Larix
Aktiv medlem-
Innlegg
896 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
2
Innholdstype
Profiler
Forum
Artikler
Intervju
Støttemedlem?
Community Map
Alt skrevet av Larix
-
Så vidt jeg har klart å lese meg fram til er det knapt, om noen, form for kjøttproduksjon som setter mindre miljøavtrykk enn dette. Bærekraftigbegrepet var ikke brukt i økonomisk betydning, så subsidier er irrelevant i denne sammenhengen. Det kan fortsatt være langt bedre enn andre, selv om det ikke er perfekt. Hvis en må utrydde ulven for å produsere mat så kan det fortsatt hende det er å foretrekke i en global sammenheng.
- 120 svar
-
- 1
-
Jeg har ikke tid til å lese linken nå, men jeg regner med at det meste er kjent for meg fra før. Uansett så er det vel nettopp "reintroduksjon" vi snakker om i forbindelse med ulv i Norge. Det er klart det vil påvirke, men spørsmålet er om det vil påvirke på noen måte som er av avgjørende (positiv) betydning for andre arter, eller økosystemet som helhet. Små endringer vil det selvfølgelig avstedkomme. Men små endringer skjer hele tida uansett. Det eneste som er konstant i naturen er at alt er dynamisk.
-
Det er i grunnen et godt spørsmål. Og det er og helt riktig at det er komplisert. Men hvis en ser spesifikt på ulv, som har fått en slags symbolstatus, og også gjerne en hovedrolle, hos begge partene i denne konflikten, så var den (så godt som?) utryddet i Norge uten at det kan påstås å ha hatt store påviselige følger for den norske naturen. Jeg har i hvert fall aldri sett at noen har klart å påvise det i noe annet enn en følelsesmessig kontekst. Når det er sagt, så er jo alltid tukling med økologiske faktorer et sjansespill, men kanskje ikke for akkurat ulv. For der har vi prøvd, og vet sånn nogenlunde hvordan det faktisk funker.
-
Paradokset er at det neppe finnes noe særlig mer bærekraftig og miljøvennlig, og for den saks skyld økologisk, matproduksjon enn utmarksbeite i den formen vi tradisjonelt sett har hatt i Norge.
- 120 svar
-
- 3
-
Stemmer det. Og det er vel inntrykket mitt at flokkene er i andre områder der ulven "skal være også", men de tar nok sau for det, hvis anledningen byr seg. Så det er nok fullt mulig å få både i pose og sekk her. Selv om enkelte streifulv nok lettest vil foretrekke sau. Men da er de da også gjerne langt utenfor området de er ment å være i. (Uten at de på noen som helst måte kan klandres for det)
-
Å, jeg vet nå ikke det. Det er ikke sau på utmarksbeite igjen i området jeg jakter elg, men jeg ser da ikke annet enn at det både er en stabil ulvestamme der og at de jakter elg så det holder.
- 120 svar
-
- 1
-
Aha! Den biten hadde jeg ikke oversikt over Har aldri lagt merke til de detaljene. Er landkrabbe ser du Men i det øvrige, så er i hvert fall Nordeca sine, ganske så like.
-
Det er samme kartgrunnlag og tilnærmet samme kartografi. Så bortsett fra kartbladinndelingen er det ikke veldig stor forskjell.
-
Nordeca sine tilsvarer, i all hovedsak, kartverkets gamle 1:50000-serie, men kartbladinndelingen er annerledes. Jeg hadde en h... jobb når jeg oppdaget at Nordeca sin kartbladinndeling var fullstendig verdiløs i de områdene jeg ferdes aller mest, mens Kartverket sin var bortimot perfekt. Til slutt klarte jeg å oppspore noen rester hos Speider sport, men nå er de borte der også. Så da er det Nordeca, egenproduksjon, eller spore opp et "restparti" ett, eller annet sted som gjelder.
-
Min erfaring er at G1000 blir bra vannavstøtende med Grönlandsvoks, men helt vanntett blir det selvfølgelig ikke. Mange tynne lag, med grundig innsmelting i mellom funker, etter min erfaring, bra. Jeg tror det er et poeng å mette stoffet godt. Når plaggene nærmest står av seg selv etter impregnering skal det ganske mye til før de trekker noe særlig vann. Denne graden av impregnering trenger en selvfølgelig ikke å bruke på hele plagget. Bare på utsatte områder.
-
Kartverket lanserer utskriftstjeneste
Larix svarte på steingrd sitt emne i Navigasjon og elektronikk
Det er jo en kjensgjerning at alle interessante turområder i Norge ligger i hjørnet av et kartblad- 6 svar
-
- 3
-
Enig i at festet på Armytek-hodebåndet ser bedre ut enn på Nitecoren. Det samme er tilfelle med Zebralight sine hodebånd. Jeg har en Zebralight fra før. Der er "braketten" av silikon. Nitecore sin minner mest om litt fast skumgummi. For øvrig så må jeg si meg enig i det meste du skriver i dine erfaringer så langt. Lykta virker meget bra, og har et veldig bra lysbilde. Mye det samme "spot/spill"-lyset som det er på den gamle Zebralighten min, men det er en gammel AA-lykt, så den lyser ikke på langt nær så mye. Jeg tipper jeg kommer til å måle litt og kikke litt på spesifikasjoner på Zebralight sine løse hodebånd. Og så kan det hende jeg bestiller meg et slik til Nitecoren.
-
Jeg ser at batteriet du linker til er på 2600mAh. Fenix sine oppgitte driftstider er vel med 3400mAh. Mulig andre batterier du har prøvd har annen kapasitet, men hvis ikke så er det ikke så rart at du får avvik. Om avvikene er unaturlig store, eller ikke skal ikke jeg uttale meg om.
-
Tja, begge deler koster penger å anlegge/drifte, og den ene, den offentlige, har finansiering. Den andre, som ofte drives på ideell/dugnadsbasert basis, har ikke alltid det. Så ja, det er vesentlig forskjell. Og oftest er nok ikke formålet å tjene penger, men å ikke gå i underskudd. Også er det selvfølgelig nyanser. I noen tilfeller er kommersielle interesser sterkt inne, og profitterer på at det finnes tilgang på løyper og annen tilrettelegging. Poenget mitt er at dette langt fra er svart-hvitt, men sammenligningen med opplyste gangveger synes jeg uansett halter litt.
- 52 svar
-
- 1
-
- allemannsrett
- skiløyper
-
(og 1 andre)
Merket med:
-
Joda, det er akkurat det vi for det meste gjør. Disse er veldig ofte driftet av det offentlige, og betales derfor over skatteseddelen m.m. Det offentlige er for det meste langt mindre involvert i drifting av skiløyper.
- 52 svar
-
- 1
-
- allemannsrett
- skiløyper
-
(og 1 andre)
Merket med:
-
Jeg har et par slike: https://www.forsvarsbrukt.no/p-294-vindvotter-m99.aspx Jeg har ikke spesielt store hender, men har likevel inntrykk av at disse er særs romslige. Jeg har i hvert fall enormt med plass i dem.
-
Billig vintersovepose med komfort på rundt -20.
Larix svarte på Andreas Moen sitt emne i Vinterutstyr
Jeg har bare skummet tråden, så dere får bære over med meg hvis jeg har oversett noe, men det ser ikke ut som noen har nevnt Isbjørn. Det er vel ikke mye som gir mer "bang for the buck", når det kommer til varme/pris forhold enn de. Men de kan jo ikke akkurat beskyldes for å være lette og snertne. http://isbjorn.no/index.html -
Hva kaller en det da, hvis en bruker flere enn to punkter? Jeg finner for øvrig flere kilder, som beskriver krysspeiling, som oppgir at en trenger to(Naturlig nok.), eller flere punkter.
- 18 svar
-
- kompass
- orientering
-
(og 1 andre)
Merket med:
-
Det er da fortsatt krysspeiling, selv om en peiler tre punkter, i stede for bare to. Det er til og med en krysspeiling med større presisjonspotensiale. Men en trenger ikke flere enn to for å få til en krysspeiling.
- 18 svar
-
- kompass
- orientering
-
(og 1 andre)
Merket med:
-
Jeg har denne buksa, og er særdeles godt fornøyd med den, men noen mulighet for 3/4-lang, eller noe mellomstykke finnes ikke på den. Hel bukse og shorts, med eller uten gamasjer, that's it.
-
Enig. Mulighet til å velge skikkelig lite lys er en klar fordel. Også av årsakene du nevner, og ikke bare pga batterikapasiteten. Jeg skal prøve å følge opp når jeg får litt erfaring med lykta.
-
Og i går kom den. Har ikke hatt tid til å klå og teste så mye ennå, men den virker lovende. Mye og godt lys ser det ut til. Samtidig som en faktisk har nok lys til en del enkle næroppgaver på laveste styrke. Og da er jo batterilevetida vanvittig lang. Virket heller ikke framtung, og opplevdes som behagelig på hodet. Det foreløpig eneste ankepunktet må være at justeringene på hodebåndet virket litt "løse". jeg er ikke helt overbevist om at de vil holde seg på plass uten litt etterstramming nå og da under bruk.
-
Akkurat det du skriver her tyder jo virkelig på at det er batteriene som er hovedsynderen. Lyktas batteriforbruk kan neppe påvirkes mye av temperatur, men batterienes kapasitet vet vi påvirkes.