Gå til innhold
  • Bli medlem

Larix

Aktiv medlem
  • Innlegg

    896
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    2

Alt skrevet av Larix

  1. Larix

    Tufte boxer

    Hybriden det er snakk om for min del Har aldri tenkt over forskjellen, men den originale boxeren kan nok gi gnagsår både her og der, uavhengig av materiale Når det gjelder bomullsunderbukser på tur så er min erfaring at de kan gi problemer uansett fasong.
  2. Larix

    Tufte boxer

    Boxer på tur er da gulle godt, men jeg ser helst at de er av Merinoull Kanskje det var materialet i boxeren, og ikke boxeren i seg selv som var problemet? For hvis jeg forstår deg rett her så sammenligner du boxer i ett, eller annet materiale(bomull?) med truser i Merinoull? For øvrig så har jeg grei erfaring med syntetiske boxere i diverse varianter og, men de lukter grevling etter ett par dager, så derfor foretrekker jeg merinoull til turbruk. Mer on-topic: Jeg har ingen erfaring med underbukser i bambus, men jeg har ganske mange skjorter i diverse blandinger der bambus inngår. Og jeg er ikke i tvil om at de er overlegne ren bomull og syntet når det kommer til lukt. På høyde med ull er de dog ikke.
  3. Jeg har ett par amerikanske "feltstøvler" som er over 20 år gamle. De er ikke så mye å skryte av lenger, men sømmene er hele. Og på de har jeg brukt Sno-Seal i alle år. Så det dreper i hvert fall ikke sømmer Dersom en ikke har noe å varme opp med for påføring så funker det å massere det inn med hendene. Dersom en jobber litt med det så gir det nok varme til at en får litt inntrengning. Zalo får ren hendene igjen etterpå. Jeg synes for øvrig Sno-seal, og andre bivoksprodukter er bedre å jobbe med, og gir minst like god effekt, som Minkolje.
  4. Lundhags har bukser med forskjellig benlengde for samme størrelse.
  5. Jeg mener jeg har hørt at Alfa slet litt med trådkvaliteten i en periode. Dersom det medfører riktighet så kan det hende støvlene stammer fra den perioden. Jeg har ikke noe tro på at impregneringen du har brukt er årsaken.
  6. Jeg har ingen Klättermusenbukser, men jeg er overhodet ikke i tvil om at det er særdeles bra saker. Men å avskrive Norrøna og Fjällräven som bare dritt er jo unektelig en smule arrogant. Jeg har bukser fra begge to. Og utfra sitt tiltenkte bruksområde så må jeg si meg meget godt fornøyd med både kvalitet og funksjon på de aller fleste av dem. Mckinley har jeg ingen erfaring med.
  7. Larix

    Jaktbue

    Er du vegetarianer Dag G? Hvis så er tilfelle så har jeg ingen problemer med at du er totalt jaktmotstander, men hvis du spiser kjøtt så har jeg overhodet ingen forståelse for holdningen din. Tror du husdyrhold, uansett hvor forskriftsmessig og forsvarlig, med påfølgende dyretransport og slakting på slakteri er i nærheten av like humant og ustressende for dyret som å bli skutt under jaktutøvelse er? Det tror i hvert fall ikke jeg!
  8. Ved å bruke, for eksempel et kraftig bomullsstoff så har en muligheten til å pakke ned kjelen før den er helt avkjølt. Det er ingen god ide med en sparpose. Ikke noe stort poeng kanskje, men jeg har faktisk smeltet noen handleposer opp igjennom med omgang med for varmt kokekar/kjeler
  9. Larix

    Jaktbue

    Ikke så lenge det stilles strenge krav til dokumenterte ferdigheter. Hvis noen ønsker å jakte med bue uten å ha "papirene i orden" så er det lovbrudd på lik linje med å jakte storvilt uten skyteprøve i dag. Det er jo og slik at de som ønsker å jakte ulovlig med bue like godt kan gjøre det i dag, som hvis buejakt blir tillatt Jeg er ikke nødvendigvis så veldig positiv til buejakt, men jeg synes likevel at mye av argumentene mot lukter av mye følelser og lite kunnskap, både om jakt generelt og om buejakt. Edit: Trykkfelsnisse fjernet. Det er sikkert noen igjen
  10. Larix

    Jaktbue

    Neppe, med tanke på hvilke krav som kommer til å stilles til ferdigheter for å få lov til å jakte med bue, og hvor mye trening det kommer til å kreves for å møte disse kravene.
  11. Det var da fælt så lite allsidige folk var her da Jeg trives aldeles utmerket både i skogen, på fjellet og i New York jeg Derimot er jeg lite begeistret for badeferie men det finnes jo nesten alltid noe annet å finne på på "badestedene" og.
  12. Jeg har hatt Rastegaisa i mange år. De er foret, omtrent som en membranstøvel, så de tørker sakte hvis de har blitt bløte. De er også ganske tunge. Men det er skikkelig solide og gode støvler. De puster ikke all verden, men sikkert noe bedre enn tilsvarende solide membranstøvler ville gjort, men de holder veldig bra mot fuktgjennomtrenging. Anbefales å sjekke ut.
  13. Larix

    Leir-sko

    Tjukke, eller halvtjukke ullsokker og lette sandaler funker. Jeg har god erfaring med forsvarets gode gamle grå og noen enkle Teva-sandaler med enkle nylonreimer i Tevas klassiske fasong. Sandalen egner seg også godt til vading. Og et ekstra par ullsokker kan jo også komme til nytte i andre situasjoner.
  14. Skallplagg er skallplagg, enten de er laget sånn eller slik. Skallplagg er betegnelsen på det laget med klær som er beregnet på å være ytterst og som skal beskytte oss mot elementene. Nylon brukes den dag i dag av en haug med produsenter. Det som er sikkert er at den nylonen som brukes i dag neppe er lik den første som kom. Den blir ikke nødvendigvis noe annet for det om det skjer produktutvikling. Den Gore-Texen som brukes i dag er neppe lik den som Norrøna brukte i sin første GT-jakke på 70-tallet(om jeg ikke husker feil). Men den er nok fortsatt basert på de samme prinsippene som membranen fra 70-tellet. Men nå må vi snart opprette en egen tråd for denne OT-diskusjonen
  15. Men hva ER egentlig forskjellen på ei skalljakke og ei pustene regnjakke?! Det er jo det samme! Du har bare en hang til andre materialvalg i dine skalljakker enn en del av oss andre her inne har Edit: Angående nylon, så er ikke det på langt nær så gammeldags som du vil ha det til. Sakset fra Wikipedia: "Nylon er en gruppe syntetiske tekstilfibre av polyamider". Altså, Polyamid=nylon, eller omvendt...
  16. Jeg kjøper ikke helt teoriene om teltet. Alt jeg har lest om ventilasjon i telt, med innertelt vel og merke, tilsier at det er konstruksjonen, og ikke ytterduken, som sørger for ventilasjon. Når du legger på en presenning så endrer du vinkler ,trykk på duken, og avrenning. Jeg har mer tro på at det er derfor ett telt eventuelt blir våtere inni hvis en dekker det til. Og sekker har jeg enda mindre tro på at er pustende. Men som du sier, dette er ett sidespor
  17. Jeg ser at mitt forsøk på definisjon på membran bommer en god del. Det er altså funksjonen som bestemmer om det er en membran, og ikke "konstruksjonen". Og det betyr igjen at en membran også kan være et belegg. Da sitter vi igjen med spørsmålet om pustende/ikke pustende, enten det er membran med egen bærende konstruksjon, eller belegg. Jeg tro fortsatt ikke noe på at sekkene dine puster. Grunnen til at det kondenserer mindre enn i en plastpose er vel helst at sekkene ikke er like tette. Dette sørger jo konstruksjonen for. Er du sikker på at teltduken var pustende? Hva slags konstruksjon var det på teltet? Hadde det innertelt?
  18. En membran er vel noe som har egen struktur, altså, det har en fasong og en utstrekning uten ett bærende stoff. Ett belegg er nettopp det, ett belegg. Det belegget du fant på innsiden av teltet fra 80-tallet og på innsidene av ryggsekkene din er jeg 100% sikker på at ikke er pustende. Hvorfor i huleste skulle de koste på seg det?
  19. Jeg er jeger. Jeg har stor mage, men f... heller om jeg har spinkle ankler
  20. Jeg kan ikke garantere at det fortsatt er membran som er tett, men jeg tror det. For hvis det er ytterstoffet som faktisk holder vannet ute alene, så skulle jakka vært myyye klammere enn det den er og. Når det gjelder bruken så varierte den fra dag til dag, men deler av denne tida bodde jeg i Trøndelag. I den perioden var det rimelig tett bruk utenom de varmeste/fineste periodene. 300 er nok riktigere enn 360 vil jeg tro. Timer per. dag varierte selvsagt også. Vanlige skoledager kunne det være til og fra skolen til fots eller på sykkel, med ryggsekk. Kanskje to timer om dagen. Andre dager kunne være hele dagen på ekskursjoner og øvelser. I tillegg så var det gjerne 6-7-8 timer hver helg med nedoverski fra januar til utgangen av april. Mye brukt de siste 15 årene er heller ikke riktig, men de 10 første av dem var det jevnlig. Deretter stadig mer sporadisk. Uansett, poenget er at jakka har blitt brukt mye og hardt, og den har fortsatt funksjon omtrent som da den var ny. Jeg er jo fullstendig klar over at dette er et ekstremtilfelle, men like fullt. Jeg opplever forbausende bra levetid på andre membranplagg og. Kanskje det er fordi denne har tatt julingen det meste av tida jeg har hatt membranplagg De andre har muligens vært lettere brukt. Når det gjelder forskjellig typer PS-regntøy så har jeg lite greie på forskjellen, men jeg sliter litt med så skjønne hva som er forskjellen på regntøy som diffunderer(?) fuktighet ut og skallplagg som gjør det samme? Blir ikke det bare to navn på ting som har samme funksjon? Membran, belegg, coating.... For meg er alt det ting som putter det i båsen "skalljakke".
  21. Tja Det finnes nå gode eksempler på at dette ikke stemmer så godt. Personlig så har jeg ei skalljakke fra Fjällräven. Ei 3-lags Gore-Tex jakke. Jada, de lagde faktisk det en gang i tiden. Denne har vært med meg i nesten 20 år. Kjøpte den høsten '94, eller vinteren '95. Da hadde jeg fortsatt 5 år igjen som student og hadde ikke bil. Denne jakka tilbrakte altså de 5 første årene med, nesten, daglig bruk og nesten alltid med ryggsekk. Den ble også brukt flittig til skikjøring og generelt friluftsliv. Jakka har aldri pustet noe overvettes, men den har nok alltid pustet bedre enn noe konvensjonelt regntøy jeg har hatt. Og jeg har faktisk hatt Peter Storm-regntøy Etter hvert gikk jeg over til å bruke jakka mindre til dagligbruk, men den gjorde i mange år til jobben som hovedjakke til turbruk og ruskevær. Jakka holder meg fortsatt den dag i dag tørr i drittvær, men den ser nå så jævlig ut at den har blitt degradert til "slengejakke". Ingen tvil om at jeg har hatt griseflaks med denne jakka. Og fått langt mer ut av den enn jeg hadde lov til å håpe på. Men jeg har da andre "tex-jakker" og. Og den dårlige slitestyrken som de ofte tilskrives har jeg aldri opplevd.
  22. Snurring er produsert av Terina, mens Turistproviant er produsert av Trondhjems(Stabburet). Turistprovianten er (så godt som) lik RSP, men Snurringen har noe annet innhold. Deriblant ris, som nevnt over her.
  23. Har fortsatt Bergans tunneltelt og Ajungilak Igloo sovepose, innkjøpt når jeg var 5 år, i 1978. Begge deler gjør fortsatt jobben og er sporadisk i bruk. Soveposen mest som hyttepose, noe den egentlig er for varm til, og teltet litt dann og vann. Men i løpet av sommeren blir det nok overdratt til junior(3,5år) som leketelt.
  24. Jeg synes ikke kaldt vann og Zalo er noe problem. Under en forutsetning. En må ha tilgang på mye vann for å få skylt ut igjen såpa. Så noen god løsning der en camper langt fra (rennende) vann er det ikke. Nå er ikke jeg akkurat noen lettpakker, Så for min del har jeg gjerne både Zalo og nok brennstoff til å varme vann, selv om jeg altså synes det fungerer greit nok også uten oppvarming.
  25. Fyrer en bål er jo ikke drivstoff noe problem, men dersom en bruker varmekilder med medbrakt så vil vel metoden med å koke løs matrester rimelig fort bli tyngre enn 4-5cl Zalo og en skuresvamp. Så det er min favoritt.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.