Omnilite

Først litt tørre tall: Travese riseren er 10mm der de bakerste skruene på bindingen er, plata bak på riseren er 12mm, samme er det ved det fremre skruehullet. Hælklosen er 17.5mm foran og 19mm bak, men så er det en "shim" på 2mm i tillegg under hælklossen. Altså en forskjell på @8mm foran-bak. Hvor stort dropp dette oppleves som avhenger litt av skostørrelsen. Den originale hælklossen er 9mm +2mm shim. Ligger bindingen ca 2mm over skien ved flat montasje gir dette vel @9mm drop. Altså egentlig helt likt i prinsippet, det er bare det at med Traverse er hele sullamitten 10mm høyere over skien. Det er alltids muligheter for å prøve å få fatt på en original hælkloss og bruke den sammen med Traverse riser, først da blir det egentlig flatt. Du kjenner fordelene med riser, så det skal jeg ikke legge ut om, men riseren har 4 skruehull i skien. Det betyr bedre forankring i skien. Selve bindingen er kun skrudd i riseren med de 3 standard skruene og ikke i ned i skien i det hele tatt. Riseren er i et "seigt" plastmateriale så den er solid. Har du en ski med binding fra før og vil bruke eksisterende hull, så følger det ikke med skruer som er lange nok. I og for seg ikke et stort problem, men siden det er 2mm forskjell på høyden foran/bak, er ikke skruenehullene vinkelrette. De "luter" litt bakover, slik skrur du alt fast med bare de tre skruene, så er ikke disse skruene vinkelrett ned på skien. Det er ikke sikkert det er en fordel. Da ville jeg heller brukt eksisterende skruehull til styring for å få merket opp de 4 andre hullene, og så brukt de. De 3 kan da plugges. Tipper jeg har rundt 200mil med Ingstad/Traverse/Crispi Svartisen. Kan ikke si at jeg egentlig noensinne har reflektert over at det er litt drop i bindingen. Jeg går mest sør i Jotunheimen ved Tyin, og det er kun på vannet det er flatt, hælløfterene har jeg vel egentlig aldri brukt, bare irritert meg over at den fremoverrettede samler snø så det bygger hælen høyere opp. Jeg har også 3pin, da med 20mm riser (de til Hardwire) på et par Tind 76, heller ikke på de reflekterer jeg over at det er litt drop i bindingen. Jeg prøvde for morro skyld 20mm risere på et par Glittertind, de ble litt "edgy", dvs at de vippet for lett over på kant. Det er ikke antydning til dette på Tind (eller Ingstad med 10mm) Svartisen bruker jeg kun med trinn 1 på tåjernet nede når jeg går, da er det litt "slark" før sålen bøyes, da det er veldig fin flex i gåbevegelsen. Jeg synes nesten det er mer behagelig gåbevelelse enn BC, men støvel/binding er vel 400g tyngre pr ski enn nyere Ingstad/BC magnum (skostørrelse 45). Svartisen har jeg da kun strammet lissene på, ikke plastspennene. Svartisen på Tind 76 greier faktisk å traversere bratt på skare uten vidje eller mer strammet tåjern og kun med snørte lisser selv om støvlene ikke i utgangspunktet er så stive som de ser ut (sålen er litt myk). Har jeg fått gnagsår av noe av de andre støvlene mine, er det bare å stappe beina rett i Svartisen støvlene og fortsette. De passer altså perfekt til mine føtter og er superkomfortable å gå med. Plastspennene bruker jeg kun når jeg setter på vidjen, trykker jeg tåjernet helt ned blir også flexen litt mer progressiv. Scarpa T4 er vesentlig stivere, de må ha tåjernet i posisjon 2 ved gange. Hylsene til pinnene ligger egentlig litt langt inn i sålen så de "gnager" av tuppene på pinnene i bindingen hvis det er for mye slark. Jeg bruker de stive stagene til Rottefella Cobra R8 på Voile bindingen sammen med T4, stagene kan tas av på samme måte som wiren (det kan en ikke gjøre på på original Hardwire). Det er vesentlig tyngre og mindre behagelig å gå med T4 enn Svartisen, men naturlig nok stor forskjell på stivhet. Tind 76 er forøvrig fine på litt tidvis rotten vårsnø, de bryter ikke like brutalt gjennom som f.eks Ingstad om en kommer inn i et parti med dårlig snø. PS. VPG har ett sett med 3pin Traverse igjen til 1307,- det er en god pris.

Det er nok riktig at komfort egentlig aldri har vært feil😊

Jeg mangler noen høydecentimeter for å være i målgruppa for XL køya, og jeg forstår at det kan være litt irriterende. På den annen side så hadde de aller fleste ikke visst om "problemet" om det ikke var for denne tråden..

Grafen er riktignok for "treskehelling" i landbruket, men kan like godt brukes som traskehelling. Billedgjøring av formlene over. Som også nevnt går det oppover, men ikke mye. Det er heller ikke sikkert de er nok helling til å renne ned om du skal tilbake samme vei.

Windburner er kanskje den værste pga det er en "radiant burner" som på en måte varmer ved "gløding" og dermed blir co produksjonen høyere. Jetboil og forsåvidt alle brennere det det er kjeler med varmeveksler involvert har også høy produksjon av co. Generelt er ikke dette bra i telt. Det er altså to faktorer som avgjør mengden co: 1. Brenneren. Konstruksjonen og høyde kjelestøtter 2. Kjelen. Kjelen med varmeveksler fører til vesentlig høyere co produksjon enn en med flat bunn.

Madshus er 1 størrelse mindre enn normalt, dette er konsekvent gjennom hele størrelse-skalaen (fra små til store størrelser). Jeg har hatt 3 modeller, alle måtte være 46. Bruker 45 i alle andre typer sko.

Er fornøyd med Windpro 2, det er mer enn nok futt i den og den har fin spredning av flammen. De er gode brennere begge to, men ser du på vekten på bare brenneren, så veier Windpro 150g mindre enn Easyfuel. Easyfuel har piezo tenner, det har ikke Windpro. Uansett må likevel ha med noe å tenne med som backup. Så egentlig koker det mest ned på hva du foretrekker. Ps Fjellsport har dobbelreistrert Windpro ii, den ene koster nå 899, den andre 999..

Tror ikke noen går der med sikring på vinteren. Sporet går normalt omtrent midt på eller litt til høyre for midten (øst mot Langeskavlen). Det er viktig å ikke bevege seg for langt mot vest. Men mange renner ned på kryss og tvers ellers. Seneste jeg har vært der på ski er 2mai.

Jeg bruker Snickers mini som energibar (selges i pose á 20). Har alltid noen liggende for hånden i nettinglomma på hoftebeltet, evt. flere i sekken. Hvorfor nettinglomma? Det er fordi de skal fryse.. I kulde får de nemlig den egenskapen som er stikk motsatt av hva de fleste tror, de blir ikke som betong i kulda, de blir sprø som crisp. Mini Snickers nærmest "imploderer" i munnen når de bites over i frossen tilstand. De er nesten lettere å spise gjennomfrossen enn ellers. Dette toucher riktignok mot bekledning, men dog: Ha alltid votter som er vesentlig varmere enn hva man trenger til forflyttning lett tilgjengelig. Med lett tilgjengelig menes at minst mulig klips og remmer må åpnes for å få fatt på de, og at mye graving i sekken helst bør unngås. Kanskje rett bak en glidelås med en liten rem i drageren (og som man er rimelig sikker på ikke fryser). Dersom du "skal bare" og i et ubetenksomt øyeblikk fikler med noe utstyr uten votter/hansker, kan fingrene lynfort fryse til kraftløse ubrukeligelige pølsesnabber. Før man har opplevd dette er det vanskelig å fatte hvor raskt det går. Da er de ikke sikkert det du hadde på hendene i utgangspunktet er varmt nok til å få følelsen i fingrene raskt nok tilbake, og du må ha fatt i de varmeste vottene. Noe så enkelt som en klips blir vanskelig å åpne med fingre som ikke virker..

Det er helt klart et poeng med quick charge, og ikke minst at powerbanken støtter det INN om det er det som skal lades. Tar en evighet å lade ellers om powerbanken er av litt størrelse. Hvor ble det av Nalgene flaska? Hadde akkurat vent meg til den, så dukker det opp en fyrstikkeske😀

Pumpebagen som fulgte med til xtherm veier 54g, dette er den "store". Det finnes også en variant til xtherm som er kombinert med pakkposen, den er dobbelt så lang når den brukes som pumpebag. Men som pumpebag var den håpløs, var som å prøve å pumpe opp underlaget med en wienerpølse..

Regner med du har BC binding? Med BC er vridningsstivheten i støvlene alfa og omega. Er sålen for myk greier du ikke å kante skiene ved f.eks traversering på hardt underlag (spesielt den nederste), støvlen vrir seg i stedet. Tuppene vil også oppleves som "hooky" ved ploging, dvs de hekter i hver minste ujevnhet og vil dermed "blafre". Sett støvlen i bindingen og vri på den som en vaskefille for å sjekke. Jeg gikk fra Alfa Skarvet som er for myk til Crispi Stetind, det var som natt og dag. Er det 45mm syntetfell (oransje) du har? Syntetfell glir kun (litt) på slushføre, alt annet føre er som asfalt. Er føret isete og knallhardt er også syntet bedre fordi de har mye bedre slitestyrke enn mohair. Fellelåsen "skraper" riktignok når det er hardt underlag, men på alt annet (mykere) underlag merker du ikke dette. Jeg søker normalt litt mykere underlag fremfor å gå i et isete spor. Har ikke brukt bredere syntetfell enn 35mm på Amundsen og Ingstad de gangene jeg har brukt dette, den har mer en godt nok feste (har ikke trukket pulk). Til alt annet har jeg brukt 45mm mohair som glir veldig mye bedre. Jeg går oftest med feller fremfor å smøre. De nye fellefestene til Åsnes skal bremse mindre enn de gamle, men Fisher har ikke noe feste under, kun fell. Uansett er det materialet fellen er laget av (syntet eller mohar) kombinert med bredden på fellen som har mest og si for gliden (og spenn/smørelomme på skien). Stivere BC støvler skal kunne håndtere bredere ski enn 54mm.

Standard Akto stang veier 165g (vekt reservestang). Carbon veier 85g, altså 80g å spare på stanga. Har ikke prøvd carbon stenger, men vurdert det tidligere. Det er nok enkelte forhold som carbon ikke takler like bra som alu. En kjøkkenvekt er kjekt å ha til turplanlegging, da kan du lage liste over alt du har og hva det veier. Da er det lett å finne ut totalvekt på alt, og å luke ut ting som veier litt for mye. Hvis du veier alle bestanddelene som kan slankes Akto på en digital kjøkkenvekt kan du se hvor mye vekt du kan spare ved å finne nye deler. Kostnadene kan bli litt, så det er fult mulig at du kan spare samme vekt på noe annet på en rimeligere måte.

Fibraplex har carbon stenger og hjørnepinner. https://fibraplex.com/index.php/store/#!/Akto/p/52825248/category=13883042 Ved å halvere diameter på bardunene halveres bardunvekten, du finner bardunstrammere her om du tenker å bytte de. https://www.cleats.co.uk/browse-by-activity/camping-tents.html Lettere plugger hjelper også på, det finnes stort sett "over alt". Eksempel. http://www.zpacks.com/accessories/stakes.shtml Duk er duk, så selve teltet er det vanskelig å gjøre noe med, men ved å ikke ha stengene og pluggene i samme forpakning kan duken pakkes mer kompakt.

Jeg har Crispi Svartisen i 45, tåjernet gnager litt på gummien på høyre støvel nederst mot sålen. Fikset det ved å file litt på tåjernet (Voile 3pin) Alfa Skarvet GTX i BC? Eller den nye modellen Alfa Skarvet Advance BC? Den første er heldigvis gått ut, er alt for myk såle på den, vrir seg som en kokt makaroni. Gir dårlig skikontroll og greier ikke kante ski (Amundsen) ved traversering på hardt underlag. Byttet til Crispi Stetind etter en halv sesong, var som natt og dag. Hold i tuppen på skoen og ta tak i hælen, da skal ikke sålen kunne vris nevneverdig.

Det må ha vært støvlene det var noe feil med, ikke 75mm bindingssystemet. Jeg går mye på 75mm Voile med Crispi Svartisen og Scarpa T4. BC er en gåorientert binding, der blir ikke så bra med en kjøreorientert ski og en binding som ikke henger med. Støvlene er superviktig for i det hele tatt ha noen form for kontroll med BC. Er støvlen for myk kan du like gjerne skrudd flip-flops på skia. Crispi Stetind er en bra BC støvel om den passer foten din. Helårsdekk til bil fungerer ikke, samme gjelder en fjellski til alt. Det blir mange kompromisser. Skal du gå å trekke: Amundsen, for øyeblikket er det bra pris på de på fjellsport med binding og fell (du må også ha mohair). Det fine er at det ser ut som 25% rabattkoden biter på den allerede gode prisen, da er det et knallkjøp. Til kjøring holder du på tanken om Falketind, setter på en 3pin Traverse og finner en god støvel som matcher.

Spitz er "Gore Tex Pro" Roc Spirit er "Gore Tex" Det betyr at Spitz har den nyeste Gore Tex membranen som skal ha bedre pusteevne enn de eldre typene. Du kan sjekke forskjellene på siden til Gore. https://www.gore-tex.com

Hvis du har brennere og titan koppen er på vei kan du prøve litt når du får den. Ta f.eks et rimelig sitteunderlag, klipp ut en runding til topp og bunn, og lag en bit som rulles rund, bruk gaffatape til å lage en "skål", når koppen er plassert oppi, legg den siste rundingen oppå, og ett eller annet oppå der igjen for å holde den fast. Så koker du vann, prøver med grøt, du kan også prøve med gryterett, du bare reduserer innholdet så det passer til mengden, resten kan du bruke til en ny test. Det er også mulig å fiske koppen ut av gryta, koke opp og sette den nedi igjen etter en stund. For å holde fingrene intakt uten å brenne deg kan du bruke en GSI microgripper eller "Trangia klype". Har du tilgang på kjøkkenvekt, måler du bare vekten på gassboksen, noter på en blokk vekten før etter og hva du gjør, så får du forbruket med "ditt system" og kan oppsummere forbruk og om det fungerer som tenkt. Det er bedre å gjøre det hjemme i kontrollerte former og skaffe erfaring der, fremfor å finne det ut etter en liten stund etter turen starter. Er det et "problem" som oppstår først etter du har startet kan dette snu opp ned på mye. Gjør testene ute og ikke på kjøkkenet, da får du mer realistiske resultater.

Uansett hvilke gryteløsning som velges vil jeg ambefale å lage/finne en isolert "pot cosy" til den som kan snøres helt igjen med lokket på. Ved å putte gryta i cosy'en kan du la grøt, pasta/pastabaserte og ris/risbasert stå å trekke i gryta fremfor å bruke drivstoff på å småkoking. Drivstoffbesparelsen vil raskt bli høyere enn vekten på cosy'en.

Du kan også se på Bergans Superlett jakke, den er ikke helt UL, men noe mellom det og skalljakke. Til å begynne med var den i kategorien regnjakke av Bergans, men den er "bygget" som en skalljakke og har blandt annet lufting under armene. Den er nå kommet over i kategorien skalljakke av Bergans. Prisen er ikke så ille. Ellers kan du vurdere Bergans Microlight til alt det andre, det er en vindjakke som er lett, puster bra og er rimelig. Jeg bruker Microlight hele året fra -10 og varmere, til alt fra rando, fjellski og fottur. Aldri mellomlag under, bare 2 forskjellige trøyer (HH Lifa Merino eller en syntetisk avhengig av temperatur). Drar dun/syntet utenpå i pauser alt etter hva jeg har med og om om det ikke holder å bare lukke glidelåsen. Microlight er min desidert mest brukte jakke.

https://big-sky-international.myshopify.com/products/big-sky-chinook-2p-tent?lang=no Chinok er et telt med 3 Polakker😀 (Festlig oversettelse til Norsk)

Hva med å se på Salewa Sierra Leone 2 eller 3? De er relativt lette, og har 2 fortelt. Liggelengden på 2 manns er 210, med rette vegger. Prisen er ikke så ille i "vanlig" utgave. Finnes også i "pro", da litt lettere og dyrere.

Fiffig! Hvis man kun skal lage mat, spise og se på tv i teltet som i videoen, så er det mer behagelig hjemme i sofaen. Han glemte forøvrig å ta med dorullen når han gikk i slutten av filmen😂

voile_3_hole_mounting_template-1.pdf Du kan bruke denne malen, skruehullene og "pin plasseringen" er standard så Voile malen skal passe. Balansepunktet er i diamanten på malen. Bruk maskeringstape oppå skiene da blir det lettere å merke balansepunkt og senterlinje. Utfordringen kan være å få skaleringen på utskriften til å bli helt nøyaktig. Bruk automatkjørner til å markere hvor du skal borre. Lag en liten kloss som du borrer gjennom som så festes på borren og justeres sånn at 9-10mm (sjekk spec for rett dybde) av tuppen på borren stikker ut. Da har du dybdemal så du ikke borer for dypt.

Siden skalljakken din er i bommullsblandingen G-1000 vil den være "våt". Når du trer en dunjakke utenpå vil skalljakken begynne å tørke. Dunjakken er ikke like "vanntett" på innsiden så fuktigheten kryper ut i dunet og stoppes i ytterlaget på dunjakka. En skalljakke med membran vil til tross for "strålende pusteegenskaper" være tettere og ikke slippe ut like mye fuktighet, og heller lukke den mer inne. Den vil også trolig ha mindre fuktighet på utsiden. Dette ville trolig gjort problemet mindre med en "tex" jakke. I prinsippet burde du hatt en dampsperre for å unngå fuktigheten å gå ut i dunet. Altså når du skal ha pause og er god og varm tar du først på en ultratynn regnjakke, deretter dunjakken utenpå. I leir når du ikke er like varm kan dunjakken benyttes alene.