Omnilite

Feil radius på TX98 i tabellen @Terka skal være 21m, det står riktignok i testene at den "skis short", men ikke så kort at det endrer radius🙂 Cammox freebird står også 2ggr.

Jeg har enn så lenge brukt Microlight buksa på skiturer om våren når temperaturen er over 0 og det ikke har vært sterk vind. Den er et supplement til de andre buksene jeg bruker på ski når de blir for varme. Bruker en Bergans Storen generellt til toppturer, og en eldre Norrøna Sydpolen bib i microfiber til fjellskiturer, og er det ekstra røft en eldre Norrøna Trollveggen GTX bib. Jeg er ikke spesielt frossen av meg, men generellt er det det "største kjøttstykket" som blir kaldt, jeg bruker 3 forskjellige "stilongs" som velges ut fra temperaur sammen med buksene: En Ullmax microfiber når det ikke er for kaldt, HH Lifa Merino (-5 til -15) og Woolpower 200g ullfrotte når det er under -15,æ. Har kjørt i bakken med WP'en og Trollveggen ned mot -25 uten å fryse. HH Lifa Merinoen er på en måte mer vindtett enn de andre stilongsene som er løst "vevde", det merkes om jakka/buksa "slipper inn" litt luft at kombinasjonen er tettere, og det trekker ikke gjennom på samme måte. Jeg bruker aldri mellomlag ved aktivitet, og kler meg så jeg klarer meg uten ved å kombinere hva jeg har innerst og ytterst. I pauser hiver jeg enten skalljakke utenpå, eller en primaloft/dun alt etter som hva som er i sekken. Det som kan skje med tynne plagg i sterk vind er at de "ligger seg innpå" , dvs de stopper forsåvidt vinden, men ligger mot kroppen, da er det ikke så mye luftlag som isolasjon og det oppleves kaldt. Har nettopp kjøpt en Mammut Aenergy short i primaloft med 3/4 benlengde og hel glidelås (999,- Milrab, men glemte den ekstra FF rabatten). Har ikke hatt behov for den på tur enda, men den har vært med i sekken.

VTA står i gangen min.. fordi de var i bruk i helga.. Synes de fungerer godt i løssnø, cruiser bra og gir fin "sprett" ut av snøen ved kortere svinger. Merker tendensene til "hooky tips" på hardt underlag, dette samsvarer med en av testene det refereres til. Har et par Skitrab Altavia (82 bredde) med identisk bindingsoppsett som velges ut fra føret. Vektforskjellen er bare 120g pr ski, så den er ikke så avgjørende for hva som velges når. Ellers så kunne kanskje Kastle TX98 vært lagt til drodlelista.

Omnifuel har en annen konstruksjon enn en dedikert gassbrenner, den brenner også parafin og bensin, så gass i flytende form vil gå over i gassform og brenne på samme måte. Det er forskjellig dyse til forskjellig drivstoff. Omnifuel har ikke "bøyle", men en massiv "messingklokke", dysa sitter midt i klokka, og drivstoffet går gjenom en kanal i klokka der det blir varmet opp, så "knuser" flammesprederen på toppen av klokka drivstoffet og det antenner. Bilen sto ved veien og i den lå drifstofflaska og pumpa, teltet ikke så langt fra vandrehjemmet, så det var mer et kalkulert eksperiment enn dumhet. Jeg skrev at det var vanskelig å få fyr uten forvarming, det var ikke på grunn av for lite trykk på drivstoffet, snarere tvert om. Drivstoffet "blåste ut" flammen på fyrstikkene..

Jeg har fyrt Omnifuel i området rundt -15 med 450g boks fra Biltema (26% propan) på Valdresflya. Startet med ny boks og boksen var opp ned hver gang jeg fyrte. Dvs jeg hadde boksen opp/ned hver gang jeg åpnet ventilen, også når jeg skrudde boksen på brenneren. På denne måten unslapp ikke noe av propanandelen. Forvarmet med bensin, det var rett og slett ikke mulig å få fyr uten at brenneren ble forvarmet. Fungerte som bare det. Er en stund siden, men jeg kan ikke erindre at jeg byttet til bensin i løpet av den helga jeg var der.

Kjør på, funker fint også med Bernidwg silencer. Kjør den rett vei i 1min før du snur boksen. Har også brukt butanbokser (de høye) med adapter. Der må boksen ligge rett vei (sporet i kragen bør vende opp ved oppfyring) Det fungerer faktisk også å forvarme med f.eks rødsprit og starte med boksen opp/ned om det er kaldt. Prøvde dette ved en anledning i -10

Sitat fra FriFlyt skrevet av kartmannen for ca 1år siden: Forskjellen mellom frikart og kartmannen er: Flere navn er inkludert i kartmannen kartet. Det er flere hytter og byggninger i kartmannen kartet, spesielt "på bygda" Andre stier er med på kartmannen enn frikart. Frikart er veldig bra og ofte bedre enn kartmannen i sentrale strøk siden det er basert på open street map. Mens det er motsatt utenfor allfarvei. Så det er noen forskjeller. Å panorere/zoome er ikke så raskt og enkelt på en Fenix uansett kart, så selve ruteplanleggingen er mer oversiktlig på papirkart eller mobil der skjermen er større. Skal du følge et spor er kanskje ikke "manglende detaljer" så viktig heller. Du ser raskt og enkelt hvor du er og kan bruke dette opp mot f.eks papirkartet om nødvendig. Jeg har hatt min Fenix 6X i en mnd og kommer til å kjøre frikart til jeg har fått prøvd den en del på tur, og lært hvordan jeg best får brukt kartfunksjonen. Finner jeg "utilstrekkeligheter" med kartet bytter jeg eventuelt, men inntil da er selvsagt et gratis kart billigste løsning.

Du kan jo prøve å laste ned kart fra frikart.no i første omgang for å prøve, det er gratis. Har gjort det på Fenix 6X, og det fungerer på den. Kartet viser blant annet stier og stikryss hvor det er skiltet på stiene. Har ikke hatt klokka så lenge at jeg har navigert all verden i terrenget enda, bare i urbane strøk. Du laster ned kartet til pc som en img fil, så legger du det over i kartdirectoryet på klokka og velger dette kartet som kart.

Du kan kanskje prøve å strekke de godt ut på et bord, og så varme opp limet forsiktig med varmluftspistol. Limet blir tynntflytende når det blir varmt. Kan være hendig med en metallspartel for hånden for å stryke ut limet litt om det er områder der limet er borte. Jeg gjorde dette med Montana fellene jeg har til rando skiene. La også på litt mer lim foran og bak (Colltex på tube). Funket fint. Pass på å ikke bruke for hard varme. Tror noen bruker smørejern, det har jeg ikke prøvd. Burde funke det også. Spraker limet under jernet er det for varmt.

Er det løssnø krever dette mer "felleareal" når det blir brattere enn om føret er litt hardere. Det løse underlaget "fjærer" og du mister marktrykk under fellen, derfor mer areal. (Enkelte andre forhold kan også kreve mer areal) Som @Kjell Iver kutter heller ikke jeg kortfellene, bruker 45mm mohair og 35mm syntet på Ingstad (føreavhengig). Bruker smalere feller enn skiene for å ikke drepe for mye glid, og utligne noe av forskjellen i redusert glid med feller opp mot det å smøre. Da kan jeg også ha på feller "over alt", og bare ta de av når fellene ødelegger verdien av nedkjøringer. Syntetfellene mine er valgt smalere enn mohair fellene for å utligne noe av glidforskjellen mellom syntet og mohair. Slitestyrken er bedre på syntet, men det er stort sett is som sliter på mohair fellene, de trekker også vann på vått føre. Det er på de førene jeg bruker syntet, mohar feller varer i mange år om de ikke brukes på is, men de kan også slites ut på en lang dagstur om det er panzerføre. Bruker samme fellene på Tind 76, disse skiene bruker jeg på typisk vårsnø, det har hendt at jeg har hatt 60mm syntet på de, men det har kun vært unntaksvis. Jeg går på kuperte turer på fjellski hvor jeg også er oppom topper underveis, men skal jeg på dedikerte toppturer bruker jeg rando. Det er ikke tvil om at langfeller er det som gir best feste, og er det topptur som er formålet, er det det du bør ha. Men langfellene vil kun være brukbare til bratte stigninger, til alt annet terreng blir det "for mye fell", så der kommer kortfellene inn. Isåfall trenger du ikke bekymre deg for slitestyrken på langfellene, og dermed gå for mohair. Mohair glir i det minste litt så skiene blir lettere å føre. Syntetiske helfeller (de oransje) er som asfalt i begge retninger. Når det gjelder bredden, så bør langfellene gå helt ut til stålkanten, er de for smale, vil de miste grep når du har behov for å kante skiene litt på hardere underlag. Avslutningsvis, så kan det faktum at fellematerialet i de oransje syntetiske fellene fra Åsnes har et enormt grep gjøre at 60mm kortfeller som ikke er kuttet kan gi nok feste. Men for ikke å prøve og feile er langfeller sikreste kort.

Microlight'en er temmelig slitesterk til å være såpass tynn. Min har vart noen år, og varer fint noen år til. Har også microlight bukse, bruker den på skiturer om våren. Buksa er muligens utgått, er ikke mange som har den (Outnorth har).

Bergans Microlight.. Den nyeste utgaven skal ha lommene høyere opp enn tidligere. Jeg har utgaven med lave lommer, er likevel den jakken jeg bruker desidert mest, drar oftest lommene på oversiden hoftebeltet når jeg har noe i dem. Skal jeg være i bevegelse og trenger å ha på jakke, velger jeg stort sett microlight hele året i temperaturer fra -10 og varmere så lenge det ikke er nedbør (tørrsnø er ikke noe problem). Bare når været er skikkelig røft velger jeg andre jakker som også er lengre i torsoen (bomull/microfiber/skall).

Åsnes kortfeller limer jeg alltid sammen mot hverandre og så tørker jeg de. Skitrab silikonfeller til rando tørker jeg en og en, så legger jeg de mot hverandre når de er tørre. Limfeller til rando legger jeg "mellomleggplast" på når jeg tørker de. (Har også tørket de fritthengende, men da på steder der jeg er sikker på at ikke noe eller noen kommer borti de så de faller ned eller limer seg fast et sted) Bruker G3 "love glove" til rando fellene når jeg er på tur. Blir mye mindre "riving" om fellene skal av/på noen ganger. Limfellene til rando (eldre Montana feller) tapte litt limstyrke ved gjentatte ganger av/på etter 2år, frisket opp limet med forsiktig bruk av varmluftspistol og litt "etterfylling" av Colltex lim på tube foran og bak. Fellelim blir veldig "flytende" når det varmes opp, blir også mer "sticky" etterpå. Det er lett å stryke ut ny tubelim med en metallsparkel. Begynn på endene (og kanten) og gå innover fellen, da strykes ikke limet utenfor fellen. Ikke varm for hardt, da kan fellene svi/smelte. Åsnes mohail fellene trengte mer lim bakerst etter 5år og kanskje 300mil. Håndterer du feller med hansker på, pass på at du ikke bruker hansker som "loer", da unngår du at lo fra hanskene setter seg i limet. Jeg har noen langrennshansker som "slipper litt materiale" når de blir slitt i håndflatene.

Skru alltid ventilen på eller av med ventilen opp, da er det gassform det som "puffer ut". Holder du den på siden eller opp-ned, er "puffet" flytende.

Nja.., opererer med 100g, 230g og 450g bokser, alt etter som hva som passer og hvor mye som skal kokes/kokkeleres. Brennervalg varieres også. Har bitene som skal til for å etterfylle, men har ikke gjort det enda. Tar gjerne med en "litt slakk" 230g fremfor 100g, men aldri en slakk 450g på en kort tur, da tar den tar for mye plaass. Men siden jeg alltid har vel en uke på fjellet på sommeren der bilen er i nærheten, blir det "slantenefest". Bruker da Omnifuel med silencer og snur boksen opp/ned så jeg får tømt alt. Er også bedre futt med nesten tom boks opp/ned siden temperaturer over 10° regnes som bonus. Når en boks er tom, punkteres den med Crunchit og resirkuleres som metall. Bruker bensin når det passer best.

Den siden som den svarte dingsen peker på skal være frem og på undersiden av skien så vidt jeg kan se. Ser du på festet som er i skien fra undersiden av skien. Ser du at sporet til fellen ikker er "midt i", det er litt mer trukket bakover. Sammenligner du det på det nye, så ser du orienteringen.

Du bør bytte hele festet ikke bare den ene delen. Vask med rødsprit og lim med 2-komponent som beskrevet over. Gni limen godt inn mot treverket i hullet i skien. Gjør tiltak for at ikke lim kommer inn i sporet der festet i fellen skal sitte. VIKTIG: PASS PÅ AT DU SETTER INN FELLEFESTET RETT VEI! Mest sannsylig er fellefestet "høyere" enn skien, slik at du kanskje må file/slipe av festet litt etter limet er tørket for å få det til å flukte med skien. Det er den siden som peker mot høyre på de øverste 2 delene på bildet ditt du kan eventuelt slipe av. Når jeg byttet feste satte jeg fellefestet flush mot sålen og slipte på oversiden av skien (det funket så det må ha blitt riktig). Prøvemonter festet og sett på fellen før du til slutt limer når du er sikker på at det blir riktig.

Hvor brede er fellene i forhold til skiene? De skal være så brede at de dekker hele skien, men ikke stålkanten. (Kan være smalere helt foran og bak) En for smal fell vil miste grep straks du kanter skien, dette blir værre på hardt underlag.

BD spot flimrer ikke, har 200lm og 300lm variantene som er litt eldre enn dagens modell på 325lm. (De er også lydløse) Utvendig design og betjeningen har endret seg litt på den nyeste modellen (325lm). De Spot lyktene jeg har lyser helt til batteriene er helt tømt. Lyset blir riktignok svakere, men de kutter ikke og skrur seg av når spenningen på batteriene når et minimum (som oppladbare lykter gjør).

Husk at tear aid finnes i type A eller B. Type velges for å "matche" materialet som skal lappes.

Biltema har 10pakk "glidelåsstropp" til en 10er.

Hvis bindingene er flyttbare, dvs Madshus skiene har NIS plate, kan du flytte bindingen fremover om skiene er for stive, eller bakover om de er for myke. Så prøver du om det utgjør noen forskjell på arktesten. Vet ikke om SNS bindingen kan skyves i lengderetningen siden de nok er skrudd rett i skia.

Åsnes Amundsen or E99 are commuters and will always be faster. Since you more than less always have a long flat approach, you can also consider a slightly different solution: Use a Paris Expedition sled pulled by a rope and use your E99 to do that job. Then you can select skis with tech bindings which are more up/downhill oriented. Those you put in the sled until the climbing start, swap gear and leave the sled, have fun up and downhill, swap again, and pull everything back home.

Hva med Vestskauen i Sande? Det er et mer snørikt område enn deler av Finnemarka. Dessverre har ikke målestssjonen på Lauvkollmyr vist snødybde på en stund, men til sammenligning var det tidligere en halv meter mer snø der enn på Konnerud.

Magnum bindingene ser mer "beefy" ut, men det er bare plastklaffen og plasten rundt. Metallinnmaten er identisk, så mekanisk styrke er lik. Bredden på annleggsflaten mot skoen er det eneste som i praksis utgjør forskjellen. Det er ikke noe problem med Magnum på Gamme. Første utgave av BC der "klaffen" går motsatt vei av dagens er ikke like driftsikre som dagens. I første utgave er det mer "leamikk" og tretthetsbrudd kan oppstå.