Larix

Nå trenger ikke barn å løse fiskekort, men fisker gratis. Akkurat hvordan dette forholder seg der det ikke er kortsalg i det hele tatt, vet jeg dog ikke. Når det gjelder Statskogs salg av arealer, så er det ledd i en prosess der Statskog kjøpte en stor privat eiendom(Borregaard skoger), men skulle selge ut en del mindre teiger for å finansiere kjøpet og bedre arronderingen sin. Riktig nok har omfanget av det de skulle selge blitt økt, og det er det jo fullt mulig å være skeptisk til, men det er fortsatt snakk om økning av Statskogs totale areal.

Nå er det jo ikke slik at disse vannene har vært i offentlig eie, og har blitt gitt til private. I hvert fall ikke i "vår tid". De fleste av disse eiendommene skriver seg nok tilbake til ei tid der det var stor forskjell på de som hadde jord, og de som ikke hadde. Og de som hadde visste nok å ta vare på sine "likemenn". Sånn sett så kan det jo godt kalles kameraderi, men siden det daterer seg til ei annen tid, så blir det også vanskelig å bruke våre relativt moderne begreper, som fellesskap, og slik på det. De har egentlig ikke blitt privatiserte. De har alltid vært private. (Vel ikke alltid da, men vi må så langt tilbake at vi egentlig ikke kan snakke om noe samfunn, som kunne ha eide det, på den tida de "ble private".)

Hvis dette er organisert aktivitet. så vil jeg tro det er skolen som får den eventuelle smekken.

Jeg møtte vel meg sjøl i døra, ganske fort, på denne Svingdør?

Du har, dessverre, helt rett Mye bra i kommunismen, men ikke gjennomførbart i praksis, mye pga. det du skriver her.

Når var det egentlig slik? Tilbake i steinalderen kanskje? Siden den gang, så har det alltid vært noen som har lagt begrensninger på andres muligheter til å benytte arealer. Og "allmuens" rettigheter var i hvert fall ikke bedre før i tida. Det en kanskje kan hevde, er at en del av eierforholdene ble etablert i ei tid da ikke alle hadde samme muligheter. Ut over det, synes jeg det er vanskelig å se noen stor urettferdighet i dette. Men, kanskje en kan snu på det. Kanskje burde vernede områder bli ekspropriert, men skikkelig kompensert, så slipper privatpersoner "byrden" med å ta vare på dette for fellesskapet

Jeg gidder ikke å involvere meg i diskusjonen om eiendomsrett, men disse sporene/"traktorvegene" er trolig traseer som har vært i bruk siden før det ble nasjonalpark der. Opprinnelig var det nok kløv- eller kjerreveger. Siden transportmidler har blitt oppgradert, så har sikkert også disse blitt oppgradert. Eller snarere, det har blitt tatt i bruk moderne transportmidler på dem. Dette er nok nødvendig for å kunne fortsette næringsutøvelsen, men de er garantert belagt med strenge restriksjoner for bruken. Også er det viktig å huske at vern er ikke det samme som ingen bruk, overhodet. Snarere tvert i mot. Her i landet har vi lett for å verne, uten å tenke på at det også kan ha vært bruk som har vært med på å forme det vi verner. Og når bruken, pga vern, opphører, så endres preget.

Det blir meningsløst å sammenligne jaktdress til 2000 med skallklær til 8000. Det er som å sammenligne epler og kålrot. Sammenligner du skallklær til jakt, til 8000, så vil du se at det ikke nødvendigvis er så mye som skiller, egenskapsmessig. Selv om det vil være noe forskjell i hva som prioriteres.

Det var litt min tanke og. Jeg tror båttrafikken kan være en større utfordring i dette området enn vær og vind. Hvordan strømforholdene er, vet jeg ikke, men det er også en faktor som bør regnes med. Edit: Jeg tror for øvrig, at båttrafikken kan være en utfordring allerede lenger "opp i elva" og.

De fleste sim-kort i dag leveres vel i et slik format at en "brekker løs" den størrelsen en trenger. De større størrelsene kan da benyttes som "adapter" for de mindre. Litt klønete, og potensielt litt ustabilt kanskje, men det funker.

Det burde funke greit det da

Briksdal er en lærstøvel, er det ikke? I så fall, så er det sikkert noe fett i læret, men de er neppe veldig grundig behandlet. Virker de veldig tørre, så har de godt av litt impregnering. Gjerne voks og fett-basert. (Jeg liker ikke spray på lærstøvler) Hvis de virker greit mettet, så er det bare å dure på, og reimpregnere når de begynner å få antydning til tørre partier i læret.

Det var da en veldig merkelig løsning😲 Er dere sikker på at det må være slånn? Jeg har ikke tvilling-sim lenger, men hadde det, fra Telenor, i noen år. Inntil i 2018, tror jeg. Og der ar det da samme nummer enten en ringte eller sendte sms/mms🤔

Jeg vil påstå at Sealskinz-hanskene du linker til er alt for varme til 3-sesongsbruk. Men , folk er jo forskjellig, og jeg er varm på henda. Det er gode hansker, men for meg funker de dårlig over 0 grader. Og er det under 0, så er de for varme ei stund til, hvis jeg er i aktivitet.

Varg Rastegaisa. Riktignok godt hjulpet av høy kalosjering. Til og med M77 står i mot ganske lenge, gitt en grundig nok impregneringsjobb. Å hindre vann i å trenge inn i læret, eventuelt redusere mengden vann som absorberes av læret, vil minske utfordringen til membranen. Jo mer vann som når fram til membranen, desto større er sjansen for at den vil begynne å tape kampen.

Jeg vil på det mest bestemte påstå at vedlikehold i høyeste grad bidrar til å holde vannet ute. Nå har jeg riktignok aldri hatt Walk-King, men jeg har hatt flere andre sko med kombinasjon av fullær og Gore-tex, og der har definitivt vedlikeholdet bidratt positivt. Til TS: G-wax bør fungere greit på Walk-king. 2 ganger i året er for lite. Etter hver tur, er trolig unødvendig. Bør brukes ved behov. Det vil si, sånn omtrent når det begynner å dukke opp "tørre" partier på skoene.

Jeg har et par slike: https://www.outnorth.no/optimus/sked-utdragbar-lang-i-plast?gclid=EAIaIQobChMIlOPnvoCH6gIVTs-yCh0g1gG0EAQYAiABEgL8NvD_BwE#Green De er klumpete og er vel omtrent som å spise av en smørkniv av plast Kan ikke anbefales. Nå har jeg handla et par slike: https://gsioutdoors.com/essential-spoon.html ...men har ikke fått testet dem ennå. De gnager neppe på munnvikene, men det er godt mulig de "klabber" litt.

Veldig usikker, og veldig OT😄

Du kan skrive både opp og ned, men jeg tror ikke du kan noterte ned

@Lompa Du har selvfølgelig (delvis) rett i det. Men samtidig finnes det så mange varianter her, at det ikke finnes noen absolutt fasit. Det finnes støvler med membran, som er sydd slik av de ville fungert utmerket, også uten membran. Min erfaring er at støvler som er "tette nok" puster dårlig, uansett. Men det er klart, dersom de ikke trenger membranen, så vil de jo bare puste enda dårligere om den er til stede. Om det i realiteten utgjør noen praktisk forskjell, er jeg mer usikker på. Uansett, så er jeg tilhenger av å vedlikeholde skikkelig, enten det er med, eller uten membran. Jeg vet ikke om det er læret, eller membranen som holder meg tørr i mine Crispi Hunter. Mulig begge deler fortsatt bidrar. De er i hvert fall sydd, og kaljosert, slik at de i all hovedsak ville vært bra, også uten membran. Dessverre har hælgrepet avgått med døden i den venstre, så da blir det utskifting uansett.

Stemmer jo det. Jeg tror det var Lars Monsen som sa; "Støvlene trenger jo ikke være dårlige, selv om det er Gore-Tex i dem." Når det er sagt, så er membran litt overkill i støvler som er såpass bra at de holder nogenlunde tett også når membranen har takket for seg. Om ikke annet, så er det en fordyrende faktor.

Disse ser ut til å være ute av produksjon. Og det er synd, for det så ut som en fornuftig sko.

Lær uten membran, med god motstand mot vann, går erfaringsmessig ikke så godt sammen med lav vekt. Skal det stå i mot noe særlig, så er litt tykkelse på læret god hjelp. Selvfølgelig sammen med grundig impregnering. Og da puster de ikke så veldig uansett. Så membran, eller ei, se etter støvler med kraftig lær og få sømmer. Men da ryker den lave vekta. Eller så er de nevnte svenskene med gummiert fotdel vegen å gå. Annen form for kalosjering hjelper også. Jeg hadde et par Varg Rastegaisa. Ingen membran, men tykt lær og høy kalosjering. Ble aldri bløt med dem, men så var de ikke akkurat lette heller.

Det er ikke bare et fornuftig valg Det er også et lovlydig valg. Det er faktisk ikke lov å fredes på jernbanelinja.

Jeg vet ikke hvordan de håndterer bein, men vi kverner et par hundre kilo elg i året på ei maskin som vel må tilsvare den som Fjellsport har til drøye 3000,- Jeg tror den du linker til kan være "overkill", og at du i hvert fall kommer langt med den til halve prisen. Men, som sagt, jeg vet ikke hvordan beina passer inn i dette regnestykket. Vår tåler ikke bein, men så er det litt forskjell på fiskebein og elgbein og😄