TerjeH

Dette var et stilig funn! Nørestikke er veldig beskrivende for bruken. Takk!

Takk for fantastiske svar. Både på mulige navn, men også på hva man kan synes om folk som tilbringer mer tid på å lage opptennved enn vi trodde var nødvendig eller mulig. Sponpinne it is Min favoritt så langt er egentlig portabelt sponhelvete. Tar lett og fort fyr, det blir varmt så det holder på øyeblikk, men så dabber det av hvis man ikke har samlet mer man kan fyre med.

Med ujevne mellomrom ser jeg folk lage opptennved av pinner ved å skave spon som de lar bli hengende fast i emnet. På engelsk blir disse pinnene eller stikkene omtalt som feather sticks. Etter hvert bruker jeg dette en del - siden kjerneveden på døde trær forblir tørr selv om det regner eller fryser. Hva er, eller vil være, et godt og forståelig norsk ord for feather sticks? Ser dem av og til omtalt som "fjærpinne", men da i anførselstegn, siden ordet fjærpinne allerede er i bruk om metallsplinter med fjærmekanisme som holder den fast. Fjærstikke finner man igjen på svensk, og det er ubrukt på norsk så vidt jeg kan se. Fjærstikke, på samme måte som fyrstikk, trommestikke, veistikke. Hva synes du? Min film 46.mov

Når det gjelder Topokart, tror jeg det er trygt å anta det. Fenix 7 er vel så ny at folk ikke har rukket å teste, men det er samme greia som de tidligere modellene Jeg har lenge brukt topokart på en Fenix 5x plus. Jeg visste ikke (og tror ikke) at Kartmannen.no har sjøkart. Det er rimelig lett å komme i kontakt med kartmannen.no på facebook eller webben deres for å spørre.

Samme skjedde for meg tidligere i uka. En av de bakerste hempene hektet seg i den andre foten, og jeg endte på snørra ned ei skråning. Gikk nådig, men jeg likte det der dårlig for å si det mildt De løkkene burde vært sveist sammen.

Ad innertelt - vi har ikke dette, og jeg tenker det vl være veldig lite og lavt under taket. Sikkert greit nok for en hund. Ad vind, så fikk vi testet teltet i vind både inn fra den ene inngangssiden (liten kuling), og fra siden med spiler og ventil (frisk bris). Hvis jeg kan velge tror jeg nok sette det med den ene inngangen mot vinden. Da blåses ytterteltet inn litt inn i "forteltet", uten å gjøre plassen mindre i innerteltet. Det viktigste er at man sørger lengre/flere bardunsnorer, og gjerne lengre plugger enn de som følger med teltet. Hvis ikke vil pluggene lett kunne slites opp av marka fordi snorene går for bratt ned. På bildet der det står med ventilen opp mot vinden, har det tre lange barduner i den retningen. Dette under kiloet tunge teltet er ikke et stormsikkert fjelltelt etter min mening. Men jeg er veldig glad for at vi skaffet det, og det kommer til å få mange dager i fjellet.

Du modifiserte den nok slik jeg i ettertid så at jeg burde gjort det

Her. Gjort i ei fart med ei tang og ei fil

Jeg gjorde det samme for å få brenneren fra Go Systems til å passe i triangelet. Denne brenneren kan kjøres i liquid mode med boksen opp ned, noe jeg synes er en veldig stor fordel. Men den har et litt lenger stivt rør og med en annen vinkel enn Trangia sin. Løsningen var å gjøre utsparringen midt i ene siden av trianglet litt bredere.

Ok, har man sagt A får man si B. Etter denne posten viste det seg at Garmin support gjorde en finfin jobb med å flytte mine gamle Kartlisenser fra defekt og over til ny GPS. Uten spørsmål, og også de kartene som var utenfor "support-periode". Det ene kartet gav de meg ny versjon av også. Takk til Garmin for det. Nå har jeg kart så det holder - både fra Garmin og Kartmannen.

Etter at gammel-GPS-en takket for seg etter mange år, og vi skaffet oss en ny, passet det godt å sjekke ut Kartmannen sine kart. Garmin har nok en litt rigid™ måte å handtere lisensieringen av sine kart mellom enheter. Rett og slett imponert over hvor bra, enkelt og kundevennlig dette er lagt opp. Gode og kart med god lesbarhet, som man lett kjenner igjen fra norgeskart.no, enkel nedlasting. Og så, som en bonus, lå tilpassede kart klare for import til min Fenix 5x plus også. Med disse kartene ble kart på klokka noe helt annet!

Endelig sommer i Nord! Stakk til Vågsøya (vest for Kvaløya) for å tibringe natta ute. Vågsøya har en perfekt lun vik for å komme inn med kajakk eller ankre en liten båt. På grunn av tidevannsforskjell må båten et stykke ut fra fjæra for å ikke "felle oppe". Gubben har lagt seg til med en tarp (nederst til høyre i bildet) som skal ta unna litt trekk og etter hvert holde mårrasola unna fjeset. Litt dis på vei inn fra havet. Heldigvis kom ikke tjukkskodda etter! (Sandøya, Risøya og Musvær). Godt å sove ute!

Duskregn og småkald sniktrekk. Lørdagen ble brukt på en tur til Lyfjorden på Kvaløya. Jeg og godheten selv dro med oss det som skulle til for middag og en slack ettermiddag. Æ har fire fine lænestolaOg ein gammel parasoll mot solaBeste tomta i by'n! Du e heldig, du Ola!

Neste tur mens vinterføret enda varer. 14 mai og fortsatt fint å gå på ski til Breitinden (963) på Kvaløya Så vidt gåanes på sørpesny mellom tuene nederst, rimelig bratt i Bondslettskaret, så ned noen høydemeter før resten av turen på finfint vårpudder. Vindstille på toppen. Dalen opp mot Breitinden God sny å gå på. Bare å glede seg til nedfarta Fint på toppen av Breitinden. Vengsøya, Sandøya og Sørfugløya ut i havet. En flik av Tromsøya synlig bak Karl Johans nese (Store Blåmann) Fin styresny.

Ble lokaltur på bortoverski i dag. Fra Snarbyedet til Nonsbu i Tromsø. 2,5mil t/r på finfin snø. +5 til -2 grader varmt og minimalt med vind. Trollvassbu ligger 4km fra Eidet. Videre til Nonsbu er det ca. 8. Slakt og vennlig terreng med god sti/løype sommer som vinter. Utsikt fra solveggen på Nonsbu.

Liker å gå rett til kilden. Fra Forskriften §3: Generelle krav til aktsomhet Enhver plikter å vise aktsomhet ved gjennomføring av aktivitet som kan føre til brann. Det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle brannfarlige gjenstander utendørs under slike forhold eller på en slik måte at det kan føre til brann. Oppgjort ild må ikke forlates før den er fullstendig slokket. Det er i tidsrommet 15. april til 15. september forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og annen utmark uten tillatelse fra kommunen. Kommunestyret selv kan gjennom lokal forskrift fravike dette forbudet dersom lokale forhold tilsier det. Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann. Hvis brannfaren er spesielt stor utover tidsrommet nevnt i tredje ledd, kan kommunen innføre forbud mot å gjøre opp ild eller behandle brannfarlige gjenstander utendørs i bestemte områder. Forbudet kan vedtas som forskrift uten forhåndsvarsling og kunngjøring etter forvaltningsloven § 37 andre ledd og § 38 første ledd bokstav c). Kommunen skal sørge for å gjøre forbudet alminnelig kjent på stedet det gjelder. (min utheving) Fra Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap sin veilder til forskriften: "Med "åpenbart ikke medføre brann" menes f.eks. at det ligger snø på bakken, eller at det har vært mye nedbør over lang tid. Ved usikkerhet bør man ta kontakt med brann- og redningsvesenet." og "Det er kun kommunestyret som kan gi lokal forskrift om å fravike det generelle forbudet om å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og annen utmark. Dette kan altså ikke delegeres til brannsjefen, men han kan fastsette forskrift etter siste ledd (ved spesiell stor brannfare) dersom han har fått delegert myndighet." --- Slik jeg leser dette, åpner det for skjønn i forskriftens tredje ledd, men ifølge direktoratets veileder må man "skjønne" dette meget forsiktig. Når det skal være "åpenbart" at det ikke kan medføre brann, skal det være veldig høy grad av sikkerhet for at brann ikke kan oppstå. Men da gjør jeg som før da. Brenner bål på tur på trygge steder der jeg kan sørge for at det ikke på noen måte er noe nær bålet som kan antennes av flammer, gnister eller glør. Hvis noen begynner å gnage, sier jeg at det ut fra mitt skjønn er åpenbart at dette bålet ikke kan medføre brann. Så får jeg heller bli hanket inn hvis noen med myndighet for det mener jeg har skjønt det feil

Jeg synes det ser identisk ut med Nova og burde passe i Nova-adapteret. Optifuel - fra videoen: Min Nova med adapter.

Har en Baltoro 85 som jeg endte opp med etter å ha prøvd atskillige sekker. Det sto mellom denne og Arcteryx Altra, men etter å ha båret rundt på begge med mye vekt (over 20kg) ble det klart at Baltoro passet ryggen min best. Det må prøves.

Helga tilbringes i Midt-Troms. Lørdagsturen sammen med min fru gikk fra Grønnlia ved Rørbakken i Salangen og opp til Snyfjellet på grensa mellom Dyrøy og Salangen. Variabelt føre fra slush via stål-is og til godt minus-føre. I Dyrøy og Salangen må man gjerne gå en stund før det går oppover. . Shortsføre første delen av veien. Fyren bak kameraet gikk til 700moh i kun superundertøy. Løkseskartinden, Løksetinden og Fakstinden. Fine fjell som bare venter på oss! Siste bakken opp til snyfjellet. 6-7 minusgrader og litt trekk. Bare å la det stå til nedover. Du for en dag! Våren og sommeren kommer tids nok!

Var så godt vær at jeg tok gjemmekontor på Kattfjordeidet på Kvaløya i stedet for å sitte på jobb og trekke strøm. Dagens lekegrind. Skitntinden. Litt snø på toppen rett sør for "skitoppen". Ingen grunn til å labbe bort dit. Senja sett fra skitntinden. Flott spor ned fra Middagstinden forgrunnen til høyre.

Jeg bruker en Optimus Nova (den med justering på brenneren) på et par stormkjøkken. Med adapter. Optimus Polaris ser veldig lik ut på bildene, inkludert sprengskisser, men jeg vet ikke sikkert at denne kan skrus ut av sin ramme og monteres på det samme adapteret. Novaen gjør god jobb med parafin. På sommeren blir den ofte byttet ut med trangias gassbrenner.

Denne lørdagens markatur gikk fra Finnvikdalen (på Kvaløya i Troms), via Kjølen og Finnlandsfjellet og ned til Kvaløysletta. Det klassiske ski-iveien-for-utsikten-bildet Ble brede ski med plastsko i dag siden vi fryktet at snøen kom til å være mye vindpåvirket. (Vengsøya sett fra Kjølen.) Varmebua på Kjølen er kjærkommen. Man kan si hva man vil om Kjølen, men kjølig™ og trekkfull det er den! Klart for tur nedover. Ganske så slakt og opp og ned. Endelig fin styresnø!

Ikke spesielt godt trent, og med ønske om å begynne å gå på ski igjen etter mange år.

En kjenning av meg (dame) er 95kg og 174 høy. Hun trenger ski som er egnet i løype men også til vandring i terrenget. Hun vil ha stålkant. Har sett på Åsnes Liv Arnesen og Åsnes Amundsen. Disse skiene er vel laget for at man skal kunne gå med litt vekt på dem uten at de blir for lite spenn (og dårlig gli)? Siden skiene skal brukes i turløyper er vel Cecilie Skog/Nansen ute. Noen råd om hvilke ski som vil være egnet når målet er lettgådde ski som kan brukes i terreng og løype, og som har spenn nok for en tung dame, men heller ikke har så kraftig spenn at de blir uregjerlige?