Larix

Personlig så synes jeg ikke eggfasongen til verken Victorinox, eller Leatherman er noe særlig å spikke med, men en får da fliset opp litt opptenningsved, som du etterspør. Sløying av fisk, i den grad jeg driver med det, synes jeg er noe griseri med foldekniv, og styrer derfor klar av det. Derfor aner jeg ikke hvem som egner seg best, men det kan vel se ut som de to europeerne har litt mer egnet bladfasong.

Bantam finnes også i en Alox-versjon. Litt mer robust, og ingen pinsett, eller tannpirker, som kan mistes. Hvis du skal noe opp i funksjoner, så ville jeg ha prøvd å lete opp en slik: https://www.leatherman.com/crater-c33t-28.html

I så fall, kommer du vel ikke enklere ut enn denne: Victorinox Bantam Personlig så synes jeg skrutrekkere, uten noen form for lås, er bortimot verdiløse, men det er smak og behag, og da blir det straks litt mer omfattende.

Skrujern, som i til rettsporsskruer?

Hadde det vært glatt lær ville jeg glatt😁 Kjørt voks. På nubuck ville nok mange valgt noe annet, for å bevare finishen, men jeg hadde kjørt voks på det også😉 Personlig foretrekker jeg bivoksbaserte varianter. Grangers g-wax er en favoritt, til det meste.

Er det glatt lær?

Det er jo ikke direkte feil, men det er en forenkling. Det er mange, komplekse og sammensatte årsaker til at arter forsvinner. At arealendringer er en viktig årsak, er det ingen tvil om, men hogst er bare en lite del av dette bildet. I tillegg, så er, artssammensetningen dynamisk. Arter kommer og går, over alt, hele tida.

Problemet er at interessene krasjer. Ikke bare kapital mot natur, men verneinteresser, mot verneinteresser. Skogen kan være en av løsningene når vi skal fase ut olja, men da må vi faktisk hogge den. Og, når det gjelder andelen naturskog, så så våger jeg meg på å gjenta påstanden om at det finnes store områder i Norge som aldri kommer til å bli hogd, pga beliggenhet. Når det gjelder tilbakegang av arter, pga hogst, så er vel mesteparten av disse artene som danner denne statistikken, tilhørende i helt andre himmelstrøk enn våre. Det finnes også arter som er avhengig av den skogen vi driver. Så dette er laaangt fra noen svart-hvit problemstilling.

De fleste områder som hogges i dag, er områder som også har vært hogd tidligere. Så, selv om det ikke alltid ser slik ut, er det altså, i de fleste tilfeller, kulturskog som hogges. Det er store områder som er "økonomisk vernet", fordi det rett og slett er for dyrt å få ut tømmeret. Det meste av disse områdene kommer aldri til å bli hogget, men det er lite fokus på dem. Fokus er på vegnære områder, som er vegnære nettopp fordi vegen er bygget for å drive skogbruk. Det er der det registreres sjeldne arter, nøkkelbiotoper, osv., og det er der publikum engasjerer seg. Også kan det være greit å huske på mesteparten av skogarealet som hogges er en del av næringsgrunnlaget til noen. Hvis jeg ikke husker feil så er en gjennomsnittlig norsk skogeiendom på 4-500 da. På midten av 90-tallet ble det regnet med at en skogeiendom på ca 3000 da var stor nok å holde en person sysselsatt på heltid, med mulighet for å ta ut tilnærmet ei industriarbeiderlønn i året. Snaue 10 år senere var dette tallet tredoblet. Det betyr at de aller fleste skogeiendommer i dag er ei brikke i puslespillet som utgjør næringsgrunnlaget til et gårdsbruk. Og gudene skal vite at resten av næringa, for de aller fleste, heller ikke er noen gullgruve. Også står vi jo i en situasjon der vi har behov for å finne nye energikilder. Hva skal vi få kraft fra i framtida? Ikke skal vi brenne olje, ikke skal vi bygge ned vassdrag, vindmøller er noe styggedom, atomkraft er fyfy, og jammen er det ugreit å hogge en fornybar ressurs som skog også. Noen må snart bestemmes seg For en ting er sikkert, energibehovet vårt kommer ikke til å gå ned, i overskuelig framtid.

Det er klare føringer på at det fortrinnsvis skal kjøres ved tele, på bæresvak mark. Hvor disse grensene går, er det rom for tolkning av. Problemet er at industrien trenger råstoff hele året.

Her snakker vi (nesten) garantert om spor etter tømmerdrift. Da har i så fall forbudet mot motorferdsel i utmark ingen relevans.

Genialt! Helt til du trenger å få opp bakluka Nå er vel neppe det noe problem på akkurat denne bilen, men på mange biler vil det være fryktelig plundrete.

13,7 er kortere og smalere, men jeg regner med at den ikke er (så mye) lavere at den går under, altså inni, 16,5?

Det er gjerne blant jaktklærne en finner slike egenskaper ja.

Jeg ser at siste utgave av Finnskogen har 2-lagskonstruksjon. Det burde bety at membranen er laminert på ytterstoffet, og således ikke synes når en kikker gjennom hull som har oppstått. Tidligere var membran laminert på foret. Da var det nok mulig å få hull på ytterstoffet, uten at membranen ble skadd. Nåværende versjon bør i utgangspunktet være minst like vanntett som tidligere versjoner. i hvert fall i uskadd tilstand. Skal du ha noe med membran, som tåler gnister, så er det mulig denne kan være en brukbar løsning: https://no.harkila.com/nb-no/shop/jaktklaer-til-herre/jaktbukser-1/pro-hunter-endure-bukse-110120629

Det er vanntett membran(gore-tex) i dagens Finnskogen også, men det finnes og en hybridversjon, som ikke har membran. Må i tilfelle være den du har kjøpt. Når det gjelder gnistmotstand, så høres det ut som du har vært særdeles heldig med ditt gamle sett. Generelt tåler syntetstoffer gnister veldig dårlig. Finnskogen har heller ikke noe godt rykte i så måte, har muligens vært bedre enn en del andre varianter

Også glemte jeg å skrive at presskanne pleier å gi bra kaffe. Det finnes også rene presskanner, i nogenlunde samme format, men da trenger man en kopp å drikke av i tillegg, Det gir flere ting å hold styr på, men gir kanskje enda bedre kaffe, over tid. Siden kaffen som står på presskanna tilføres noe smak fra gruten, også etter at den er presset.

https://www.fjellsport.no/merker/a-g/gsi-outdoors/gsi-commuter-javapress-green-green.html Hvis dere allerede har kokeutstyr, som du jo skriver, og det er kun en kaffedrikker, så er dette ryddig, renslig, enkelt, kompakt og lett.

Det trodde jeg i utgangspunktet også, og det ville selvfølgelig forklart det, men etter å ha skummet litt info om det, med harelabb, så begynte jeg å lure på om det inneholder vektordata og🤔 Usikker, men ikke nysgjerrig nok til å sjekke det ut😬

Nå kjenner ikke jeg Qgis spesielt godt, men på generelt grunnlag, så kan du ikke snappe til det, dersom hele kartet legger seg som et lag, og det er vel vanlig for wms'er. Det må være et eget lag for objektet hvis det skal være mulig å snappe til det. Får du til å merke objektet, så skal det også være mulig å snappe til det. Jeg tipper du heller ikke får merket de aktuelle objektene? Dette er ganske generelle regler, men for ordens skyld, min erfaring er fra Arcgis/Arcmap, Winmap, GisLine, m.fl. Edit: Skal du snappe til stier o.l. må du nok laste inn et eget sett med vektordata, som inneholder disse.

Grunnen til at jeg spurte er at du, på sett og vis, skilte på regntøy og skalltøy i åpningsinnlegget. I min verden passer det best i skall-kategorien, hvis det innehar noe særlig pusteegenskaper. Jeg finner det litt selvmotsigende å etterspørre pustende regntøy, men ikke skulle ha skallklær. Jeg har akkurat gnålet om, omtrent, akkurat det samme i en annen tråd😉

Finnes dette egentlig? For barn, så er vel det meste av regntøy på markedet potte tett, men unger svetter generelt lite, så vidt jeg har forstått.

X-samboeren hadde ei Patagonia Torrentshell for en del år siden. Det var mye jakke for pengene, den gangen i hvert fall. Men det var ikke den mest slitesterke jakka. Det er nesten aldri de tynne og lette skalljakkene, naturlig nok. Jeg sitter med en følelse av at Bergans Superlett er ei jakke med ganske like egenskaper som Patagoniajakka. Så den kan være verdt å sjekke ut. Og dukker ofte også opp på tilbud til veldig gode priser.

Jeg synes fortsatt du blander kortene litt. Ei skalljakke tåler mer enn litt regn. Selv om det er delte meninger om hvor tette skalljakker egentlig er, så er det slik at skalljakker gjør regnjakka overflødig. Det ligger jo litt i navnet, at det er et skall. Egentlig er det rart å skille på skalljakker og regnjakker. Begge deler er jo skall. Beregnet på å ha ytterst, som beskyttelse mot elementene. Skal du ha ei jakke som tåler litt regn, så er vi i softshell-/bomull-polyester-/vindjakkesegmentet. Her er det en jungel her😉 Det kryr av varianter og kvaliteter. Noen tåler ikke noe fukt, andre ganske mye. Felles for dem er at de stort sett står i mot vind, og puster bedre enn skall- og regnklær.

Jeg synes det du spør etter er litt selvmotsigende. Ei skalljakke vil i de aller fleste tilfeller gjøre nytten som regnjakke. De tre du linker til er alle jakker jeg vurderer til å være fullgode som regnjakker. Hvis du likevel skal holde deg med ei spesialisert regnjakke, så er alle disse overkill, og unødvendig tette.