Omnilite

For første gang har jeg kjøpt klær brukt, men hva gjør man når det omtrent ikke finnes tilsvarende som lages lengre. Norrøna Sydpolen "ekspedisjon" microfiber jakke og bukse til de kalde dagene. Passer perfekt, og er allerede tatt i bruk og fungerer knall. Well spent 450,- inkludert frakt

Jeg skal ha et par røde på turskøytene, og prøve et par på fjellskiene.

Har du vært inne på tanken å vrenge innom et sted hvor de selger arbeidstøy? Trenger ikke nødvendigvis ende opp med å se ut som du arbeider i veivesnet. Etter et kjapt søk så ser det ut som jakker fra leverandører av arbeidstøy koster omtrent fra 2000,- og nedover. Kan hendede de mangler noen "turvennlige" features, men på den andre siden kan det hende du finner noe som er ålreit og samtidig har flammehemmende egenskaper.

Ja fra V40 og lavere tall. Det vil si fra vel -1 og kaldere.

Det må være en slags ekspedisjons-variant av skiene du har fått. Det betyr at du har mulighet til å "regulere" feste og glid. Normalt vil jeg tro du får greit nok feste og bra glid ved å bruke det bakerste. Skal du trekke pulk eller opp veldig bratt kan der fremre festet gi deg bedre feste, men dårligere glid. Fellene bør da kanskje ha en lengdeforskjell som er lik avstanden mellom festene.

Syntetfellene glir vesentlig dårligere, og har vesentlig bedre feste enn mohair. Når disse fellene blir brukt er det på vått (slushlag) eller vekslende isete føre. Da er underlaget som regel "stabilt", slik at en ikke synker nevneverdig langt ned i snøen. Da gir 35mm nok feste selv på Ingstad, og de tar ikke for mye knekken på gliden. Da sitter fellene likevel bra og glir "omtrent" som 45 mohair. Altså breddeforskjellen utligner noe av forskjellen på feste/glid. Er det "pill rotten snø" synker du til rett til bunns uansett, da må det være større areal på fellene, men det er umulig å gå en hel tur utelukkende på sånnt føre. (det er kanskje kun mindre felter som er rotten). Den gamle fellelåsen "bråker" når det er hardt, og det oppstår en bremseeffekt på grunn av den. Derfor velger jeg ofte å gå litt på siden av et hardt spor hvis det der er et tynt løst lag (men stabilt under), fremfor å gå nedi sporet. Da bremser og bråker låsen mindre og det glir bedre. Jeg har kun de gamle fellene med gammel lås, etter beskrivelsen å dømme har Åsnes greid å lage låsen mer "aerodynamisk" slik at den kanskje bremser mindre enn den gamle. "Skin protector" refererer nok til at det skal være mindre friksjon og slitasje på fellen akkurat i overgangen mellom låsen og fellen. Jeg har til tross for veldig mye bruk ikke slitasje foran på mine feller, bare bak. Dette ka være litt avhengig av skitype og spenn på skien (jeg har Amundsen og Ingstad). Men "skin protector" kan like godt være et "spark" til Fisher som har en litt annen løsning der fellen kommer gjennom skien og dermed kanskje slites mer.. Så den nye låsen bremser trolig mindre, men det betyr ikke at den gamle er ubrukelig av den grunn. 35mm syntet er nok bredde til all turbruk der du ikke skal veldig bratt eller trekke pulk. Det er litt dumt å slite for mye en hel tur for å være sikker på å komme opp den ene bakken som er brattere enn alle de andre. Jeg har utelukkende brukt kun 45mohair og 35syntet. Jeg har også andre bredder av begge typene, men aldri brukt de. Får du 35mm syntet rimelig av den gamle typen, så ville jeg gått for det. Ising har jeg ikke opplevd som noe problem. Kan selvsagt være at friksjonen i låsen i teorien kan lage litt varmgang så det kan "smelte" snøen, og det da fryser bakover og setter seg iskorn i fellene. Fellene har klabbet, men da har det vært hele fellen og ikke kun låsen. Er det noe som har satt seg i fellen, løsner jeg det ved å dra fellen av og sette den på igjen.

Kjøpte en neve røde flexer på rottefella.no (79,- i frakt) De røde er merkbart hardere enn de sorte når de klemmes på . SH 60 kontra SH 40 (Shore). Betyr omtrent at den røde er 1.5x hardere enn den sorte.

Tror ikke du skal ned i lengde i alle fall. Du "ticker" begge boksene for lengde rett ut, så sånn sett kommer du rett på 195 i tabellen. "Tørrvekten" din er dessuten i nederste del av vektområdet i tabellen, så flyten burde som sådan være innafor. Litt kortere ski er litt lettere å få med seg rundt i svingene, og tråkkes ikke så lett på bak om du skal ut i fiskebein. De bli heller ikke så korte at de vil føles "langrennsmessig stutte" når du går. Du må uansett ha "litt" fart for å få de til å flyte, regner du deg selv som nybegynner, er det kanskje mer håndterbarhet som tar deg fint nok ned bakken fremfor flyt. Når du går på løst føre vil nok heller ikke lengre ski gjøre den helt dramatisk store forskjellen. Jeg har ikke Nansen, så sånn sett har jeg ikke erfaring med akkurat den, men jeg har Amundsen i 201 og Ingstad i 190. Jeg er 179. Ut fra kroppshøyde i tabellen skulle jeg hatt 190 i Nansen, men ut fra vekta sier tabellen 205.. Skulle jeg gått for Nansen til meg selv, ville jeg uansett ikke hatt de lengre enn 195.

Ja, har begge typer. Bruker 45 mohair og 35 syntet. Har Amundsen og Ingstad ski, bruker samme fellene på begge. Syntet er stort sett ikke i bruk før det er påskeføre.

Skal du gå nå når det er tørrføre er det mohair som gjelder. 45mm burde passe uansett skitype. Syntetisk er for vått føre og når det er isete, mohair trekker vann og slites fortere på isete føre. Glem ikke å ta med smurning, at the end of the day så glir det bedre. På tørrføre bør det være greit å få feste med voks. Så lenge du er på den "blå siden" av voks-skalaen er det bare å klaske fellene oppå ved behov for mer feste. Mykere vokser bør skrapes av for å unngå at de setter seg i limet.

Med unntak av at kanskje støvler+binding er noen 100g tyngre enn tilsvarende i BC, så synes jeg der ikke er noe mer motstand i gåbevegelsene med dette enn med BC. Støvelen flexer naturlig og det gir ikke noe følelse av at det er noe som "holder igjen". Det er en rad med "lissekroker" mindre på Svartisen støvlene kontra f.eks Stetind. Jeg strammer alltid lissene godt på Svartisen, men plastspennene er kun hektet sammen, strammer de kun i nedoverbakkene når jeg også bruker wire. Det gir en veldig fin bevegelse i ankelen til å gå med plastspennene løse, og støvlen sitter godt likevel til tross for at den tilsynelatende mangler et lissepunkt. Altså det er kun litt økt vekt som er bakdelen slik jeg ser det, men jeg synes ikke strengt tatt det merkes noe særlig. Jeg har dette på Ingstad, lengste dagstur har vært 4mil+ eller 2mil+ med brøyting i 20cm løssnø. Det er nok mer viktig å smøre skiene oftere for å utnytte gliden bedre, i stedet for å ukritisk klaske på kortfeller og labbe avgårde. Jeg vurderer alltid føret og velger smurning når det er enkelt å smøre, og det gir best resultat, så bruker jeg fellene når jeg trenger mere feste. Det går mye mer krefter i vasken ved å kjempe mot dårlig glid enn "tapet" i bindingssystemet noensinne vil gjøre.

"Voile 3pin Traverse" er en 75mm der det følger med 10mm plater. "Voile 3pin Cable" er samme binding men uten platene. Som @Lompa sier så reduseres muligheten for at bindingen tar nedi snøen i ekelte tilfeller dersom skien kantes dersom den monteres med plater. Med plater oppnår man også mer kanttrykk. Dersom skiene går ned i oppkjørte spor vil trolig bindingen også skrape mindre i sidene på sporet siden den kommer litt høyere.

Du kommer deg fint frem, opp, ned og bort uansett om du går for bc eller 75mm. Til syvende og sist er det også den oppå skiene som har en del å si for resultatet. Hvis du f.eks hadde prøvd en skøytestøvel på de skiene du har i dag så ville du merket forskjell i stabilitet nedover. Men en skøytestøvel vil være litt "unaturlig stiv" i ankelen om du går klassisk med fullt strammet skøytestøvel. Vekt er en forskjell på BC og 75mm. Jeg har Crispi Svartisen i begge typer. 75mm støvlene veier 150g mer pr støvel i str. 45. En 75mm binding vil også ha litt høyere vekt enn en BC binding. Uten gummifleksen på BC bindingen ville det vært enda mindre bøyemotstand i BC systemet, men den stabiliserer også skien. På en 75mm må hele sålen på støvlen bøyes, hvor mye avhenger litt av hvor stram en har tåjernet trykket ned. Strammes det ikke helt vil motstanden bli litt mindre fordi det blir litt slark mellom bindingen og støvlen. Hvor mye motstand det blir, avhenger av hvor stiv sålen på støvlen er. Altså gåmotstanden er litt mindre på BC. Ser man på gåegenskapene alene: Skal du langt er altså utstyr med BC vektmessig lettere, og du bruker i teorien litt mindre krefter for hver gåbevegelse. Det er 2 BC modeller: Manuell og Magnum (Auto er utelukket). Platen som støvlen ligger an mot er litt bredere på Magnum, det gir litt mer kraft på kanten av skien ved traversering og kanting av skien. Det er egentlig ikke noen grunn til å velge noe annet en Magnum. MEN, BC systemet er avhengig av en vridningsstiv støvel for å bli bra. Er støvlen for myk blir det uansett ikke bedre med BC enn det du har på skiene dine i dag. Jeg hadde tidligere Alfa Skarvet støvler, det er er en mye solgt støvel som heldigvis er gått ut. Den er for myk, og i min verden ubrukelig til alt annet enn islagte vann. Det var som natt og dag å bytte til Crispi Stetind og Svartisen. Plutselig ble BC systemet brukbart. I en 75mn sitter hele fronten av støvlen nedi bindingen, i teorien får du litt mer trykk på kanten, men hvor mye avhenger av hvor stiv støvlen er her også. Bindingen stiver også av den delen av sålen som er nedi bindingen, bindingen har altså sidestøtte når hælen er litt løftet, stivheten i støvlen spiller også inn. Med en 75mm med wire påmontert vil dette gi ytterligere sidestøtte. På BC er sidestøtten best når støvlen ligger nedpå skien, da hjelper det langsgående sporet til dette. Løfter du hælen forsvinner mye av støtten og det er kun stivheten i pinnen foran og støvlen som gir deg støtte. Altså jo stivere støvler, jo stødigere blir det uansett bindingssystem. Wire øker stabiliteten ytterligere. BC kan for enkelte være mer befengt med gnagsår en 75mm. Jeg har 2 "identiske" støvler: Crispi Svartisen. BC modellen gir meg gnagsår på hælen på begge føttene. 75mm støvlene kan jeg ta på meg dagen etter jeg har fått gnagsår, og gå som ingen ting hadde hendt med kun en vanlig plasterlapp på sårene. Støvlene er identiske bortsett fra sålen, det jeg har funnet ut er at BC støvlen er på grunn av såleforskjellen lavere bak ved hælen. Det gjør at foten trykkes ned ved hvert tråkk. Ingen stramming i verden kan stoppe den bevegelsen. Ved å bygge trinnvis opp hælpartiet til 4-5mm bakerst fikk jeg kurert problemet. Til mitt bruk har jeg BC på Åsnes Amundsen. De er for de litt lengre og flatere turene. Skiene er mer gå orienterte og støvlene lettere. Denne kombinasjonen var ikke kjørbar før jeg byttet ut Alfa Skarvet støvlene. Med Crispi Stetind/Svartisen var det altså som natt og dag. Også ved traversering var det et problem med Skarvet som ble kurert ved å bytte. Jeg har Ingstad med 75mm Voile Traverse og Crispi Svartisen. De er for litt brattere turer og når jeg brøyter egne løyper. Sko/binding er litt tyngre enn BC, men gåkomforten med denne kombinasjonen er fenomenal, altså veldig behagelig å gå med, kanskje litt tyngre totalt sett, men det kommer også av skitypen. Svartisen støvlene har litt mykere såle enn utseendet skulle tilsi. Det gir den fenomenale gåkomforten, men de er ikke så stive som de potensielt kunne ha vært. Wiren hjelper på dette, men det er mer å hente med en stivere støvel. Jeg liker best og bruker dette fjellskiparet desidert mest, men det kommer også litt av type turer jeg går Så 75mm trenger ikke nødvendigvis være tungått om litt stivhet ofres. 75mm'en er uansett stivere enn BC med "samme" støvel. Håper du ble litt klokere på forskjeller, fordeler og ulemper.. men for å konkludere er en av de stiveste BC kombinasjonene BC Magnum og Crispi Svartisen. En 75mm som kan fint matche gåkomforten til BC og vel så det, men er ørlite tyngre, er Voile 3pin Traverse og Crispi Svartisen. Økt gåkomfort gir ikke maksimal stivhet som du kunne fått med 75mm systemet, og en enda mer sålestiv støvel, men mer enn god nok stabilitet til å komme trygt ned fra hvor som helst.

AB553446BU er batteritypen. Normalt er mytrendyphone billig på batterier og reservedeler, dessverre har de ikke dette inne for øyeblikkert. Bruk Google på batterinummeret, så finner du andre som har.

Vanskelig å si hvor mye feste du egentlig taper, men de vil definitivt gli bedre. Festet avhenger av føret og om snøen er løs eller hard. Løs snø krever litt mer felleareal enn hard for å sitte. Men brorparten av festet er ikke rundt området ved hælen, det er fra omtrent rundt tåballen og fremover. Altså der mesteparten av kroppsvekten trykker ned skien. Husk å uansett å runde av fellen litt i bakkant for å unngå at den løsner lettere.

Jeg har prøvd å finne noen som selger løse BC flexer, men har ikke sett noen steder som har i nyere tid. Har sett det tidligere. Hvis du finner noen som har, er det fint om du poster et hint om hvor.

Det er stein/grus stort sett som er underlag, derfor trengs det et standard underlag under. R verdien på Thermaresten holder fint, men det er komforten som er viktigst. Høyden kan gå litt ut over "soveevnen", da gjør det ingen ting å ligge godt. Regntiden var akkurat over tidlig i januar når jeg var der. Det året varte regntiden litt lengre enn normalt. Selve området rundt Kilmanjaro ligger på 800-1000m, Moshi f.eks er på 830m. Det kan hende litt høyde og nylig avsluttet regntid gjør at det ikke blir super-duper varmt. Kroppen min slutter også å virke ved alt over 25°C, jeg opplevde ikke at varmen var like problematisk som jeg har gjort andre steder. Safaribilene er åpne og har "solseil", dvs presenning-tak. Så det er skygge i bilen. Det er litt "transportetappe" til f.eks Arusha/Ngorogoro, der noen safarier har utgangspunkt fra. Det gjør at en 2dagers safari "safarimessig" er en ettermiddag (Lake Manyara) og en formiddag (Ngorogoro). Safari ambefales på det sterkeste. Jeg hadde 2 dager, men merket helt klart at jeg utmerket godt kunne greid en dag til eller mer på safari! Det finnes også en "ekstra dag" på selve Kilmanjaro. Det er en leir som heter "Crater camp", som normalt ikke er med på rutene, men er et tilvalg på de lengste. Det er en enda høyere leir enn normalt. Så det avhenger helt klart av at en takler høyden (det er umulig å vite på forhånd), men da får du i praksis en dag på toppen, og kan tusle rundt "alene" der etter å ha vært på topp-punktet. Kan også være noe å sjekke ut, jeg var dessverre ikke klar over denne muligheten på forhånd.

Spørsmålet er også hvor mer lettsvingt nye Ingstad er kontra gamle. Det virker på beskrivelsen som om de har gjort de mer svingvillige. Lengdene er nå også på "5", altså i 10cm intervaller, men i 175, 185 osv, og ikke 180, 190 osv som før. Gamle Ingstad er "sporbrøytemaskiner" av rang, dvs veldig gode til å lage egne spor der ingen har gått før. Svingvilligheten er ikke så god som målene skulle tilsi på grunn av stivheten. Men tør og kan du kjøre, så kjører de bra.

Ellers får du høvle endene om du ikke er fornøyd med resultatet

Så spesiell er ikke Muka'en. Forskjellen er at pumpen reguleringsrattet på den har flere funksjoner enn åpne/ lukke som andre primuser. Du skal pumpe trykk til det røde merket i trykkindikatoren kommer til syne. Når rattet er trykket ned er pumpa stengt, det kan også fungere som en slags nødstopp å trykke den ned. Start, er "forvarming", du trenger ikke gjøre mer enn å tenne på. Pumpa blander litt luft med bensinen så det er delvis gassform det som kommer ut og det antenner. Run, er driftsmodus når den har forvarmet nok, og flammen kan reguleres fra varm til kjempevarm. Da suges det ikke luft inn gjennom pumpa, men fra enden av generatoren. Air, er for å slippe ut trykk av pumpa. Fungerer på samme måte som å snu flaska på andre primuser. Stop, er stengt. Så for å få liv i den pumpes det trykk, knotten dras ut og settes til start. Tenn på og vent litt, sett den i run og den er i gang. Når den skal skrus av settes den i stop og slukker når slangen er tom. Trykket beholdes så det er ikke nødvendig å pumpe like mye om den skal i gang igjen litt senere. Skal den ikke tennes igjen, settes ratter i Air til den slukker og trykket er ute. Brukes vindskjerm må det være luftinntak i denne, det følger med et lite rør som tres gjennom vindskjermen ved enden av generatoren.

Jeg spurte spesifikt Åsnes fordi jeg har 2par Amundsen som hadde mer enn 10cm forskjell på festet, men ellers er helt identiske. De gjorde det på bakgrunn av brukererfaringer som de hadde fått. Bedre glid og mindre påvirkning fra fellelåsen var årsaken. Redusert feste er en bieffekt, men de virket ikke som det var noe som var lagt vekt på når de valgte å flytte festet.

Tenke, tenke.. Med mindre du er voldsomt frossen av deg, så tror jeg ærlig talt ikke du trenger den. Hvis du i tillegg ikke ser bruksområde for den etterpå, så blir det litt voldsomt å kjøpe den kun for å se bra ut på bildet fra toppen.. Hvis du føler Theta'en begynner å nå end of life, så kan du bruke den og eventuelt la guiden overta den etter turen. Da kan den kanskje gjøre nytte en stund til der nede. Liggeunderlag er viktig, jeg leide et skumunderlag for å spare plass nedover og kjøpte mitt første Exped synmat 7m som jeg hadde med. Soveposen jeg brukte kjøpte jeg for en 100'lapp på netthandelen, det var en "-5 pose", den fikk guiden sammen med noe annet småtteri. Det kan være fristende å "shoppe som en full sjømann" for turen, men det kan også være like greit å tenke litt anderledes. Har du noe i skapet som har flere turer igjen i seg, men du strengt tatt har erstattet med noe annet, så kan dette være tidspunktet for en "clearout". Hvis du f.eks vurderer også å ta turen til Zanzibar (noe som ambefales), så har du bare 1x23kg bagasje for flyet dit og ikke de 2x23kg som KLM har nedover. Jeg følte meg ganske dum som boardet flyet til Zanzibar i fjellsøvler og ikke sandaler..

Åsnes flyttet kortfellefestet på alle skimodellene et stykke bakover for 4-5 år siden. Det forklarer hvorfor det er forskjell på plasseringen.

Du bærer bare på den når du har den på deg, evt om du har den i dagstursekken du har med deg på toppstøtet. Resten av tiden er det bærerene som passer på den, og den må være innenfor de vel 18kg bagasje som du leverer fra deg. Alle utstyrslistene sier noe om "hva du må ha med", men ingen ting om "hvor mye, og når du har bruk for det". Det er egentlig kun natten i siste leir og på toppstøtet det er behov for noe særlig varmt tøy. Jeg hadde hverken dun eller primaloft med, men dro skalljakken over det jeg gikk med ut fra leiren når vinden økte på. Altså du trenger ikke haugevis med isolasjon, men noe som er helt vindtett som gjør at den isolasjonen du har fungerer, og gode dunvotter.

Prøvekjøring av 442'en i -8 innendørs Flammespredningen er ganske vid, selv med en 1.5l kjele kommer flammene ut på siden av kjelen. Med 0.5l væske var simringen litt kraftig, men et "spiralunderlag" gjorde susen og det ble akkurat passe! Brant fint med akrylat til 19.90 literen fra Rusta i Sverige, angrer på at jeg ikke kjøpte mer enn 2liter..