Omnilite

Det er samme klips for åpning av kompresjonsreima, men ikke den ekstra spenna ytterst i enden på båndet.

Det er 2 løkker nede på sidene, 1 på hver side. Strekker jeg de ut er de ca 12cm mellom sømmene når de ligger inntil stoffet i hovedrommet. De har tilsvarende funksjon som de litt brede polstrede løkkene på Targee. Så er det to kompresjonsremmer i høyden og løkker til stav/skaft på isøks øverst. Alpinisto mangler stroppene med beskyttelsesgummien som du kan fiske ut av hullene nederst på fronten på Targee om du bruker disse. Så vidt jeg har forstått har ikke Targee 45 hjelmholder. Jeg har satt stripps i festene til kompresjonsremmene og bruker en løs hjelmholder fra Klattermusen på Alpinisto, den løsningen fungerer fint. Tyngste børa jeg har hatt på den er rundt 22+kg, det var en senlig høsttur og jeg hadde telemarkski med 115 midtbredde, tunge støvler og truger stroppet utenpå sekken. Bæresystemet taklet fint den vekten.

Støtter @Tessatroll med å se på Gregory sekkene. Jeg har både Alpinisto 50 og Targee i 26 og 32. 26 syntes jeg det er for liten plass i. Rommet for skredutstyr er fint, men stjeler mye pakkvolum. Den jeg liker best er Alpinisto (ser det er kommet ny modell nå). Den har en fenomenal bærekomfort, merker mye mindre til den på ryggen enn til Targee synes jeg. Tåler også mye last, jeg bikket nok 15kg når jeg gikk Høgruta med den, men den sitter så bra på ryggen at den ikke blir baktung og ødelegger kjørefølelsen. Størrelse xs er 40l, s er 44, så i små størrelser er den ikke så stor som navnet skulle tilsi.

Har ikke finlest forskningsrapporten fra NINA, trenger ikke bruke mer en 2minutter på å se videoen til "Makken the tourist" der han sykler Geiranger for å se at det kan være ganske mye slitasje fra en sykkel. Det skal gåes ganske mange opp/ned turer til fots for å slite tilsvarende. Nå er riktignok dette fra den ekstreme enden av skalaen, men en sykkel er en sykkel (elsykkel), og syklister finnes i alle kategorier fra bestemor med kurv til de mest ekstreme. Åpnes det for noe med "helsebringende argumenter", vil reglene uansett gode intensjoner gjelde for alle, men det er ikke de som trenger en helsebringende dytt det er flest av.

Det blir nok Monsen og Rævedilterne minutt for minutt

Du må legge til 0.15kg i rep-sett til å få sammenlignbar totalvekt med Nammatj 3GT på 4.0kg. Fjellheimen har 27 plugger mot 22 på Nammatj. Omgjort til snøplugger på ca 50g/stk er dette 250g ekstra (dog litt fratrekk for 5 org.plugger). Så ca 850g forskjell med snøplugger til 3GT. I Nammatj er det lik høyde i mer enn halve lengden på innerteltet, det gjør det mer hyggelig å sitte oppreist inne i teltet. Utvendige stangkanaler og lik lengde på stengene gjør det veldig enkelt å sette opp. Den buede døra i GT er genial. Har aldri savnet stormmatter, men vært glad for at teltet ikke har det (Jeg har Keron 3GT)

Syntetiske 35mm Åsnes kortfeller glir omtrent som 45mm mohair på de førene de er beregnet på. De har altså litt forskjellige egenskaper på forskjellige fører. Syntet brukes på vått og hardt føre fordi de er mer slitesterke og trekker ikke vann. Mohair brukes på tørrsnø, de slites raskt på isete underlag. Hvis E99 dine ikke har easyskin systemet (Fisher kortfell) må du enten bruke langfeller eller prøve Madshus Inteligrip. De syntetiske langfellene til Åsnes har null og niks glid, det er som å gå på asfalt. Med mindre du skal trekke på noe ekstremt tungt, er ikke dette noe som er anvendbart i marka. Så mohair langfell er da beste alternativt om du må ha langfell, selv om det kanskje skulle bli vått føre. Men langfeller uansett type er overkill i marka, du dreper for mye av gliden og har feste til å gå opp unnarennet i Holmenkollen. Madshus Inteligrip er "kortfeller" som festes i tuppen av skien og har "sålemateriale" et stykke før det som utgjør fellen som er av mohair. Dette er nok beste alternativ til ski uten kortfellefeste. Finnes i to lengder for at fellen skal "havne riktig" under skien. Bakdelen med disse er at sålematerialet kan ha litt dårlig lim. Er det litt hardt og du går f.eks ikke oppi et spor men ved siden av, forsvinner litt retningsstabilitet på den den delen med "sålemateriale" litt. Bakenden på fellen bør avrundes litt, da løsner ikke fellen så lett. Er uforstålig at ikke fellene er litt avrundet fra fabrikken. Uansett, er det -1 eller kaldere og ikke skare vil smurning fungere fint og det er lett å få feste. Har du V40, V45 og V50 kommer du langt. Bruk først den som er "kaldest" i forhold til temperaturen, fungerer ikke den går du opp en variant.

Her er bilder som viser hullene på Crispi Svartisen etter 1000+ kilometer, ett av hver støvel: Til slutt T4 etter ca 100km: Jeg har utelukkende gått med 3pin bindingen i første posisjon, og kun 2dre ved nedkjøringer. Vil vel ikke si at hullene har fått noe voldsomt med juling, det er også vel så viktig å passe på at støvelen er skikkelig nedpå hullene før klemjernet trykkes ned.

Det kan være litt forskjell på tykkelsen på tuppen på støvlene og dermed hvor mye de må trykkes ned. Jeg har gått med Svartisen og T4 i første posisjon, da er det litt vandring i bindingen som gjør det litt mykere å gå med. De gamle Asolo Morgedal jeg har er litt tynnere, så der blir midtposisjonen den jeg har gått med. Når jeg skal nedover klemmer jeg uansett ned en posisjon til. Støvlene er på fjellet, skal prøve å få tatt et bilde hvordan hullene ser ut etter hvert. Det er forøvrig en stålforing i hullene.

Prøv med siliconspray i så fall, det etterlater ikke noen "rester" som setter seg på alt mulig. Festet inne i klossen er et avlangt spor, så ved å ta ut ene skruen og løsne den andre kan klossen dreies rundt. Så kan den forhåpentligvis plasseres sånn noenlunde. Husk å ha lim i hullene igjen for å forsegle de. Mulig bøylen samler mer snø om klossen står bak frem.

Det er kram snø og når det er litt "slushy" at det pakker seg på den fremoverrettede løfteren. Så forhåpentligvis opplever du det ikke før til våren. Alle Voile bindingene har nå samme patent på løfterne. Den fremoverrettede får støtte på baksiden, mens den bakoverrettede er mer avhengig av å ha godt spenn i bøylen og at den snapper riktig på plass. Er ganske godt spenn i bøylen så den burde holde, den korteste skal være bak. 20mm hælklossen som jeg har på Tind skiene er en litt eldre utgave, den er litt mindre og har kun fremoverretter bøyle (kun 1 nivå), så dette problemet er utelukket på de. Jeg har ikke brukt hælløfterne på Ingstad skiene veldig mye, men jeg har ikke opplevd at de feiler det lille jeg har brukt de. Har vært på noen turer der noen av de andre på turen har hatt Switchback eller Traverse, de har brukt løfterne aktivt uten at jeg har observert at det har vært problemer. Det skal dog definitivt ikke være sånn som du opplever det.

I årevis hadde fattern alltid en sånn med i sekken. Det var på den tiden det var "vedtatt" at man skulle ha med en sånn, og vi gikk på treski.. Treskiene knakk/splintret kanskje lettere i tuppen enn andre steder, med en kniv var det mulig å spikke på skia så den passet. Lurer faktisk på om den ikke ble brukt en gang også. Han kjøpte seg i alle fall et par nye Bonna smørefie ski på et tidspunkt, og det må ha vært fordi det skjedde noe med de gamle skiene. Moderne ski har gjerne stålkanter, og tuppene er kanskje for brede til å få skvist tuppen innpå, tykkelsen vil også spille inn. Det kan bli litt vanskelig med hvilket verktøy en skulle brukt for en slags field repair for å få tuppen til å passe. Som nevnt er kanskje bindingsområdet mer utsatt nå til dags. Bindinger og støvler er kraftigere, og en kjører kanskje røffere enn før. Jeg har sett et par Ingstad ski med "brist" i tuppen, det var i fjor, skiene var velbrukte og av første utgave med "dårlig oppløsning" på trykket. Dvs. de var en del år gamle, men de var fullt mulig å bruke med skaden. Selv har jeg opplevd stålkantbrudd på midtpartiet, ikke i skruehullene, men i kantene på oppbygningsplatene. Stålkantbrudd kan være litt guffent om kanten "kommer ut" og hekter tak i noe. Bindingene kan også gå fløyten, en turkamerat fikk en fatal feil på en BC binding så skoen ikke satt fast. Dette var en førsteutgave av BC, som ikke er identisk med dagens, låsemekanismen var litt anderledes. Det gikk overraskende greit å komme seg tilbake til sivilisasjonen likevel. Du gjør nok ingen fatal feil med å ha reservetuppen med deg, den veier ikke så allverdens mye heller. Men den bør kanskje flankeres med et multiverktøy og duct tape. Så kan du kanskje på brutalt vis få den til å passe, eller i værste fall greie å feste den på er vis med tape, eller bruke den som "spjelke" ved å tape den fast. Men jeg tror nok at oddsen for at du får bruk for den er noe mindre nå til dags enn det var før.

Jeg skal prøve å legge noe i tomrommet i lokket for å se om den holder lengre på varmen. Jeg hadde forøvrig 2 Lifeventure kopper der lokket "poppet av" med litt trykk, eller hvis jeg skrudde for hardt gikk gjengene over. Det så ut som det manglet en omdreining på gjengene. Sendte en melding fra hjemmsiden til Lifeventure og de sendte meg 2 nye lokk.

Det er nok forskjell på termokopper, men jeg syntes ikke Lifeventure koppene mine holdt lenge nok på varmen på vinteren. Jeg har derfor "konvertert" til Thermos Light&Compact 0.35l. Jeg har testet hvor godt den holder på varmen. Vannet var 72° etter 5 timer liggende ute i -6. Noe som er meget bra. Jeg har funnet en kopp som fungerer fint sammen med den. Det er Sea to Summit Delta Mug, det er kun en "enveggs" kopp i litt tykk plast, men den har akkurat passe varmetap siden vannet strengt tatt er for varmt når det helles i koppen. Siste skvetten synes jeg ikke blir for kald heller. Det som er greit er at koppen er finfin til å varme fingrene på samtidig.

Vet ikke om det er en "idiotsikker" metode, men riper i et titanmateriale vil ha/få samme farge som overflaten. Titan oksyderer på en måte så det gjenvinner farge. Jeg har en klokke som fikk hard medfart etter et uhell på sykkel, alle hakk og riper vises, men har samme farge som resten. Mulig alu legeringer har forskjellig grunnfarge, men når det "behandles" er det vel bare på overflaten. Så hvis ikke jeg er helt på jordet skulle en ripe avsløre hvilket materiale det er.

Jeg har visst 6par skisko: Asolo Morgedal, 75mm Binding og gamle travere kjøpt sent på 80 tallet, brukt senest for en uke siden. Crispi Svartisen, 75mm Binding. De desidert mest komfortable skoene jeg har vært borti. Har jeg fått gigantiske gnagsår av hvilken som helst av de andre støvlene mine inkludert rando, kan jeg sette på et vanlig plaster og gå neste dag med disse uten å merke noe som helst. Men sålen er litt myk, det gir god flex og gåkomfort, men totalt blir ikke stivheten så god som en skulle tro selv med plastspenne strammet, men de blir merkbsrt stivere med plastspennene strammet. Scarpa T4, 75mm Binding. Dette er lave støvler i plast, og egentlig en telemarkstøvel. Den har "pin hull", det betyr at den går på telemarkbindingen din også. Den er kjempestiv sammenlignet med de to andre, det gjør at den føles litt anderledes å gå med enn skinnstøvler, men har definitivt en helt annen stivhet enn de andre, så det er en bra kjørestøvel. Alfa Skarvet, BC Binding, komfortabel men alt-alt for myk såle som gjør den ubrukelig til annet enn islagte vann. Stivere innleggsåle hjalp ikke, så denne bruker jeg ikke. Crispi Stetind, BC Binding, komfortabel støvel som har god stivhet, natt og dag i forhold til Skarvet så denne går å kjøre med. Får gnagsår på hælen av den. Crispi Svartisen, BC Binding, komfortabel støvel, men hakket under 75mm varianten på komfort. Blir stivere enn Stetind med plastspennene på. Brukt også til turskøyter, til det er den super. Får gnagsår på hælen. Jeg får altså gnagsår av Svartisen BC, men definitivt ikke av 75mm varianten. Det ligger i en forskjell i høyden på hælen. BC støvelene generelt virker å være lavere bak, så hælen trykkes ned! Det er umulig å stamme støvlene nok til å hindre bevegelsen nedover. Jeg har derfor bygget opp hælpartiet 3-5 millimeter med noen gummibiter på 1mm tykkelse limt oppå hverandre på en måte som ikke lager bratt kant fremover. Dette kurerer problemet med gnagsår! Med utstyret du har er det Svartisen og T4 som passer bindingen din. Selv med en superstiv støvel vil du ha en begrensning i bindingen. Før leverte Rottefella en samme variant med kabel bak. Ved å klemme tåjernet max ned strammer litt, men mer stabilitet får du ikke før du får kabel bak. Volie 3pin Cable passer i skruehullene, 3pins Traverse (med plater) også. Eventuelt kan du se om du får tak i et par brukte Rottefella Riva3, de har kabel, men kabelen må være der hele tiden. (Volie 3pin kan brukes uten kabel) Et tips om du er i butikken og prøver skisko: Er det en trapp der prøv å gå ned den, de som er dårligst i trapper er stivest. Skisko skal føles god på foten, men skal ikke nødvendigvis føles gode å gå med som en vanlig sko. Det bilr straks noe helt annet når de kommer på en ski, da er det et helt annet gåmønster hvor også bindingen spiller inn.

@Mareng Et lite tips angående montering av 3pin Traverse. Vurder å ikke montere den foroverrettede hælløfterbøylen på hælklossen. På enkelte fører pakker det seg snø mellom den og hælklossen slik at du tråkker på en issvull som legger seg på klossen. Det kan noen ganger være sinnsykt irriterende og hele tiden måtte pikke bort isen med staven.

Jeg har brukt 35mm syntet og 45mm mohair på Amundsen og Ingstad i 3 sesonger. Har egentlig ikke følt behov for noen andre bredder i forhold til feste. Men på Tind 76 gikk en tur fint med 35mm syntet, men en annen måtte jeg opp i 60mm. Det var på vårparten, forskjellen var at når det var relativt bra hold i snøen fungerte 35mm, men når den ble litt rotten ble det mindre hold og jeg måtte opp i bredde. Har nylig prøvd 35mm mohair på Amundsen, de glir godt og har greit feste på flatene. Har ikke gått i brattere terreng ennå, men merker at de glipper litt opp "fonnkanter" når snøen er løs. Altså fellene sitter bedre når det er litt hold i snøen, er det mykt gjør for mye redusert bredde at de sitter dårligere. Kan hende 45mm i begge er det greieste. 35 syntet glir noenlunde som en 45mm mohair. Så en 45mm syntet vil gli dårligere, den sitter også bedre, så kanskje det vil kompansere litt å ta på de om det glipper med mohair, men er ikke helt tid for langfellene.

Greier du å vippe opp skien kan du kanskje få fisket tak i fellen. MEN, fellefestet bør tas litt forsiktig ut av skien, og ikke røskes løs. Jeg har opplevd at det gikk en bit av foringen gjennom skien så kjernen i skien ble synlig. Jeg reklamerte, men Åsnes sa "feil bruk", selv om jeg er sikker på at jeg ikke hadde vært uvøren i behandlingen når jeg tok fellene av/på. Dog fikk jeg ny løs foring av Åsnes så jeg fikset det selv. Til randoskiene bruker jeg "G3 Love glove" når jeg er på tur. Dette er to dyre tøy-tuber, men gjør det lettere å håndtere fellene i vind. http://www.fjellsport.no/g3-love-glove-1.html?gclid=EAIaIQobChMIs9S5ubLz1wIVzFQYCh1CZg8xEAQYBCABEgK_1PD_BwE

Det var en ting han ikke nevnte i videoen: Det er å runde av enden på fellen når en har funnet den lengden den skal ha. På arket i felleboksen er det en mal, den avklippede enden kan også brukes som mal. Er fellen avrundet i enden, er det mindre sjanse for at den løsner fra skien bakerst.

Åsnes har tydeligvis fornyet fellesortimentet sitt til årets sesong og frontfestene er også i nytt design. Men materialegenskapene på Mohair vs Syntet er fortsatt de samme, selv om "hårlengden" kanskje kan gi litt forskjell i glid/feste fra de gamle utgavene. Jeg har 3par ski med kortfell: Amundsen, Ingstad og Tind 76. Jeg prøver utelukkende å gå med smalest mulig fell, da glir det best og sitter i de fleste tilfeller bra nok. Med en smal fell er krysningspunktet "når det er lurt å smøre i stedet" ikke så langt fra hverandre. Dvs punktet der det er idiotsikkert å få feste med smurning og det dermed glir mye bedre med smurning enn med feller. Jeg har brukt 35mm syntet, 45mm mohair på alle parene, og 60mm syntet i tillegg på Tind. Det er noenlunne samme glid på 35 syntet og 45 mohair, bredden kompenserer litt for glidegenskapene. Syntetfellene til Åsnes har 0-glid, det er som asfalt, men er de smalere enn skien kompenserer det for dette. Har Åsnes syntet langfell som jeg har brukt på ski uten kortfellefeste. Det eneste stedet de kan brukes er å gå rett opp, dvs glem traversering gå rett opp. De glir så dårlig at det er tungt å føre de i snøen i alt av terreng. Mohair: Tørr snø, dvs myk snø/nysnø, men også vindblåst snø som er hardpakket uten å være isete. På +/- 0 føre som er typisk klabbeføre kan også feller klabbe. Har ikke helt funnet "logikken", men klabber ene typen, er den andre typen ikke så ille. Men begge typene kan være befengt med klabbing som gjør det umulig å gå med. Syntet: Våt snø, skare og is, altså til det man regner som påskeføre. De trekker ikke vann så de blir tyngre. Glir dårligere men sitter bedre. Slitestyrken er mye bedre. Er snøen våt, men har hold (dvs overlag med slush) kan en smal syntet sitte godt nok til mye, men er snøen mer rotten så en synker mer nedi må fellen være bredere for å få nok feste, det er her jeg har brukt 60mm til Tind. Det som kan raskt ta knekken på mohair er "panzerføre", dvs skare eller ishinne om det har vært mildvær med litt regn som har frosset på. Samme gjelder oppkjørte løyper eller scooterspor som er "malt is". Det er når du glir slitasjen oppstår, altså om du renner ned bakker og går på flatene. Min søster "slet" ut (ble felter uten hår) et par mohair feller på en enkelt dagstur på 3mil med panzerføre, det var med Amundsen ski som har smørelomme. Jeg gikk samme turen med Ingstad og 35mm syntet, det var på ingen måte samme slitasje på de. Altså jo hardere underlag, jo mer slitasje. Med å variere bruken mellom 35 syntet/45 mohair har jeg et sted mellom 150 og 200mil på de to parene til sammen uten at noen av de er utslitt. Limet holder enda også, lagrer de lim mot lim.

Kanskje skiene var for våte/isete under når du byttet til syntet slik at limet ikke satt? Da fikk du rett og slett mindre friksjon mellom skien og fellen enn mellom fellen og snøen.. Skiene bør være tørre under og limet sitter bedre om fellene er litt varme, dvs de har bedre av å være i innerlomma enn i sekken. Det er syntet som skal brukes på vått/isete føre. Mohair trekker vann og kan bli utslitt på et blunk om det er isete og hardt. Nylon trekker ikke vann, men det kan sette seg "slush" i de, og den kan selvsagt fryse.

Ja, jeg synes 3pin er bedre å gå med. Med Switchback får en følelse av slags "vipp" når en løfter hælen. 3pin gir mer føling av litt flex i mot. Hvor hardt du klemmer ned tåjernet (trinn 1 eller 2) regulerer flexen.

Jeg gikk for en uke siden med Switchback X2 samt Voile 3pin begge med T4 støvler. Switchback har ingen motstand i gåmodus, 3pin gir gradvis mer motstand også uten wire fordi sålen på støvlen gir litt motstand når hælen løftes. Det føles litt mer naturlig å gå med 3pin, enda mer naturlig blir det med en lærstøvel. Er du redd for at ikke 3pin blir stiv nok, så tror jeg ikke det er forskjell på det når støvelen er nedi tåboksen, altså hælen ikke er løftet. Når du løfter hælen så er det mer progressiv motstand i Switchback, wiren strammer mer med en gang. Det betyr at Switchback føles mer naturlig å kjøre med. 3pin vil veie vesentlig mindre enn Switchback oppover og bortover siden wirene ligger i sekken. Har du noen lærstøvler liggende kan du få bedre gåkomfort og bruke dette om du skal litt snillere og lengre turer. Får du tak i stagene til et par Rottefella Cobra R8 så passer disse på 3pin. Jeg bruker dette når jeg har T4 støvlene og wire når jeg bruker lærstøvler. Med stive stag nærmer 3pin'en Switchback litt mer i stabilitet. På en såpass "liten" ski som Falketind burde det holde.

GWS stoffet til Western Mountaineering. Kondensdråper og rim er bare å børste av, det perler seg på overflaten som på en nypolert bil. En ny Rab Andes (modellen før hydrofobisk dun, men samme ytterstoff som nå), så våt ut i samme telt. Har Antelope GWS, den holder fint temperaturen som den lover (-15) og veier 1275g. Trodde dampsperrepos (Hotsac VBL) skulle være som å ligge i en søppelpose, men det er den ikke. Soveposen må vrenges for å greie å pakke den i pakksekken. Dog er de ikke snill med budsjetter.