Omnilite

Snødybden rundt Tyinkrysset kan bli et problem. Selv om det kanskje kommer en del snø, så pleier det blåse "hatter og høyballer" tidlig på sesongen. Det betyr at snødekket kanskje ikke er heldekkende, så du kanskje må følge snøen og ikke terrenget. Tyinvannet ville jeg ikke gått på så tidlig, det er ikke alltid isen har lagt seg ved jul og nyttårstider. Det er kanskje juks å ta bussen, men den stopper like nedenfor Fjellstua i Tyinkrysset og går opp til Tyin, å komme seg opp med pulken kan bli rimelig tungt. De på butikken kjører "leverings-scooter", så de kan kanskje de vet status på løypa opp til Tyin. Det er kanskje mest scootere som bruker den. Ned til Tyinkrysset ville jeg prøvd å legge ruta så du kommer ned traseene til skibakken. Er det tynt snølag nedover, er det der du trenger minst snø for å komme ned. Eventuelt må du bort på Kongeveien for å komme ned med lite snø, den er forholdsvis bred og uten store steiner og buskas. Den går forbi Nystuen og nedover omtrent ved butikken. FV252 til Eidsbugarden stenger så snart det kommer snø, den brøytes ikke. Dette kan være så tidlig som slutten av oktober. På veien kjøres det spor i "tidligløype" innover mot Eidsbugarden (før det er nok snø til løyper nede på Filefjell), så det går fint å følge veien helt fra Tyin. I stedet for å slite seg opp Sløtafjellet ville jeg fulgt veien fra Tyinholmen inn i Koldedalen og gått opp til Uradalsvannet derfra. Det er ikke så mye stein når du kommer opp første kneika fra Koldedalen, men når du kommer til Uradalsvannet, så heter det ikke Uradalen for ingen ting.. men det er kanskje mer snø der tidligere. Bygdin pleier heller ikke fryse spesielt tidlig, kanskje seinere enn Tyin også. Men om lett reise var et poeng, og usikker is ikke var et tema, kommer du deg til Torfinnsbu fra Tyin på en "dag", og kan fortsette mot Valdresflya. Ved å gå opp Såteskard (1km inn på FV252), krysse Steinbusjøen, gå videre ned Vølodalen og så over Bygdin til Torfinnsbu. Det er 26km fra Tyin til Torfinnsbu den veien. Jeg har hatt tilhold på Tyin noen år, men det er bare 10% av årene det har vært noe særlig skiforhold i terrenget ved jul og nyttårstider, som nevnt ødelegger som regel vinden for å få heldekkende teppe.

Jeg har også FMS116T, den brenner ikke sånn i alle fall. Riktignok er den mer var for vind en noen av de andre jeg har, men det er ikke saken her. Du kan prøve å "spyle" den. Stå på en åpen plass uten potensielle tennkilder i nærheten, snu boksen på hodet og åpne ventilen. Da kommer det flytende drivstoff ut. Er det noen "rester" i den får du kanskje det ut av systemet.

Jeg har aldri med noe når jeg er alene på tur. Men det hender jeg har med en liten knert, eller en plastflaske med vin om det er litt sosialt tilsnitt på turen, men da konsumerer jeg heller ikke det lille som er selv. MEN, den beste ølen- er den andre har bært...

Mimer gassblusset til Primus har bredt flammehode, men det er toppmontert. Primus Gravity iii er med slange og har også bredt hode, den har i tillegg 4 bein, slik at det kanskje er den stødigste turbenneren som er.

Våtservietter, spray, zalo alle disse remediene etterlater noe "ekstra". De introduserer altså noe som du må ha vann for å få bort... Har du ikke vann, reint papir. Har du bittelitt vann, reint papir dynket i varmt vann. Har du alt vann du kan tenke deg, full pakke med zalo og klut/skrubb. Du trenger ikke full oppvask hver dag.

"DNT forvask" er å tørke av all oppvasken så reint som mulig først med papir, helst før ting størkner (tørker). Så tar du den ordinære oppvasken etterpå. Du kan fint tørke av, pakke og ta oppvasken før neste matlaging på neste sted, da har du en ekstra mulighet til å finne vann. Det er heller ikke rare skvetten som skal til om du koker litt vann, dynker litt papir for å tørke av mens det er varmt for å løse opp fett.

Dette kan kanskje karakteriseres som et "lucky shot", håndholdt fra kajakk.. Bildet er SOC med 300mm, f5.6, 1/3200, ISO800. (Aps C@450mm). DOF synes ganske godt over vann med bølger, og med @Espen Ørud sin gode forklaring over tatt med i betraktningen, så skal ikke DOF være så stort her heller. Men etter hva jeg forstår så blir også omregningsfaktoren til sensoren en parameter i funksjonen for dybdeskarphet? Selv er jeg bare en newbie som endelig ser hva jeg tar bilde av siden jeg endelig har fått kamera med optisk søker..

Jeg har Julbo Shield, dog ikke med styrke, bruker linser i stedet. Jeg er litt var for lys, så jeg har alltid på sideklaffene, selv med de på er det ikke ofte det dugger. Det er ventilasjons åpninger i undersiden og på oversiden av innfatningen, dette har nok innvirkning på duggingen. Åpningene syns ikke med brillene på. Selve ramma kan virke litt "stor", så prøv de på. Det er også en "M" variant som er litt mindre. Jeg bruker Alti arc4 glass (uten speiloverflate). De er cat4, men har fenomenal god kontrast. Det gjør at det skal være ganske mørkt før de må av, og de funker også i skogen. Opplever aldri at skyggepartier blir for mørke. Bruker de til absolutt alt (også bilkjøring selv om det ikke er anbefalt). Jeg har også begge de to fotokromatiske variantene, dette er også veldig gode glass. Og selvsagt vil de være lysere slik at du kan ha de lengre på når det begynner å bli mørkt. Kontrasten i de fotokromatiske er ikke like god i vanskelig lys på snø som Alti arc4, det betyr egentlig ikke at den er dårlig, men bare at de andre er i en annen liga. For å finne glassene som funker for meg, har jeg vært gjennom en del solbrille kataloger.. Rammene er jeg ikke så opptatt av (bortsett fra at de ikke skal dugger), for meg er det glassene som må være "riktig". Har vært gjennom en del, både fra Cebe, Oakley og Julbo. Totalt sett holder jeg en knapp på Julbo. Jeg har sågar dratt det så langt at jeg har gått og fått spektrumsanalysert noen av glassene... Det var for å kartlegge hva som var forskjellen når jeg opplevde at noen glass funket bedre enn andre (til meg). Om du ble klokere vet jeg ikke, men du trår i alle fall ikke feil med Julbo.

Konglene i nord er ganske sky?

Det er fra Kyrkjestølane til Maristuen som i praksis er over tregrensa, det er et strekk på 11km som jeg regner med er mindre enn en dagsetappe. Jeg har bare gått fra Øye til Borlaug, men begge stedene har barskog, så en liten sving ut fra stien der burde gi deg to overnattingsplasser på veien, og en overkommelig etappe i mellom.

Kanskje du skal se etter et telt med to innganger, en i hver ende, da er i det minste veggene rette, slik at ingen ting blir vått om du tar borti enden. Hilleberg Helags 2 har en lengde på 220 (tunneltelt) Salewa Sierra Leone 2 har en lengde på 210 (kuppel)

Jeg gråt blod og tårer når jeg kjøpte en 2pakk Bridgedale coolmax liner for å prøve å holde gnagsår spøkelset på en armlengdes avstand for å gå Kilimanjaro i 2010. Da kostet de 299,- og jeg trodde ikke jeg var riktig som kjøpte så dyre sokker.. Jeg fikk ikke gnagsår, og de to parene bruker jeg fortsatt.. har supplert med 2 par til, disse er nok også over 10år gamle. Så jeg rullerer på 4par i barmarksesongen. Jeg bruker disse konsekvent som linere i fjellstøvler (bruker alltid linere i fjellstøvler) og i joggesko bruker jeg stort sett bare lineren. De er fortsatt strekk i de, så de sitter som nye. Har riktignok fått små hull fra at neglen på stortåa har buttet fremme i skoen på 2stk (ikke par). Det er flere år siden, men sokkene er "strikket" sånn at hull ikke rakner og blir større, jeg har bare passer på å ta sokken på motsatt fot i forhold til den som lagde hullet.. Til vinterbruk har jeg 4par Bridgedale Thermal liner som jeg rullerer på. Bruker de alene i rando støvler (de går over skaftet på støvlene, og siden de er tynne klemmer ikke støvlene). I fjellskiskoene kjører jeg doble sokker (ofte med dampsperre mellom). Disse er også 2sifret antall år og har god strekk fortsatt, og jeg har ikke greid å slite hull i de. Har en ny 2 pakk av hver type liggende, men om jeg noensinne får bruk for de er ikke godt å si... Hvor mange km hvert par har, og hvor mange ganger de har blitt vasket, tør jeg ikke si noe om, men det er MYE. Vet egentlig ikke hva jeg skal gjøre for å slite de ut. Så noen sokker er verdt pengene: Bridgedale Coolmax liner og Thermal liner.

Vet ikke hvilken "lube" dette er, men den har vel egenskaper til å trenge inn der den skal, og ikke endre konsistens og smøre egenskaper om den blir kald. Men det er kanskje den svarte greia som er verdt mest, den gjør nok mekanismen mer "lube-friendly"..

Jeg bruker mye en 0.5l Nalgene flaske til "kopp". Hadde et nepprentrekk liggende som passer til den, da holder den litt lengre på varmen. Men selvsagt ikke termokopp nivå. Enten blander jeg ferdig det jeg skal ha med varmt vann før jeg skal ut, eller jeg fyller kun pulveret til drikke på, og har vannet med på thermos (eller koker vannet på tur for å slippe å bære vannet). Kan også ha drikkevann på flaska, og pulveret ved siden av. Passer da på å drikke vannet på den aktuelle flaska underveis først. I forhold til en kopp, trenger jeg ikke drikke mer enn jeg vil, kan skru på korken og drikke mer/resten seinere. Er garantert tett når korken er på. Vaskes i oppvaskmaskinen tredd nedpå en av tallerken spilene.

Ser du i tabellene til DAC, så er de "inertia to bend" verdier. Det står ikke hvilken enhet det er. Men det er 24 "poeng" mellom 10.25 i pressfit og NSL. Det er 47 "poeng" mellom NSL 10.25 og 9.6. Altså det "doble av ekstra styrke" på å gå opp fra 9.6 til 10.25 i NSL. Så de er uansett en del sterkere. Hvor har du tenkt deg siden du trenger bomberom? Statistisk sett er det solkrem du har mest bruk for på de neste turene🌞

Skal smake meg gjennom Toro porteføljen. Min favoritt er MAMA nudler I boks (biff eller kylling), kraftig smak og boksen er ganske stor og blir breddfull når jeg fyller vann til 0.5cm under kanten. Følger med sammenleggbar gaffel (har opplevd at den mangler). Selvfølgelig ikke kompakt, men koppen er i solid materiale og ikke isopor, så når jeg har spist innholdet blir koppen brukt resten av turen, til kaffe, suppe vann og tannpuss. (Må selvsagt spises tidlig på turen for å bli universal kopp:)

Har aldri savnet barduneringsflak på mit Keron 3GT, satt opp med rett metode er teltet pølseskinn uten sidebarduner. Når jeg har fått opp fasongen på teltet ved å bruke 2 plugger langs bakken i hver ende, og barduner på i endene som holder teltet oppe. Så bestemmer jeg meg for hvilken ende som er "best" som den er, så drar jeg teltet stramt ved å flytte de nærmeste stengene nedover, og plugger stangen ned mot bakken. Tar en og en stang til jeg har komt til siste (4). Så flytter jeg endepluggene i siste enden så de står riktig og strammer endebardunene. Deretter tar jeg sidebarduner bare for å holde fasongen. Det er en vesentlig forskjell på Helsport/Barents og Fjellreven/Hilleberg, det er innvendige stangkanaler vs utvendige. Mitt inntrykk er at med innvendige blir det "veldig mye duk" som er værre å få stram, og barduneringsflak er til for å bøte på det. Med utvendige kanaler står stengene i fint spenn, og duken holdes stram mot stangkanalen. Strekker du så teltet, så blir duken stram i sin helhet. Koblingen mot innerteltet få også bedre arbeidsforhold, slik at det er lettere å unngå at innerteltet tar borti ytterteltet

MSR XGK expedition service kit inneholder deler til den du har og den nye modellen. Blant annet dyser, de passer ikke om hverandre. Om du har en bekjent som har ny modell XGK og har repsett, kan du kanskje overta noen deler derfra.

Jeg har prøvd litt forskjellige brennere, har tilgode å komme ut for noen direkte dårlige. Så mye handler om hvilket bruk du ser for deg aller mest, og ikke nødvendigvis ytterpunktene. Du kjøper ikke Landrover Defender fordi du skal kjøre 2mil på grusvei annenhvert år. Jeg har noen favoritter i de forskjellige kategoriene: Toppmontert gassbrenner: Soto Windmaster, den er ikke lettest eller minst, men den tåler mer vind enn de fleste av samme type uten å trenge vindskjerm, og har en innebygget tenner som virker hver gang. Står gassboksen stødig, er brenneren stødig, den har nemlig 4 kjelestøtter. Har "regulator", det betyr at den ikke er påvirket av trykkfall i boksen som andre brennere (trykket faller i boksen fordi den kjøres ned under bruk og gassnivået synker). Slangebrenner gass: Primus Gravity iii, heller ikke denne er lettest og den mest pakkbare. Men den har også 4 kjelestøtter, så den er den desidert stødigste brenneren av noe slag. Brennerhodet er stort så den sprer varmen godt, og den kan justeres ned til å kunne småkoke. Har forvarmingsbøyle så det er mulig å snu boksen. Å snu boksen gir høyere effekt og gjør at gass kan brukes når det er kaldere (vintergass når det er skikkelig kaldt). Ved å kjøpe et "multifuel kit" med pumpe og flaske er det mulig å kjøre den på bensin. Bensinbrenner som også fungerer på gass: Soto Stormbreaker, er ganske kompakt nedpakket og brenner gullende rent på bensin. På gass er det egen kobling som følger med, og boksen skal alltid være opp ned (bortsett fra 30sek i starten). Den er "uten forvarming" fordi den har en start posisjon på justeringsrattet på pumpa, etter ca 30 sek settes rattet i "run" og den kjører. Lar seg justere ganske fint til småkoke, men dette er enda bedre på gass. Jeg har brukt min i i temperaturer net til mellom -25 og -30°. Alt i ett kjøkken på gass: Primus Primetech 1.3l, jeg banner nok i kjerka (til Trangia menigheten, men jeg har også Trangia), men selv om det tåler mindre vind enn Trangia, så er det enormt effektivt om du bruker kjelen med varmeveksler. Ris og pasta kan kokes opp og stå å "trekke" ved å putte kjelen inn i oppbevaringsposen (som er isolert), da sparer du drivstoff til 10min koking. Med lokk på er det nesten ikke varmetap. Steking fungerer best med en stekepanne som er akkurat litt større enn vindskjermen. Bra regulering og regulator (fungerer på samme måte som på Soto Windmaster). Det er bare en gammeldags rødspritbrenner som brenner stillere enn denne, den er muse stille (er som en lurer på om den brenner noen ganger). Lykke til!

Hvis det er brukt feil borr, dvs for stor diameter i forhold til skruen, eller for høyt moment så skruen har "spunnet", kan en av disse tingene høynet risikoen for "pull outs". Jeg har montert ganske mange ski med Quiver killer.. ingen har jeg klart å rive ut. De er limt med "Hardman epoxy" ("double bouble"), som er anbefalt til Quiver killer. Har også brukt det til Explore, i mangelen på originale plater, lagde jeg egne av skjærefjøl i nylon (7mm). Perforerte de litt for å spare noen skarve gram. På de aktuelle skiene (Ingstad), byttet jeg fra BC til Explore. Noen av hullene ble da gjenbrukt. Avhengig av hvor kraftig du har revet ut skruene, vil det kanskje være nok friskt materiale til å borre opp til Quiver. Ved montasje gjenger du skiene og limer insertene fast. Jeg har også limt standard bindingsskruer med Araldit standard. Det er viktig å bruke 24hr epoxy om du skal bruke dette, uansett metode og hva du plugger med. En hurtig epoxy vil begynne å herde før du har fått montert det du skal, slik at limfugen ikke får maksimal styrke. Skruene til Quiver killer har jeg alltid kjøpt i løsvekt fra Swedool/Tools I rustfri A4 med flate senkehoder. I starten kjøpte jeg ett ferdig "sett" til Voile Switchback, ble skuffet når skruene på bildet så ut som A4 rustfritt, men det jeg fikk var vanlige elokserte til høy pris. De brukte jeg aldri og dro til Swedool/Tools i stedet. For å justere lengde/"hodebredde" har jeg satt skruen i batteridrillen og brukt en Black&Decker powerfile. (Smergelmaskin eller båndsliper funker også). Stasjonære sandpapir funker, men er tregere å tilpasse skruen med (om de ikke passer rett i) Skiparken jeg har brukt Quiver på har vært fjellski, telemark og rando, bindingene: Explore, Voile 3pin, Switchback, Dynafit super light og Marker alpinist. Har som nevnt funket supert, men selvfølgelig tar det litt lengre tid enn å skru inn en vanlig skrue. På den andre siden har det f.eks bare tatt 5min å bytte fra Switchback til 3pin. I forhold til rens av skruer/inserts som @PTG nevner, legger jeg de i et syltetøyglass med litt rødsprit. Tar de ut og legger de på litt tørkerull for å tørke de før bruk.

Jeg tror kartgrunnlaget i Utladalen burde vært oppgradert... Stien som går fra Vettismorki til Sletterust viser elvekrysning 2.5km lengre opp enn den nye brua som er ved stølene "Fremre Hjelledalen". Stien på "Vettisiden" er gjengrodd, brua er borte og kommer du deg til elvekanten er det kun myr ned til der brua er, for ikke å snakke om at det er mye opp igjen..

Jeg har brukt 45mm mohair og 35mm nylon på Tind 76, det har i alle fall funket. Forskjellen i bredde mellom mohair og nylon utligner forskjellen i glid og grep. Har brukt mohair på tørt føre og nylon på vått/skare. Med "for smal fell" mister du "marktrykk", det vil si at jo løsere underlaget er, jo dårligere blir festet fordi det blir for liten kraft fra fellen og ned i underlaget (forholdet mellom areal med fell og areal uten blir for "skjevt"). Sagt enklere, det kommer til å funke, men ikke nødvendigvis ved alle snøforhold. Det skal heller ikke mye kanting av skien til før fellene er oppe av snøen.

Det er ikke komplisert å lade, denne microadapteren finnes med forskjellige tilkoblinger f.eks USB C eller IOS, veier ikke mange gram og koster en tredvelapp

Ser ut som pinnen i strammeren har jobbet seg utover, det er tagger i endene som skal bite seg fast i plasten. En tang vil kunne klemme den på plass, men det er ingen garanti for at den ikke kommer ut igjen.

Ellers må du til med en Hailite overbag pro. Den er oversize og beregnet for å ha utenpå en sovepose. Det syntetiske fyllet er impregnert. Jeg bruker en Western Mountaineering Hotsac VBL dampsperrepose, den har ikke gitt "søppelsekk følelse" og jeg har ikke våknet søkkvåt, har heller ikke merket at den har sluppet gjennom fukt videre inn i dunpose. Sovesystemet med WM Hotsac WBL + WM Antelope GWS (-15) og Hailite Overbag Pro har jeg brukt ned mot -30 (værmeldingen sa -26). Ikke antydning til fukt noe sted, jeg har telt med rette endevegger (Keron 3GT)