Adler:
Du har min fulle og hele støtte til å leve ditt liv akkurat sånn du måtte ønske, og jeg vil blø på barrikadene sammen med deg for å forsvare den retten. Det var imidlertid ikke det jeg tok et oppgjør med.
Jeg gjør mine ting på min måte, og da er jeg også veldig nøye med hva jeg formidler til andre. Jeg har også mine tilpassninger, men jeg tror det vil være til gavn for helse og helbred for andre å gjøre disse tilpasningene selv, etter å ha lært grunnleggende ferdigheter først. Jeg kjenner best meg selv, og jeg har det slik at jeg ikke alltid evner å forstå konsekvensene av avanserte og viderekomne teknikker innen områder jeg er nybegynner i, eller bare kjenner/behersker deler av. Selv med erfaring fra beslektede felter. Jeg tror at det er sånn for mange, i varierende grad, innen mange områder man skal lære noe om. Det ligger ofte mer i ting enn det man tilsynelatende ser rett foran seg.
Jeg jobber også offshore, Adler. Jeg hadde klatret i 17år før jeg begynte der ute. Likevel oppdager jeg stadig nye komplekse problemstillinger, fordi miljøet og faktorene rundt meg der ute er fullstendig annerledes enn i fjellet. Jeg VET at jeg ikke kan overskue alt. Jeg er veldig klar over at min klatreerfaring fra fjellet kun er til støtte, og at det ikke tillatter meg å ta snarveier der ute. Det handler om mer enn knuter og karabinere, men om en generell holdning som tar høyde for det man ikke helt har kontroll over, ting som kan være vanskelig å forutse. Det handler om marginer, og hvordan man ikke lar lettvinte løsninger spise opp marginene. Jeg har hatt nok opplevelser, både i fjellet og offshore, til å være eplekjekk om livet. For 10-15 år siden klatret jeg langt mer seriøse ruter enn det jeg gjør i dag. Jeg forstår først nå hvorfor jeg var villig til å ta den risikoen og hvor små marginer jeg egentlig hadde. Jeg vet derfor inderlig godt hvorfor jeg lar være å klatre de rutene nå. Jeg tar også enda større høyde for uforutsette ting offshore, i dag, enn det jeg gjorde før. Fordi jeg har lært av, og kommet levende fra, en del hendelser. Jeg tar derfor disse tankene med meg ut i fjellet, på craget og på inneveggen, fordi... jeg har lært at det ligger ofte mer i ting enn det man tilsynelatende ser rett foran seg.
Torgeir:
Jeg tror en del andre fikk med seg at jeg reagerte på GENERELLE holdninger og prinsipper, og IKKE konkrete løsninger. Jeg hadde forstått deg om mitt innlegg hadde lekset opp fremgangsmåter i detalj, med klare referanser til min egen måte å gjøre det på, som det eneste riktige. Da ville jeg definitivt gått inn i din definisjon av klatregud. Men slik var jo ikke mitt innlegg.
Jeg går ikke rundt med nesa i sky på innevegger eller crag og leter etter noe jeg kan sette fingeren på. Men jeg sier i fra når folk er på ville veier med det de driver med. Selv om det er et fritt land, og fordi det er et fritt land. Jeg sier i fra om noen står 5m fra veggen, babler om grisefylla i helga og samtidig sikrer noen på led, jeg sier i fra om noen binder seg inn i utstyrsløkkene på selen, jeg sier i fra om noen begynner å rappelere ned sydveggen på Storen og tror de havner på Hjørnet. Men du tillegger meg motiver for dette som jeg ikke har. For guds skyld, la folk rappelere i øst og vest, lede innevegg på statiske tau, sikre hele Skagastølsryggen og bruke 3 døgn... men at sånne som du syns det er sååå teit å si i fra, kommer ikke til å endre min motivasjon for å gjøre det, viss det skulle passe seg sånn.
Hvordan, og hvorfor jeg sier i fra, når jeg gjør det, vet du lite om. Jeg liker like lite som du folk som går sprader og tror de kan og vet, og jeg prøver etter beste evne å ikke selv være sånn. Om jeg lykkes, det er jo en helt annen sak. At jeg virket nedlatende overfor lars og g-arnt var ikke hensikten, men en antakelse på sviktende grunnlag om at de var ferske i gamet. Jeg er som sagt ny her, og er jo befriende kunnskapsløs om hvem som er blant guttaboys
hvordan og hvorfor jeg reagerte på Adlers innlegg burde derimot være klokkeklart.