Omnilite

https://m.youtube.com/watch?v=J6deUbS0bDo Her er en snutt når Crocodile Dundee spiser Karuss..🙂

Om det er trykk på flaska vil det piple ut. Hvis du legger flaska flatt i off posisjon og åper ventilen, vil det slippes inn luft og trykker forsvinner. Uten trykk vil det ikke søle nevneverdig. Dette gjør du når du skal stenge brenneren, snu flaska og la den slukke av seg selv. Vent til brenneren er kald med å lukke ventilen og skru av slangen. Skal du bruke brenneren senere på samme sted, kan du stenge ventilen, så slukker brenneren uten å slippe ut trykket, og du trenger ikke koble fra.

Faren er at om du slipper ut for mye, det renner da ned under brenneren og ned på bakken/varmeskjoldet. Da har du ikke helt kontroll på hvor det renner. Denne metoden fungerer best på "stående brennere". Da samler huset på brenneren opp det som pad'en ikke trekker til seg, og det renner ikke noe sted. Løsningen kan uansett være å sette et lokk til et syltetøyglass under forvarmingsskåla (helst den gamle typen uten løs ring). Da får du samlet opp det som eventuelt blir overskytende. Du kan da velge om du tørker lokket, eller lar det være for å utnytte det til forvarming. Gummigreia i lokket bør du kanskje fjerne først.

Gravity 3 som det gjelder her, har ikke noen bunn ut over forvarmingsskåla. Derfor er det greit å passe på at det ikke renner over, og ned på det den står på. Det er heller ikke god plass mellom stigerøret og skåla.

Har du en Panduro eller Søstrene Grene butikk i nærheten, så selger de forpakninger med pipetter i plast. Med en pipette får du dosert enkelt det du skal forvarme med (f.eks rødsprit) direkte oppi forvarmingsskåla. Siden du har en Gravity 3, bør du kanskje fylle skåla manuelt for minst mulig søl. Siden dysa på den ligger, og drivstoffet vil renne ut og ned på forvarmingsskåla gjennom hullet i stigerøret, er det vanskelig å beregne hvor mye drivstoff som slippes ut, om du bruker "åpne litt metoden". Prøver du med pipette hjemme først, finner du ut hvor mye du skal dosere for full skål. Du er heller ikke avhengig av størrelse og form på flasken du skal ha rødsprit på, bare den rommer det du trenger til turen. Ta med mer enn en pipette, de veier lite, levetiden på de avhenger litt av hvilket flytende stoff de brukes til.

Skal dere sykle et sted der det er noen form for trafikk/folk, bør dere supplere med en ren lykt med nærlys, dvs som har en rett kant på lysstrålen øverst som en bil, denne står da alltid på. Så skrur dere av/på 1000m lykta når dere møter noen og kun den. Da har dere en lykt på som ikke blender/irriterer/forstyrrer slik at de dere evt møter kjører av veien. Ingen liker å møte en trailer med lys på taket som kommer over en bakketopp... Å dimme ned en rundstrålende lykt hjelper, men den blender likevel.. Min første sykkellykt med nærlys fungerte fint.. men for å veksle mellom nært og fjernt (eller motsatt), måtte den switche mellom alle innstillingene, inkludert blink og av.. Det er en av grunnene til 2 lykter, hvordan bytte mellom moduser en annen, og du har alltid lys -uansett, og du fomler ikke av lyset i farta. Lykter med en dullion lumen lyser kanskje bare noen minutter med en dullion lumen, så lyser den bare med en halv dullion etterpå.. Dette kommer av hvor god kjøling den har, og batterikapasiteten. Se på kurvene på databladet for hvor lenge lykten lyser med hvilken lumen. Dette gir best uttrykk for hvor mye lys, hvor lenge, og hvordan lysstyrken påvirkes av utladningskurven til batteriet. Hvordan lykta sprer lyset avgjør bruksområde. Lumen er lysmengde. Det betyr at to lykter kan ha lik lumentall, mens det ene lyser bare i bredden, mens den andre er skarp som en laserstråle i ett punkt. Forskjellige aktiviteter krever litt forskjellige lysbilde. Selvsagt vil "mer enn nok lys" kunne kompensere litt for "ukorrekt" lysbilde. Jeg har hatt en Lupine i handlevognen på et tidspunkt, det er absolutt ingen feil med lyktene, men følgende slo ned i meg: Hva gjør greia, jo den lyser... det er stort sett det eneste den kan. Da slet jeg plutselig med et argument for meg selv som kunne forsvare prisen.. Det ble en Magicshine (3200 lumen) pakke med 2 batterier, baklykt og fjernkontroll i stedet (til en tusenlapp). Siden har jeg kjøpt en Fenix 65 hr Superraptor+ hodelykt (spesialutgave for det Finske markedet). Dette er en regulert (konstant lysstyrke til batteriet er tomt) lykt med flood og spot i separate dioder. Flood og spot har også separat av/på knapp på toppen, det er genialt enkelt i bruk (på mange måter to lykter med felles batteri). 9 lumen flood er fint leirlys, neste trinn på 130 lumen er utmerket til å gå med. For litt siden gikk jeg 4t i mørket og regnvær/lett tåke på fjellet i ulent/steinete terreng, der stien ikke hadde definert "tråkk". Da var 130 flood fint ganglys, så vippet jeg på spot ved behov for å scanne terrenget, og å se etter neste varde. Da var separat knapp spesielt fint. Lykta bruker ett 18650 batteri, jeg har supplert med ekstra 3500mA og et kulderesistent på 2900mA. Utformingen/formfaktor/vekt avgjør om lykta kan brukes til flere ting. At en lykt har minst én veldig lyssvak innstilling er også en fin ting (leirlys og skogsbilvei). Problemet med en kraftig lykt er at den blir tung og i flere "deler", det er ledninger til batteriet osv. Dette blir aldri en "to go lykt" som alltid er med. Det blir en spesiallykt. Det ser jeg på at Magicshine lykta ikke blir brukt så mye som jeg så for meg, og siden den ikke var så dyr, er det greit.. Tanken på "en ting til alt" er god, men i praksis blir det ikke sånn. Helårsdekk på bil er fint, men det eneste de er gode til, er å redusere antall dekkskift. Og selv om jeg har kjøpt 2 lykter, har jeg fortsatt halve Lupine budsjettet igjen på konto..

Har vært forbi en gang til, litt fuktig vær, men tok noen flere bilder. Er ikke det mest naturlige sted der det ferdes folk mye folk, selv om det bare er vel 2km fra vei. For å komme til, må en passere en bekk/elv som er vanskelig å krysse ved normal vannføring, om en ikke vet akkurat hvor det kan gjøres. Takk for info @latitude, finner den ikke på kartet, skal se om jeg etter hvert får forhørt meg om denne har noen historisk interesse.

Det finnes "bruksull" og "peisull". Sistnevnte er kun laget for å ta seg godt ut foran peisen... Jeg styrer konsekvent unna ull med designmønster, det lengste jeg kan strekke meg er "prikkene" til Devold. Altså gjerne farget, men da må hele panelet være farget. Mønstret ull kompliserer veveprosessen, det biddrar ikke nødvendigvis til bedre slitestyrke, eller til et varmere/luftigere plagg. De mest slitesterke plaggene jeg har er Ullmax microfiber. Det er ikke ull, men har på en måte egenskapene til ull. Tror jeg må hekte meg fast i en spiker, for å slite ut det settet jeg bruker. Siden de ble kjøpt i 2-pak, har jeg et nytt sett liggende. Godt er det, for det ser ut som det er utgått fra sortimentet. Har vasket de mye, og de lukter fortsatt ikke bjønn. Videre bruker jeg HH Warm/Lifa merino. Polyester innsiden gjør det mer vindtett enn et rent ullplagg, det betyr at det tåler tynnere ytterlag. Greier heller ikke helt å slite ut disse, eller få de til å lukte vondt. Woolpower 200g bruker jeg når det er på det kaldeste, har gnukket hull på en long-john i skrittet. Siden det var etter mange ski-kilometer, ble det satt på kontoen for normal slitasje, så jeg kjøpte en ny av samme type.

Hadde ikke Gravety'en for hånden sist, men nå har jeg sett hva jeg gjorde.. Jeg tok en tang og bøyde litt inn kanten på forvarmingsskåla, da smetter beinet forbi 🙂 Det retter opp både det ene og det andre..

Har ikke kjøpt den akkurat nå, men har fått brukt den i mørket i regnvær m/lett tåke i ulendt steinete terreng. Fenix 65hr superraptor+ Dette er en Finsk utgave med regulert strømforsyning og bedre dioder Genialt med en knapp for flood og en for spotlight. Gikk med flood på passe nivå, og trykket enkelt på/av spot for å finne neste varde.

Jeg har Åsnes reserve trinser montert på Black Diamond traverse staver. Åsnes trinsene ryker imidlertid om de brukes mye på skare.

Prøv å vri forvarmingsskåla litt sideveis, den trenger ikke ligge helt vannrett siden det er pute i den. Får du ikke lurt beinet forbi da mon tro?

Du får ikke vippet den ut med en flat skrutrekker? Det bør være en O-ring inni der, problemet kan være å få presset den på plass igjen også. Primus selger slanger med regulator som reservedel. Den er bare å skru på i andre enden. (Primusshop)

Det enkleste er ofte det beste, og det er avispapir. En fyrstikk og du er kvitt det, eller det kan tørkes og brukes neste dag. Har ikke prøvd silica, men det er tyngre og mer uhåndterbart. Når det er mettet, må du likevel bære det med deg og kaste det hjemme. Det står "do not eat" på det, så det er vel uansett ikke bra at det kommer på avveie. I en "fuktsluker" boks ligger silica gel på en "hylle", det er ikke rent vann som drypper ned i boksen når gel-en er mettet... det er "slimete vann". Det vil du ikke ha i støvlene. Så alt etter som hvor effektivt en pose er, bør den ligge oppå noe. Vet heller ikke om en pose vil "trekke ut fuktigheten", eller du må litt varme for å lage litt fordampning, så luften blir fuktig for at det skal funke.

Reglene er vel ikke forandret, så svaret bør bli likt.. Spørsmål og svar psykologi kan være en underlig greie.. Spørre på nytt om en ikke liker svaret. Eller la være å spørre om en risikerer å ikke like svaret.

Simmerlite er utgått og kanskje ikke så lett å få tak i på bruktmarkedet. Gassbrenneren Windpro II er basert på Simmerlite, og er på mange måter gassversjonen av denne. Jeg har greid å få underburn inne i brennerhodet på min Windpro II... på lav flamme gjorde et lite vindpust at det plutselig ble en annen lyd i den, når jeg sjekket hva det var, glødet nærmest hele brennerhodet. Er underburn mulig på Windpro, er det også teoretisk mulig på Simmerlite (selv om den kanskje ikke kan skrues like langt ned). Så alt har en teoretisk mulighet til å feile. Det som ligner mest på Simmerlite, har lignende konstruksjon på brennerdelen, og som er i salg er Primus Gravity 3, det er en stor gassbrenner som ikke koster all verden, den kan oppgraderes til multifuel for 500,- inkludert pumpe og flaske. Selve brenneren leveres med fullt sett med folieskjerm og løs piezo tenner, så det er mye for pengene bare som gassbrenner også. Med 4 bein er den også veldig stabil og har lavt tyngdepunkt. Men akk, ingen ting er perfekt, den er ikke veldig kompakt.

Tja.. Hallingsskarvet er en "værmagnet", det kan skifte ganske raskt fra den ene ytterligheten til den andre. Om det er skredfarlig på aktuelt tidspunkt er vanskelig å si. Personlig ville jeg valgt og planlagt den oransje, det er litt lengre, men ikke nødvendigvis den tyngste ruta. Argumentet er mindre væravhengig og mindre stigning. Dagene er også korte, så det er tryggere om mørket faller på. Når du så står der, og det er strålende og gode utsikter, så kan det hende jeg der og da hadde lusket gjennom Folarskaret.. (Lordehytta han også være plan-b overnatting).

Det som gjør den driftsikker er enkelheten, det er minimalt med deler som kan gå i stykker på selve brenneren. Dette er på "bekostning" av at den bråker som et jetfly, og har i prinsippet en innstilling på flammen, og det er fullt. Det er ingen bevegelige deler på brenneren i bruk, eneste delen som ikke sitter fast er "shaker nåla", det er en rensenål som skrangler rundt inne i dysa og renser denne når den rister rundt i sekken. I slangen er det en tykk rensewire, ved å dra denne ut og inn renses drivstofftilførselen fra koblingen og helt inn i kammeret der rensenåla sitter. Blir alt tett kan du spraye WD40 inni og la det stå litt, så løsner det og du kan kjøre videre. Brenneren fungerer også uten rensenåla, så skjer det noe med den, kan du kjøre uten. Flammesprederen er vid, så det er minimalt med mulighet for at drivstoff på "avveie" ut av dysa ikke treffer den så det ikke blir "knust" og brenner med jet-flamme (minimal risiko for flammehav om noe tetter seg). Forvarmingsrøret er tykt så det har mye masse, dette forvarmer drivstoffet mer effektivt. Alt dette gjør at den i prinsippet brenner alle typer drivstoff som fordamper når det blir varmet opp. Forutsetningen er et det ikke inneholder partikler som kan sette seg fast i drivstoffslangen eller dysa. (Dette ordnes ved å i verste fall sile drivstoffet). MEN, dårlig drivstoff brenner ikke nødvendigvis uten skadelige avgasser, så det bør isåfall gjøres "out in the open". Uansett drivstoff eller brenner, så må det være tilstrekkelig med lufting på grunn av CO faren. Det som kan gå i stykker er pumpa. Her sitter tetningen i koblingen mellom brenner og pumpe, reguleringsrattet og pumpe/nrv-ventilen. Den nyeste MSR pumpa er driftsikker, men ikke idiotsikker, og av plast. Så pumpa må vedlikeholdes gjevnlig. Pumpen kan også ha "lakkerte" O-ringer, så en ny en bør demonteres og eventuell lakk fjernes før bruk. Skal brenneren brukes når det er grisekaldt, finnes det en "artic" variant av pumpa, der pakningene er beregnet for bruk i streng kulde (blå krans mot flasken). Så en eller flere pumper i reserve kan være nyttig. Ser du på reservedel settet, er de fleste delene til pumpa. På grunn av skrumekanismen mellom pumpe og flaske, og det faktum at det bør være flens på tuten, kan enkelte "non MSR" flasker tette dårlig. Så bruk MSR flaske. Siste versjon har slange, denne er kort og stiv, wiren inni gjør den også stivere. Frem til 2004 hadde den stivt rør (XGK II). I den er røret i ett helt stykke fra enden som dyttes inn i pumpa, via forvarmings-loop'en og helt dit der dysa skrues fast i brennerklokka. Uansett så må du kjøre over den for å ødelegge noe. Det finnes noen katastrofalt dårlige MSR pumper av tidligere generasjoner, så går du for brukt, oppgrader uansett til siste versjon pumpe. Så all enkelheten er det som gjør den driftsikker, men dette gjør den mindre fleksibel til generelt turbruk. Det den gjør best, er å smelte snø og koke vann. De brennerene som har absolutt ett minimum av deler (untatt vedovn og sprit) er Svea 123 og Optimus 8. På disse er spindelen som justere flammen eneste bevegelige del. På nyere versjoner (Svea 123R og 8R), er det en ekstra del..det er rensenåla som betjenes via spindelen. Disse går kun på bensin (renset/akrylat). Konklusjonen er nok denne: MSR XGK EX er den beste brenneren, til sitt bruk.. Avhengig av bruk, finnes det andre alternativer som har større bruksområde, dvs kan reguleres bedre og bråker kanskje mindre. Uansett så er driftsikkerheten som på alt annet, avhengig av at ting blir vedlikeholdt. Å gjøre seg kjent med og vedlikeholde en brenner, er vel så viktig som hvordan den er konstruert.

Denne skjulte seg inni konstruksjonen🙂 Ut fra det faktum at den har kork og ikke skru, og siden overflaten på flasken er "rustikk", må den være ganske gammel. Den har åpenbart ligget i fred ganske lenge, jeg anså den nærmest som et kulturminne, så jeg rørte den ikke.

Jeg bruker GSI microgripper på min lille Toaks kjele (doble bøylehåndtak). Det er sjanseløst å prøve å ta direkte på håndtakene. Føler ikke grepet er kjempetight, men fungerer fint å løfte kjelen av brenneren og helle vannet oppi f.eks en Real pose. Håndtakene får relativt raskt grei temperatur til å holde i, etter at kjelen er borte fra brenneren. Du kan f.eks prøve 1.5mm rustfri ståltråd fra Biltema. Evt. Se om du finner 2mm. Den rustfrie tråden re ganske stiv.

Stemmer vekta di? Produsenten sier 225g pr stav.

Det verste jeg kan gå i med mine Salomon Quest 4D2 er vått høyt gress og våt lyng. Da blir vann pisket inn i de. Nå er de riktignok på grensa til å være utslit på alle måter, men de er for gode å gå i til å bli parkert.

Jeg trodde kortfeller fra Montana var utgått, men de finnes enda. Har ingen erfaring med de selv. https://www.hektapatur.no/aktivitet/vintersport/montana-kortfell?gclid=EAIaIQobChMIhb3e-t_28gIVC6h3Ch0G3w6YEAAYAiAAEgI3rvD_BwE

Jeg trengte påfyll av vann på fjellet i sommer. En gammel hytte lå ved to vann, ett stort og ett mindre. Instinktiv gikk jeg til det lille fordi det var "nedstrøns", men jeg syntes det var litt slimete på bunn. Mellom vanna, og ikke så lett å se, lå denne... Jeg tok vann fra det store.

Jeg synes de fra Jula funker fint, de er ikke for de som har det travelt, men moderat våte sko tørker over natta. Kan ikke si jeg opplever de som "stink boostere". Dessuten vil ting som tørker for seint, også lukte hvis de tas i bruk gjentatte ganger uten å være helt tørre mellom.