Omnilite

Det er vel noe tilsvarende gummiringen som er til Statoil koppen om diameteren passer. Har du en gummi/silikonring som er trang nok, og den ikke utvider seg for mye av varme, trenger den kanskje ikke limes fast heller.

Så lenge det ikke tilføres mer energi i form av varme, kan kan det forøvrig nevnes at varmt vann har den kjedelige egenskapen at det det etter hvert kjøles ned til omgivelsetemperatur, uansett hvilken beholder det oppbevares i.

Jeg er generelt skeptisk til å helle kokende varmt vann på plastflasker med det for øye å drikke det etterpå, når det er sagt så har jeg en 10l plastdunk som setter smak på vannet selv når det er kaldt, men jeg bruker vann fra den til kaffe. Kokingen fjerner vel strengt tatt ikke "plastrester"..så jeg er ikke SÅ nøye på det. Har funnet ut at skal jeg ha varmt vann vår, sommer og høst så kan det mange ganger være greit å i stedet for å dra på en thermos, å heller koke vannet underveis. Enten har jeg da med vann i en lett flaske, eller jeg finner vannet underveis. Likevel har jeg en haug med flasker, lister opp noe og med vekt under. Til koking bruker enten en Jetboil Zip med kaffepresse eller 45g Firemaple toppmontert og da en 91g titankjele. + gassboks. Er jeg i det nostalgiske hjørnet, Svea123 og en 1l kjele som Svea'n går oppi. ThermosLight&Compact 1 liter = 533g, 0.33 liters versjon 292g Laken alu 1liter, åpning på størrelse med en dorull, plastkork = 150g, samme flaske i Iso versjon, doble vegger og 0.7 liter=251g, holder på ingen måte varmen som en thermos. Nalgene 1 liter stor åpning = 178g I tillegg bruker jeg Cevita juiceflasker fra butikken, de er overrask de solide, kan klemmes sammen når de er tomme og blåses opp igjen når de skal brukes igjen. Tuten er på størrelse med en dorull. De mest geniale er 0.33 literen, de er så små at de går i jakkelomma, med en i hver lomme har jeg en skvett vann som ikke fryser om vinteren, og som ikke tar for stor plass. 1 liter = 35g, 0.33 = 25g. Har enda ikke hatt behov for å lage varmeelement av en flaske+kokende vann til ymse formål. Av de jeg har ville kanskje Laken Iso være grei, den avgir litt varme og varmetapet er ikke som på en uisolert flaske, så den holder lengre. Har også neoprentrekk som passer til den, men det dekker ikke korken som har en del varmetap.

Oj, høres ikke bra ut! Det står ingen ting om næringsinnhold på prislappen dessverre. Blir litt som spaghetti og ketchup. For å kunne drive fysisk aktivitet sammenhengende over lengre tid er det nok næring som gjelder. Synd han ikke kom forbi meg på lørdag mens jeg grillet ved Tyinvannet, da skulle han fått koteletter med stekte poteter. Håper for all del at han greier å fullføre turen uten at han tar tar annen skade av det enn litt dyrkjøpt lærdom.

Den alltid oppfinnsomme @Tom42 har en tråd her om å bruke isolasjonspølser til vannrør som hylse til stanga, greide ikke å snuse den opp i farten, men kanskje det er en løsning. Fant tråden https://www.fjellforum.no/forums/topic/40500-tommetrix-lettere-tube-for-fiskestenger/#comment-366362

Trenger ikke lure på om det er nok tak i skivebremser på sykkel.. Min nye sykkel med XT og 180mm skive hev meg rett rundt i en hastighet mellom 15-20km/t da jeg økte bremsekraften litt for mye pga en hindring (hadde 60 når jeg begynnte å bremse). Et spett rett i hjulet hadde ikke stoppet like effektivt..

Mine erfaringer er i alle fall at limet ikke er all verden selv rett ut av pakken, spesielt på området med glidsone. Må forøvrig nevne at jeg også har brukt de som anmarsjfell på Rando skiene, det fungerer faktisk greit, selv om de ikke klatrer veldig bratt. Bruker mye mindre krefter i flatt terreng, men økt fart og inntjente minutter forsvinner i felle av/på prosessen. Men på rando skiene må jeg ikke finne på å svinge med de om det er litt nedover. Da løsner de, og havner selvsagt under ståkanten, det kan være "innmari guffent" på feil sted.

En forskjell på Fisher og Åsnes nå det gjelder fellene er at Fisher ikke har metallfeste foran. På Åsnes så kan det i enkelte tilfeller bremse litt, det gjelder mest på hardt underlag, men da bremser hele fellen mer også. Det kan forøvrig hende at Fisher fellen slites der kommer gjennom skien, men akkurat det må isåfall noen som har erfaring med Fisher sitt system svare på. Når det gjelder selve fellene så har Åsnes feller i enten Mohair eller Syntetisk (Nylon), de har litt forskjellige egenskaper. Mohar har bedre glid på tørt føre, men de trekker vann, så syntet er best på vått føre. Mohair er vesentlig mindre slitesterk enn Syntet, går du en hel dag på panzerføre med mohair feller, kan du fint greie å slite de ut på en litt lang dagstur.. På tørt føre sliter du ikke mye på de, så mohair holder egentlig lenge om du bare lar være å bruke de på panzer. Fisher har momix, som er en blanding, ideelt sett skal det gi gode kombinasjonsegenskaper, men det vil nok være enkelte tilfeller der en ren mohar/syntet fungerer bedre. Fellene finnes i forskjellige bredder, det er ikke alltid en trenger maksimalt grep, så ofte kan en smalere felle gi tilstrekkelig feste uten å bremse for mye. Selv bruker jeg 45mm mohair og 35 syntetisk selv på ski som er brede nok til 60mm. Selv om jeg har 60mm har jeg aldri brukt de, nå har jeg riktignok ikke gått med pulk. Forskjellen i materiale og egenskaper gjør at de nevnte 35 og 45mm har omtrent lik feste og glid. Lager du egne spor kan du ofte kun bruke feller, men i lett terreng kan tradisjonell smurning gi vestentlig bedre glid. Jeg limer fellene rett oppå blå extra uten å fjerne smurningen fordi den ikke setter seg nevneverdig i limet, men mykere vokser enn det, er jeg mer forsiktig med og skraper det derfor av først. Hvilke bindinger du velger er også avgjørende for hvilke egenskaper du får, det er nesten like viktig som skiene. Med BC sparer du noen raskt noen 100g pr fot fordi både bindingen og støvlene blir lettere. Selve gåbevegelsen blir også lettere siden støvlen har tilsvarende pinne foran som en langrennsbinding. Så et BC system sparer deg for en god del kraftbruk på turene. MEN støvelen som benyttes i en BC binding har veldig mye mer å si for totalegenskapene enn man skulle tro. Støvelen bør være så stiv som mulig og spesielt vridnigsstivheten er viktig. For myke støvler gir ustablil skikontroll i form av tupper som "hekter" under ploging, og ved traversering i skrått terreng blir slitsomt fordi det er vanskelig å få skiene på kant. Det kommer rett og slett av at en uønsket vridning i støvelen gjør at du mister kraft ned mot skiene, kraften forsvinner rett pg slett når støvelen vrir seg. Går du for BC velg BC magnum, det er litt forskjell i bredden på anleggsplaten mot skoen. I 95% av tilfellene utgjør ikke dette merkbar forskjell, men på de resterende 5% der du merker forskjell, er det ganske greit. Jeg har to par identiske fjellskipar, det ene har Magnum og det andre har Manuell, kommer til å bytte så jeg får Magnum på begge. Det er spesielt på traversering i bratt og hardt terreng du trenger forskjellen. Er føret såpass hardt at stålkantene nesten ikke lager merke i skaren, trenger du all den kraften du kan få for å holde skien på kant så du ikke mister kontrollen ufrivillig. Det er i utgangspunktet omtrent lik pris på begge variantene, så det er ingen grunn til å velge noe annet. Uansett må du styre unna den 3dje varianten som er BC Auto. Andre bindingsalternativ er 75mm, i prinsippet betyr det Voile 3pin Cable, eller med 10mm oppbygningsplater som da heter 3pin Traverse. Oppbygningsplater gir deg litt bedre kantgrep og du merker ikke forskjell på med/uten når du går. Noen setter på Rottefella 10mm plater, de passer men har en dårligere plastkvalitet. Mine Rottefella plater sprakk i filler, det kommer garantert ikke de originale Voile platene til å gjøre. Plater gir deg også anledning til å bruke hælløftere, det er en fordel i bratte oppoverbakker. Voile har 2 nivåer, jeg ville droppet den som peker forover og heller satset på den laveste bakover. Den foroverrettede (når den er parkert) kan ise/samle snø som bygger seg opp på hælklossen på litt fuktig føre, og det er ganske irriterende.. Kabelen som følger med Voile bindingen brukes i utforkjøringer da den stiver opp en god del og gir motstand når du løfter hælen i Telemarksvinger, sistnevnte motstand gjør den dårliger å gå med enn uten. 75mm er et tyngre bindingssystem, bindingen er tyngre og støvlene har mer "såle", så de blir også tyngre. Siden du bøyer sålen når du går, vil også det kreve mer krefter totalt sett. Ski er nevnt, jeg henger meg på forslagene om Åsnes Nansen/ Fisher E99 eller Åsnes Ingstad/ Fisher E109. Nansen skal være mer lettkjørt enn Ingstad, men det skal uansett ha en god del trening til for å kjøre bra, og ikke minst guts for å våge å prøve. Kjører du bra, kjører du også bra på hva som helst. Selv har jeg Ingstad, de er fenomenale å lage egne spor med, og flyter godt, så du kan gå med fint driv selv uten spor. De er kjørbare, men no guts, no glory her også. Har Voile 3pin Traverse på de. Støvlene er Crispi Svartisen, de er de mest komfortable støvlene jeg har vært borti. Kan ha en anelse myk såle, og dette kan ha litt innvirkning på kjøreegenskapene, men jeg kan ikke si at jeg egentlig har merket det nevneverdig. Men siden sålen bøyes under gange, kan litt mykere såle gi litt mer lettgåtthet. Jeg har også Amundsen, de er smalere, men mer spenn gjør de vestentlig bedre på lange og flate turer, fordi de ikke bremser så mye med feller. Er føret hardt, sliter de heller ikke så mye på smurningen. De har mindre innsving og er litt vanskelige å svinge, men langt fra umulige selv med BC. BC gjør de ekstra lettgått og fullt mulig å gå "inspirert langrenn" med. Har også Crispi Svartisen i BC, de har god og stiv såle. Skulle tro at samme støvel gav identisk comfort selv om det er forskjellig såle på de. Men 75mm varianten er faktisk hakket bedre, men de har også merkbart høyere vekt. Crispi Stetind kan også være et godt alternativ i BC fordi de har god stivhet. Jeg strammer forøvrig kun plastspennene på Svartisen støvlene i utforkjøringene, ellers har jeg de kun løst festet så de ikke faller av. Jeg er 180 høy, bruker 205 i langrennski. Har 201 i Amundsen og 190 i Ingstad, så jeg har gått ned i lengde på de bredere skiene for å få de mer håndterbare, de er likevel gode gangmessig. Men Ingstad skiene kunne ikke vært mye kortere uten at de ville føltes "fyrstilkaktig" å gå med. Så du bør prøve å tenke gjennom hvilke egenskaper du aller helst ønsker og velge det. Men tenk også på hvilke egenskaper du kan være foruten. Som mye annet så vil aldri en enkelt ting passe best til absolutt alt. Kompromisser altså, og budsjett. Er ikke nedkjøring det aller viktigste velg BC Magnum og kanskje Svartisen, de kan være myke under gange og stives opp i nedkjøringene. Ingstad flyter bedre og er raskere enn Nansen å gå med, men Nansen svinger bedre. Kjøper du gode nok støvler kan du fint gå for BC på disse skiene. Videoen i linken gir et innblikk i skiegenskaper på forskjellige modeller. http://www.fftv.no/tag/valg av ski Håper du ble mer klok enn forvirret..

Det enkleste er ofte det beste: For å slippe å lære seg plasttyper og allsens kjemi og sikkerhet med oppbevaring: Kjøp en flaske med bensin, de som har laget den går god for oppbevaring av bensin på flaska, bruk denne til bensin. Kjøp en flaske rødsprit, de som har laget den går god for oppbevaring av rødsprit på flaska, bruk denne til rødsprit. Kjøp en flaske tennveske.. osv Kan godt hende det er samme flasketype som brukes til forskjellig drivstoff, men følges dette enkle prinsippet så slipper du å tenke på det også.

Som nevnt tidligere i tråden så bruker jeg Trangia 0.5 til mindre kvanta, og for enkel påfylling på SVEA123. Med fare for å stikke en kniv i noen så har jeg 4stk som jeg gav 66,- for pr stk.. Nettprisen til XXL var over en lengre periode 89,- mens butikkprisen var 159,- Prismatch og vennefest med 25% er en fin ting så da kjøpte jeg flere.. For småturer med bruk av slangebrenner fyller jeg det jeg trenger på flaska til brenneren. Skal jeg ha med større kvanta drivstoff ser jeg ikke behov for å kjøpe en spesialflaske. Da er det bedre å kjøpe 1 liter av det brennstoffet en skal ha, bruke opp dette og gjenbruke flasken om en normalt har en dunk med drivstoff. Da er attpåtil flasken beregnet for det en skal ha oppi. Altså, for bensin, kjøp 1l akrylat på Biltema til 34.90 For rødsprit, kjøp en 1l rødsprit til 44.90 For parafin, kjøp en flaske tennvæske, bruk den eventuelt på grillen eller på brenneren. Problem solved, og jeg trenger ikke bekymre meg for om flasken smuldrer opp mellom fingrene mine. Lagret forøvrig rødsprit for lenge på en Sigg flaske, det tok knekken på belegget inni, så jeg lagrer aldri etter dette drivstoff på drivstofflaskene til brenneren. Heller det tilbake på originalflaska og lar drivstflaska tørke innvendig etter tur.

Da blir det vel bare til at en luring stiller seg "litt lenger nede i veien" og selger en utgave av friluftsloven til halve prisen av avgiften til stien.. og dermed gjør alle til kranglefanter.. De som har råd til å reklamere for steder som Preikestolen, Kjærag, Trolltunga osv. burde også ha råd en slant i kassa til de som må redde de som de trekker til seg, som enten er uheldig, eller ikke burde vært der.

Hilleberg bruker forøvrig en plastring som er festet i teltet, dette er også enkelt å sy fast i et eksisterende telt. I andre enden er en 'toggle' dvs en pinne som tres inn i ringen. Bunnduken bør være noen (få) cm på innsiden av ytterduken så ikke vann renner/drypper fra ytterduken og inn på bunnduken. Det avhenger litt av hvor stor avstand det er mellom bakken og ytterduken på dine telt hva som er optimalt. Er det en stor glippe vil splashback legge seg på bunnduken om den er for langt ut.

Foreslår at du bruker elastiske bånd i forbindelsen mellom bunnduk og telt og prøver å lage en anordning der du fester bunnduken i ytterteltet og ikke i pluggene og den kan klipses av. Hilleberg har denne løsningen og det er genialt. Du kan da sette opp teltet med yttertelt, innertelt og bunnduk i en operasjon og alt ligger ferdig i pakkposen om du ønsker det. Å feste bunnduken i pluggen er kronglete etter du har satt det opp, er det ikke elastisk vil du kunne få problemer med å strekke teltet ut og du får ikke satt pluggene der du ønsker. Etter å ha hjulpet noen med et oppsett av et Helsport telt med ettermontering av bunnduken i pluggene er jeg ikke i tvil om hva som er den beste løsningen.

Jeg har 2x large.. men det ene er ubrukt og skal forhåpentligvis tilbake på fjellsports 365 dagers åpent kjøp retur.. Grunnen er at nr 2 jeg kjøpte var 500kr billigere enn det første (blir litt en slags prisgaranti:) Men det er forskjellige pakkposer/pumpebags på dem. Det ene har separat pakkpose (sort) og en stor pumpebag ved siden av. Det andre har en kombinert pakkpose og pumpebag. Den siste er en lang pølse som er håpløs ineffektiv fordi den fanger for lite luft. Har eldre underlag separat+stor pumpebag og siste utgave alt i ett?

Å sette opp skilt som sier at en risikerer å måtte betale for redningen selv, vil kunne få en effekt i at terskelen for å be om å bli reddet høynes, men da blir det er også en risiko for at det blir igangsatt en redningsaksjon for lite, og det ikke får en lykkelig slutt. Så akkurat dette er ikke noe godt alternativ. Men turistnæringen bør ta en del av kostnadene for redningene. Ser man på det "skrått inn fra siden", så selger de på en måte noe de egentlig ikke eier. Samme gjelder staten, de drar inn skatter og avgifter på det de eierløse selger. Så noen tjener og andre taper, de som taper er de stakkarene og organisasjonene som utfører "gratis" redningsoppdrag.

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Disse-skiltene-gir-turister-blaffen-i-3656355.html Så får vi se om dette hjelper.

Hva med å holde den opp og fyre opp primusen under som en varmluftsballong..

Hvis du har mulighet for det, og får litt hjelp, kan du ta en snor i og måle den opp i lengden som radiusen på lavvoen, og merke av arealet som de to lavvostørrelsene har som to sirkler på bakken, da får du et forhold til innvendig størrelse. Så tar du en "stang" og fester snora i den høyden lavvoen har og og trekker snora ut mot sirkelen, da får du et forhold til maksimalhøyde og brukbar høyde. Denne måten kan kanskje hjelpe deg til å få såpass forhold til størrelse på de to at det er enklere å velge den lavvostørrelsen som passer deg best.

Det er ett telt som troner øverst på tunnelltelt fronten med suveren styrke og komfort: Keron GT. Om 3 eller 4 manns er riktigst, breor på hva plasskalkulasjonen din sier til 160 bredde og hvilke liggeunderlag dere har. Sideveggene i Keron 3 er så rette at i praksis så er det ikke noe døplass på sidene. Ventilene i endene har store åpninger og myggnetting, inngangen til det store forteltet kan også lukkes med myggnetting (den har jeg aldri brukt). Inngangene i forteltet i begge ender kan enten være myggnetting eller stoff, innerteltet er likt i begge ender. Myggnetting stopper imidlertid ventilasjonen mye mer enn en skulle tro. Jeg har forøvrig en oppfatning om at Termacell myggjager fungerer brillefint. Stort telt krever stort areal for å kunne settes opp. Deler dere opp teltet i 3 deler: Duk, innertelt og stenger+plugger er det egentlig ikke så alvorlig mye vekt på hver. Det er 0 stress og sette inn innerteltet etterpå, men selvsagt lettest med alt på en gang. Regner det når dere bryter leir kan det forøvrig være greit å pakke ned innerteltet separat. Namatj 3GT/Keron 3 sparer litt på vekten og Nallo som du rakk å nevne mens jeg tastet. Jeg har Keron 3GT, til vintertelting for 3 regner jeg det for akkurat litt for lite. Til sommerbruk er det uber-supert for 2 og det går akkurat med 3 hvis ingen har brede underlag. Forøvrig finns det like mange meninger om stormmatter som det finnes telt.. jeg har ikke følt at jeg har hatt bruk for det på mine Hilleberg telt, hverken sommer eller vinter. Blir lett flagrende elefantører om du ikke har noe å legge oppå de, og samler vann når det regner. De kan selvsagt vippes innover, men et velkonsttuert telt trenger ikke nødvendigvis ha stormmatter etter min mening.

Har en med tau, sele og øks på skitur og er en del av en større gruppe, tar man gjerne på sele og setter øksa i utstyrsløkka. Så har nr2 i rekka og nest sist tau klart, og man går med ca 10m avstand. Gruppa går ikke beint fram, men i slak "S" mønster om en slange, da kan den som går først lettere holde utsyn bakover i gruppa, og korrigere tempo og avstand så ikke noen blir akterutseilt, eller avstanden mellom hver enkelt blir for liten.

Vi får se hvordan det går på søndag, da er det kom deg ut dagen! Håper det ikke kommer dithen at vi benker oss foran TV'en og ser på redningsaksjoner. Turlederne i DNT skal vel fylle ut et "risikoskjema" i forkant, som gjør at en skal tenke litt gjennom ulike scenarioer for risiko og hva som kan gå galt. Turrapporten i ettertid skal inneholde en slags evaluering av hva som fungerte og hva som ikke fungerte, og benyttes til å lære av det positive og det negative. Akkurat i det konkrete tilfellet vil jeg tro at forberedelsene besto av litt mer enn bare påmelding. Så lenge vi ikke vet noe konkret kan vi bare synse og tro vi har "rett".

Vi er et flokkdyr, og de som beveger seg ut uten flokken må det "vær noe galt med" etter manges mening. Drit i alle andre, gjør hva du vil! Søsteren min er 1-2 uker alene på fjelltur hver sommer, senest i Tafjordfjella, hun har trasket Hardangervidda på kryss og tvers i påsken alene i mange år. Har aldri hørt ordet redd være nevnt. Moderen derimot.. har en viss interesse for å vite hvordan det går..

Dette ser du også der det kjøres langrennsløyper i høyfjellet, da møter man kanskje rett som det er noen kun iført fancy langrennsdress. Nå beveger man seg riktignok relativt raskt på lanngrennski, men om forholdene raskt endrer seg, eller man har et uhell, så er det ikke gitt at man er så heldig at det kommer noen forbi med en ekstra jakke i sekken.. Allemannsretten må vernes om, men det finnes ikke noen gratis lunsj. Er uhellet ute så er det noen som må betale for redningen, det blir da alt fra den stakkaren som har meldt seg frivillig som betaler med fritiden sin, til de som betaler for å få helekopteret i lufta.

http://mobil.ba.no/politi/trolltunga/nyhet/trolltunga-far-nodnett/s/5-8-418228 Off topic men likevel on topic. En annen ting er at det virker som "dårlige" telt eller feil håndtering av telt som fører til telthavari også er upcoming.

Det som går igjen er "våte og kalde", skiltene viser stigning, men burde også ta for seg forventede temperaturforskjeller i forhold til høyde. Det kan være varmt og fint nede i gryta ved Hardangerfjorden, men på toppen er det høyfjell og alt over 10° er å regne som en bonus. Skal du ha Tunga for deg selv, ta med et telt, da er det en sannsynlighet for at du har stedet for deg selv på kvelden og neste morgen.