Omnilite

Bruk av filter gjør selvfølgelig ikke at guarden går ned og jeg blir helt ukritisk til hvor jeg henter vannet. Løper heller ikke rundt med en analyse-kit, og prøver å ha med nok vann, men uansett er en form for filter bedre enn ingenting. Å bli dehydrert er også en dårlig løsning.

I f.eks Jotunheimen bryr jeg meg ikke så mye, bortsett fra hvis det ved bredden på bekken ser ut som det er tømt ut en pose ris.. (lemenmøkk) Ellers har jeg kjøpt en Lifestraw flaske med filter. Bruker den på dagsturer i marka. Noen ganger går jeg lengre enn jeg hadde tenkt, og går jeg tom for vann kan jeg fylle opp om det trengs uten å være for kritisk. Om det virker? Det vet jeg selvsagt ikke, men trua på at det funker hjelper også.

Det er stort sett lengden som øker, kanskje bittelitt på bredden. Skulderbredde er det som er et mål på bredden, i tillegg til fasongen, som kan være tilnærmet rett eller smalne inn og ha en form for mumie fasong. Og i de ligger du rett og slett som..en mumie.. Jeg ligger også på siden/magen og tromler rundt noen ganger i løpet av natten. Det er også greit å kunne krølle beina litt inni posen, og ikke hele posen synes jeg. Hvis posen ikke følger for mye med rundt, er det også større sjanse for at glidelåsen er der den var når du la deg. En stor pose vil ha litt større volum som må varmes, opp og kan oppleves litt kaldere.

Er XL i lengde eller også gjeldende i bredden? En bredere pose er også mulig å snu seg i uten at posen følger med rundt. Hvis du tar en titt på poser fra Western Mountaineering, så er de høyt der oppe på rankingen. Megalite f.eks er en litt bredere modell. Ellers er det noen som bestiller tilpassede poser fra Cumulus.

Ut fra mønsteret på kurven, ser det ut som om prisen "guffes opp" en kort tid før den slippes ned.

Hvilken primus er det? Det er ikke alltid primuser tenner på første knepp på tenneren, trykk gjerne flere ganger. Skru også opp ventilen en god del, selv om det hizzer litt, er det ikke sikkert gnisten treffer gassen. Prøv også med en fyrstikk. Som nevnt over kan også selve gassboksen være en issue, spesielt de fra Coleman. Da er problemet at det ikke kommer gass (eller for lite gass) ut når du skrur opp.

Røykeovn var også det første som slo meg, men syntes også det manglet noe. Dog er toppsteinen støttet opp slik at det er åpning under den på høyre side. Retningen på åpningen er vel SØ, det blåser oftest fra V eller NV og den vender mot vannet, og den eneste åpningen er den som vises på bildet. Terrenget var skrånende men ikke bratt. Var nesten mørkt, derfor er bildet også det. Jeg har gode muligheter til å ta den nærere i øyesyn i dagslyd på et senere tidspunkt. Det må være en stund siden den er bygget, basert på moseveksten. Kan hende den er noe dypere enn hva jeg oppgav (revefelle i forhold til dybde?). Det er rev i området. Ser ut som det er litt småstein/sand innerst. Grunnen til at jeg "holder tilbake info", er at det jeg vet trolig er et sekundærformål, og jeg undrer litt på hva den opprinnelig ble bygget til.

Kom over denne konstruksjonen langs bredden ved et fjellvann som ligger på ca 1200m for litt siden. Åpningen er ca 40x40x60cm (bxhxd), den bar preg av at den var bygget for en god stund siden. Det var en enslig gammel hytte på motsatt side av vannet. Er det noen forslag til hva det kan være? (Jeg har en formening, men den holder jeg litt tilbake i første omgang)

En annen god kaffe på tur er selskapskaffen. Den er hverken pakket i plast, boks eller skinnpose.

Jeg har også begge. Har bare gått siste halvdel av forrige sesong på Super 75 og ikke brukt bøylene. På Volie har jeg gått såpass mye at jeg har slitt ut et par Crispi Svartisen.. Voile gir et bedre "feel" når du klemmer ned tåjernet. Begge holder støvlen like godt fast, så jeg skal ikke si noe på stabiliteten uten wire/bøyle. Har ikke prøvd Scarpa T4 på super'ene, men de spiser tuppen av pinnene på Voile. Dette er et støvelproblem og ikke bindingen. Hylsene til pinnene er for langt inni sålen. Det jeg definitivt ikke like med Super 75 er at festepunktene til bøylene noen ganger hekter i hverandre om jeg har skiene for tett samlet. Dette kan jeg ikke si er det samme problem med Voile, selv med 4-sifret antall km. Det er nok kanskje litt hardere fjærtrykk med bøyle enn wire, dette kan være en bakdel med mykere såle som nevnt. Jeg har også tatt tape rundt wiren bakerst og hælstykket, da er det mindre sjanse for at wiren blir "selvjustert" hver gang de tas av/på. (Det er lett å få en dreining ene eller andre veien når de tas av/på fordi de er litt ute av posisjon, og må snus tilbake, men du vet ikke hvilken vei som er tilbake..) Det jeg har gjort noen ganger er å bruke bøylene til Cobra R8 på Voile og kjørt i bakken. Det fungerer fint. Voile wire går også på Super 75 og motsatt. Så det vil være mulig med "plukk og miks" om du skaffer bøyle/wire på en eller annen måte. Det mest irriterende så langt med Super 75 er at de hekter, blir jeg lei, bolter jeg på Volie. Har montert med inserts, så det tar 5min å hente frem bindingene og bytte.

Field-made ziplock. Blir noe av lufta sugd ut i samme slengen, så det blir en vacuum effekt?

Jeg kjører stroppene i full lengde. Jeg synes de er greie å ha, spesielt når jeg går, og jeg får variert grepet nok etter min smak. Jeg kjøpte et par Camp Evo Carbon på tilbud (i vinter) til halvparten av det BD FLZ Carbon koster. De veier 211g med den minste trinsa (levert montert på). Med gummipute i enden veier de 224 (13g) og begge i trekket inkludert med putene 480g. Mellomste trinse veier 7g/stk. Snøtrinse 14g/stk. Disse stavene har "foam grip" a-la BD Expedition og det nederste leddet er aluminium, resten carbon. Microjustering på tråden for stramming, kulelås på z-delen og Flicklock med alu-clamp til den justerbare delen. De virker velbygde. Jeg kjøpte de primært for at jeg må ha de på sekken i enkelte tilfeller, så i real-life bruk har de ikke vært enda. Synes egentlig staver er litt "konsentrasjons-drepende" i ulendt terreng utenfor sti. Gikk litt med staver tidligere pga knærne, men har lagt om "nedoverbakke-stilen" fra forsiktig til "raske tripp", det plager ikke knærne mine så mye at det blir problematisk. Når det er sagt, så hadde jeg fortsatt vært på Kilmanjaro om jeg ikke hadde hatt staver..

Produktet er en plastkarabin med en taustump som festes på lina med en prusik/klemknute. Taustumpen må være litt tynnere enn lina for at det skal fungere.

Blåkläder belte med stretch. Jeg har dette på turbuksene mine. Koster 129,- på Jula.

ä hold bokstaven inne og trykk på den du vil ha med andre handa🙂 (Android) De bakkene som ble kjørt rett ned i utforstilling med treski før, vil eg nå ikke vurdert det samme med randoskiene en gang.. Men om det er tidligere mangel på glid, eller nåværende mangel på mot, vet jeg ikke..

Jeg foretrekker ganske enkelt å ha et telt som er ferdig utviklet. Skulle mot formodning et uhell oppstå, så fimner jeg en løsning på problemet da.

En plastkork til en brusflaske funker også til å dytte ned plugger.

Et lite knepp, klunk eller "krank" lyd ved initiering av nedtråkk når kraften legges på, er varsellyden for at kranken før eller siden kommer til å takke for seg.

Potetmos alene kan piffes opp med en god dæsj grillkrydder. Har du mulighet til å ha med noen form for pølser, velg en smaksrik type, f.eks chorizo. Kutt pølsen opp i biter og legg bitene oppi vannet som du koker til potetmosen. Da får du varmet pølsebitene, og krydderet går ut i vannet og setter smak på potetmosen. En hel rett som smaker pølse kan vel ingen motstå🙂

Det har jeg ikke observert. Men Windmaster er også en av få brennere med dobbel O-ring. Det sitter en stor O-ring på yttersiden av påskruingen, denne tetter mot sargen på boksen, så den tetter dobbelt. Dette gir også en litt annen skrumotstand før gjengene eventuelt bunner.

På den innerste delen som er regulatorrattet (akslingen) er det litt toleranse mellom hylsa den sitter i ytterst mot regulator-wiren. Det er en fjær inni der. Reguleringen er venstregjenget, når du skrur opp gassen (mot klokka), skrues akslingen inn. Når den er helt inne er det ikke slakk (på fullt)

Faktisk er alt normalt. På grunn av regulatorfunksjonen (som gjør at den fungerer bedre når det er litt kaldt eller boksen er nesten tom), er reguleringen "indirekte". Dvs den mengdejusterer ikke gassen direkte. Derfor må du skru litt mer før den "begynner". Motstanden er også mindre av grunnen over. Du skrur på en måte bare på en skrue, ikke mot noe som i tillegg butter mot noe som holder igjen. Det er slakk fordi den delen du egentlig skrur på er i "andre enden". Kan hende det kunne vært noen micrometer tettere toleranse, men det kan også være fordi de har tatt høyde for hva som skjer med metallet om det varmes litt opp. Så kos deg med Windmasteren, det er en uforskammet bra greie!

Tror ikke jeg skal synse om det går eller ikke siden jeg ikke har gått turen. Men jeg har konkludert at for mine knær, så er det mye bedre å ta små raske "steps" nedover, enn litt mer tunge og forsiktige steg der det holdes igjen (vanskelig å forklare). Altså redusere tiden med bakkekontakt pr fot pr steg når du går nedover. Det reduserer i vert fall muskelbruken i knærne, slik at jeg ikke får problemer med følelsen av at musklene "brenner opp" når det er mye nedover. Du kan jo prøve for å se, kanskje du merker forskjell. Ellers kan staver hjelpe også.

Du kan jo titte på denne tråden, nå som du har "konvertert"🙂 https://www.fjellforum.no/topic/55150-hilleberg-allak-3-exped-orion-iii-extreme-side-ved-side/?tab=comments#comment-498425

Gratulerer med gjennomført tur! Et tips om du går på tur med andre: Ikke gå like i hælene på den foran, gå noen meter bak, og ikke tenk på det som et tegn på "dårlig form". Går du rett bak, har det lett for at "stegene til den foran blir dine", dvs du mister flyten i gåingen, fordi det er lett for at du bare trår der vedkommende foran gjorde, da må du konsentrere deg mer. Med litt avstand ser du terrenget, steiner, røtter, jord, lyng osv, og du kan løfte blikket litt, og på en måte "planlegge" noen steg frem i tid. Med bedre flyt er det også lettere å gå med "uoptimalt fottøy". Jeg foretrekker å gå først, for da er alle tråkkene mine.