Omnilite

Husk også at om du flytter bindingene over på et nytt par ski, så har du et par uten.. For eksempel så går Voss skiene i oppkjørte spor, det gjør ikke Breidablikk. Nå vet jeg ikke til hvilket bruk du skal ha skiene, men siden de to skitypene er litt "forskjellige", så kan det enkelte ganger være bedre valg å bruke det ene paret fremfor det andre (om du har to par). Ofte får du "pakkepris" og gratis montering om du kjøper ski og bindinger samtidig, slik at du egentlig ikke betaler noe særlig for bindingene. Hvilket budsjettet du har er selvsagt tungtveiende.

http://bluewaterstove.com/Bluewater_Stove_Restoration/BernieDawg_Web_Store.html Alternativ til Quietstove, jeg handlet til Omnifuel og Omnilite fra "Shapeways" alternativet, de er litt dyrere enn det andre alternativet, men frakten er rimeligere. Fikk aldri noe fortollingsgebyr eller mva lagt oppå. Fungerer supert, eneste som skjer med disse støydemperene (uansett type) er at de setter seg fast i brennerklokka, slik at de kan være vanskelig å få av i felt, et lite dunk er beste metode. Når det forvarmes med en støydemper er det uhyre viktig at forvarmings-flamen slukker før man tenner igjen på utsiden, ellers får du "underburn" i på den og det vil du ikke...

Det kan du, innfestingen til skoen er fortsatt den samme. Plasten i frontpartiet ser kraftigere ut, men det er kun av designmessig betydning. Forskjellen ligger i den sorte platen midt under skoen som er breiere på Magnum (øverst på bildet)

Kanskje du kan få forborret skiene i butikken slik at det bare å skru bindingene på (husk lim). Men det kan hende det er en bedre løsning å spandere på seg et par nye BC Magnum bindinger på skiene. På BC Magnum er platen som ligger an mot skoen ca 5mm bredere på hver side, det skal gi litt mer moment fra skoen til å kante skiene. Breidablikk skiene er "relativt" brede og det kan være greit å ha litt mer trykk på kantene siden skiene ikke har stålkanter.

Hvor ved Tyin begynner gamleveien til Årdal? Skal tilbringe en del tid i området til sommeren:-)

Du får sikkert se den de bruker i "Tjukken og Lillemor" i siste episode nå på søndag(om du ikke alt har sett på det). Kanskje pakklisten fra turen ligger ute ett eller annet sted? Vil tro at i hvert fall Bergans er litt interessert å distribuere listen, siden mesteparten av bekledningen, teltet og soveposene kommer derfra. Med unntak av at jeg ikke ville tryna i en bratt nedoverbakke med den på magen, så ser den de bruker fiks ut.

Det er ikke lett å gå rett frem i en whiteout uten nærmest å ha en kontinuerlig sjekk av kursen. Selv dreier jeg svakt mot venstre selv om jeg konsentrerer meg veldig om å gå rett, det kommer trolig av at jeg er høyrehendt. For de som har sett "Tjukken og Lillemor" på TV2, så bruker de en slags aluminiumstang som er festet rundt livet. Den er nok fin til ekspedisjonsbruk der en bruker den kontinuerlig og sikkert mulig å få tak i ett eller annet sted. Til å ha med i sekken som backup vil den nok være litt overkill.

Hvor fikk du tak i 15mm? Har bare funnet 10mm Rottefella plater og 20mm Voile plater til 3pin cable bindngene. Selv skal jeg bruke 10mm på Ingstad skiene mine med Viole 3pin/Crispi Svartisen støvler.

Det finnes også klister for isete føre (blått isklister). Smurning er som maling, du må pusse og grunne underlaget før du legger på malingen. Voks kan du enten grunne med grunnvoksene VG30 eller VG35 som du varmer inn forsiktig med smørejern. Ligger det kalde vokser under skia fra før, kan du også varme disse inn med smørejern og de blir en slags grunning. Deretter legger du oppå den voksen du skal ha. Samme gjelder med klister, her legges grunnklister i bunn, og det klisteret du skal ha oppå. Grunnklister kan i små mengder i enkelte tilfeller også brukes som underlag for voks, men det fungerer ikke nødvendigvis på alle typer snø og føre. På ski som hele tiden subber nedi snøen, vil det meste slites bort temmelig raskt uansett hva du bruker dersom føret er skarete og hardt, løssnø tar ikke like mye på smurningen, men det sliter det også. De siste årene har det også kommet smøretape, altså en tape som du legger under skia på midten som fungerer som smurning, har ikke prøvd det selv så jeg vet ikke hvor bra slitestyrken er på dette. Men det kan også være verdt et forsøk.

Har du og kona akkurat samme type ski? Geometrien i tuppen av skiene kan gjøre at de "klarter" lettere ut av sporet i svinger eller ikke, så det er ikke nødvendigvis bare lengden som gjør det. Du kan til dels unngå at de klatrer ut av sporet ved å lene deg innover og samtidig kante skiene litt i de krappeste svingene. Det er "innmari guffent" når skiene går et annet sted enn man hadde tenkt... Jeg går på 205, det skal være til dels krappe svinger og farten skal være temmelig høy for at det skjer. Har forskjellige par ski med samme lengde, og det er forskjell på i hvor stor grad de klatrer ut av sporet eller ikke.

Til enkelte soveposer kan du få "kiler" som du setter inn med glidelås for å gjøre de videre, kanskje du finner en pose som er litt smalere som du kan gjøre det med. Western Mountaineering har også det. Ellers støtter jeg forslaget om WM Badger, dunet har en vanvittig spenst og det er en super pose! Hektapåtur har best pris her til lands på den for øyeblikket, ellers så kan du kanskje snike den inn via Sverige om du kjenner noen der. Prisen er litt hyggeligere på outnorth.se Av modellene i den litt lettere serien er Megalite (-2) og Alpinelite (-7) også vide poser, men bittelitt smalere enn Badger. Har selv Badger og Megalite.

Madshus Birkebener skiene som du linker til vil nok kunne brukes de aller fleste steder, jeg har brukt en tidligere modell av samme ski i marka og på fjellet. Så lenge det har "vært noen før" der du skal gå bærer de egentlig nok. På fjellet har jeg brukt de i oppmerkede kvistede løyper som ikke nødvendigvis har vært kjørt med maskin. Selvfølgelig kan du ikke lage dine egne spor med de, men går du som 2 eller 3 er det ikke noe problem selv i løssnø. Jeg møtte sågar en med denne type ski oppe på Hallingsskarvet da vi var noen som gikk Hallingskarvet på langs. Vedkommende gikk dagstur fra Finse på langs over halve Hallingsskervet, ned Foldaskaret og tilbake til Finse. Så ikke ut som det var noe nevneverdig problem. Etter å "alltid" har kun hatt fjellski kjøpte jeg mine etter å ha blitt lei av å bli forbigått av absolutt alle når jeg gikk i marka. Skiene glir godt, kjøper du de i en litt seriøs butikk måler de spennet og gir deg tilpassede ski til vekten din. Da får du avmerket en definert smørelomme for kaldt og varmt føre slik at du vet hvlke område på skien du skal ha smurningen ved forskjellige forhold. Da streker ikke skiene når du glir, men du får likevel godt feste (når du har riktig type smurning til forholdene). Å styre med de er heller ikke noe problem. Jeg fikk en helt annet skiopplevelse og skiglede på mine markaturer etter at jeg kjøpte meg markaski. Jeg har hatt to par Alpina støvler som jeg ikke har vært fornøyd med, i de ble jeg alltid våt på beina, bruker nå Madshus støvler, i de blir jeg ikke våte. Når det gjelder staver, så har de like mye å si for fremkommeligheten. "Racingstaver" er lette og har små trinser, så de må ha hardt underlag for å fungere, men det er vesentlig forksjell på "pendelvekten", men enkelte mer fjellskiorienterte staver kan føles som en pinne med blylodd i enden sammenlignet med lettere staver. Leki har f.eks noen i carbon som er lette, men de følger det med noen plastplater så du kan utvide trinsearealet til det doble slik at de ikke synker så lett ned i løsere snø. XXL solgte disse for halve prisen for to uker siden: http://www.xxl.no/vintersport/langrenn/langrennsstaver/leki-trail-carbon-langrennsstav/p/1084276_1_style Stroppene har også litt å si, stropper som bare er en reim gir deg ikke så godt grep rundt staven som den type stropp som du trer hånden inn og strammer med en borrelås. Når du er i butikken og velger staver vil de foreslå en lengde som passer til å gå i løyper med, men skal du ikke gå i løyper med freste spor, men løyper uten spor, f.eks et scooterspor, så kan kanskje stavene være 5cm lengre. Spor i oppkjørte løyper er nemlig frest 4-5cm dypere enn der du setter staven.

@Lompa, det er nok riktig dersom det er hele plater så påvirker det spennet. Jeg tenkte i første rekke ikke på spennet i skia, men på f.eks gåkomforten. Kommer du for høyt opp på for smale ski, er det lett å "vrikke foten", skiene blir sideveis ustabile og vipper for lett over på kant når de ikke skal.

Det kan hende symmetriske innganger kan virke mer praktisk i bruk i godvær. Asymetriske innganger fordeler nok kreftene fra ekstreme værforhold bedre, siden innganger med glidelåser utgjør et svakere punkt, er inngangene symmetriske kommer inngangene mer på "samme del av teltet". Med asymetriske innganger er alltid en av inngangene mer i le uansett hvor vinden kommer fra.

Bruk 1cm plater på de, tror ikke du har ankelstøtte til å kontrollere skiene med høyere plater. Husk at platene egentlig mer eler mindre påvirker alle andre egenskaper på skiene negativt.

Eneste argumentet for Allak siden du har Staika må være vekten. Symetriske innganger (Allak) kontra asymetriske (Staika) er ingen god grunn, noen løsninger kan også være endret til løsninger som er enklere for å spare litt vekt. Allak er også 5cm mindre i hvert fortelt og 10cm smalere inni. Siden du åpenbart ikke kom i mål med Anjan eller Nallo, så har du brukt mellomlegget mellom nyinnkjøp og bruktsalg på å finne ut dette. Spørsmålet er da hva du gjør om du skaffer deg Allak, beholder du begge eller bare ett. Jeg ville tenkt litt anderledes, er det vekten som er argumentet ville jeg heller brukt pengene på å slanke vekten på Staika'et. Dersom du bytter bardunene og strammerene til 2mm fra cleats.co.uk halverer du bardunvekten, skaffer deg et sett med lette "titanpinner" f.eks fra Alpkit.com og erstatter pluggene halverer du pluggvekten, og kjøper ett sett Fibraplex carbon stenger (352g/$205) halverer du stangvekten. Da veier teltet omtrent det samme som et Allak, og du kan bruke "slanketeltet" på de snille turene og "full pakke" når du trenger det. Da har du hele tiden Staika komforten og det du har brukt på slankekuren blir kanskje mindre enn det å kjøpe nytt telt og så selge det eller et annet igjen.

Ser det er meldt litt vind, så mitt første alternativ er kanskje litt forblåst siden det ligger litt ute i havgapet, alternativ 2 er i en lun vik: 1) Kjør helt ut til Herdla på Askøy, parker på enden der bussen snur. Deretter følger du grusveien utover til du kommer til enden der det er en sandstrand (se bilde fra sommeren) 2) Kjør ut på Askøy og utover og sving av til Hanøy, følg veien til du kommer til Kollevåg friområde inn til venstre. Der kan du parkere et stykke innover forbi bebyggelsen, tar du ned til høyre i hjørnet av parkeringen (sti) får du en "strandtunge" å boltre deg på. Følger du i stedet asfaltveien videre (er vel en bom der), kommer du også til et strandområde (motsatt side av tunga), helt nederst i enden av veien er det en stor grillhytte som du også kan bruke, der er det også toaletter. Det burde være mulig å bruke dette området også på vinteren. Siden begge er på en "blindvei", er det ikke "gjennomgangstrafikk" noen av stedene.

Jeg har også et par Voile 3pin, som et eksperiment monterte jeg de på et par Madshus Glittertind med inserts og 2cm originale Voile plater. Glittertind er litt smalere en S-bound (omtrent som Amundsen), riktignok var det et vanvittig bra kantgrep på tvers i bratte hellinger, men ut over det fikk jeg en slags "styltefølelse". Når jeg sto på flatmark, var det ingen ting som skulle til for å vippe skiene over på kant fordi skiene er smale på midten 68-55-62. Jeg monterte etterpå bindingene med 1cm Rottefella plater på samme skiene, det gav en helt annen følelse av stabilitet og mer enn bra nok kantgrep. Du får også hælløfter til Rottefella platene. Voile originalplater har 4 skruehull ned mot skiene (samme som Switchback), mens selve 3pin bindingen har 3 skruehull, slik at dersom du setter på 2cm Voile plater, og angrer etterpå, så må du lage nye hull i skia både til bindingen og hælklossen. Jeg vet ikke om noen av de røde Rottefella platene som er høyere enn de gjennomsiktige 1cm platene har et hullbilde som passer til 3 skruers montering, Jeg skal sette mine 3pin over på et par Åsnes Ingstad, jeg kommer til å bruke 1cm platene til dette. Har ikke en gang vurdert å sette på 2cm platene.

Kjøp Gipron 797 Rondane med lærtrinse, finnes i en modell som går opp til 155 og en ekstra lang som går opp til 165 (sistnevnte er det færre butikker som fører) (du klarer å lure ca 158 ut av 155 staven før du kommer til STOP merket) Jeg er 180, i langrennstaver for spor bruker jeg 1.50, det er også mine gamle fjellskistaver med fast lengde, det som er lett å glemme er at når du går i oppkjørte spor er sporene frest ca 4-5cm ned, noe som gjør at utenfor sporet trenger du egentlig 5cm lengre staver. Bruker Gipron stavene satt til 155 når det er terreng med en del staking, da får jeg greit skyv, når det er mer "gåing" setter jeg de på 1.50, da må de ikke løftes for høyt og det er mer behagelig å gå. Er det bratt oppover bruker jeg de på 1.45 eller enda litt kortere. Vektfordelingen er også bra (balanse i staven). De gamle fjellskistavene mine med fast lengde får jeg en "blylodd i enden" følelse av, noe av det kan skyldes at de har en trinse som drar med seg en del snø opp, som også gir ekstra vekt. Lærtrinser drar ikke med seg snø i samme grad. Til fjellskiformål bør du ikke ha en stav med mer enn to deler, Flicklock sytemet på Gipron stavene fungerer supert, de er lett å justere og ikke minst: de siger ikke. Gipron stavene er litt tyngre enn en del andre staver, men vekten er brukt til å lage en sterk stav. Har også et par Gipron 792 Sherpa 3 delt som jeg bruker alpinbakken, den går bare til 145, men 3 deler gjør at den ikke er like stiv som den 2 delte. Til slutt har jeg et par Black Diamond Traverse (2 deler) i siste modell, de går også til 155, men er tynnner, de gjør de vesentlig lettere enn 797 stavene, men de er heller ikke like stive, plasttrinsen fungerer heller ikke like bra som lærtrinsen i mye løssnø selv om de kaller den "powder basket" (toppturstaver ved påsketider) Så: Du trenger staver med Lærtrinse, det er et must på fjellet når du lager dine egne spor. Det kan være en fordel å kunne regulere lengden, det gjør stavene mer komfortable i varierende terreng selv om du veier litt mer. Hvis du mot formodning velger fast lengde, tror jeg at jeg ville valgt 155. Gipron 797 er stive, jeg ble faktisk overrasket over hvor stor forskjell det var i stivhet mellom de og BD Traverse, så velger du andre teleskopstaver vær obs på at selv om de beskrives som stive, så er den beskrivelsen relativ.. Gipron 797..

Om du våger deg litt lengre bort, men ikke så veldig langt kan jeg foreslå Drammensmarka. Du kan begynne enten på Spiralen, eller enda bedre ved Landfalltjern (er en liten P-avgift på begge, Landfalltjern i bakkene før du kommer opp). Følger du løypene litt først opp til Tverken, så kan du ta av og lage dine egne spor. Drammensmarka har mye svaberg, det gjør at skogen ikke er så tett, og det er en del åpne flater. Snøen som faller havner også da mer i terrenget, siden det ikke er så tett med trær som holder på den litt først. Snør det litt til nå så blir det sikkert bra.

Du får et smørejern for 200,- på G-sport, så jeg ville i alle fall heller brukt penger på det enn å få preparert skiene. Skal du bare ha glider for å varme inn, er Swix F4 en god universalglider. Du grier nok å få glidet skiene uten bord med smøreprofil, du må bare få lagt skiene på en slik måte at de ligger i ro. Bord med 1 eller to profiler får du for 800,-. på XXL eller G-sport, men du må også ha et sted å lagre det når det ikke er i bruk, selv om ikke smørebordene tar så stor plass når de er slått sammen. Eventuelt kan du ha en profil med bein, det tar enda mindre plass. Men for å gjøre det hele litt enklere, så kan du kjøpe flytende glider enten på tube eller på sprayboks, Swix F4 finnes også som dette, legg dette på skiene etter hver gang du har brukt de om du går for denne løsningen. På XXL får du en liten smørepakke som heter P0030 til 99,- den inneholder 3 vokser, kork, skrape, universlklister og en tube F4 glider. Er det kuldegrader og snøen er tørr kommer du veldig langt med "blå ekstra" (V40) og "lilla spesial (V45) som er i denne pakken. Da har du smurning som går fra rett under 0 til -10. Den lilla bruker du ned til ca -3, den blå om det er kaldre. Ved disse temperaturene greier "alle" å smøre, ved andre temperaturer kan du bruke fellene. På grunn av at Amundsen skiene har godt spenn, streker fellene på de mye mindre enn på mange andre fjellski. Universlkisteret og "rød Sølv" (V60) er for påskeføre. Så til Farmors raggsokker, de blir for varme og klumpete, er du i aktivitet trenger du ikke veldig tykke sokker, men skal du stå stille en del trenger du litt isolasjon. Uansett må du bruke sokker i ull. Tykkelsen på sokkene kan typisk ligge mellom 200-400g/m2 (er et mål på ullvekt pr m2). Kort fortalt er det "passe tykke ullsokker". Skal du ha mer isolasjon, er ikke ett tykt sokkepar veien å gå, da er et tynt "liner" par det beste, altså et mye tynnere par innerst også dette i ull. Dette reduserer også muliget for gnagsår, fordi eventuell friksjon vil i størst mulig grad oppstå mellom de to sokkeparene, og ikke mellom huden og sokken om du bare har ett par sokker.

Husk det er ikke layouten på topptrykket på skiene som utgjør forskjellen på det to skiene, det er konstruksjonen på selve skiene i forhold til det bruket du har. Layouten ser du når du bærer de ut døra og frem til du har lagt de ned i snøen og tatt de på, når du har tatt de på er det selve skien som betyr noe, layouten er da dekket av snø

Jeg snubler i alt samen når jeg kommer inn døra hjemme Bruker også plastkasser, men de kryyymper.. eller kanskje jeg får mer og mer tur-stæsj så de blir fylt opp.. Har sortert på kategori, smøreutstyr, kokeutstyr, telttilbehør osv slik at det er lettere å finne det jeg skal ha når jeg skal på tur. Lagrer ikke stengene og teltpluggene sammen med teltduken siden de tåler litt annen lagring enn selve teltet. Dunposene lagrer jeg i oppbevaringsposene som fulgte med, syntposene har jeg i "mesh" poser fra Alpkit, har valgt størrelse på de slik at de er litt større enn kompresjonstrekkene. Dunjakkene lagrer jeg også i samme type mesh poser.

Fjellski er som andre ski, skal du ha god glid må du passe på de. Er du redd det skal går for fort i nedoverbakker er det bedre å bremse, husk at dårlig glid er tyngre å gå bortover med, du må også jobbe i slake nedoverbakker der du kanskje ellers kunne glidd fint. Så god glid er nok en større fordel enn bakdel. Alle nye ski er innsatt med en slags lagringsvoks, du kan selvfølgelig la den sitte første gangen og heller preparere skiene når du kommer hjem etter første turen, men aller helst bør du vaske de og mette sålen med glider. Swix har to typer skirens: Den røde for festesmurning, og den sorte for glider (Glider remover), de fleste bruker kun den røde over alt, men denne ødelegger mettingen av glider i skiene slik at de tørker ut og må mettes oftere. Derfor er det best å ha begge to. Jeg vasker alltid skiene på våren, både glidsonene og smøresonene. Alt etter som hvilket skipar det er snakk om, renser jeg ikke alltid glidsonen mer enn den ene gangen. Selv bruker jeg veldig lite av den røde skirensen, mest faktisk til å rense skiene oppå og på sidene. Den beste måten å fjerne gammel festesmurning på, er å først skrape med en kisterskrape, deretter varme over festesmurningen med et stykke fiberlene under smørejernet, da suger den med seg mesteparten. Er det voks som sitter under skia, gjør jeg ofte ikke noe mer rens enn det, jeg lar heller det som er igjen sitte, det er som regel en fin grunning til annen smurning (hvis det er kald voks som er der). Eventuelt tørker jeg resten lett av med fiberlene og skirens om jeg vil begynne helt på nytt (eller har brukt klister). Så til grunnprepp av ski, trenger ikke være veldig komplisert: 1) Vask skiene i hele lengden (bruk sort rens). 2) Legg på et lag litt tykt lag med CH10 med smørejernet (gul glider), ikke la skiene så i en kald bod, men sett de i et varmt rom (varmeste rommet i huset) 3) Varm inn voksen på nytt neste dag, fyll på med litt mer om det er behov, lagre skiene varmt en dag til, og varm de enda en gang. Deretter kan du sikle forsiktig bort det øverste laget og legge på en hardere voks. Jeg sikler faktisk ikke bort voksen de fleste gangene gjennom sesongen, prøver heller å få en tynn glatt overflate med smørejernet, da varer glideren en tur eller to ekstra. Når jeg lagrer skiene legger jeg faktisk på glider i hele lengden (bortsett fra på racingskiene). Jeg varmer bare inn et lag grunnvoks før jeg tar første turen, da sitter smurningen som regel godt nok. Langrennski lagrer jeg med CH10, fjellski og bakkeski bruker jeg F4 universalglider på. Det enkle er ofte det beste, derfor hurtigprepper jeg skiene for det meste for å unngå at sålen tørker ut gjennom sesongen, og likevel har jeg har som regel alltid bedre glid enn de jeg er på tur med. Bruker sågar flytende glider noen ganger. Det er tross alt bedre å bruke tiden i løypa enn i smøreboden. Skal jeg ha "racingprepp", sikler og børste jeg skiene etter alle kustens regler for å få ut de siste små %'ene i potensialet på skia.

Det har kommet noen flere innlegg før jeg begynte å skrive, derfor gjentar jeg kanskje noe av det foregående. Du kan i første omgang droppe å kjøpe langfeller dersom du har kortfeller. Langfellene trenger du egentlig kun i situasjoner der det er så bratt at kortfellene ikke sitter. Jeg har gått opp Hardangerjøkulen på 45mm kortfell på Amundsen ski, og det er ganske bratt.. Ingstad har lite spenn, slik at kortfellene vil også streke en del, hvor mye avhenger av hvor lange ski du eventuelt har, du må kanskje kutte de litt av i bakkant for å gli bedre (og runde de av), men kutter du de vil du også miste litt av fellearealet under skien, slik at de sitter litt dårligere når det blir veldig bratt. Du må ikke kutte fellene før du har prøvd de, fordi du kan ikke skjøte på de igjen.. 60mm passer til Ingstad, Mohair glir bedre (spesielt på tørr snø), men syntet har lengre levetid og koster litt mindre. Er det mye flatt terreng og greit føre er smøring det beste, det glir desidert best. Det du kan vurdere (kanskje etter hvert) å ha et 35mm fellepar som du kutter og bruker i mer flatere terreng når det f.eks er klisterføre, i stedet for å kutte 60mm fellene. Ikke lim feller på ski som du har hatt klister på uten å vaske skiene. Ingstad har ikke noe særlig smørespenn, dvs at de alltid mer eller mindre subber på midten når du går på flater, men Insgstad er breiere og har bra innsving så de svinger lettere. Amundsen har smørespenn omtrent som vanlige langrennski, det gjør at feller og smørning subber mindre og det blir lettere å gå bortover med de. Amundsen har nesten ikke innsving, så de er ikke så lett å svinge med. Beste kompromiss som ligger midt mellom disse to er Nansen, eller eventuelt ha to par (etter hvert). Amundsen til gåturer (som nevnt med pulk), altså turer der ikke en topp og nedkjøring er en del av målet med turen. Ingstad til moderate toppturer, der en ikke går langt på flatene før det går oppover og en kan prøve seg på noen svinger på vei ned. Bindinger er en annen historie, Ingstad trives kanskje best med 75mm og kanskje med en kabelbinding som Voile 3pin Cable og stive sko, og kanskje bygge de opp med en 10mm plate fra Rottefella. Platen gjør at du får litt bedre kantgrep siden binding+støvel ikke tar så lett nedi snøen når du kanter skia. Det finnes noen som setter BC bindinger på de, men da ville jeg ikke satt på andre enn BC Magnum. De har litt bredere anleggsplate mot skoen, slik at du i teorien får litt mer kraft på kant på skia. Velger du BC, må du for all del ikke velge Auto, da kan du risikere du må gå inn og sette deg foran peisen for å få skiene av fordi de har iset fast.. Som noen nevnte over så er det ikke sikkert du får nok støtte dersom du velger BC, du må i alle fall velge den stiveste skoen du finner for å få mest mulig stabilitet. BC er lettere å gå med siden skoen "pivoterer" i pinnen på skoen på samme måten som en langrennsbinding. På en 75mm må du delvis bøye skosålen slik at hvert fraspark krever litt mer kraft. Selv har jeg Amundsen med BC, hadde først Alfa Skarvet støvler på de, men de støvlene syntes jeg var for myke, så jeg har byttet de ut med Crispi Stetind som er vesentlig stivere. Jeg har også et par nyinnkjøpte Ingstad som jeg skal flytte mine Voile 3pin Cable bindinger over på fra et annet skipar, til de skal jeg bruke Crispi Svartisen. Skal jeg gå hytte til hytte bruker jeg Amundsen, skal jeg en dagstur der jeg skal på en topp skal jeg bruke Ingstad.