Gå til innhold
  • Bli medlem

Omnilite

Aktiv medlem
  • Innlegg

    2 544
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    13

Alt skrevet av Omnilite

  1. Jeg har hatt en Petzl Mayo XP med batteripakke i hodebåndet i mange år, har fungert helt perfekt hele tiden. Den bruker 3 AA batterier. Den vippbare diffusoren på linsa er fin til leirbruk og til å gå med siden den den da lager en veldig bred og fin lysring, så du slipper å flytte mye på hodet for å se til sidene. For å få vekten ned på sekken når det er viktig, har jeg også en Petzl Tikkina 2, den veier 80g med batterier og den får du til en 100 lapp av og til på tilbud. Den har 3 AAA batterier og lyser i 55-190 timer (full - lav styrke). Skal være lenge på tur for å bruke opp batteriene på en tur, men har likevel ekstra batterier med for sikkerhets skyld tilfelle den f.eks går på nede i sekken og jeg ikke oppdager det. Jeg gikk på ski med Mayo XP'en noen år, men i nedoverbakker med litt dårlige snøforhold (der det var viktig å se småting som stakk opp i løypa) lyser den litt for dårlig. Har også Magicshine 808, den lyser mer enn bra nok til skibruk. Jeg har den modellen med SSC P7 (ca 900 Lumen) diode og ikke CREE XM-L, den lyser litt bredere enn Cree dioden og har ikke den "Svarte ringen" ytterst i lysbildet som enkelte lykter med Cree dioder har (og jeg synes er forstyrrende). Bakdelen med den er at hodebåndet er litt i enkleste laget (eller var) og at O-ring festet gjør at lykta siger ned. Lykta er egentlig litt for tung for måten den er festet på. Jeg har løst det på min ved å bytte hodebånd fra en billigere variant kjøpt på DX, denne hadde bedre hodebånd og "tannhjulsfeste" så jeg byttet festet fra denne og over på 808 lykta. Vær obs på at MJ808 og den andre lykta det linkes til lyser mye "rundt", til sykling på vei er det ikke mulig å vinkle lyktene på en slik måte at du unngår å irritere enkelte bilister, og de dermed ikke dimmer ned fjernlysene sine. Derfor har jeg en MJ816 til sykkelbruk, det er en "Mikke mus style" lykt med 2 ekstra lamper som er nærlys og samme hovedlys som MJ808. MJ816 er litt tung til å ha på hodet. Som nevnt av andre så må du ikke se deg blind på Lumen tallet, siden Lumen er lysstyrke fordelt på areal. Er dette arealet for lite er lykta likevel ubrukelig til annet eller "spotlight" selv om den kan ha 900 Lumen. Altså det er vel så viktig å finne en lykt med riktig spredning av lyset til ditt formål fremfor en med høyest mulig Lumen tall.
  2. Jeg er 1.80/95 og har Antelope den er 78.5 bred og det går veldig fint, har også Badger/Megalite som er 83.5 de er selvsagt enda mer komfortable i bredden. En 200cm WM Puma er 85 så jeg vil tro den vil gå fint siden du har flere cm å fordele vekta på. Jeg hadde ikke hatt flere WM poser om jeg ikke hadde vært fornøyd med den første, har fått kjøpt mine med 30-50% avslag.
  3. Strøken Høyang kaffikjele i aluminium på 2 3/4 liter for en 100 lapp på et marked på Majorstua. Kan nesten kalle den en lettvekter med sine 540g.
  4. Jeg ville gått for en "Markapakke", det er langrennski som er noen få mm bredere enn racingski. Da får du ski som de normalt måler spennet ditt på, de går bra og du kan gå med litt langrennsteknikk. De kan du fint bruke i oppmerkede løyper på fjellet. Tradisjonelt koster pakkene like under 3000,- og du får en god manuell Rottefella, ski fra Fisher eller Madshus, styr unna Alpina støvlene og ta med støvler fra Madshus i stedet. Jeg er lei av å være våt på beina, derfor er jeg ferdig med Alpina. Så kjøper du deg to par staver, ett par lette i carbon og etter hvert ett par fjellskistaver, gjerne teleskop med lærtrinse og kun ett ledd. Skal du gå utenfor løypene, og ikke trenger å gå først, er det stavene som er avgjørende fordi løypestaver ikke funker i løssnø, men blir for tunge i spor. Du ser ingen i preparerte løyper med fjellski lenger, og du slipper å bli forbigått av alle som er ute i løypa.
  5. Med en Sherpa kan en også få laget trapper i samme slengen, da er det mer behagelig å gå oppover uten ryggsekken som er båret opp allerede, da kan sekken også inneholde tannkrem.
  6. Droppes både tannkrem og et par nøtter går du fra UL til SUL, og det blir som vanlig dyrt.. Neste gang du går til tannlegen
  7. Er strengt tatt totalvekten som betyr noe, så en løsning kan være å ta ut 3-4 peanøtter eller 2 mandler av nøtteposen for hver dag en skal være på tur, for å kompensere for vekten av tannkremen. Men det dette trikset virker kun for de som har med nøtteblanding på tur..
  8. Jeg vet at det er for det meste Helium 55 som diskuteres her, men likevel: Har en Gregory Alpinisto 50, den veier riktignok 1.6kg (kan om ønskelig strippes ned til ca kiloet), er veldig fornøyd med sekken. Har fint bært 15-17kg med den, uten at jeg følte at det var opp mot det maksimale den kan håndtere, den har også sideglidlås. Det jeg spesielt er fornøyd med er hvor bra passformen er til bruk på ski. Utformingen av blant annet skulderstroppene gjør at sekken ikke på noen måte begrenser bevegelse av armene.
  9. Åpner du regulatorene og blåser moderat hardt inn i koblingen til drivstoffet skal du greie å blåse luft gjennom den, du skal merke godt at det trekker gjennom om du bruker brenneren som "hodetelefon". Slangen kan du skru av ved den indre regulatoren og sjekke om det er god gjennomstrømming i slangen, jeg antar at det er en innerslange som er stålomspunnet. Det kan da være ytterste regulator eller selve slangen, den kan også ha fått seg en knekk som gjør at drivstofftilførselen strupes. Videre kan du ta ut nåla i den indre regulatoren, skru ut dysa og blåse ut med trykkluft baklengs gjennom dysesetet. Det er kanskje noen som har et tips om en eller annen oppløsning du kan legge brenneren i for å fjerne avleiringer dersom dette kan ha bygget seg opp noe inni brenneren? Antar også at dysene kan bli slitt etter hvert, rep settet inneholder nye dyser.
  10. Har du prøvd om den virker som den skal på gass? (0.45 mm dyse) Virker den da er det pumpa, virker den ikke er det noe fra den første regulatoren og innover, altså noe som blokkerer tilførselen.
  11. Jeg har en Western Mountaineering Antelope GWS (Gore windstopper yttertrekk), dette skal være vanntett men likevel puste (til en viss grad). Har ikke langtidserfaring med den all den tid jeg kjøpte den mot slutten av sesongen i fjor, men litt fuktighet som kom på yttertrekket fra teltduken kunne jeg bare børste av. På en RAB Andes 700 så stoffet vått ut (Pertex Endurance ytterstoff, og begge posene var nye). Dunvekten i de to posene er omtrent lik og oppgitt dunspenst skal være omtrent lik, oppbevaringsposene er omtrent like store (WM posen oppbevaringstrekk er en liten anelse større), men WM posen "blåser opp" oppbevaringsposen stram som en ballong, men det gjør ikke RAB posen, altså er dunspensten på WM posen beviselig bedre enn på RAB.
  12. Tannlegen min har vareprøver i småtuber i en skål på venterommet, så en gang i året fyller jeg opp turlageret mitt for neste års turer (og tannlegen må fylle opp skåla). Skulle jeg råke borti et hotellrom på ferie/jobbtur der det er nødsett med tannbørste, tar jeg med dette. De tubene er enda mindre og en tube holder akkurat til en helgetur. Delvis tomme tuber gjør også jobben. Som mange andre så ler jeg meg også fillete av denne tråden
  13. Pass på at du ikke blir stoppet i tollen med den på hjemveien.. over 60% kan gi problemer. Det beste myggmiddelet er å være på tur med noen myggen er mye mer glad i enn en selv Kos deg på ferie!
  14. Bindingene har også litt å si, BC går fint, 75mm skraper i sidene spesielt når sporene er helt ferske. 10mm oppbygging av 75mm binding med plate fra Rottefella hjelper litt, da kommer bindingen litt høyere i sporet.
  15. Jeg har en dampsperrepose (Hotsac VBL) fra Western Mountaineering, veier ca 130g komplett er i nylon og har sølvfolie på innsiden for å reflektere kroppsvarme. Siden jeg kjøpte den i sommer har jeg ikke rukket å prøve den. (kjøpte fra outnorth.se via en bekjent i Sverige) Ellers kan du bruke et "Space blanket" inne i posen, altså en av de sølvfolierte nødposene, billigste jeg har sett her til lands av de er på Spar Kjøp til 29.50, vet ikke hvor slitesterke de er, så det kan være en fordel å ha 2stk. Spar Kjøp har faktisk av alle ting Jerven duker også.
  16. Ja med mindre du greier å få rensenålen inn fra siden så må den av. Den setter seg også fast i "klokka", det er den største ulempen med den. Jeg prøvde å vri min av, men det gikk ikke, så jeg demonterte brenneren (løsnet bunnskruen) og tappet forsiktig med en skrutrekker inni da løsnet den greit. I prosessen gikk "prime paden" i oppløsning, den smuldret lett opp ved berøring. Så du bør ha et rep sett for hånden (det bør du uansett). Det kan hende et lite "Støt" fra utsiden hadde løsnet den, men det har jeg ikke fått prøvd. Når det er sagt så fungerer den ellers veldig bra, på "småkok" er den så lydløs at du lurer på om brenneren har sluknet. Jeg har foreløpig kun fyrt min på gass og jeg tror definitivt ikke den reduserer effekten, snarere tvert om (Omnifuel er mindre effektiv på gass enn en ren gassbrenner). Siden den er massiv stål så holder den veldig godt på varmen, mye lengre enn messingklokka i brenneren, så brenneren kan ikke pakkes ned rett etter at brenneren er slukket. Jeg har en Berniedavg F-series, kjøpte den fra Shapeways, kjøpte også til Omnilite samtidig. Har enda ikke fått regning på fortolling og MVA etter 4mnd, så jeg håper det ikke dukker opp noen, da blir ikke prisen så ille (ellers kan du sikkert vente til over nyttår når grensen forhåpentligvis endres til 500). Kan se ut som at det andre firmaet som leverer Berniedawg er litt billigere på selve Omnicap'en, men frakten er dyrere, så sjekk begge. Alt i alt er jeg veldig happy med lyddemperen, på flytende brennstoff er det viktig å passe på å ikke få underburn på den (at forvarmingsflammen er helt slukket før en tenner på toppen). Siden den blir såpass varm og er massiv vil jeg også tro at fordamping av flytende drivstoff også blir bedre. Kan ikke si noe om den er mer utsatt for vind nå en før, bråkebrennere er vel bedre i vind enn stillebrennere.
  17. Madshus har også smørefrie ski, de kaller de MGV. Egentlig er dette teknikken fra Finske Karhu som var langt framme på smørefri teknologi. Finnene er nok kanskje litt mer lei av å smøre seg bort enn oss tradisjonelle Nordmenn, derfor er det ikke så godt utvalg av smørefrie ski i butikkene. K2 har slukt både Madshus og Karhu, men bare Madshus navnet har fått lov til å bestå. Mange av de lette fjellskivariantene til Madshus er egentlig konstruksjoner fra Karhu. Fisher er nevnt tidligere.
  18. Hva med Hilleberg Keron 4GT? Skulle tro det var plass til alle i det om dere ikke bruker feltsenger og ekstra brede underlag alle sammen. Der kan dere nok koke i forteltet med litt forsiktighet, men ikke med ovn. Dette teltet er meget solid! Eventuelt må dere dele dere inn i 1+1 telt f.eks Nammatj som forelsått, eller Kaitum 2/3GT eller Keron 3GT. Riktignok har ingen av disse direkte fyremuligheter. Alle settes opp på ca 5 minutter. Jeg har kun sett ett Homeslet telt i aksjon, det la seg ned i 13-15m/s vind, riktignok delvis pga dårlig bardunering, men likevel. Keron 3GT teltet mitt sto fjellstøtt ikke langt unna, og selv om det stod delvis på tvers av vindretningen blafret duken kun så vidt. Homeslet teltene ser fine ut med første øyekast, og det er selvsagt greit med stor høyde, men konstruksjonen i seg selv er ikke stabil nok etter hva jeg så på oppførselen i vind på det teltet jeg har sett (tror det var Blackwood). Skal forklare hvorfor: Stengene blir veldig lange på grunn av takhøyden, disse krysser hverandre kun på toppen. Det betyr at det ikke er noen særlig styrke mot vind i selve konstruksjonen på teltet. Stengene bøyer seg dermed for lett når det blåser. I prinsippet er det da bardunene som holder teltet oppe, men det kan likevel være vanskelig å få bardunert det godt nok, selv om det også er barduner festet i teltduken (jeg synes også de sitter litt lavt). Dermed er fare for at teltet deformeres en god del når det blåser kraftig (slik jeg så det gjorde når det var bardunert noenlunde bra).
  19. Da tar jeg 1001.. leilighet ved Tyin..
  20. Jeg tror jeg ville begynnt med støvlene, de er disse som skal tilpasses foten din, slik at du finner noen som kjennes riktig å ha på og som du tror er varme nok. På enkelte støvler kan innerstøvelen varmetilpasses slik at den tilpasses enda bedre på foten. Så spør om dette også, kan den støvelen du syns er riktig for deg varmetilpasses, så få de til å hjelpe deg med dette også. Når det gjelder høyden på støvelen så ville nok valgt en litt høyere type, ikke fordi du nødvendigvis skal kjøre hardt, men de er litt stødigere. Når du så har funnet støvelen så gir dette mer eller mindre bindingen "automatisk", i alle fall bindingssystem (NTN eller 75mm). Så finner du det du skal feste bindingen på, altså skia.
  21. På R8 er hælen er løs og når du kjører er den som alle andre telemarkbininger. På alle telemarkbindingene er det også fjærer, de gjør at jo mer du løfter hælen, jo tyngre blir det å løfte hælen. Når du skal gå vil fjærene stramme for mye før du har fått løftet hælen så mye som du egentlig trenger for å gå behagelig. Å gå vil da på en måte bli som å måtte gå "musesteg", du får ikke løftet hælen nok til å få skikkelig fraspark. På en binding med gåfunksjon er de også fjærer, men når gåfunksjonen er aktivert så strammes ikke fjærene når du løfter hælen, dette gjør at du får bedre fraspark og det er lettere å gå. Dette har kun betydning på topptur, i bakken trenger du overhodet ikke gåfunksjon. En Cobra R8 koster typisk ca 1000 kr mindre enn andre bindinger som har gåfunksjon. Kjøremessig er den helt på høyde med disse bindingene. Edit i forhold til bindingen @Tessatroll sier: Jeg har selv Cobra R8 på skiene jeg kun bruker i bakke. På toppturskiene har jeg Voile Svitchback (X2). Toppturskiene mine er litt i bredeste laget å kjøre i bakke med.
  22. Kan ikke si noe om Skibaluba hverken om utvalg eller priser, men det bør være selgere der som har greie på ski. Skal prøve å forklare litt kort og enkelt: Randonee er i prinsippet "slalomski", det betyr at støvlene er festet foran og bak når du kjører nedover, men bindingene har en gåfunksjon som gjør det mulig å gå oppover med de (topptur). For at det ikke skal være for tungt å gå med er bindinger, støvler og ski lettere enn slalomutstyr. Støvlene har en litt anderledes tupp enn slalomstøvler på grunn av gåfunksjonen og skiene er bredere og har en annen utforming for å kunne fungere godt i løssnø. Telemark er egentlig definert ut fra "måten å kjøre på", altså med svikt i knærne. Og hva som nå defineres som telemarkutstyr er det nok delte meninger om. Når Telemarkstilen ble populær en gang på 80 tallet, var det med ski med stålkanter, litt kraftigere bindinger og kraftige lærstøvler. De fleste regner dette som fjellski i dag. Det er nesten ingen som kjører i bakke med denne type utstyr nå for tiden, utstyret brukes mest til å gå i fjellet med og gå oppom en og annen topp for så å kjøre svinger ned igjen i stedet for å ploge. Det som nå kanskje mest defineres som telemarkutstyr er med støvler som er bygget opp på samme måte som slalomstøvler, altså kraftige støvler i plast. Det finnes 2 "systemer" for bindinger og støvler: "75mm" som i prinsippet er samme "andefot-tuppen" som er på fjellski støvler, men bindingene er MYE kraftigere. Så er det "NTN" som står for "New Telemark Norm" som Rottefella har laget. Her er fronten på støvelen anderledes og bindingen anderledes, men måten å kjøre på blir den samme uansett system. Mange regner NTN som fremtiden innen Telemark, og stabiliteten og "kontrollen" skal være bedre. Du skal nok være temmelig proff for å merke forskjell, NTN utstyr er også litt dyrere både bindingene og støvlene. NTN har skistoppere som på slalomski (hvis du mister skia så stopper de), med 75mm må du bruke fangreimer. Noen av bindinene har gåfunksjon som gjør at de kan brukes til toppturer. Telemarkbindinger har fjærer som strammes mer og mer når hælen løftes. En binding med gå funksjon kobler bort fjærene slik at det blir lettere å gå. For kjøring i bakke kan skiene i prinsippet være de samme som for slalom. Det er bare støvler og bindinger som er anderledes. Ski for kjøring utenfor løyper og i løssnø er som regel mye breiere og har en annen fasong. Disse skiene kan være vanskeligere å "kante" og kjøre med i bakke da løypene ofte er harde. Nybegynnerutstyr får du nok rimeligst om du går for 75mm bindinger. Rottefella Cobra R8 er den billigste bindingen, den har ikke gåfunksjon, til bruk i bakke er det en helt grei binding. Da er også utvalget i støvler størst. Bindingene og støvlene på telemarkutstyr er så stive at du kan kjøre det på samme måte som om du kjører slalom om det trengs, enten fordi det blir litt bratt og du vil "safe", eller du har blitt sliten i beina og ikke har lyst til å dra hjem enda. Når det gjelder skiene så bør ikke de være "ekstrem carving" altså ikke ekstremt stor forskjell på bredden på tuppen og midten. Litt må det selvsagt være, men er det for stor forskjell blir de litt for "svingvillige", det er greit helt i starten, men etter hvert når du blir flinkere vil det føre til at du skrenser litt mye i svingene fordi skiene egentlig svinger litt i meste laget. Håper dette oppklarer litt. Lykke til på skibalubaen!
  23. Clas Ohlson har Energizer Ultimate Lithium.
  24. Marinor er en grossist på båt og fiskeutstyr som holder til i Bergensområdet. Av leverandørene er blant annet Sølvkroken, Mustad og Abu Garcia. Dette er kvalitetsleverandører på fiskeutstyr. De har holdt på en stund (30 år ) og vet nok hva de driver med. De leverer til mange butikker i og rundt Bergen som har båt og fiskeutstyr, blant annet Mekk butikkene. Jeg kan ikke si noe om akkurat det utstyret du har sett på, men personlig ville jeg ikke fått kalde føtter av utstyr det står Marinor på.
  25. Oh boy.. det sitter nok en sportsutstyr kjøpmann og gnir seg i hendene ett eller annet sted nå... Når det gjelder ski/støvler/bindinger/staver så kan det lønne seg å spørre seg spørsmålet: Hvor lang er det til toppen, og når man er der, er nedkjøringen en del av målet, eller skal man bare komme seg helskinnet ned igjen. Hvor gode skiferdighetene er spiller også inn. Er det nedkjøringen som er det viktigste, så er det Rando eller Telemark som gir best kontroll, og kan til en viss grad kompensere for litt rusten skiteknikk på grunn av stivhet i utstyret (bindinger/støvler). Utstyret veier mer slik at det er tyngre å gå bort til toppen og opp, men gliset blir større på vei ned. På denne type utstyr er det vegg til vegg feller som gjelder, og de er best til å gå rett opp med, bortover er tungt. Er det mer fjellski varianten, så har Åsnes det beste systemet for kortfeller siden de har integrerte fester i skia. Madshus har et system med glidsone foran og bak, disse passer på mange typer ski, men disse fellene er smale og det reduserer grepet når det blir bratt. Montana har korte feller som strammes rundt skia, men de kan sitte dårligere og bremse mer. Kortfeller fungerer bra helt til det blir veldig bratt. Bindinger til "fjellski" står mellom to varianter, 75mm og BC: BC: Lettere bindinger som gir god gåkomfort (nesten som langrennski), finnes i to utgaver "Vanlig" og "Magnum" i tillegg til "Manuell og Auto". GLEM Auto med mindre du er forberedt på å sitte foran peisen med skia for å få de av (pga ising), altså velg manuell. Magnum har litt kraftigere anleggsplate mot skoen, det skal gi bedre kantgrep fordi en får mer kanttrykk på skia, ellers er bindingene lik. Blir det BC, velg Magnum, selv om den ikke er like ofte på tilbud som vanlig. Skal dere ha stivhet med BC må mye av denne komme fra støvelen. Her er det Crispi Stetind eller Svartisen som er de stiveste støvlene. Alfa Skarvet som er en mye brukt støvel, er like myk som en joggesko og best å gå på ski over islagte vann med. 75mm finnes med og uten vidje (wire bak hælen), dette gir et stivere bindingsoppsett litt på bekostning av gåkomfort blant annet grunnet høyere vekt og motstand under bøying av støvelen (i stedet for fri pivot rundt akslingen i støvelen som på BC). Voile 3pin cable har både klemtupp og vidje. Vidjen benyttes kun ved nedkjøring (eller oppover på skrå i bratt terreng), trenger ikke sitte fast på skia og kan festes på bindingen ved behov (for å flyte vekten fra skia og opp i sekken). Monter gjerne bindingen på en 10mm oppbygningsplate (fra Rottefella). Støvler: Scarpa T4 (plast), Crispi Svartisen, Andrew Expedition, Crispi Sydpolen, Varg Morgedal (delvis rangert etter stivhet) Så til Ski.. Ser du på Åsnes sitt sortiment så har de alle fester for kortfellene. Amundsen: Suverene ski til å gå med, men nærmest umulig å svinge med, binding BC Magnum. Asnes Ingstad: Mest kjøreorjenterte av fjellsiene (før man går opp til Storetind), dårlig spenn slik at de ikke gir samme "fres" bortover. Binding 75mm Beste kompromiss: Gamme 54 eller Nansen: Disse har bedre spenn men er likevel svingvillige. Binding BC Magnum eller 75mm Staver, det er greit å kunne regulere lengden, staver som har riktig lengde å stake med er for lange til å gå oppover med: Teleskop med ett ledd (2 ledd gir mindre stivhet), f.eks Gipron 797 Rondane med Lærtrinse. Les skitester/støvletester. Det er noen bra tråder her om feller, ski og støvler her inne. Kinderegget finnes ikke, det er alltid et kompromiss siden ikke alle turer er like Selv har jeg: Marka/racingski for løyper. Amundsen med BC (skal bytte til Magnum) og Alfa Skarvet (som jeg synes er for myke i enkelte sammenhenger). Lette å gå med når sekken er tung, brukes på hytte til hytte Åsnes Ingstad med Voile 3Pin og Morgedal støvler for moderate toppturer. Telemarkski for bakke. Telemarkski for topptur, dvs brede pudderplanker til nysnø og vårslush. ++ Lykke til
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.