Omnilite

Du kan si hva du vil om Black & Decker, men B&D Powerfile er et genialt verktøy som kom sist på 80 tallet/tidlig 90. Jeg har min blå enda, og den er brukt myyye OT: I stedet for kork kan du bruke "varmeskjold" altså glassfibermatte dekket med alu-folie.

http://www.fjellforum.no/forums/topic/41933-rottefella-bc-magnum-vs-rottefella-bc-manual/#comment-378271 Denne tråden utbroderer litt. Det er ingen grunn til ikke å velge Magnum. På konkuransebindingene til Rottefella har de også økt anleggsflaten ved å lage den bredere.

Var innom Skandinavisk Høyfjellsutstyr på Voss i helga. De hadde en stk Skavl utstilt, de hadde kun 1 sko av hver type fremme, så det kan hende de har noe på bakrommet der. Verdt et forsøk det også i alle fall.

Sprenger nok egevekt grensa med 0.7 kg, men en Gregory Alpinisto 50 har en suveren bærekomfort som ikke forriges av mye last. Har gått høgruta i Jotunheimen med den, startvekten på dagsetappene lå med vann i flaskene i området 17-18 kg. Den sitter så bra på ryggen at den heller ikke merkes nevneverdig ved skikjøring selv med last. Maxlasten jeg har hatt på den er 22kg da hadde jeg tungt telemarkutstyr og truger på sekken på en dagstur på ski tidig i oktober.

Prøv i Hemsedal på outleten i kjelleren på det som var Skandinavisk. De har en del Skavl til 999,- men hvilke størrelser vet jeg dessverre ikke.

Jeg går mye sør-vest i Jotunheimen, og følger bare stikkede løyper når sikten er lik 0 så stort sett lager jeg egne spor. Jeg har 2 fjellskikombinasjoner: Amundsen +BC Magnum + Crispi Svartisen/Stetind. Dette bruker jeg til litt lengre turer der jeg ikke skal for mye opp og ned igjen. Kanskje også om det er hardt føre, det kommer av at spennet i Amundsen gjør at de ikke subber like mye og evt sliter på smurningen/fellene. Denne kombinasjonen er fult mulig å kjøre med, men da MÅ du ha skikkelig stive støvler. De jeg har nevnt er det. Alfa Skarvet er nevnt tidligere i tråden, de er varme, men ut over det er de ubrukelige i mine øyne. Jeg har et par som jeg har liggende innerst i boden som jeg har brukt kun 1/2 sesong. De blir liggende der, for problemet med Alfa Skarvet er at sålen er for myk, og like lite vridningsstiv som en kokt makaroni. De gjorde Amundsen skiene uhåndterbare i nedoverbakker og farlige å traversere med på hardt underlag fordi de ikke greier å kante skien, fordi støvelen vrir seg i stedet for at skien kanter. Så med BC er støvlene det viktigste redskapet til å få bra skikontroll, og de må være stive. En annen ting med BC er at støvlene har en tendens til å gi gnagsår på hælene. Jeg har Crispi Svartisen i BC og 75mm. BC utgaven får jeg gnagsår på hælen av, 75mm tar jeg på meg om jeg har gnagsår.. Altså "samme"støvel men himmelvid forskjell i forhold til gnagsår, støvlene er identiske bortsett fra sålen. Jeg har i alle fall knekt koden for meg og min søsters del (hun har Crispi Stetind). Jeg fant tilfeldigvis ut at det virker som om sålene på BC støvler er for lave bak innvendig, altså sålen er svakt buet nedover bak mot hælen. Det gjør at ved nedtråkk så preses foten NED, ikke som mange tror at den dras opp fordi foten er løs. Hun hadde 2 stk gnagsår av 5 kroners størrelse på hælene etter en ukestur dagene før påske som var riktig ille. Når vi møttes i påsken bygde jeg opp støvlene hennes under innleggssålen trinnvis fra ca 7cm foran hælen og til helt bakerst. Fra 3cm og bakover økte jeg høyden med ca 4-5mm totalt. Vi gikk 170km i påsken og gnagsårene grodde! Mitt andre fjellskipar er Ingstad + Voile 3pin Traverse (10mm plater) + Crispi Svartisen. Ingstad skiene er fenomenale å lage egne spor med og de flyter godt både til å gå i løssnø og å "renne rett ned resten av bakken" De er litt stive så svingegenskapene er litt dårligere en innsvingen skulle tilsi, men merkbart bedre enn Amundsen. Dette er de fjellskiene jeg desidert bruker mest. Lengden jeg har er +10cm på kroppshøyde som jeg syns er passe. (Amundsen er +20cm). Svartisen støvlene er varme og super-komfortable. Litt myk såle gjør at de flexer fint under gange, kanskje litt lite vridningsstivhet i sålen gjør at de ikke er pinnestive å kjøre med, men wiren på bindingen stiver godt opp de gangene den er i bruk nedover. En 75mm binding/støvel kombinasjon veier nok en god del mer enn en BC, men har muligher for bedre stivhet ved å bruke wire. Med en god støvel kan du nok bruke BC Magnum på Ingstad. Altså skal du gå først og tråkke egne spor er mitt forslag Ingstad. Et annet alternativ er Fisher E109, de har tilnærmet identiski mål, men mykere i spennet. De svinger bedre, men flyter til gjengjeld dårligere når du går,fordi de bøyer seg mer.

Du får finne deg et dekk og ta det med til Åsebøskogen eller ut på Valen på Herdla...

Jeg merker absolutt ingen negative egenskaper med 10mm på Ingstad. Gåegenskapene endres ikke med plater. Har prøvd 20mm på Madshus Glittertid, de har samme mål som Amundsen, altså omtrent samme midtbredde som Nansen. 20mm på så smale ski gav noen negative egenskaper, men det var ikke totalt håpløst. Traverse platene er 52mm brede, topplaten på skien bør egentig ikke være smalere enn dette siden platene er "hule". Tror egentlig 10mm ikke vil ødelegge skiopplevelsen på Nansen.

Jeg bruker 45mm mohair og 35mm syntet både på Ingstad og Amundsen. Mohair i 45 glir bedre enn 35 syntet stort sett under alle forhold. Syntet trekker ikke vann like mye som mohair, så på påskeslush er syntet best. De slites heller ikke så fort på skare/isete underlag som mohair. Til alt annet foretrekker jeg mohair pga glid. Så lenge du ikke skal trekke pulk eller gå ekstra bratt, er en så smal fell som mulig å foretrekke. Du får uansett bedre feste en smurning, og smalere fell tar mindre knekken på gliden. Åsnes har omsider kommet med 35mm mohair også, jeg har nettopp skaffet meg dette (har ikke prøvd de) men jeg regner med at disse også skal gi greit feste selv på Ingstad.

Pass på at skiene er tørre før du setter de der du pleier ha de. Hvis dette stedet er rått/fuktig konstant ruster kantene. Jeg pleier også som nevnt her sette skiene inn med lagringsvoks, og har matolje på kantene ved sesongslutt.

Siden jeg er på fjellet har jeg tatt en titt på støvlene mine. De er merker etter naglen, men ikke noe som betyr noe. Merket foran er fra klemjernet, det gnagde bare på høyre støvel, filte av det med en elektrisk båndfil, det stoppet gnagingen. Så merket er oppstått før jeg justerte klemjernet. Det er 'vippen' ytterst mot hengset som gnagde pga skotuppen er temmelig bred. Se bilde.

Nåja, jeg har fyllt på med 3 stk etter mitt Keron 3GT..

http://m.nettavisen.no/nyheter/innenriks/--de-har-gjort-norsk-natur-til-en-motorsportarena/3423329747.html Jeg har lært et nytt ord i dag. Skulle ønske jeg ikke gjorde det. Er det fullstendig slutt på Norsk naturnvern?

Hvis du tenker på sekk som bærerene skal ha utstyret i, så bruker de "sitt eget" bæresystem. Jeg hadde en 140l TNF duffel, der gikk alt oppi, inkudert sovepose og liggeunderlag. 90 l hade forsåvidt holdt det også. Bag'en lå i teltet når jeg gikk/kom til leir. En 30l dagstursekk som er god å bære holder til det du selv bærer, dvs vann, litt ekstra klær/regtøy (poncho for min del), solkrem, verdisaker og kamrautstyr. Pass på at du minst har en isolert vannflaske til toppen for å unngå at vannet ditt fryser.

Haligsskarvet er en magnet for dårlig/skiftende vær. Det bedrer seg imidlertid litt på senvinteren. Jeg har prøvd 2 ganger å gå over Skarvet på langs fra Finse. Begge gangene var det strålende vær ved turstart fredag og hele lørdag, så vi har kommet greit ned Folarskaret. På lørdag kvelden/natta har været endret seg dramatisk, så turen har blitt avbrutt, og vi har måtte luske ned til Haugastøl i stedet. En av de som har vært med begge gangene har et 3dje mislykket forsøk med identisk resultat... Har gått Skarverennet mange ganger og det har bestandig vært fint vær. Kanskje det statistisk sett er det på søndager styggeværet setter inn

Takk Jeg kjøpte 20mm plater til den første Voile 3pin cable bindingen min. Da leverte de ikke den med plater i det hele tatt, og det var kun 20mm som ble produsert. (Disse platene ble da levert standard med Hardwire varianten). Jeg kjøpte da platene løst, så nå hadde jeg de liggende. Platene gjør at skiene kan kantes enda mer før bindingen subber, kraften på kanten av skien blir også større. Altså kjøreegenskapene skal bli bedre på hardt underlag. Bakdelen er at dersom skiene er smale, så vil for høye plater gjøre at skiene blir "vinglete" når du står rett opp og ned på de. Jeg har prøvd platene og bindingene på et par Madshus Glittertind, de har bare 55mm midtbredde (skien er omtrent som Åsnes Amundsen). Kantgrepet var formidabelt, men noen ganger så vippet de over på siden, det ble en slags "vrikke foten" følelse. Jeg har 10mm plater på Instad, og dette har jeg aldri opplevd på de. Altså platene kan bli for høye for skien. Når jeg monterte nå, valgte jeg 20mm platene, grunnen til det var at jeg hadde inserter allerede montert i platene. Jeg har 10mm Traverse plater også, men av en eller annen idiotisk grunn er godstykkelsen rundt hullet mindre på 10mm plater, slik at det kun hadde blitt 1.5mm godstykkelse igjen til å holde inserten i hullmønsteret med 3 skruer som selve bindingen sitter fast i platen med. Tok i utgangspunktet ikke sjansen på at det holder. Alternativt måtte jeg "dobbeltinstallere" både 4hull og 3hulls mønster og bruke lange maskinskruer gjennom platene og ned i skien (som jeg har gjort på Ingstad). Så jeg prøver 20mm først. Hardwire gir mer sideveis stabilitet siden stagene er stive, og de i utgangspunktet kun har bevegelse oppover. Bøyemotstanden blir også mer progressiv. Stramme fjærer gjør også at du kan tvinge forfoten i en plaststøvel til å bøye seg. Fjærene i cable bøyer seg i alle retninger også sideveis og motstanden blir litt annerledes når foten løftes. Det er uansett stor forbedring fra uten wire til med. Men alt spiller inn, utformingen av tåboksen i selve bindingen, stivhet i støvlene osv. Dette er malen hvor som viser skrueplasseringen på de 3 hullene som er i bindingen. Oppbygningsplatene har 3 huller som bindingen skal festes i. Platene til Rottefella har dette mønsteret også. Dette er malen til Traverse platene, de har 4 monteringshull. Det er dette hullmønsteret jeg har i skiene. I utgangspunktet er formålet med Tind 76 skiene tenkt brukt som ekstra brede fjellski sammen med med Scarpa T4 eller Crispi Svartisen Voile Switchback har samme hullmønster med 4 huller, så de går nå rett på skiene også. (Jeg har både Switchback og Switchback X2 bindinger på andre ski som jeg kan flytte rundt på for å prøve forskjellige oppsett om jeg vil). Navnet på Insertene er "Quiver Killer Inserts", betegnelsen quiver brukes om "Skipark" eller skibeholdning om du vil. Poenget er altså å ha en større skipark, og ikke ha fullt sett med bindinger til alle parene, dermed kan bindingene flyttes rundt ved behov. (bindinger koster jo fra 1500 - 6000 alt etter som)

Da har Tind76/180 skiene fått bindinger, Voile 3 pin cable med 20mm plater. Ved å bruke stive stag fra Rottefella R8 som passer kan de også bli Hardwire. Etter mye måling og veiing ble bindingene satt på boot center til Scarpa T4 med mondo 30. Det ville seg sånn at balansepunktet traff akkurat i samme punktet..på ene skien, den andre hadde balansepunkt 6mm lenger bak. Cord center ligger 2cm lengre frem om en måler som en twintip og trekker fra halve baktuppen før en deler lengden på to. Tror det er lange nok bakski likevel, forholdet er 7-3 lengdeforskjell foran-bak i forhold til Ingstad/190. Skiene veier 1530g med binding uten cable montert. Synes strengt tatt det ikke er så ille. Bindingene er montert med Quiver killer iserts. Alt er målt opp for hånd og komplett DIY, det som tar lengst tid et å måle og merke. Brukte en bred maskeringstape å merke på, og en syltynn tusj. Skyvelær og gjenomsiktig linjal (mye bedre enn meterstokk) til å måle med. Passeren brukte jeg til å stikke hull gjennom papirmalen, automatkjørneren til å få mer markant merke. Deretter boret jeg forsiktig gjennom topplaget med 4mm bor. Så til slutt det tilpassede drill bit'et. Legg merke til den sorte "Gardena tuten" på bildet. Indre diameter på den er nøyaktig samme diameter som ytre på drill bit'et og gjengetappen, jeg legger den tykkeste enden mot skien og holder den fast mens jeg borer og gjenger. Dermed sørger den for at jeg får borret mest mulig rett, og den stabiliserer gjengetappen så gjengingen blir rett også og ikke griper skjevt. En pakke epoxylim holder på håret til et par ski, og en pose gjengelåsing også. Skruen med 2 mutre på bruker jeg til å skru quiverene inn i skien (viktig å tørke av limer den før neste skrues inn). Arbeider limet inn i gjengene i skien med en fyrstikk før jeg fyller de og skrur i Quiveren. Hvis topp'sheet et hever seg litt akkurat rundt hullet skjærer jeg det rett med tapetkniv, det overskytende limet leger seg fint rundt og tetter. Premonterer alt uten å stramme for mye og lar det stå i minst et døgn til epoxyen herder. Så fester jeg alt med riktige skruer. Skruene jeg bruker er rustfrie A4 skruer i løs vekt fra Swedool, de har større hode en ordinære skruer, og hodet er akkurat samme størrelse som på vanlige bindingsskruer. "Kit'ene" med skruer som selges til forskjellige bindinger er ikke rustfrie, og har mindre hoder (det er rett og slett vanlige skruer). Dette var i korte trekk oppskriften. Så da er det bare å håpe på bra skiføre i påsken

Det er eneste stedet jeg har sett det også.. Har tenkt som så: Hvis jeg mot formodning skulle studert sosialantropologi på ett eller annet tidspunkt, så ville jeg skrevet en oppgave om after'skien på dr.Holms. Å sitte der å observere klientellet i aksjon er så fornøyelig at jeg nesten glemmer ølen. OT: En zip-off bukse kan også løse noe "av det samme" som en knickers.

Mitt første telt var et mcKinley, det har en ring med pinne festet i duken på ytterteltet/inerteltet. Denne pinnen tres inn i enden på stengene. Det er mange ganger jeg har lurt på om når stengene knekker når pinnen skal inn i stanga, det er rimelig stramt. Men det har holdt i 20år. Jeg synes Hilleberg sine stangkopper er de beste, og det er ganske greit at det er 10cm å stramme inn ved stangen ved bare å dra i en stropp.

De rydda i alle fall bort fiskeskøyta før de dumpa U-båten.. bakgrunnen er i prinsippet identisk på første og siste bilde.. Hugges ved med håndkraft der den har vokst og brennes der, så er utslippene totalt sett lavere enn om den maskinbearbeides og fraktes til stedet den brennes i alle fall.

Hvilken rute skal du gå? Jeg gikk Lemosho jan 2010. Underlag: Kjøpte Synmat 7M til turen, det startet en ny æra i forhold til å sove i telt. Leide et vanlig underlag som jeg la under for å beskytte Synmat'en mot steiner. Sparte pakkplass nedover ved å leie underlag. Kjøpte en sovepose på netthandelen til 100 spenn (kanskje -5), gav den bort etterpå for å slippe å taue den med på safari og til Zanzibar. Jeg er imidlertid ikke noen frysepinn. Det var bare under 0 i siste leir. Jeg hadde ikke dun/primaloft, men brukte vindjakke, det holdt alle dager, men jeg hev en sid gore-tex jakke over vindjakken på toppstøtet. Det var kraftig vind, iskrystller ble revet av "skarelaget". Til regnbeskyttelse brukte jeg en rimelig poncho fra Biltema som også gikk over dagstursekken, pelmet den etterpå. Jeg hadde en 200g woolpower long-john underen eldre modell Trollveggen bukse, Devold (prikkete) med fleecejakke utenpå og så vindjakke. Goretex'en utenpå det igjen til slutt. Jeg gikk med et par tunge kraftige Viking fjellstøvler, de kunne fint vært lettere. Brukte 2 lag sokker, innerst Bridgedale Coolmax liner og så sykkelsokker utenpå, også de i Coolmax, faktisk fra Lidl.. Det er forskjell på Coolmax, Bridgedale sokkene fungerer som fjell, lukk øynene og kjøp en to pak for det holder med ett skift. Lidl sokkene fungerer også, men jeg har hatt noen "Linen one" fra XXL, de var rubbish. Så kjøp gode sykkelsokker i coolmax og prøv comboen. Jeg gikk "inn" støvlene uka før, ved sitte i bilen i 20min og være 10min på kjøpesenter i januar var støvlene så varme at mørke bommullsokker ble våte. Etter 10 timer i samme støvlene med sokkekomboen var begge parene tørre når skoene ble tatt av, men det var saltrenner på utsiden av støvlene.. Doble sokker reduserer risiko for gnagsrår. Det er ikke grisevarmt i regnskogen (skygge) og i prinsippet er det bare vel en halv dag der (lunch og til kvelden), så du trenger ikke egne sko til det. Ellers er det stort sett "grussti". Pass på å ha med et par varme votter i dun. Bruk gåstaver, det avlaster skuldre/nakke. Du går ikke fort, og det gjør gåingen mer statisk, uten staver ble jeg stiv første dag, resten av turen brukte jeg staver og det løste opp. Returen går "rett ned", på stien er det store steiner, det er nesten som trapper med 3dobel trinnhøyde til tider, da er stavene gode som støtdempere også. Det jeg syntes var uklart før jeg dro var "når trengs varme klær", for min tur var det kun fra siste leir og opp, altså kun 1 av dagene. Leser du beskrivelsene kan du fort få inntrykk av at det er halve turen. Så det kan du spørre turoperatøren om for din tur/tidspunkt.

Liten oppdatering: Jeg bestillte et par.. primært var tanken en litt bredere ski som skulle komplettere fjellski-sortementet mitt. Jeg valgte lengde 187, paret jeg mottok var 187, men med 85 bredde. Hos Fjellsport ligger altså begge breddene som 76 og tilsynelstende som 6 lengder. Men faktum er 76 finnes i 3 lengder og 85 i 3 lengder. Jeg ringte Fjellsport og med 0-stress fikk jeg byttet til 76mm, men lengden ble da 180 som er lengste lengde som 76 finnes i, med mine 179, hadde de tålt noen cm ekstra men skitt-au. Siden det ikke var bindinger eller huller i de ble selvsagt fs ekstra glade. En av grunnene til at jeg valgte å bytte var kortfellefestet. 76 har det gamle smale festet som fjellskiene har, 85 har tilkomstfestet som er bredere. Jeg har boden full av kortfeller, og siden jeg også skal gå en del flatt med de, kan jeg bruke feller helt ned i 35mm som jeg har allerede. Er det bratt har jeg langfeller. Tind 76 og 85 er mye mer forskjellig enn navnet skulle tilsi, fasongen sett "ovenifra" er lik. Men skiprofilen fra siden er ganske forskjellig. 76mm er en cap (heldekkende topp/sidevegg) konstruksjon, 85 har sidewall. Det er vesentlig mer rocker fremme og bak på 85. Legges de på gulvet er kontaktpunktet på en 76 lengre enn på en 85 selv om selve skilengden er 7cm kortere. 76 har mer camber og noe som kan minne om "smørelomme", men legges Ingststad ved siden av så er høyden fra gulvet 10mm på Tind76 og 25mm på Ingstad. Vekten som skal tilfor å presse de ned mot gulvet er omtrent lik så det er litt spenn i de. Tind85 lå omtrent flatt på gulvet. Da blir det å montere 3pin cable på, tror jeg prøver med 20mm oppbygningsplater (fra hardwire). Med med inserter kan jeg vippe på Switchback om jeg vil. Et lite spørsmål som det finnes mange meninger om..monteringsposisjon.. Skiene er merket med boot center, de har nærmest en vipp bak. Dønn på boot center? Balansepunkt, kanskje med +1. Det ser ut som balansepunktet er ca 1cm foran der pin linjen havner om jeg setter T4 støvlene på boot center. Noen stalltips?

Det kan være forskjell på gummitykkelsen på tuppen på forskjellige støvler. Legg merke til at denne slarken mest er i lengderetniningen på skien, den gjør at sålen ikke behøver å flexe like mye under gange. Denne slarken har ikke noe å si for stabiliteten når du går. Sett støvlene i skiene, fest den ene i første hakket, og den andre i posisjon 2. Løft på hælene på støvlene, og du vil kjenne litt forskjell på motstanden fordi i trinn 2 må sålen bøyes mer. Vider du ut bindingen sideveis for mye, vil du risikere at støvlene får mer slark sideveis, dette er noe du ikke ønsker fordi det kan gå ut over sideveis stabilitet når du kjører nedover.

Pass på at de ekstra mm'ene i bredden fort kan bli omgjort til slark om du vider ut bindingen. Er wiren justert slapp gir den mindre motstand, jo mer den er strammet jo mer motstand. Dennne motstanden hjelper deg ikke fremover, men bruker i stedet krefter unødig. Samtidig blir gåutslagaget mindre, så for å gå raskere må frekvensen opp fordi "steglengden" ikke kan gjøres lengre siden wiren stritter i mot. Skivekten øker også. Altså å bruke wiren permanent er bortkastet energi. Bruk den nedover når ekstra stabilitet er ønskelig, eller når det er så bratt oppover at ekstra stabilitet gjør oppstigningen tryggere.

Strammer du mer, blir det mer motstand når du går. Jeg bruker alltid kun første trinn under gange, og klemmer kun mer ned når jeg kjører. Skiene/støvlene står på fjellet så jeg får ikke sett nøye på de nå, men jeg har aldri trådd så skjevt at jeg treffer kanten på bindingen. Passer alltid på at pinnene treffer i hullene. Det er en antydning til "stripe" på sålen etter naglen til wirefestet, og litt "gummilyd" som er vanlig på 75mm, men ikke noe mer enn det. Imidlertid tok den kraftigste gummien rundt skotuppen i "svingen" på klemjernet (den sorte delen), jeg var redd for at det etter hvert skulle gnage hull i støvlen, derfor filte jeg av litt på klemjernet og endret fasongen på svingen litt. Det stoppet gnagingen. Begynner vel å nærme meg 100mil med 3pin/Svartisen nå etter hvert.