Montarc

Fin, oversiktlig og strukturert webside du hadde der.

Kyrkja skal delvis være holdt for å være en "familietopp", men mange velger å snu like før toppen pga et par nokså bratte partier som må klyves. Ved tørt vær er det temmelig kurant, men ved vått fjell sannsynligvis mer ubehagelig. Toppen er flott, men enda luftigere er en "utstikker" like nedenfor toppen hvor en ørliten rygg fører til et punkt som virkelig gir en svimmel høydefølelse. Så vidt jeg husker måtte man ta av til venstre like før toppunktet for å komme dit I fjor på denne tiden gikk jeg direkte rett opp den storsteinete ura via vestsiden av Leirvatnet og opp til "bandet" sør for ryggen som fører til toppen. (Sannsynligvis bekvemere å gå om Høgvaglen) Brukte 2 timer opp, altså ingen langtur. Jeg mener ruta opp ryggen mot toppen i noe grad var merket med varder. Jeg snakket med flere som tok Kyrkja på morgenen og Stetind (Også en relativ rask tur) på ettermiddagen.

Blir spennende å se hvordan det ser ut om ytterligere ett år. Vet forresten noen om det finnes satelittbilder/flyfoto av breene noe sted på internett.?

Takker for flere gode, detaljerte og således fyldestgjørende svar. (inkl bilder) Meget bra! Det blir litt enklere å dra på tur, spesielt hvis man ofte går alene, når man har litt forhåndsinfo. Venter nå på brukbart vær. Som sagt, igjen takk for fine svar.

Har lyst til evt å "ta" Skagsnebb via Nord-øst-ryggen. Vistnok er det en 5-meters hammer like før toppen som må rappelleres/klatres ned. Det er antydet at det er dårlig med rapellfeste-muligheter, men at det finnes en "rusten bolt" her. Vet noen noe om aktuell status? Er det greit å komme seg ned her? Hadde ellers tenkte å fortsette med hele traversen rundt Veslbrean. Andre vanskelige punkter? Rapell etter Storbreatinden? Greit å gå alene? Tidsbruk på hele traversen? Er det nok å ta med 30 m. tau?

Turen er vel etterhvert en god del beskrevet på internett. Jeg er neppe den allermest rutinerte tinderangler. Jeg gikk ruta via vann1291, andrevannet osv primo sept 2005. Jeg slet med å komme meg over breen/snøfonna som ligger på nordsiden av vann 1291. Valgte til slutt å gå på oversiden. Måtte her krype gjennom en trang tunnell avgrenset av isen over og fjellet under. Kom meg liksom aldri helt ovenfor fonna. Litt trangt og utrivelig idet jeg gikk alene. Det var veldig løst grusete underlag oppover østsiden av fonna og jeg utløste mange småskred. Dette var grytidlig på morgenen slik at ingen andre tok skade av dette. (Vha isøks og stegjern hadde jeg nok kunnet komme meg rett over, men det virket ikke mulig for meg der og da.) På returen tilbake fra Falketind gikk jeg rett over fonna. Uten isøks hadde vel dette vært smårisikabelt. Jeg synes det skrånet uhyggelig bratt både mot vannet og mot kuppelsteinene nedenfor. En utglidning uten øks ville ha kunne medført alvorlige konsekvenser. Brukte ikke stegjern. (Det var sparket gode spor utpå dagen). Stive ben gjorde det litt ubehaglig å hoppe ned den siste 1,5 m fra fonna og ned på steinene nedenfor. Muligens har godværet i sommer smeltet såpass mye av fonna at man kan passere på nedsiden? Jeg har ikke peiling på dagens forhold der. Etter å ha passert toppen av Stølnosbekken holdt jeg mest mulig til høyre, like til høyre for breen. Likevel måtte jeg passere 2-3 partier med noen 100-metre med bre. Denne var imidlertid av utmerket kvalitet. Jo mer man holder til høyre, jo mindre bre. Brukte stegjern på turen oppover da underlaget var såpass frosset og isete. På nedturen var det såpass opptint og mykt at jeg fikk greit feste med skoene. Gåstaver forenklet det hele noe. Jeg traff på et par som gikk denne ruta både uten isøks,stegjern og staver, men det er nok neppe å anbefale. Av vanskeligheter ellers kan det nevnes at jeg brukte et par minutter ekstra på et par punkter for å finne egnet vei ved nedklyvingen ved siden av Stølsnosbekken. (Opp gikk det svært så greit) Klyvingen til topp-punktet på Falketind gikk greit. Jeg så ikke noen som sikret her. Totalt sett var dette en av de flotteste turene jeg har opplevd. Tok det med ro og brukte ca 11 timer totalt.(Lar seg gjøre langt raskere hvis man stresser på)

Kanskje tindeklubben kunne presentert seg her på forumet?

Du har nok svært så rett. Godværet i sommer har vel virkelig fått frem bresprekkene

Var nok ikke meg den 5.august, nei. Ser imildertid for meg, på bakgrunn av det som fremkommer om Slingsbybreens beskaffenhet, at det ville blitt svært tidkrevende, ja. (Ihvertfall alene) Er det noen som har erfaring med selv-sikring på bre. Noen forteller om at man kan banke ned et snøanker og feste sikringstauet nederst. Man fester samtidlig et mindre tau øverst på ankeret, som man senere kan rykke i for å få med seg ankeret videre, når man f.eks har passert et skummelt område. Er dette praktikabelt.? Finnes det andre teknikker for å sikre seg selv ved alenegang på bre.?

Takk for foreløpige tilbakemeldinger. Oppdatering av breenes tilstand etterhvert kan sikkert være nyttig. Hvor krevende er det å soloere Hefteys renne?. Bør vel sikre, men slitsomt å få med seg sikringsmidlene opp etterhvert alene. Eller kan man komme seg opp noenlunde forsvarlig uten sikringer? Må vel også ha med 2 x 60m tau til rappelleringen ned? Hva, og hvor mange trengs av div sikringsmidler? Jeg har ikke sett noen beskrivelser av at noen har soloert Hefteys renne. Alternativt er det vel lite populært å "snylte" på andre taulags tau, for å unngå å måtte bære med så mye?

Har lenge hatt lyst til å bestige Storen via den ruta som muligens førstebestiger Slingsby brukte, nemlig via Bergs Chausse, Slingsbybreen, Mohns skar og så til toppen. Jeg har ikke funnet gode beskrivelser av turen på nettet. Det sies at man slipper unna både klatring og sikring, men nok må klyve en del på slutten? Imidlertid går jo en del av turen over bre. Oppstigningen fra Slingsbybreen til Mohns skar er kanskje ikke enkel? Tenker å dra alene. Ser på nettet at ruten skal være "soloert" mange ganger. Har noen kjennskap til ruta? Problematiske partier? Råd? Tidsbruk?

Kroppens evne til å "bygge inn" proteiner i muskler og annet vev skal vistnok være størst i hvilefasen umiddelbart etter fysisk aktivitet (anabol fase). Under fysisk aktivitet er kroppen mest fokusert på forbrenning (katabol fase). Således kan gevinsten av proteininntak under aktivitet være begrenset og kanskje bare "hefte bort" kroppen med unødvendig fordøyelsesarbeid. Karbohydrater er nok gunstigere. Jevnt inntak av lettfordøyelige karbohydrater under f.eks en topp-tur kan også forebygge muskelstivhet etterpå, i det musklene ikke blir så sterkt tømt for glykogen.

Ser mer innbydende ut, ja.

Bildet er illustrerende nok Det ser da ganske hvitt ut borti der. Jeg tror jeg drøyer det et par ukers tid med å prøve meg på Syltraversen.

Jeg hadde tenkt å dra til Sylane og evt gå Syltraversen i helga. (Nedalshytta-Ekorrdørren-storsola-storsylen og tilbake til nedalshytta via Syltjønna. Vet noen om hvor mye snø det fortsatt ligger i området. Har lite lyst til å "vasse" i blaut vårsnø.

Putter en litt stor ordinær pute inn i en stor søppelsekk.

Vedr "en time til montering noe overdrevet!" Jeg sliter med følgende ved alenemontering - Duken blir ikke liggende symmetrisk over stenger og spanter. - Det blir gjerne for stor spenning i duken over "spissene" på kanoen slik ar sømmene blir (for) sterkt belastet enten fortil eller baktil. Uten verktøy (gummihammer el. lign.) ser jeg meg ikke i stand til å få banket på plass de tverrgående spantene. Muligens går ting kjappere etterhvert som følge av at duken strekkes? (Og hvis man hadde sett på monteringsvideoen som fulgte med )

Har 16,5 fot. Jeg sitter på bakerste hovedsete, kona på fremre sete, 6-åring på ekstrasete mellom oss,og 4-åring sitter på pute fortil i baugen.Fungerer brukbart, men det kan bli krangling om hvem som skal sitte hvor.

Hvor lang tid tror du hjemturen fra Storebjørn til Krossbu hadde tatt hvis du ikke hadde tatt omveien om kalven? Du sier at dere ble sendt ned fra Krossbu pga været. Måtte dere dra, eller ble dere kun anbefalt å dra?

Jeg har en 16,5 fots grønn Ally kano. Det er her plass til kun ett ekstrasete.Jeg har to småbarn. Den minste plasseres på en pute i front, mens den største sitter på ekstrasetet i midten mellom meg og kona. En familie på 5 trenger nok en18 fots. Sannsynligvis plass til 2 ekstraseter der. Alternativet er 2 mindre kanoer (Barna vokser fort til) Obs: Selv med trening tar det fort en liten time å bygge sammen kanoen. Ikke lett å gjøre alene heller. Oppblåsbar kano kan være et alternativ, men de finnes vel ikke i så store lengder.

Middelet bør inneholde N,N-DietylMetaToluamid i høyest mulig konsentrasjon, minst 15%. I Norge får du knapt kjøpe sterkere, men i utlandet, f.eks USA selger man midler med langt høyere konsentrasjoner. (Kjøpte med meg noe hjem fra mygginfesterte Florida i fjor sommer). Virker godt. (Men kan være skadelig i store doser) Jeg har god erfaring med å "dynke" nederste del av jakke/genser -ermene og bukseben med myggmiddel. Sokkene får også samme behandling. Sover med sokkene på om natta. Dusjer på også godt i håret. Bruker mindre direkte på huden, da mulig skadelig effekt. OBS: Forsiktig med myggspiral inni telt. Gir en sabla hodepine neste morgen hvis det ikke er god nok lufting.

Interessant og tragisk, men også fascinerende. Dette blir liksom noe helt annet enn å slentre opp til toppen av Galdhøpiggen i shorts, men colaen i den ene hånda og VG i den andre.... Må gi en spesiell følelse i kroppen å passere mange døde klatrere, delvis kamerater fra tidligere turer! Klatrerne som angivelig passerte forbi den døende David Sharp blir skikkelig "hengt ut" i en annen artikkel: http://www.mounteverest.net/news.php?id=7947