Larix

Jeg har en Kajka 100. I farten husker jeg ikke hvordan justeringa av rygglengden på den er Noen sekker er slik at justeringa bare låser den ene veien, og vekta holder det på plass den andre veien. Mulig det er slik på Kajka. I så fall er det du opplever at rygglengden lar seg korte inn uten motstand, så lenge det ikke er belastning på skulderreimene. Og at de kan bevege seg tilbake til utgangspunktet igjen.

I den grad de er tilpasset, så er jeg enig i at det er høyrehendte de er tilpasset. Og den kniven du har lagt inn bilder av er utvilsomt tilpasset høyrehendte. Men jeg må si at de langt fleste knivene jeg har vært borti, og det er ikke så rent få, har vært symmetriske. Jeg har vel en 30-40 kniver, kanskje flere, og jeg tror faktisk ikke noen av dem, har dette problemet.

Jeg sliter litt med å forstå hvordan dere kan synes at disse knivene som omtales her passer bedre i den ene, enn i den andre hånda. Alle disse har da vel helt symmetriske skaft? Og vil således oppføre seg likt i høyre og venstre hånd. De blir hengende "bak-fram" hvis de henger på venstre side, men ut over det så sliter jeg med å se problemer knyttet til dette. Jeg er selv delvis kjevhendt, og bruker kniv, primært med venstre hånd, men har aldri hatt noen problemer med knivskaftene pga dette. Derimot har jeg noen kniver med omvendt slire. Slik at kniven blir hengende riktig vei på venstre side. Edit: Hva det skjulte innholdet er, og hvor det kom fra, aner jeg ikke. Og ikke blir jeg kvitt det heller

Trangia har en med ganske like mål i aluminium, men den har knott på lokket. Som du sier, det er ikke sikkert en kan få alt nei.

Kan dette være noe i nærheten av det du er ute etter? http://www.primus.se/campfire-pot-s-s-3l

På helt generelt grunnlag så bør vel en 30-06 ganske greit gå 5000+ før en trenger å bekymre seg for presisjonen til jaktbruk. Gjerne en del mer enn det og, tenker jeg.

Hvis en klarer å montere innerteltet på en slik måte at det er enkelt å "henge det unna" på dagtid. Så tenker jeg at en kanskje kan få det beste fra to verdener. Bortsett fra vektmessig da.

For å spikke litt fliser. Zoom er ikke (særlig) relevant i dette tilfellet. Zoom beskriver forholdet mellom laveste og høyeste forstørrelse i en kikkert med variabel forstørrelse. Det tallet som står foran "x" angir forstørrelsen. Altså hvor mange ganger større det du ser på i kikkerten blir. Eksempelvis har et kikkertsikte(Siden det er der det er mest vanlig med variabel forstørrelse) med 1,5-6x, 3 ganger zoom. Et med 2-12x har 6 ganger zoom. Så til spørsmålet til trådstarter. Jeg har ikke så veldig greie på monokulære kikkerter, men har likevel noen generelle betraktninger rundt optikk til sik bruk. For bruk i kajakk så er det nok en fordel med lav(7x) forstørrelse. Lav forstørrelse gjør at bildet oppleves som roligere. Og det er særlig viktig ved bruk der en er ustabil. For fuglekikking er det nok generelt en fordel med størst mulig forstørrelse. Innen rimelighetens grenser. Har inntrykke av at fuglekikkeren ofte opererer med 10x til bærbare kikkerter. For bruk i kajakk så er det åpenbart en fordel med en kikkert som er vanntett. Monokulære kikkerter er vel ofte det. I tillegg så er det jo et spørsmål om hvilket budsjett du ser for deg.

Bigamist

Jeg er ganske sikker på at jeg en, eller annen plass har sett en paraply med klemfeste i stedet for vanlig håndtak. Finner den ikke igjen i farten. Den vil jo kunne festes på for eksempel ramma på en ryggsekk. Det fordrer jo at en bruker ryggsekk med ramme og det blir det vel kanskje lenger og lenger mellom. Muligens med unntak for reinsjegere.

Jeg tviler på at den er spesielt bra, men den er i hvert fall "håndfri". https://www.ebay.com/itm/Brand-New-Headwear-MultiColor-Umbrella-Hat-Cap-Beach-Sun-Rain-Fish-Camp-UE-/253413074573

Også er det småskummelt for knokene med så kort skaft. Skal ikke mye ufornuftig bruk, eller uflaks, til før en får seg ett rapp.

Funker det der. Men får du ikke "snurping" bak når du fester over såpass stort spenn? I så fall så vil vel det unngås med å bare feste i den midterste hempa, som er ubrukt på bildet.

Jeg har i noen tilfeller erstattet klipsene på tradisjonelle bukseseler med splittringer. Og festet splittringene i beltehempene. Det er fortsatt en viss sjanse for gnag under et hoftebelte, men risken er i hvert fall redusert. For meg har det fungert bra, og er ekstremt lettvint å mekke til for ei kløne som meg. Splittringene jeg har brukt har brukt har gjerne begynt å ruste etter ei tids bruk, men de er kjappe å skifte og koster lite, så det er ikke noe stort problem.

Det ser ut som Storen har åpning helt opp, men at det er bare borrelås helt øverst. I min verden er dette dog ikke ei vindbukse, som jeg oppfatter at trådstarter spør etter, men ei skallbukse.

I linken til Oslo sportslager er Grangers G-wax. Det er et utmerket produkt som vil fungere bra på disse støvlene.

All voks og fett endrer overflatestrukturen på nubuck. Vil en beholde "luggen" så må en styre unna. Vil en først og fremst ha det vanntett så er det bare å kjøre på. Både Grangers G-wax og Sno-seal er blendinger av bivoks og en, eller annen, variant av fett. Jeg har god erfaring med begge to, men holder en knapp på Grangers. Den virker litt hardere, og jeg tror derfor at den har størst andel bivoks.

Nå gjelder dette i liten grad tur-/jakt-/fritidsfottøy for min del, men de beste skoene jeg har er sko som har trengt å gås inn. Stort sett "vanlige" sko i lær. Og da også med lær både inn- og utvendig. Når det gjelder sko som er relevante her på FF, så er det vel i hovedsak Lundhags jeg trenger å gå inn, men de har en del egenskaper som jeg setter såpass stor pris på, og de blir så bra etter inngåing, at jeg tar den jobben.

Øyyy PS! En del Toyota-modeller, for det europeiske markedet har blitt produsert i England oppigjennom Uten at jeg tillegger det noe særlig vekt Jeg har handlet direkte fra Arcteryx. Det funket som snus, men jeg husker ikke hvor det kom fra, og jeg hadde ikke behov for å returnere, eller noe slik. Så det sier vel i grunnen ikke så mye.

Problemet med å bare spraye er at læret har godt av å få tilført litt fett i ny og ne. Det får de ikke av spray. Personlig foretrekker jeg Granger's G-wax. den er litt hardere enn den se selger på Magasinet(Sno-Seal), så jeg antar andelen bivoks er litt høyere. For meg så virker det som det er en fordel. Voksen jobbes inn i læret med varme fra fingrene. Jeg legger på nytt når det dukker opp tørre felter på læret. Jeg synes det holder brukbart med denne metoden. På "TS-støvlene" synes jeg det er såpass rufsete overflate at jeg nok hadde gått for spray, i stede for å kline med med voks, eller fett. Når det gjelder de avbildede sprayene så tror jeg ikke de er noe særlig dårligere enn andre alternativer. Så jeg hadde kommet til å brukt opp de før jeg eventuelt handlet noe annet.

Nubuck går det i hvert fall fint å bruke fett/voks på, selv om produsentene gjerne anbefaler spray. På semsket har jeg aldri prøvd med fett/voks, da jeg er helt sikker på at det blir et jæ... klin. Der tror jeg rett og slett at jeg hadde holdt meg til spray. På lær, der en bruker fett/voks, så klarer jeg heller ikke å se poenget med å bruke spray før, eller etter. På tekstilpartier derimot, så er spray det eneste alternativet. Skal en bruke fett/voks på semsket så tipper jeg varme er nøkkelen til å få arbeidet det inn. En må vel også regne med at det går ganske store mengder, da en også vil være nødt til å mette "luggen" med impregneringa.

At membran er unødvendig og (til dels) funker dårlig på vinteren kan jeg være enig i, men at det trenger å bli tungt, eller at det tørker sent, det er jeg ikke med på. Hvordan kan stoff som, så godt som, ikke absorberer fukt, tørke sent?

Det er sikkert ikke slike han drar med seg ut på tur. Det finnes solide, og lette presskanner i Lexan, og lignende materialer.

Jeg har aldri brukt dybdemåler når jeg har flådd storvilt. Og ikke kan jeg si at jeg har savnet det heller.

Aha! Jeg tenkte automatisk "Drevsjøbunad", altså foret skuterdress Funker sikkert, men jakke, gjerne lang, og bukse, gjerne høy, gir flere muligheter og er mer fleksibelt. Jeg ser i farten ikke helt hvilke fordeler heldress gir.