mattings

Det er ikke bare gull det er snakk om. Det er like store, om ikke større, muligheter for både kobber, nikkel, platina og andre metaller. Så lenge Kina er på vei oppover kommer ikke prisene på disse metallene til å synke med det første.

Da må del vel være Jetnamsklumpen, høyeste fjell i Nord-Trøndelag, på grensen til Nordland? Slenger ut en ny en fra Troms.

Det ligger ann til at det kan bli mye ny gruvevirksomhet i Finnmark hvis gruveselskapene får det som de vil. Prisene på mineraler er rekordhøye for tiden, noe som kan gjøre selv små forekomster lønnsomme. Det er snakk om potensielle verdier for flere titalls milliarder kroner i Finnmark, og slipper gruvenæringa til kan Snøhvit blir en dverg i forhold. (Finnmark Dagblad) Spår gullalder i Finnmark For utarmede bygder i Finnmark kan nok dette bety sårt tiltrengte arbeidsplasser, men det er nok duket for mange konflikter både med reinnæring og naturvernere...

Hehe... Alltid artig med litt issørpe på våren. Hørtes litt risky ut den iskryssinga av Coalbmejohka... Husker godt en vintertur jeg selv var i Coalbmevággi, stiv kuling og ganske så ruskete.

Nei, det er selvsagt ikke så enkelt som jeg oppsummerte over. Klimasystemet er komplekst, og flere viktige prosesser er ikke fullt ut forstått. De fleste er nok imidlertid enige i at økt temperatur fører til økt vannfordamping som igjen fører til mer skyer. Noe av vanndampen fjernes så av nedbørssystemene. Men hvor mye som fjernes og nøyaktig hvorfor (mikrofysiske prosesser) er visstnok en av de minst forståtte atmosfæriske prosesser. Noe som betyr at det ikke kan sies nøyaktig hvor mye vanndamp og skyer som til en hver tid er til overs for den naturlige drivhuseffekten (som er den dominerende). Det er her tankene til Roy Spencer kommer inn. Spørsmålet er hvordan nedbørssystemene vil reagere på den økte mengden menneskeskapte drivhusgasser i atmosfæren (som i drivhuseffektsammenheng er liten). Klimamodeller i dag har vanligvis en positiv tilbakekobling av den naturlige drivhuseffekten ved økende menneskeskapte klimagasser. Det er her Roy Spencer sin teori skiller seg fra den gjeldende oppfatningen. Han mener nedbørssystemene sørger for den motsatte effekten, en negativ tilbakekoblingseffekt. Dette ved at den naturlige drivhuseffekten reduseres ved at innholdet av vanndamp og skyer blir justert i forhold til temperaturen. Et viktig poeng han har er at det er vanskelig å forutsi hvor sensitivt klimasystemet vil være overfor de menneskeskapte drivhusgassene uten å vite hvordan den naturlige drivhuseffekten kontrolleres av nedbørssystemene. Jeg kan prøve meg på en ny forenklet oppsummering av termostatbegrepet hans: Nedbørssystemer reduserer den naturlige drivhuseffekten (vanndamp+skyer) når det blir for varmt, og motsatt når det blir for kaldt.

Jeg har lest noe interessant om akkurat dette av Roy Spencer fra University of Alabama in Huntsville. Han mener tilbakekoblingseffekten fra vanndamp er overdrevet i klimamodellene. (Ja, han er en skeptiker). Hovedpoenget hans er at nedbørssystemet på jorden er det som til sist kontrollerer styrken av jordas drivhuseffekt - som hovedsaklig styres av vanndamp og skyer - og ikke endringer i CO2-nivå. Teorien er at nedbørssystemene i verden fungerer som en slags termostat. Mye av teorien er publisert i annerkjente fagfellevurderte tidsskrift. Jeg skal ikke prøve meg på en fullstendig gjengivelse av det han sier, men oppsummeringen kan sies å samsvare med noe av det som er nevnt tidligere i denne tråden: Økt temperatur = økt vannfordamping = flere skyer = mer refleksjon av solstråler = redusert temperatur Redusert temperatur = minsket vannfordamping = mindre skyer = mindre refleksjon av solstråler = økt temperatur De som er interessert kan lese mer på nettsidene hans: Roy W. Spencer: Global Warming and Nature's Thermostat

Hehe... Hadde jeg bodd i Finnmark hadde jeg nok ikke vært sein med å kjøpe en slik en nei. Men det ser jo litt vanskelig ut å ha den med seg på fjellet da, hvis man ikke kjører firhjuling da... Angående myggen så er det nok klart at en fuktig vår sannsynligvis er dårlig nytt for fjellvandrere som ikke ønsker å bli spist av myggen. Frost som er nevnt høres det jo logisk ut at også spiller inn, men er det flere faktorer?

Siden Segalstad har blitt nevnt en del i denne tråden, kan det jo nevnes at han får massiv kritikk av tre oseanografer i en kronikk på forskning.no i dag. Atmosfærens CO2-økning er menneskeskapt De mener å kunne vise at konklusjonene hans er feiltolkning av dataene. Det kommer sikkert til å komme oppfølgingsinnlegg på forskning.no, så her er det nok bare å følge med.

Du har selvsagt helt riktig! Det er mye man kan finne ut med litt hint og bruk av kartet, selv om man er søring. Bildet er tatt ifra Lyngsalpene i området mellom Lyngsdalen og Steindalen. ods: Kanskje vi trenger litt hint til bildet ditt. Er det fra nordlige deler av Nordland et sted?

Hehe... Da får vel noen andre prøve seg da. Altså: * Fjelltoppene kan ses fra E6 * Den bakerste er godt synlig fra toppen av Bárrás (også kalt Paras), noe som indikerer at det er snakk om Troms PS Steggen: Du får rapportere om forholdene i Reisadalen når du er tilbake!

Jeg har både hørt og erfart at antall mygg kan variere fra år til år. Men hva er det egentlig som styrer hvordan myggsesongen blir? Jeg har hørt at hvor fuktig eller tørr våren, og spesielt juni, er kan ha stor betydning. Jeg husker godt en sommer jeg var på Finnmarksvidda når det ifølge lokalfolket var uvanlig lite mygg pga en tørr vår. Er det noen som har peiling på hvilke faktorer som kan indikere hva? Er det bare fuktigheten som spiller inn, eller spiller andre ting også inn (f.eks antall myggspisende fugler o.l.)?

Et hint til bildet mitt (https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=11343) som kanskje kan hjelpe: Den bakerste av toppene ses godt fra toppen av fjellet på bildet ditt.

Det er i Innerdalen ja. Du var veldig nært, men ikke helt korrekt. Jeg får vel røpe at det er Tverråa rett nedenfor Storfalla og Innerdalsporten.

Jeg får slenge ut en ny. Tips: De kan ses fra E6...

Det er Hamperokken og tindene rundt ja! Bildet er tatt fra toppen av Fagerfjellet. Til ditt bilde: Bárrás, sett fra stien ned fra Gappoytta.

Nei, det er nok ikke den. Fossåa ligger forresten inne i Trollheimen landskapsvernområde noe fossen på bildet mitt ikke gjør, men den ligger likevel i et landskapsvernområde...

Jo, havet kan faktisk synke et sted og stige et annet. Dette skjer globalt i dag. Ser du på vedlagt figur kommer dette tydelig fram. Røde farger er stigning, blåe farger er synkning. Årsaken er hovedsaklig regionale forskjeller i den termiske ekspansjonen av havet. I tillegg er det veldig mange forskjellige faktorer som spiller inn lokalt.

Jeg får vel oppsummere og komme med et nytt hint til siste fossen jeg la ut. https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=11202 * Ligger i Trollheimen * Bildet er tatt langs DNT sti som går forbi fossen * Ligger utenfor Trollheimen landskapsvernområde

Der kom den ja. Selvsagt var det Piggtind, kjent fra Zapffes "Fire korstog til Piggtind". For de som lurte var bildet tatt fra vest mellom Malangen og Balsfjord. Får prøve med en ny en fra Troms.

Hehe... Riktig det. Da har folk enda et hint å gå etter. Du har sirklet inn riktig her ja. Det er i et av de områdene der.

Hva er du ute etter her da? Er det grenserøysnummeret?

For å oppsummere hintene jeg har kommet med til siste fjell jeg la ut https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=11211 * Ligger i Troms * Sannsynligvis best kjent innen klatremiljøet Nytt hint: Har blitt udødeliggjort via en av fortellingene til en norsk fjellklatre-filosof.

Her ser vi nok mot Storsteinsfjellet i Narvikfjellene. PS: Neste gang bør du sladde nummeret på grensevarden. Det gjorde det litt for lett.

Nei, det er nok verken Njunis eller Istindan. Du fyrer løs noen skudd i blinde skjønner jeg? Fjellet er nok best kjent innen klatremiljøet...

Her må du nok sikte til den kommende Lomsdal-Visten nasjonalpark på Helgeland? Hvilket vann det er snakk om er derimot vanskeligere.