Omnilite

Konglepinne?

Forventer du hard snø er snøsag et godt hjelpemiddel som gjør bygge/gravejobben lettere og raskere. Det er ganske effektivt om noe skal bygges, og 1 produserer snøblokkene med saga og vipper de løs med spaden, og resten stabler byggverket.

Keron 3GT er brillefint. Døra har du nevnt, enkelt å få opp, fungerer godt med tapede stenger og teltpose. Plass til en 144 pulk i forteltet, jeg dytter den inn og på plass, så graver jeg stågropa etterpå. Med pulken inne kan alt pakkes i pulken i ro og mak før jeg går ut og river teltet. Keron har bare en "negativ egenskap", det vekt og pakkvolum hvis du skal bære det, og det skal du jo ikke.

Denne primus Eta gryta går akkurat ned i vindskjermen på en T25. Bunnen av varmeveksleren hviler akkurat "snug" på de innebygde støttene. Siden den bygger utover, er det bare 3mm åpen spalte mellom gryta og vindskjermen rund baut øverst. 6cm av høyden på gryta er over vindskjermen og 4 nedi. Høyden på finnene er 1.4cm så bunnen kommer denne avstanden høyere enn en Trangia gryte. Har GB74 og en X2 kopp jeg kan sette en Omnifuel eller Omnilite inni. Ved å fjerne ringen og kjelestøttene i øvre vindskjerm går gryta helt ned, når den hviler den på toppen av nedre vindskjerm er det bare 1.6cm av gryta stikker opp over øvre vindskjerm. Hmmm, det blir nok laget en løsning med "en eller annen brenner" og kjelestøtter som løfter den litt opp fra nedre vindskjerm som snøsmelte maskin. Gryta er en 2.1l ETA power av gammel årgang, samme gryte fulgte med ETA power stove set i sin tid.

+1 på dette. Snur flaska til den slukker, venter litt stenger så kranen på flaska. Stenger spindelen en stund etter dette igjen. På gass stenger jeg ved gassboksen og venter til den er kald før jeg stenger spindelen. Aldri problen når det gjøres på denne måten.

Coleman er vel det nærmeste du kommer, det finnes også en "kinavariant" som tilsynelatende ser ut som Coleman, men har en "vanlig brenner med spredeplate". Ingen av de er lettvektere. Kinavarianten, BRS-12A

Av en eller annen grunn så er Primus sine GRØNNE fuelflasker utstyrt med vanlig kork.. Den korken passer til MSR flasken. Under bruk på MSR brennerbør pumpen være montert i en MSR flaske, på grunn av den smale kanten på flasken.

Min Høvik 210 er ufyrt, det er ikke engang pusse-riper på den. Brenneren er fortsatt rullet inn i papiret fra fabrikken. Tror heller ikke brenneren noensinne har vært skrudd på tanken. "Heldigvis" sitter returventilen fast, så om fristelsen til å fyre opp skulle melde seg, blir det tid til å tenke seg om mens jeg løsner ventilen😊

Blir litt kronglete å lage en brenner med lambda sensor og regulering av blandingsforhold av luft/drivstoffmengde (optimalt er 14.7:1 på en bensinmotor). Soto Muka har en "O2 maximizer" som skal brukes sammen med vindskjermen. Det er et innsugningsrør for luft som stikkes gjennom vindskjermen og hektes på generatoren nede ved dysa.

Husker ikke hvor jeg fikk tak i mine, men finnes i mage farger.

Vet ikke om det er forskjellige modeller ute å går, men tegningen har blypakning.

Siden det vannet er den dominerende faktoren er det også mulig å koke vann i en papirkopp, fortrinnsvis en uten kant nederst. Temperaturen papiret vil i stor grad følge temperaturen på vannet opp till 100°. Avhengig av hvor høy temperatur vokslaget tåler, vil det også overleve uten å brenne opp.

00 har pakning mellom tank og brenner, er den alltid sammenskrudd er det kanskje ikke så nøye. Skal den demonteres ofte, kan pakningen ryke eller komme på avveie. 210 har ikke pakning men kon/flens som tetter uten. 21, usikker, kanskje den bare mangler en 0.

Det som mangler er instruks for rep-settet, mulig det har egen? Det som er enda mer interessant er at rep-settet inneholder deler til standard pumpe og til artic-pumpe. Dvs kulderesistente pakninger og pumpelær (skinn).

Det gjorde man jo uansett, så ventetiden opplevdes kortere og kortere😄

Randulf har ofte svaret, men ikke nødvendigvis fasiten. Uansett forsvinner varme og trykk når lokket løftes av. Er du utolmodig og løfter lokket av tidlig i prosessen forsvinner mindre av det. "I gamle dager" kokte en kompis konsekvent får-i-kål på spritfyrt Trangia på mc treff på høsten.. Det var en tolmodighetsprøve av dimensjoner, hvor lang tid det tok husker jeg ikke, og hvor mye sprit som gikk med vet jeg heller ikke, men løfte på lokket for ofte ville du definitivt ikke.

Vintergassen til Primus har et "papir" innvendig, dette gir større overflate for gassen til å fordampe, dette er ett av triksene med den. På brennere med slange og forvarmingsbøyle er det viktig å varme opp brenneren nok før "snuoperasjonen". Snur du gassboksen for tidlig, vil gassbrenneren også "poffe" eller flamme opp, snur du boksen tilbake til "rett vei" vil den fortsette å poffe litt, siden det som er ytterst i slangen fortsatt er flytende. MEN HVIS du er for tidlig ute med å snu boksen og DEN SLUKKER, IKKE TENN DEN IGJEN. Steng av ventilen og VENT en stund før du prøver igjen. Det som skjer er at det strømmer ut flytende gass, denne vil omdannes til en "gass-sky" som søker mot det laveste punktet. Tenk litt på det som "spøkelsesskyen" du får ved å legge tørris i vann som brer seg utover. Denne vil du ikke antenne.. Deltakere på et ekspedisjonskurs opplevde dette, det gikk bra, men opplevdes som "innmari guffent" når det brant litt her, og der og nedover stågropa i teltet...

Mengden energi som skal til for å øke temperaturen på 1 liter vann med 1°C er konstant. Så for å varme opp 2 liter vann kreves dobbelt så mye energi, 3 liter 3x osv. Energien som kreves er således avhengig av starttemperaturen på vannet (om vannet er 3° eller 20°C f.eks) og hvilken sluttemperatur vannet skal ha (100°C). Dette er under ideelle forhold. Hvor godt kokesystemet tar "vare" på energien vil da være det avgjørende for hvor mye drivstoff som går med for å koke 1 liter vann. Det betyr at med samme kokesystem, og med samme starttemperatur på vannet, vil dette bruke like stor mengde drivstoff på samme mengde vann, om det kjøres på 1/2 effekt eller full effekt. Det tar bare dobbelt så lang tid (dersom kokesystemet utnytter energien like godt på fullt som på halv effekt). På koketester jeg har gjort for å sammenligne kjeler, og forskjell i effekt på brennere med full eller nesten tom gassboks, har koketiden vært forskjellig, men mengden drivstoff forbrukt har vært den samme. Den oppgitte koketiden for en brenner på "dataarket", vil bare kunne oppnås ved å bruke samme kjele, og ha samme starttemperatur på vannet som fabrikanten hadde under sine tester. Oppgitt brenntid på en gitt mengde drivstoff for en brenner kan være interessant, og en pekepinn på forbruk. Dette er heller ikke enkelt å reprodusere, fordi det trolig krever et konstant drivstofftrykk helt til drivstoffet er oppbrukt. Det er umulig å oppnå, det avhenger av hvor flink du er på å pumpe, og trykket i en gassboks vil alltid synke under bruk, og gi mindre effekt etter hvert. (Gassbrenner med regulator kompenserer litt for trykkfall i boksen). Analogien er den "gode gamle" oppgitt liter på mila. Du greier ikke det med mindre du kjører eksakt samme strekning, på samme gir, ved samme temperatur, identiske vindforhold, samme last, identiske dekk med samme lufttrykk og bilen like møkkete.. Hva kjelen er laget av har nok lite å si for drivstofforbruket for å koke opp vann. Materialet i turkjeler er også tynnt, og punktet som varmes opp er også ganske avgrenset. Men for hvor raskt det kjøles ned når brenneren blir skrudd av, er kanskje forskjellen litt større. Det som utgjør forskjellen, er altså hvor godt det er mulig å ta vare på den energien som en gitt mengde drivstoff har, siden energien som kreves for å øke temperaturen på vannet er konstant. Forskjellig type brennere har forskjellig effekt, det er også forskjell på hvor godt de greier å omgjøre energien i drivstoffet til avgitt effekt. Så optimal forbrenning (luft drivstoffblanding), diameter på flamme, høyde kjelestøtter, diameter på bunnen, utforming av bunnen (flat eller varmeveksler), skjerming for vind, reflektor osv. (temperatur på vannet). Alt dette er avgjørende for hvor mange gram drivstoff det går med på å få vannet til å koke. Og hele kokesystemet må sees på under ett for å få det svaret. Bor du ved sjøen og tar med den elektriske vannkokeren til fjells, vil du også oppdage at vannet koker merkbart lengre før termostaten i vannkokeren slår ut på 1000m høyde. Så mål temperaturen når du tester🙂 Har du kjørt en "umoderne" bil ellet motorsykkel med forgasser over fjellet, har du kansje også merket at noen hestekrefter har avgått av høydesyke.. Målingene stemmer altså kun eksakt der du er. Forklaring på å regne på effektforbruk på oppvarming av vann, kan også brukes til å regne på strømforbruket på varmtvannstanken hjemme:

Det holder noen ganger å legge hendene rundt gassboksen for å øke temperaturen på boksen litt når det er litt kaldt, eller bruken av brenneren har kjølt ned boksen. Det jeg har gjort noen ganger, er å først lunke en skvett med vann (til 30-40°). Dette heller jeg over i en passende skål/beholder, så setter jeg gassboksen oppi. Da går brenneren på full blast selv om temperaturen er lav. Funker fint på slangebrenner og på toppmontert. Stødigheten må være like god, og boksen må ikke flyte pga for mye vann (toppmontert brenner)..

Jeg skal prøve Xplore nå til vinteren, så erfaringene kommer senere. Jeg har BC, 75mm og rando, så har mulighet til å veksle på alt etter som hva som passer der og da i forhold til vær og snøforhold. Jeg bruker nesten ikke BC, det kommer av at jeg da er befengt med gnagsår. Har 2 par BC støvler, og jeg har sågar samme skomodell (Svartisen) i BC og 75mm. 75mm modellen funker gull, BC not so much. Så for min del blir det å prøve Xplore på de mer langbeinte turene som erstatning for BC.

Jeg har gått for Alpina Alaska, prøvde å få fatt i Pioneer, men de var ikke mulig å få levert. Pioneer er en stivere og litt høyere modell enn Alaska. Begge støvlene skal være bygget fra grunnen av, og skal ha et litt mer tilbaketrukket "knekkpunkt" i forfoten. Blir å vippe av BC bindingene på et par Ingstad. To av skruehullene sammenfaller, så da har jeg styring til de to siste. Har ikke sjekket om hullene til hælen kan gjenbrukes.

Jeg har egentlig tenkt på det som en gimmic, men siden XXL har dyttet "survival cord bracelet" i billigkroken til 5,- og hadde 25% reward oppå det, kan jeg ha et i sekken.. Spenna virker ikke supersolid, men kan også brukes i nødfall, den har stramming på ene siden. De har fortsatt igjen.

Jeg bruker Microlight mye, den "lekker" bittelitt vind, men på mange måter er det en fordel, fordi den samtidig lufter ut. Jeg bruker aldri mellomlag til å gå med, men endrer heller trøya avhengig av temperatur og vind. Jeg bruker en del HH Lifa merino under når den a'la Devold breeze blir for spe. Det doble laget stopper restvinden som lekker gjennom Microlight'en. Så sant viden ikke er så kraftig at jakka blir liggende helt tett på kroppen, og dermed det blir kuldegjennomslag, fungerer dette fint ned til -10 for min del. Er vinden for kraftig, bytter jeg til en kraftigere jakke. Neste trinn nedover i temperatur er den kraftige jakka og 200g Woolpower i stedet for HH. Hiver dunis (MH Ghost Whisperer) enten over eller under jakke (alt etter som hva som er praktisk) i pauser.

Har ikke @Tessatroll noe liggende "begravd" et eller sted mon tro?

Hvilken gassboks brukte du? Coleman/Campingaz har en tendens til å ikke virke på en del brennere. Det er en forskjell i ventilen som gjør at nålen i ventilen ikke dytter langt nok ned, slik at gassen ikke kommer ut av boksen (eller max flow ikke oppnås).