RonnyA

Gore tex eller ikkje..... ja det kan være både plusser og minuser om man velger det ene eller det andre. For meg blir det litt sesong betont. På vårparten, sommer og høst foretrekker jeg skinnsko uten gore tex, da min erfaring er at disse tørker raskere en gore tex. Dette være seg om man ved kortere/lengre pauser lufter skoene jfr lange dagsmarsjer med telting. Har selv ett par Lundhags syncro, som hverken er plaget av lekkasje, revnende sømmer eller hæler. Så både REs og jeg har muligens hatt hellet med oss i så måte.

Hei. Har selv alpinisten til Bergans. Bruker den helst på lengre dagsturer vinterstid eller overnattingsturer generelt. Synes sekken er utrolig komfortabel, godt bæresystem med gode muligheter for justering. Topplokk og sidelommer kan demonteres; greit viss man ikke skal ha med seg for mye ting og tang; kan gjøres om til magetaske eller liten sekk, greit viss en tar en topptur fra camp. Eneste minus er at sekkens egenvekt kan føles litt tung, men min erfaring er at den er solid. Bruker ellers en Bergans Glittertind 55l som dagstursekk; også en behagelig sekk enten den er stappfull eller lettpakka. Men som Bragvin sa så er det lurt og prøve sekken i butikk for å sjekke ut hvordan den sitter. Da jeg kjøpte sekkene på komplett fritid fikk jeg god service, virket som om betjeningen kunne sitt fag; han sa at du kjenner når en sekk sitter bra, blir som å prøve en hatt. Ble rådet til å prøve sekker hos andre forhandlere også, noe som ble gjort, men stranda på Bergans. Lykke til med kjøp av sekk.

Støtter REs sin anbefaling. Har selv Lundhag Syncro High og synes disse er optimale for lengre turer med tyngre oppakning. De er lette og gir en grei støtte til anklene. Det at de har en "gummiert såle" er også bra når en vandrer gjennom myrlendt terreng eller vasser over elveleie/bekker; kombinert med gamarsjer. Ett annet pluss slik jeg ser det er at de ikke har gore tex med tanke på at de da tørker raskere. Da jeg kjøpte mine ble jeg anbefalt av importøren å gå opp en størrelse da sålen kan ha en tendens på sikt å trekke seg noe sammen. Har lest om dette fenomenet i andre fora også; hvor en er seg bevisst på både tørking og vedlikehold. Men som sagt en optimal jaktstøvel. Dog stiv pris men verdt pengene. Lykke til med kjøpet.

En ting er sikkert, det finnes utallige turbukser på markedet som hver og en produsent proklamerer "som er best og vi må ha" i ulike prisklasser og kvaliteter. Har vanskelig for å gi tips om 1 helårsbukse. Har Fjellreven vidda pro, fjellreven keb og breheimen som alle etter min mening/erfaring er gode på sine områder til sitt bruk. Vidda pro er vel den mest slitesterke; den tåler noen runder gjennom krattskog og kjerr, veldig anvendelig på leirplassen om man enten sitter på knærne eller "lugna ned" inntil bålet. Keb er også relativt bra slitesterk, men stretchpanelene er vel noe sårbart. Lufte mulighetene med glidelås både på legger og lår samt at det er en relativt lett bukse gjør at dette er favoritten på sommerstid. Breheimenbuksa synes jeg er grei når høsten setter inn med sitt kjølige regnvær, den har ett behagelig nettingfor. Men ankepunktet her er at buksen er mindre slitesterk, tåler ikke bålgnister, og syns heller ikke den er så vanntett som produsenten hevder. Skulle jeg valgt en av disse til helårsbruk tror jeg valget hadde falt på keb selv om den ikke er vanntett; kan voxes. Lykke til.

Har også Tubbs Mountaineer 36 og må si meg fornøyd med disse. Som Omnilite beskrev er bindingene brukervennlige, og de virker relativt solide. Bæreevnen er også bra, og ja stegjernet er aggresive; gir godt feste på skaren. Ett minus med Mountaineer er at de i begynnelsen kan virke som noe klumpete og tunge til teknikken sitter. Leste en plass at noen mener de er best egnet for "bortovergange" og mindre egnet for "oppovergange i bratt terreng" . Personlig synes jeg det går greit; bruker også skistaver. Det finnes ett utall av typer og merker på truger, samt prisklasser, men tror du blir relativt fornøgd med Tubbs Mountaineer. Lykke til med kjøpet.

Kan vel neppe kalle meg for lettpakker; heller vel mer til en plass mellom middel og tung da jeg også foretrekker fersk mat gjerne ispedd en boks rømme eller fløte når anledningen byr seg. Samekniv, bålkjele og en primus samt noe kokekar og stekepanne er også alltid medbrakt, som en helgardering. Men det skal og sies at mine turer varierer fra dagsturer til helgeturer så en plages vel ikke nevneverdig av vekta på sekken. Er det meldt relativt fint vær brukes tarpen, noen ganger Hillebergteltet. Er det mer usikkert med vær tar jeg frem et tungt 30år gammelt Helsport telt; med god plass. For å si det sånn tannbørsten er intakt, men et og annet tips ifra de såkalte "gramjegerne" kan også taes til etterretning den dagen jeg legger ut på en ukestur.

Det finnes nok mye fint å bruke til oppbevaring av kaffe på tur, som både er luft,- og vanntett. Og ikke minst praktisk. Jeg er vel noe nostalgisk av meg og foretrekker en gammel skinnpung som er gått i arv. Den har vært med på utallige bålturer i snart 40 år og inneholdt masser av god kokekaffe.

En liten kommentar til Dag G -Evje. Vel vel.... må si at jeg har kjaset meg gjennom krattskog og basket meg i snø til knes utallige ganger både i Falkflogdalen og andre steder; før trugene kom i hus, så det skal ikke stå på det. Men å betegne meg og andre som negative til DNT med bakgrunn i at vi kanskje er litt kritisk til omfanget av malerjobben som er utført synes jeg er litt drøyt. Er helt enig i at det bør merkes nøye der hvor det er uoversiktelig/vanskelig å finne en forsvarlig vei/rute for å ivareta en viss form for sikkerhet. Men der hvor stiene har gått i generasjoner; og fortsatt er meget godt synlig, synes jeg det blir litt bortkastet med røde T-er og malingsflekker hver femte og tiende meter. For meg blir det ett slags uromoment i en ellers nydelig natur.

Var atter en tur i Falkflogdalen idag og gjorde samme observasjon. De rødmalte T- ene har hatt gode vekstforhold til tross for en noe kjølig vår og sommer. Det kan meldes om nye store kull. Synes det er ganske bemerkelsesverdig at en sti skal merkes til de grader hver femte og tiende meter noen plasser når stien følger terrenget helt naturlig. Det er liksom ingen tvil om hvor leden går.