua over Cunjohka er det flere år siden jeg har gått over, den var da skrøpelig og falleferdig, men det gikk med et nødskrik å komme over. Begge disse elvene kan vades hvis den verste snøsmeltinga er over. Jeg har ikke gått brua over Caihnajohka på mange år, men det virker som om var i orden i fjor, se her.

Har padlet packraft (Alpackaraft) siden 2007, utallige elver i Nord Norge, Sverige og Finnland. Har 2 ganger fått en liten rift i bunnduken, aldri punktert selve tuben, til tross for utallige grunnstøtinger. Den ene riften fikk jeg da jeg padlet ned ei laksetrapp av delvis tørr og grov betong. Hadde da bygd opp setet med en ryggsekk, og hadde et brilleetui i sekken, som etterpå var nesten helt flattrykt. Metall mot betong med bunnstoffet i mellom var sannsynligvis det som forårsaket hullet på ca 0,5x0,5 cm . Packraftguru Roman Dial advarer også mot dette, f. eks å pakke kokekar i sekken slik at de ligger ytterst/nederst mot båten. Den andre riften fikk jeg i ei grunn og bratt elv, med tung sekk pakket i baugen, og der jeg gjentatte ganger brukt åra som stake og braut meg løs over steiner. Fikk da en liten L-formet rift på 1x0,5 cm. De siste åra har jeg også begynt å dra raften langs bakken gjennom lyng og delvis stein i stedet for å bære. Den ene raften min har sannsynligvis gått igjennom 3-4 mil på denne måten, har fått noen riper i tubene uten at det ser ut til å innvirke på funksjonen. Vil likevel ikke anbefale dette til de som gjerne vil ta vare på båten i mange år.

Legger ved et bilde over ruta. A 23/8 viser overnatting ved Stabbursvatnet (23. august), svart indikerer padling, hvitt bæring. Jeg brukte altså 5 døgn fra Stabbursvatnet og ned til Stabbursnes. Jeg tok det med ro, fisket og tok avstikkere. Dere skal likevel ikke undervurdere tidsbruken, elva er vanskelig med mange vanskelige stryk og farlige fosser. Mye tid går med på å inspisere stryk i tildels vanskelig terreng, og jeg hadde rundt 25 bæringer på strekningen (merket hvitt på kartet) .

Jeg opplevde det som villmark helt ned til lombolaene nedenfor Stabbursfossen. Kan ikke huske at jeg registrerte reingjerdet, men det er kanskje bygde etter at jeg padlet i 2008?

https://www.fjellforum.no/topic/41529-hvem-bruker-wood-burner-stove-og-hvorfor/?page=4#comment-431995

Noen nidkjære fuglevoktere finnes dog. På begynnelsen av 1990-tallet hjalp jeg ei venninne med flyttelasset fra Tromsø til Trondheim, og på veien hadde vi planlagt en kanotur i Børgefjell. Da vi la ut på Namsvatnet, var det tydelig at våren ikke hadde kommet så langt som vi hadde håpet. På kaia var det noen folk som var lite snakkesalige, og skula litt på oss. Storfossen i Storelva var et imponerende skue med voldsomme kaskader av vann, og i Djupvannet lå isen enda, slik at vi fikk lite bruk for kanoen som vi hadde båret opp. Vi koste oss likevel med turer til fots. Vel tilbake ved bilen etter noen dager skula de samme folkene om mulig enda mer. Da vi stoppa på Grong for å spise, ble vi tilsnakket av en person som presenterte seg som politi. Han hadde ligget bak oss i flere mil før vi stoppet, og lurte på om han kunne ransake bilen. Etter litt nøling innrømte han at det var folkene på Namsvatnet som hadde varslet. Eieren av bilen hadde også blitt sjekket opp, og vi fikk vite at han hadde plettfri vandel! Etter å ha snakket med oss, minsket lysten på ransakelse, men vi insiterte på at han gikk gjennom turutstyret i det minste, vi hadde lite lyst til å ha mistanken hengende over oss.

Fine filmer fra Finnmark, med hovedvekt på fiske. Turliv, leirliv og natur blir også skildret fint synes jeg. De avslører ikke hvor de har vært, men det går an å finne det ut med hjelp av kart og mye tålmodighet.

http://kart.finn.no

Jeg har i mange år brukt kvistbrenner som eneste ovn på soloturer. Den første jeg hadde var en Bushbuddy som veide 340 g. Laget etter hvert min egen brenner av Ikea sin Ordning bestikkbeholder. Min andre versjon veier 100 g og passer perfekt opp i ei gammel Eagle Titaniumsgryte på 1,8 liter. Den har plass til mer ved og avgir mer varme enn Bushbuddy'en Brukte Dremel med skive for å skjære Bunnen er laget av rista i en engangsgrill.

Bestilte nå nettopp denne: https://www.rei.com/product/110922/rei-co-op-magma-10-sleeping-bag-mens Tilbudet varer bare ut 3. september. Det virker som om jeg slipper å betale frakt til Norge, så da blir prisen ca 2000 + evt mva.

Takk skal du ha!

Finnes det et eget norsk forum for packraftere? Har noen i så fall en link?

Har du sjekket at riktig kartdatum er innstilt? Norske kart bruker WGS 84. Hvis den tidligere eieren har brukt GPS - en i f. eks. Sverige, kan det hende at datumet er forandret til RT 90, og du vil typisk få en slik forskyvning som du beskriver. På min Etrex stilles datum i System-Posisjonsformat-Kartdatum

Jeg har en beskrivelse av Stabburselva her. Jeg padlet Loustejohka i midten av juni i år, og da var vannstanden omtrent som vanlig på ettersommeren, dvs veldig lav. Vårflommen i Porsangerområdet kom i år allerede i mai. På senorge.no kan du også få opp historiske vannføringsdata. Trykk Punkt/Lijedata og huk av for "Vannføring siste obs", velg målestasjon og trykk på "Vis grafside" i vinduet som dukker opp. På grafsiden kan du velge tidsperioden du vil se vannføringen for.

Problemstillingen om hvilken Ally man skal velge, er diskutert flere ganger tidligere på forumet, bl. a. her og her Valget er ikke enkelt, lykke til!

En hilsen fra Tromsø i mørketida. Turen er ikke tatt i dag, men for noen dager siden, men jeg tar sjansen på legge den inn likevel

De eneste andre jeg så var 4 packraftere. De snakket dårlig engelsk, men hadde startet "øverst i elva", sannsynligvis ved Caskilguobga. Jeg så også helikopter som fløy innover dalen et par ganger. Ellers padlet jeg forbi 3 store leirer. Det spesielle var at fiskestenger, ryggsekker og kokeutstyr stod framme, men jeg så ikke snurten av folk, og kjente heller ikke røyklukt fra bål. Det virket nærmest arrangert, alle stedene var det plassert ei flaske Zalo og en oppvaskbørste i vannkanten. I ei gamme som jeg kom over leste jeg i hytteboka at folk var irritert på kommersielle selskap som fløy turister inn og okkuperte de best fiskeplassene. Nå plaget ikke dette meg nevneverdig, det var som sagt mer enn nok av andre fine fiskeplasser, men det er jo betenkelig hvis det blir etablert stadig flere faste leire som andre føler at de må holde seg unna.

Denne turen er sterkt inspirert av turrapporten til Anders Eriksen. Jeg valgte å bruke packraft, og bar fra enden av veien som går inn i skytefeltet på Porsangermoen og over til Luostejohka, via Guollejavri og Guollejohka. Siden Luostejohka er grunn og steinete øverst, prøvde jeg å plotte inn tidspunktet slik vannføringa skulle være høy nok til at mest mulig kunne padles. Våren i Nord-Norge har vært ekstremt sein i år, og jeg utsatte starten på turen flere uker. Likevel var jeg nok for tidlig ute, siden isen ikke var gått på Guollejavri. Vannstanden øverst i vassdraget var egentlig grei, jeg kunne padle alt uten å måtte bære. Lenger nede i elva ble vannføringa litt vel stor etter min smak. Elva var "fylt opp", slik at det var vanskelig å finne bakevjer for å stoppe, og bortsett fra noen få km med stilleflytende vann, gikk elva i stryk og glattstrøm med ei fart på mellom 5 og 12 km/t. Et velt der båten seilte av gårde kunne fått alvorlige konsekvenser, og padlingen ble nok litt preget av dette. Utenom litt høy vannstand, svarte turen til forventningene. Padleøktene mellom overnattingene var korte, og jeg gikk mange turer til omkringliggende vann. Terrenget var mindre preget av myr enn hva jeg hadde trodd, og det var stort sett lett å ta seg fram. Fisket i vannene var tidvis eksepsjonelt godt, og enkelte steder var det tydeligvis mye stor fisk. I elva fisket jeg lite pga sterk strøm, fikk heller ikke noe, selv om det skal gå stor ørret her. Til og med myggen var lite plagsom, sannsynligvis var ikke klekkingen kommet riktig i gang. Ved å bruke elva som ferdselsvei kommer en lett til et utall av fiskemuligheter. Ved normal sommer-vannstand må man sannsynligvis regne med noen bæringer øverst i elva, og ellers mye stein og grunn elv. Nederst er det 2 partier med fosser og grove stryk som må bæres, til sammen på 6-7 km. Jeg vil likevel anbefale en tur hit, i den midtre delen av elva er det mange fine fiskeplasser og mange muligheter for godt fiske i vannene som ligger tilgjengelig fra elva. Flere bilder finnes her

Her kommer er seint men forhåpentligvis godt svar. Fant et innlegg som beskriver padling på Iesjokka Harald

Alpackaraft anbefaler en årelengde på 210 cm som et godt kompromiss for sine båter. I mange år har jeg brukt ei 4-delt åre på 210 cm som jeg har vært veldig godt fornøyd med. Jeg trenger 4-delt utelukkende fordi jeg bruker 3/4-deler som midtstang i en lettvektslavvo, når jeg bærer, deler jeg åra i 2. De seinere årene har jeg også brukt ei åre som kan reguleres i lengde . På flatt vann bruker jeg den i max lengde (230). Får da en rolig padletakt og oppnår litt høyere hastighet på båten. I stryk korter jeg åra ned til 205. Det føles som å "gire ned", får mye raskere frekvens og kan reagere raskere på hindringer etc. Jeg vil anbefale at du ikke kjøper lengre åre enn 210, bortsett fra hvis du sikker på at du vil padle hovedsakelig på flatt vann og i meget rolige elver.

Her er noen linker:

Har ikke prøvd selv men her er en oppskrift på "bark", tørka flak av potetmos.

Jeg har i mange år brukt denne, http://www.alpackaraft.com/product/manta-ray-carbon/ . Enhver lett åre på 210 cm er et godt valg. En 4-delt åre er lettere enn en 2-delt å få med seg i buskas og på tog/buss, men begge deler fungerer. Jeg har også ei slik, http://www.alpackaraft.com/product/sawyer/. Den er veldig behagelig i full lengde på flatt vann, padletakten blir lav og farten øker i forhold til ei kortere åre. I stryk korter jeg den ned til 205 cm; det føles omtrent som å gire ned, frekvensen øker og det blir lettere å reagere raskt.