Larix
-
Innlegg
917 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
2
Innholdstype
Forum
Artikler
Intervju
Støttemedlem?
Community Map
Alt skrevet av Larix
-
Kan dette være noe i nærheten av det du er ute etter? http://www.primus.se/campfire-pot-s-s-3l
-
På helt generelt grunnlag så bør vel en 30-06 ganske greit gå 5000+ før en trenger å bekymre seg for presisjonen til jaktbruk. Gjerne en del mer enn det og, tenker jeg.
- 20 svar
-
- 3
-
-
Universalt innertelt med plass til 2 i lavvo - noe for seg?
Larix svarte på DROMEDILLA sitt emne i Telt og lavvo
Hvis en klarer å montere innerteltet på en slik måte at det er enkelt å "henge det unna" på dagtid. Så tenker jeg at en kanskje kan få det beste fra to verdener. Bortsett fra vektmessig da. -
For å spikke litt fliser. Zoom er ikke (særlig) relevant i dette tilfellet. Zoom beskriver forholdet mellom laveste og høyeste forstørrelse i en kikkert med variabel forstørrelse. Det tallet som står foran "x" angir forstørrelsen. Altså hvor mange ganger større det du ser på i kikkerten blir. Eksempelvis har et kikkertsikte(Siden det er der det er mest vanlig med variabel forstørrelse) med 1,5-6x, 3 ganger zoom. Et med 2-12x har 6 ganger zoom. Så til spørsmålet til trådstarter. Jeg har ikke så veldig greie på monokulære kikkerter, men har likevel noen generelle betraktninger rundt optikk til sik bruk. For bruk i kajakk så er det nok en fordel med lav(7x) forstørrelse. Lav forstørrelse gjør at bildet oppleves som roligere. Og det er særlig viktig ved bruk der en er ustabil. For fuglekikking er det nok generelt en fordel med størst mulig forstørrelse. Innen rimelighetens grenser. Har inntrykke av at fuglekikkeren ofte opererer med 10x til bærbare kikkerter. For bruk i kajakk så er det åpenbart en fordel med en kikkert som er vanntett. Monokulære kikkerter er vel ofte det. I tillegg så er det jo et spørsmål om hvilket budsjett du ser for deg.
-
Bigamist
-
Jeg er ganske sikker på at jeg en, eller annen plass har sett en paraply med klemfeste i stedet for vanlig håndtak. Finner den ikke igjen i farten. Den vil jo kunne festes på for eksempel ramma på en ryggsekk. Det fordrer jo at en bruker ryggsekk med ramme og det blir det vel kanskje lenger og lenger mellom. Muligens med unntak for reinsjegere.
- 29 svar
-
- 1
-
-
Jeg tviler på at den er spesielt bra, men den er i hvert fall "håndfri". https://www.ebay.com/itm/Brand-New-Headwear-MultiColor-Umbrella-Hat-Cap-Beach-Sun-Rain-Fish-Camp-UE-/253413074573
- 29 svar
-
- 1
-
-
Også er det småskummelt for knokene med så kort skaft. Skal ikke mye ufornuftig bruk, eller uflaks, til før en får seg ett rapp.
-
Funker det der. Men får du ikke "snurping" bak når du fester over såpass stort spenn? I så fall så vil vel det unngås med å bare feste i den midterste hempa, som er ubrukt på bildet.
-
Jeg har i noen tilfeller erstattet klipsene på tradisjonelle bukseseler med splittringer. Og festet splittringene i beltehempene. Det er fortsatt en viss sjanse for gnag under et hoftebelte, men risken er i hvert fall redusert. For meg har det fungert bra, og er ekstremt lettvint å mekke til for ei kløne som meg. Splittringene jeg har brukt har brukt har gjerne begynt å ruste etter ei tids bruk, men de er kjappe å skifte og koster lite, så det er ikke noe stort problem.
-
Det ser ut som Storen har åpning helt opp, men at det er bare borrelås helt øverst. I min verden er dette dog ikke ei vindbukse, som jeg oppfatter at trådstarter spør etter, men ei skallbukse.
-
I linken til Oslo sportslager er Grangers G-wax. Det er et utmerket produkt som vil fungere bra på disse støvlene.
- 3 svar
-
- 2
-
-
- impregnering
- fjellstøvel
- (og 3 andre)
-
All voks og fett endrer overflatestrukturen på nubuck. Vil en beholde "luggen" så må en styre unna. Vil en først og fremst ha det vanntett så er det bare å kjøre på. Både Grangers G-wax og Sno-seal er blendinger av bivoks og en, eller annen, variant av fett. Jeg har god erfaring med begge to, men holder en knapp på Grangers. Den virker litt hardere, og jeg tror derfor at den har størst andel bivoks.
- 15 svar
-
- 1
-
-
- impregering
- alfa
- (og 9 andre)
-
Nå gjelder dette i liten grad tur-/jakt-/fritidsfottøy for min del, men de beste skoene jeg har er sko som har trengt å gås inn. Stort sett "vanlige" sko i lær. Og da også med lær både inn- og utvendig. Når det gjelder sko som er relevante her på FF, så er det vel i hovedsak Lundhags jeg trenger å gå inn, men de har en del egenskaper som jeg setter såpass stor pris på, og de blir så bra etter inngåing, at jeg tar den jobben.
-
Øyyy PS! En del Toyota-modeller, for det europeiske markedet har blitt produsert i England oppigjennom Uten at jeg tillegger det noe særlig vekt Jeg har handlet direkte fra Arcteryx. Det funket som snus, men jeg husker ikke hvor det kom fra, og jeg hadde ikke behov for å returnere, eller noe slik. Så det sier vel i grunnen ikke så mye.
-
Problemet med å bare spraye er at læret har godt av å få tilført litt fett i ny og ne. Det får de ikke av spray. Personlig foretrekker jeg Granger's G-wax. den er litt hardere enn den se selger på Magasinet(Sno-Seal), så jeg antar andelen bivoks er litt høyere. For meg så virker det som det er en fordel. Voksen jobbes inn i læret med varme fra fingrene. Jeg legger på nytt når det dukker opp tørre felter på læret. Jeg synes det holder brukbart med denne metoden. På "TS-støvlene" synes jeg det er såpass rufsete overflate at jeg nok hadde gått for spray, i stede for å kline med med voks, eller fett. Når det gjelder de avbildede sprayene så tror jeg ikke de er noe særlig dårligere enn andre alternativer. Så jeg hadde kommet til å brukt opp de før jeg eventuelt handlet noe annet.
-
Nubuck går det i hvert fall fint å bruke fett/voks på, selv om produsentene gjerne anbefaler spray. På semsket har jeg aldri prøvd med fett/voks, da jeg er helt sikker på at det blir et jæ... klin. Der tror jeg rett og slett at jeg hadde holdt meg til spray. På lær, der en bruker fett/voks, så klarer jeg heller ikke å se poenget med å bruke spray før, eller etter. På tekstilpartier derimot, så er spray det eneste alternativet. Skal en bruke fett/voks på semsket så tipper jeg varme er nøkkelen til å få arbeidet det inn. En må vel også regne med at det går ganske store mengder, da en også vil være nødt til å mette "luggen" med impregneringa.
- 23 svar
-
- 1
-
-
At membran er unødvendig og (til dels) funker dårlig på vinteren kan jeg være enig i, men at det trenger å bli tungt, eller at det tørker sent, det er jeg ikke med på. Hvordan kan stoff som, så godt som, ikke absorberer fukt, tørke sent?
-
Det er sikkert ikke slike han drar med seg ut på tur. Det finnes solide, og lette presskanner i Lexan, og lignende materialer.
-
Jeg har aldri brukt dybdemåler når jeg har flådd storvilt. Og ikke kan jeg si at jeg har savnet det heller.
-
Aha! Jeg tenkte automatisk "Drevsjøbunad", altså foret skuterdress Funker sikkert, men jakke, gjerne lang, og bukse, gjerne høy, gir flere muligheter og er mer fleksibelt. Jeg ser i farten ikke helt hvilke fordeler heldress gir.
-
Ren synsing fra meg, men med skuterdress så tro jeg du skal gå jæ... sakte med pulk, for å ikke svette som en gris. Selv ved 20-30 minus.
-
Middelet du henviser til ser ut til å være et vaskemiddel, og ikke ei impregnering. Det skader nok ikke plagget på noen måte, men jeg tviler sterkt på at det bidrar til å bedre vannavstøtinga. Personlig foretrekker jeg også sprayimpregnering på mine "tex-plagg", men hva som er best er det delte meninger om, så det er ikke sikkert jeg sitter på fasiten. Til selve vasken bruker jeg ganske enkelt Milo, som nevnt over her.
- 27 svar
-
- 2
-
-
- norrøna
- impregnering
- (og 1 andre)
-
Vokset bomull - Grenland voks,Filson voks, Barbour boks
Larix svarte på Skaaningen sitt emne i Bekledning
Jeg synes at g-1000(Fjällräven sin bomull/polyester blanding) blir bra vannavstøtende med Grønlandsvoks. Andre materialer har jeg aldri brukt den på. Men det er mye jobb å få det bra. Må påføre mange tynne lag, og varme inn i mellom. Så jeg bruker helst G-1000 plagg til godværsbruk, og velger skallbekledning ved mistanke om fuktighet av noe særlig omfang. -
Også er vel luftspenn, i den sammenhengen, både enklere å lokalisere sabotasjen på, og enklere å reparere.
