Mase

Syklet (på hybridsykkel) til Badjeluoppal langs ATV-sti fra Stuoroaivi. Endel trilling, men mye raskere og lettere enn å gå. Gikk/padlet så en runde til Coalmmejavri og Vuoldejavri før jeg padlet ned.

Sist jeg padlet ned Mazejohka, brukte jeg 1 dag fra Soagnojavri til Burggonvarri med en tungt lastet packraft. Derifra er det kanskje 1 time ned til gamleveien. Med 3 dager har dere rikelig tid til fiske. Jeg ville ha brukt mesteparten av tiden til fiske i Soagnojavri og øverst i Mazejohka.

Har oppbevart en Alpacka packraft i uoppvarmet bod på hytta siden 2007. Den er fortsatt like god som ny

Her er noen lenker som bær være til hjelp :

Det går greit å kjøre vanlig personbil til Cunovuopmi . Ingen bom og som oftest godt vedlikeholdt vei. Oftest er det kjørbart fra begynnelsen av juni, avhengig av om/når kraftselskapet brøyter og snøforhold. I slutten av juni bør det være greit. Turistforeningen bygde ny bru over Steinelva for noen år siden, etter at den gamle bura ble tatt av flom. Nybrua står rett før elva renner ut i Cunojohka og den stod der fortsatt i fjor. Brua over Cunjohka er det flere år siden jeg har gått over, den var da skrøpelig og falleferdig, men det gikk med et nødskrik å komme over. Begge disse elvene kan vades hvis den verste snøsmeltinga er over. Jeg har ikke gått brua over Caihnajohka på mange år, men det virker som om var i orden i fjor, se her.

Har padlet packraft (Alpackaraft) siden 2007, utallige elver i Nord Norge, Sverige og Finnland. Har 2 ganger fått en liten rift i bunnduken, aldri punktert selve tuben, til tross for utallige grunnstøtinger. Den ene riften fikk jeg da jeg padlet ned ei laksetrapp av delvis tørr og grov betong. Hadde da bygd opp setet med en ryggsekk, og hadde et brilleetui i sekken, som etterpå var nesten helt flattrykt. Metall mot betong med bunnstoffet i mellom var sannsynligvis det som forårsaket hullet på ca 0,5x0,5 cm . Packraftguru Roman Dial advarer også mot dette, f. eks å pakke kokekar i sekken slik at de ligger ytterst/nederst mot båten. Den andre riften fikk jeg i ei grunn og bratt elv, med tung sekk pakket i baugen, og der jeg gjentatte ganger brukt åra som stake og braut meg løs over steiner. Fikk da en liten L-formet rift på 1x0,5 cm. De siste åra har jeg også begynt å dra raften langs bakken gjennom lyng og delvis stein i stedet for å bære. Den ene raften min har sannsynligvis gått igjennom 3-4 mil på denne måten, har fått noen riper i tubene uten at det ser ut til å innvirke på funksjonen. Vil likevel ikke anbefale dette til de som gjerne vil ta vare på båten i mange år.

Legger ved et bilde over ruta. A 23/8 viser overnatting ved Stabbursvatnet (23. august), svart indikerer padling, hvitt bæring. Jeg brukte altså 5 døgn fra Stabbursvatnet og ned til Stabbursnes. Jeg tok det med ro, fisket og tok avstikkere. Dere skal likevel ikke undervurdere tidsbruken, elva er vanskelig med mange vanskelige stryk og farlige fosser. Mye tid går med på å inspisere stryk i tildels vanskelig terreng, og jeg hadde rundt 25 bæringer på strekningen (merket hvitt på kartet) .

Jeg opplevde det som villmark helt ned til lombolaene nedenfor Stabbursfossen. Kan ikke huske at jeg registrerte reingjerdet, men det er kanskje bygde etter at jeg padlet i 2008?

https://www.fjellforum.no/topic/41529-hvem-bruker-wood-burner-stove-og-hvorfor/?page=4#comment-431995

Noen nidkjære fuglevoktere finnes dog. På begynnelsen av 1990-tallet hjalp jeg ei venninne med flyttelasset fra Tromsø til Trondheim, og på veien hadde vi planlagt en kanotur i Børgefjell. Da vi la ut på Namsvatnet, var det tydelig at våren ikke hadde kommet så langt som vi hadde håpet. På kaia var det noen folk som var lite snakkesalige, og skula litt på oss. Storfossen i Storelva var et imponerende skue med voldsomme kaskader av vann, og i Djupvannet lå isen enda, slik at vi fikk lite bruk for kanoen som vi hadde båret opp. Vi koste oss likevel med turer til fots. Vel tilbake ved bilen etter noen dager skula de samme folkene om mulig enda mer. Da vi stoppa på Grong for å spise, ble vi tilsnakket av en person som presenterte seg som politi. Han hadde ligget bak oss i flere mil før vi stoppet, og lurte på om han kunne ransake bilen. Etter litt nøling innrømte han at det var folkene på Namsvatnet som hadde varslet. Eieren av bilen hadde også blitt sjekket opp, og vi fikk vite at han hadde plettfri vandel! Etter å ha snakket med oss, minsket lysten på ransakelse, men vi insiterte på at han gikk gjennom turutstyret i det minste, vi hadde lite lyst til å ha mistanken hengende over oss.

Fine filmer fra Finnmark, med hovedvekt på fiske. Turliv, leirliv og natur blir også skildret fint synes jeg. De avslører ikke hvor de har vært, men det går an å finne det ut med hjelp av kart og mye tålmodighet.

http://kart.finn.no

Jeg har i mange år brukt kvistbrenner som eneste ovn på soloturer. Den første jeg hadde var en Bushbuddy som veide 340 g. Laget etter hvert min egen brenner av Ikea sin Ordning bestikkbeholder. Min andre versjon veier 100 g og passer perfekt opp i ei gammel Eagle Titaniumsgryte på 1,8 liter. Den har plass til mer ved og avgir mer varme enn Bushbuddy'en Brukte Dremel med skive for å skjære Bunnen er laget av rista i en engangsgrill.

Bestilte nå nettopp denne: https://www.rei.com/product/110922/rei-co-op-magma-10-sleeping-bag-mens Tilbudet varer bare ut 3. september. Det virker som om jeg slipper å betale frakt til Norge, så da blir prisen ca 2000 + evt mva.

Takk skal du ha!