Omnilite

Siden grillkull gløder og ikke "brenner", er det i praksis en enorm kullos generator. Det er også viktig å huske på at når det fyres med ved, så øker kullosproduksjonen når flammene slukker og det bare er en glør igjen i ovnen/rundbrenneren.

Hva med denne slekningen til "Alladin" ovnen? Kan hende 2.9KW er litt snøtt, men det tilsvarer en god primus på full guffe. Kan koke på toppen av den. Har lurt på å skaffe meg en, men har ikke kommet så langt enda. http://www.westsystem.no/p/18490

Jeg har brukt Windpro 2 til lunsj koking på vårskiturer, det har fungert fint. Brukte bare en 230g gassboks fra Jula. Starter brenneren med gassboksen "rett vei", lar den brennne ca 1/2 minutt så snur jeg boksen. Passer på å ikke ha luggen for nært brenneren i oppstartsfasen siden den kan flamme litt om den ikke er helt varm nok. Det skal være såpass mye propanandel i en gassboks at det skal være mulig å få fyr i kulde, men det er viktig å snu boksen etter en stund for å ikke bruke opp propanen og bare sitte igjen med butan. Har hanket inn noen Coleman winter gas bokser som skal prøves til vinteren. Som et slags eksperiment har jeg fyrt med Primus Omnifuel på gass fra Biltema i -15 til -20, det fungerte, men da forvarmet jeg til slutt med bensin.. Fikk ikke brenneren varm nok, og når jeg snudde boksen gjorde trykket på strålen at den blåste ut flammen.. Problemet med gass er at den "slutter å virke" ved en gitt temperatur. Typen gassboks avgjør så en kan ikke være sikker på ved hvilken temperatur det skjer. Når jeg er 100% avhengig av at brenneren skal virke i kulde fyrer jeg med bensin.

Nok en avsporing, men jeg har Voile 3pin på Tind 76 skia, der bruker jeg Scarpa T4 og stive stag fra Cobra R8 eller Crispi Svartisen og wire. Da er de både fjellski og telerando light. Svartisen i 75mm er de desidert mest komfortable skoene jeg har. Har jeg fått gnagsår av BC støvlene eller noen andre støvler, kan jeg sette på et Donald plaster og labbe langt av gårde med Svartisen støvlene dagen etter som om ingen ting hadde hendt.

@Terka Ingstad er de suverent beste skiene til å trokke egne spor med. Nedover er de ikke lettkjørt pga de er stive, men du som har gamle TUA håndterer det sikkert😊 E109 er mykere, de svinger lettere, men bærer dårligere pga lite spenn. Nansen er myke og svinger lettere, men er smale og flyter dårligere. Vurder Falketind i 62 eller 68 som alternativer også. Mitt N+1 oppsett er Amundsen (201), Ingstad (190), Tind 76 (180) det dekker nesten det meste😊

Jeg bruker Black Diamond Spot (nyeste utgave har 300 lumen), det er en lett lykt på 83g inkl 3aaa batterier. Har alltid en i sekken året rundt, brukes til å gå med og til leirlys. Petzl Nao, er like fornøyd med den som @Mareng. Har ikke + varianten. Fin til langrennsturer, går det riktig-riktig fort lyser den litt for lite. Reactive funksjonen kan skru av lykta et kort øyeblikk ved møte med andre med hodelykt som går motsatt vei. Men er enkel å sette i fastlys modus ved behov. Magicshine 900 lumen med modifisert hodebånd. Og den nye modellen med 3200 lumen, sistnevnte fikk jeg for 999,- for pakken med baklykt til sykkel og 2 batteripakker på XXL (normalt 1499,-). Litt mer omfattende med separate batteripakker, men jo raskere aktivitet jo mer lys trenger man.

Det er større hjul på UPen så det er ikke sikkert det går likevel🙂

Ser med første øyekast ut som dameversjon av Ingstad, samme mål. Ser denne og en ny versjon Ingstad er nyheter av året. Vekten på de kan se ut som er redusert litt, ny layout på toppen og sålen, fellefestet er også redesignet på toppen (den felles plastbiten er borte). Det er også en ny serie med feller, fromtlåsen ser redesignet ut. Minste bredde på feller er nå 30mm mohair.

Jeg har hentet hjem en, men ikke rukket å feltteste den, passer også til MSR Windpro II. Platene er bøyd til en 90° "kant" ytterst som ender opp under, det betyr at den ikke er helt slett i bunnen. Til vinterbruk gjør det nok at den ikke sklir om den trykkes bittelitt ned i snøen. Det jeg normalt bruker har brukt til sommerbruk er en liten bit av dette, da ikke som stabiliseringsunderlag men som varmeskjold mot bakken. Kjekt at fattern hadde 1m2 av det liggende i garasjen som rest fra motorkassen til båten. Så da rappet jeg en bit. Varmeskjold fra Biltema.

Alt er prioriteringer, selv om "klumpe tv'n" min i 4x3 format var en av de dyreste som var å få kjøpt (bortsett fra B&O) i 1996 er det den jeg bruker fortsatt...den dekker fortsatt mitt tv behov. Har 3 WM poser, de har jeg greid å time innkjøpene på såpass bra at de kostet under halvparten av dagens priser.

Svensk telt funker veldig bra i andre farger enn Svenske også 😊

Hvis du er ute i en sånn pose på vinteren kan det hende du også har damosperrepose.. De er potte tette med bare åpning i enden, da kan det være lurt og ikke fise, for hvis du gjør har du glede av fisen lenge😁

Har kikket på denne, men ikke trykker på kjøp knappen. Finnes flere steder hos aliexpress, en av linkene i "på tide med tarp" tråden hadde bedre beskrivelse enn alle de andre. Der viser der seg at den finnes i 20D og 40D litt avhengig av farge en velger. Vekten på en 40D bikker 200g, men ikke så mye at det gjør noe.

Lengde på ski er en evig runddans i preferanser, bruksområder og skikonstruksjon/type. Jeg har N+1 på ski.. og har nesten et 2 sifret antall i bruk på en sesong. Lengdene har imidlertid krympet fra det som var "old school". Oppfattelsen av lengde på ski kan også endres i forhold til hvor bindingen havner, altså hvor mye forski og bakski du har. Gåorienterte ski monteres normalt på balansepunktet. Jeg er 179 høy i passet, det er presisjonsmålt og vurdert på Lensmannskontoret. Mine gamle Atomic Ulriken utfor er 210, fordi det var sånn det var den gangen de ble kjøpt. Videre har jeg et par parkerte Madshus Glittertind, de er 205, og de oppfatter jeg også som marginalt for lange. Langrennskiene mine som kun brukes i oppkjørte løyper er "standardisert" på 205. Amundsen er 201, som jeg synes er en god lengde. De er det noe av det nærmeste en kommer langrennski til fjellbruk. Har du en antydning til spor de kan gli nedi er det mulig å komme relativt raskt avgårde med de. Altså er det en som har gått der før deg er det alt som trengs for å kunne feie avgårde. Samme gjelder om det er et ikke alt for dypt snølag opp et hardt underlag. Amundsen er ikke en kjøreski, kan du kjøre er det fult mulig, men gode stabile støvler er en forutsetning for at det skal være mulig. Det er også oppnåelig for en litt utrent med gode støvler på godt føre å få det til om en tør prøve. Men generelt sett er Amundsen en ski som de aller fleste er mer en godt nok fornøyd å komme helskinnet ned bakkene med. Jeg har BC binding på Amundsen. Ingstad har jeg i 190, til mitt bruk synes jeg også det er passe. Breidablikk skal være broren til Ingstad uten stålkant. De kan smette nedi et litt bredt scooterkjørt spor på fjellet, men trives best der det ikke er helt knallhart unerlag. Lengden er faktisk også grei til å lange ut og gå raskt med, har dagsetapper på opp til 4.5mil med de, så snittfarten er ikke nødvendigvis dårlig. Ser du utelukkende på målene så har de relativt stor innsving, umiddelbart vil en da anta at de er lettstyrte, men de er stive, og dette stjeler svingvilligheten. De har vesenlig lavere høyde på smørelomma enn Amundsen, dette gjør at midten kommer mer nedi og dette sliter mer på smurningen/de glir dårligere med feller på hardt føre. Men dess mykere føret er, dess mindre påvirker dette gliden. Ingstad er mye bedre å tråkke egne spor med enn Amundsen, på grunn av spennet flyter de godt, når de tråkkes ned løfter også tuppene seg opp litt så det blir en slags rocker-effekt. Det er bare å se på sporet som en Ingstad ski etterlater seg ved "brøyting av spor", det er særdeles ryddig og fint, og perfekt til å komme feiende bak med Amundsen i. Ingstad i 190 flyter bedre enn Amundsen i 201. Jeg bruker Ingstad i litt mer kupert terreng enn Amundsen, med litt kortere lengder er de litt mer "håndterbare" og svingvillig nedover, er også litt enklere med fiskebein og kuvendinger oppover. Jeg har Voile 3pin oppbygd med 10mm på de (Traverse). Neste er Tind 76, de er 180 som er lengste lengde de fåes i, de hadde tålt å vært noe lengre, men ikke mer enn 5cm. De flyter bedre enn Ingstad, de ble et nytt tilskudd mot sesongslutt i fjor og ligger bedre oppå typisk vårsnø som kan være litt råtebefengt enn Ingstad. Selv i 180 lengde er de relativt greie å gå med om en prøver seg på litt hurtig gange. Trodde egentlig at 180 skulle gitt en litt "stutt følelse", men de er overraskende greie i så lenge jeg har skinnstøvler. Jeg har Voile 3pin på de, disse har jeg 20mm plater på. Bruker enten Skinnstøvler eller Scarpa T4 alt etter som hva som passer best der og da. Med skinnstøvler bruker jeg wire nedover, med T4 bruker jeg stive stag fra Rottefella Cobra R8. Så alt etter som er de i bruk som ekstra brede fjellski eller som smale "Telerando". Grunnen til at jeg valgte Tind 76 er at det er de breieste skiene til Åsnes med "vanlig" kortfellefeste. Da kan jeg bruke smale feller og komme meg lett avgårde når de er i bruk som fjellski. Så for meg er bruk og skitype avgjørende for lengdevalg ved innkjøp. I bruk velger jeg hvilke jeg bruker ut fra turtype, og føre. Hvilken lengde skiene kommer i er også avgjørende for valget. En ski som Nansen kommer i 5cm intervaller, da er det lettere/værre å velge lengde alt etter som.. men da blir det kanskje bare 5cm "feil". Som eksempel ville jeg trolig valgt 195 i Nansen, Gamme 54 som er i 10cm intervaller, ville jeg nok valgt i 200.

Det holder med 10cm lengre enn deg selv på Breidablikk, da blir de litt mer manøvrerbare. Selv har jeg Ingstad i +10 det er passe lengde synes jeg. (Amundsen +20)

Denne fra Jula krysser i alle fall av i boksen billig. Er dessverre ikke oppgitt vekt på den i beskrivelsen. Har ikke sett den "live" så kan ikke si noe om "look and feel" på den. http://catalog/klar-og-verneutstyr/herreklar/arbeidsklar/jackets/foret-jakke-907116/#tab04

http://www.campsaver.com/evernew-titanium-non-stick-pot-w-handle.html Jeg har en 0.9l Evernew titan med non-stick, den er bredere enn normale småkjeler, har hellespor og lokket sitter passe fast til å helle fra den. Liker det at den er litt bred. Lett, veier 140g med lokk. MEN dyyyr dessverre, outnorth hadde Evernew tidligere, jeg plukket heldigvis opp min til innbruddspris på salg.

Jeg forsto "aha" et lite stykke inni der...og at det kan lønne seg å lese indtruksjonene før innspilling av en video😀 (men da hadde what not to do'ene blitt borte) Teltet står stramt og fint, løsningene er også en del av de samme en ser andre steder. Litt annen filosofi rundt footprint siden det ikke dekker hele arealet av teltet.

http://www.hektapatur.no/herre/ytterjakker/dun-og-fiberjakker/mountain-hardwear-phantom-ms-dark-compass?utm_source=prisjakt&utm_medium=cpc&utm_campaign=prisjakt Denne har riktignok vesentlig mindre dun enn Hagløfs jakka, men bedre dunkvalitet. Står dessverre ikke hvilke størrelse som korresponderer til dunvekta. Lofter bra og kan komprimeres til veldig liten. Jeg har forrige utgave av denne. Men det er ikke sikkert den har nok "Teletubbie faktor" i forhold til hva du er ute etter.

For å få best glid med kortfell er det lurt å ikke ha bredere fell enn strengt tatt nødvendig. Festet er mer enn godt nok på en smal fell med mindre en skal opp veldig bratt eller trekke pulk. Det er lettere å ha en fell ekstra i full bredde i sekken og gå mest mulig med smal fell, enn kun gå med den bredeste som passer skiene hele tiden. Rett type fell er også viktig, den syntetiske (oransje) til vått og hardt føre og mohair (rød) til tørr snø. Mohair trekker vann (derfor ikke våt snø) og slites veldig raskt på isete underlag. Den syntetiske glir dårligere på alle underlag, men har bedre feste og er mer slitesterk. I fjor kom mohair i 35mm før var 45 det smaleste. En 45 mohair glir omtrent like bra eller bedre enn en 35mm syntet. (Eller like dårlig, en har aldri like god glid med kortfell som med rett smurning til føret). Husk å kutte fellen om den er lengre enn til bak hælen på støvlene. Litt eldre Åsnes ski har fellefestet lengre foran enn de som produseres nå (ca 10cm), dette ble endret for 4-5 år siden. Spennet i skien har noe å si for hvor mye fellen og låsen bremser, men er underlaget bare litt løst blir gliden bedre. Det betyr at det ikke er sikkert det er lettere å på død og liv gå i et spor dersom dette finnes, for i sporet er underlaget hardt, og dermed vil spesielt låsen bremse mer. Det kan gli bedre ved å gå like ved siden av sporet dersom dette området har nok hold til ikke å synke nedi og har et tynt løst lag oppå. På skare med et tynt rimlag/nysnølag kan det gli bedre om du lager ditt eget spor fremfor å gå i hælene på en foran som da har tråkket det tynne snølaget flatt. Oppsummert: Smalest mulig fell, rett type fell til føret, kutt den, og gå helst der det er litt løst. Ta av fellene også om det er litt lengre slake nedoverbakker. Er føret på den blå siden av skalaen er det "enkelt" å smøre, dette gir best glid. Jeg limer fellene rett på blå smurning uten å skrape først fordi den blå setter seg ikke i limet. Fra den lilla siden av skalaen og varmere skraper jeg skiene før jeg setter på fellene om jeg har smurt med dette. OT: Breidablikk er omtrent som Ingstad bare uten stålkanter. Jeg har ingstad og Amundsen. Amundsen (201cm og BC) er mitt valg på litt lengre flatere turer, de er "Vidde commutere" fremfor noen. Ingstad (190cm og 75mm) er gode i kupert terreng og til å tråkke egne spor med. Er ikke like lettsvingte som målene skulle tilsi (men merkbart bedre enn Amundsen), dette kommer av at de har relativt godt spenn, men smørelommen er ikke så godt markert som på Amundsen. På turer der en brøyter spor selv er Amundsen gode å gå bak en med Ingstad. Jeg er 180 høy og har Ingstad i 10cm kortere lengde enn Amundsen. Altså Breidablikk vil ikke være et dårlig valg, men de har litt andre egenskaper enn Amundsen.

Denne tråden er om et annet telt fra Naturhike og erfaringer som er gjort med det. Det teltet du ser på er selvsagt en annen konstruksjon. http://www.fjellforum.no/forums/topic/40308-billig-lettvekter-i-kvalitet/

Bossnuten kan også være et alternativ om basen blir rundt Rjukan.

http://www.fjellforum.no/forums/topic/42959-flaske-til-rødsprit-til-forvarming/?tab=comments#comment-390243 Her er kanskje noe som kan lette søket etter rødspritflaske.

BD silenceren heter "omnipup", jeg kjøpte min fra Shapeways samtidig når jeg kjøpte til Omnifuel. Har også original Primus silencer.

Klatrespenn var et nytt begrep. Kanskje det betyr at de er slappere og tråkkes flatt uansett. Mine Tind er 180 og jeg 180, badevekta veksler mellom 2 og 3 siffer. Trodde jeg skulle oppleve de som "stutte" å gå bortover med, men de er faktisk greie. Falketind 68 ville jeg valgt i 180 til meg, 62 ville jeg nok vurdert å gått opp på. De er samme bredde som Ingstad, men vippen i baktuppen gjør de strengt tatt "netto kortere". Nettopp baktuppen gav meg litt hodebry med tanke på hvor jeg skulle sette bindingene, denne tråden forklarer hva jeg endte på. Med nærmere ettertanke brukte jeg 20mm plater fordi jeg også hadde de liggende. Opplever ikke de som høye, men har brukt de på smalere ski før, da ble det "too much" med 20mm. Er føret hardt må du ha full bredde på fellene, er det mykt vil fellene ta likevel. Da er det føret og hvor bratt det er som avgjør om det går. Jeg søker alltid å bruke smalest mulig feller, det er raskest å gå med i kuppert terreng, samtidig så utligner en smal fell på en bred ski litt brytningspunktet når det er best å smøre. Men har da med 60mm. Syntet sitter vesentlig bedre enn mohair, så om jeg ønsker mest mulig feste velger jeg syntet selv om det er mohair føre. 60mm er en klatrefell for meg, har alle varianter og bredder i Åsnes fellene så jeg kan velge det som enhver tid passer best til den aktuelle dagen og turen. http://www.fjellforum.no/forums/topic/42271-lette-toppturski-til-vestlandet-ønsker-råd-åsnes-tind-76/